Lydige vs kranglete barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2026 den 23.49):

Ja, altså her er det jo lett at feil folk tar det til seg og da. Noen ting må barn gjøre. De skal i barnehage, på skole, pusse tenner, sitte ved bordet, få bordskikk etc. Og ja, husplikter er bra, men det er jo mulig man kan forhandle med dem og om hvilke typer plikter. Det er enorm forskjell på å i stor grad ikke tåle noen motstand og å ikke sette grenser. Hvis man er i tvil kan man jo forhøre seg med andre i lignende situasjoner, Google, lese noen bøker eller lete opp noen nyttige kurs. Jeg vet om foreldre som tror de nærmeste ødelegger barnet sitt ved å sette grenser overhodet og i det hele tatt si nei, og som tror at alt overfor barnet alltid skal være godt begrunnet eller så er de slemme.  Og så har du de overkjørende foreldre der barn ikke skal sette sette spørsmål ved noe og hvor de ser på barnet som en som bare skal gjøre det de blir bedt om ellers blir foreldrene sinte og føler seg krenket selv.

Anonymkode: f9758...54c

Det er så slitsomt når foreldre heller ikke er samstemte. Jeg har alltid tenkt at barn er egne individer og syns det er fint og sunt at guttungen setter spørsmålstegn ved ting vi voksne gjør. Opponerer og er trygg. Mens mannen blir så sint og sur. Så har vi da en gutt som er livredd for for å si noe til faren sin men ikke meg. Og så er det selvfølgelig ting her i livet man bare MÅ. Og det må barn også bare akseptere. Som det å gå på skole, hjelpe til i hjemmet, behandle andre med respekt osv. Hvis du spør oss foreldre hvordan guttungen vår er vil du få to ulike svar på flere områder. Begge vil nok si at han er smart og andre ting, pappa vil nok si at han er småfrekk og kranglete, jeg vil si at han er undrende og har en sunn skepsis. 

Anonymkode: 92b5d...0ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Nei det meste av personlighet er ikke genetisk. Det som er genetisk er grunnlaget som f.eks. temperament. Livet former hvordan man uttrykker dette videre og former personlighetstrekkene videre. 

Temperamentet blir man født med, personlighet utvikles over tid temperamentet har grunnlag i det  biologiske, personlighet utvikles og kan formes via ulike faktorer oppover livet. 

 

Anonymkode: 891dc...5f1

Dette er feil, man regner med at 40-60% av personlighetstrekk er arvelig. Det har vært kjent de siste 15-20 årene. Gener for ekstroversjon og nevrotisisme regnes som ca 50% arvelig. Selv om arvbarhet er stor dor personlighet (og IQ, og en mengde andre mentale faktorer/sider), betyr miljø og påvirkning også svært mye, ca halvparten av betydningenz

Anonymkode: 471a5...528

[AnonymBruker]

Har tre barn. Samme mann. Bor i samme hus. 
barn nr 1: lydig. Sjeldent krangling og kverulering verken med oss foreldre og søsken. Han kan være uenig i ting, men har alltid hatt en fin måte å gi beskjed på uten å heve stemmen eller bli frekk. Alltid vært slik. 
 

barn nr 2: kranglefant uten sidestykke. Krangler og kverulerer på absolutt alt. Nekter på alt. Skal alltid gjøre det motsatte av det vi sier eller gjør. Er også det barnet som trenger og krever mest nærhet av oss foreldre. Men snill som et lam ute blant folk. 
 

barn nr 3: en god blanding til nå. Litt for liten til å si helt hvordan hun blir, men minner mest om eldstemann på de fleste områder til nå.

Anonymkode: 6bc27...416

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2026 den 22.59):

Nå fikk jeg noe å tenke på. Ja, jeg er ekstremt sliten av det ene barnet som alltid skal diskutere hver minste ting.  Jeg tenker på meg selv som en mamma som setter for få krav til barna. Likevel er det 1 av barna som alltid skal diskutere og kverulere om hver eneste ting. Som basic hygiene, noen få husarbeidsplikter og slikt. 

Anonymkode: 3296c...888

Jeg var nok et sånt barn. Jeg syntes en del hygiene-tiltak var sensorisk ubehagelige og ville helst ikke gjøre dem så ofte. Dette gjaldt spesielt tannpuss. Men jeg gikk ettehvert med på gjøre det ofte når jeg fikk bruke en spesiell tannkrem jeg likte. 

Husarbeid hadde jeg ikke problem med. Heller ikke lover eller formelle regler for skolen ol.

Men med sosiale plikter og uskrevne regler ville jeg ha forklaringer. Det syntes nok noen voksne var slitsomt. 

Anonymkode: fd715...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg var nok et sånt barn. Jeg syntes en del hygiene-tiltak var sensorisk ubehagelige og ville helst ikke gjøre dem så ofte. Dette gjaldt spesielt tannpuss. Men jeg gikk ettehvert med på gjøre det ofte når jeg fikk bruke en spesiell tannkrem jeg likte. 

Husarbeid hadde jeg ikke problem med. Heller ikke lover eller formelle regler for skolen ol.

Men med sosiale plikter og uskrevne regler ville jeg ha forklaringer. Det syntes nok noen voksne var slitsomt. 

Anonymkode: fd715...6ed

Jeg forklarer barna hvorfor vi skal følge visse rutiner og sosiale spilleregler, men når det må forklares 10.året på rad, da lurer jeg på hvor dårlig forelder jeg har vært og/eller hva det er med samspillet med barnet som er så feil at det er nødvendig.  

Anonymkode: 3296c...888

[AnonymBruker]

Hovedsakelig personlighet. Unger er sine egne individer de og som voksne er.

Mulig unger som er født med litt temperament/er litt bajas kan tvinges til å være roligere/«lydige» (dine ord) ut av frykt for autoriteter/foreldre men det er jo skadelig og rævva barneoppdragelse som hører til i fortiden. 

Har man en unge med temperament er ikke jobben å gjøre de «lydige» men å kontinuerlig hjelpe de med følelses- og impulsregulering på en god måte. Som man må med de aller fleste unger uansett.

Anonymkode: 496ed...ef1

[AnonymBruker]

Den evinnelige diskusjonen om arv og miljø. 

I tillegg til å ha "rette" personligheten så dyrker jeg som mor selvstendighet og utvikling av mentaliseringsevnen. 

Jeg vil høre hva barna tenker. Jeg vil lære de å finne løsninger, utvikle tålmodighet, empati og forståelse for fellesskap.

Folkeskikk står høyt og VI kommer før JEG.

Vi bidrar hjemme, ute blant folk, på skolen, hos naboen osv.

Våre egne ønsker og behov skal ikke møtes og tilfredsstilles 24/7. Vivalle får litt, og sammen blir det veldig bra.

Så her skal vi sees, høres, lyttes, veiledes og krangle litt.

Anonymkode: 78f02...44b

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det meste av personlighet er genetisk. 

Anonymkode: f95d9...2ca

Kommer an på hva du mener med personlighet. Alle har en personlighet. Jeg vil knapt kalle den  genetisk eller sosial. Det bare forvirrer. En personlighet for meg er en slags dyp kjerne, eller personens "essens", eller et slags avtrykk de etterlater. Det kan ikke reduseres til verken interesser, atferdsvansker eller schizofreni for min del.

Anonymkode: f9758...54c

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2026 den 16.22):

Er det bare grad av tilknytning og foreldres oppdragelse det går på? 

Anonymkode: 3296c...888

Personlighet, diagnoser, foreldre og omgangskrets 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg forklarer barna hvorfor vi skal følge visse rutiner og sosiale spilleregler, men når det må forklares 10.året på rad, da lurer jeg på hvor dårlig forelder jeg har vært og/eller hva det er med samspillet med barnet som er så feil at det er nødvendig.  

Anonymkode: 3296c...888

Kanskje barnet har diagnose som kan forklare hvorfor det må ha mange repetitive beskjeder 

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg var nok et sånt barn. Jeg syntes en del hygiene-tiltak var sensorisk ubehagelige og ville helst ikke gjøre dem så ofte. Dette gjaldt spesielt tannpuss. Men jeg gikk ettehvert med på gjøre det ofte når jeg fikk bruke en spesiell tannkrem jeg likte. 

Husarbeid hadde jeg ikke problem med. Heller ikke lover eller formelle regler for skolen ol.

Men med sosiale plikter og uskrevne regler ville jeg ha forklaringer. Det syntes nok noen voksne var slitsomt. 

Anonymkode: fd715...6ed

Det kan være tegn på Autisme/ADHD 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er så slitsomt når foreldre heller ikke er samstemte. Jeg har alltid tenkt at barn er egne individer og syns det er fint og sunt at guttungen setter spørsmålstegn ved ting vi voksne gjør. Opponerer og er trygg. Mens mannen blir så sint og sur. Så har vi da en gutt som er livredd for for å si noe til faren sin men ikke meg. Og så er det selvfølgelig ting her i livet man bare MÅ. Og det må barn også bare akseptere. Som det å gå på skole, hjelpe til i hjemmet, behandle andre med respekt osv. Hvis du spør oss foreldre hvordan guttungen vår er vil du få to ulike svar på flere områder. Begge vil nok si at han er smart og andre ting, pappa vil nok si at han er småfrekk og kranglete, jeg vil si at han er undrende og har en sunn skepsis. 

Anonymkode: 92b5d...0ab

Barn opponerer. Man kan ikke kvitte seg med trassalder og barnets behov for å bestemme over seg selv, selv om det er slitsomt og gjerne kan slå i alle retninger.  Ja, det kan være slitsomt, men det er del av det å bli et helt og eget menneske. Barn trasser, de kan være frekke i kjeften og kranglete og. Man bør selvfølgelig slå ned på de når de er ufine, det er også del av å vokse opp og ta hensyn til andre.

Problemet er når man ser på sunn motstand, egenvilje og vurderingene deres som å være frekk, fordi det oppleves personlig eller vanskelig for forelderen. Det er det dessverre mange som gjør, gjerne med autoritær foreldrestil hvor barnet ofte blir en forlengelse av forelderen. De sliter nesten alltid med grensesetting senere, fordi de ikke er vant til at motstand og at å si 'nei' er ok. Da kan det bli bråk eller veldig ubehagelig.

Det er fint at sønnen kan komme til deg, det er viktig. Du bør ta en oppriktig prat med mannen din om hva han synes om at hans egen sønn er redd for å komme til faren sin. Helt greit å ikke "tørre å være slem", men det er som regel ikke det de er redde for. Jeg regner ikke med han er redd fordi han ikke får lov å kalle faren sin for et jævla pikkhue.

Anonymkode: f9758...54c

[AnonymBruker]

Barn har forskjellig personlighet ja, men det krever ulik oppdragelse. Ser folk skriver at to søsken fikk helt lik oppdragelse, men det ene søskenet var rolig og blid mens det andre var mer utfordrende. Sånn var det i min familie også. Jeg har alltid vært stille og rolig, mens søstra mi var mye sint og fant på mye tull. Søstra mi fikk mye kjeft og straff, men burde nok ha blitt møtt annerledes. Jeg fikk derimot "aldri" kjeft, fordi jeg var mer engstelig av meg som person - men jeg så også hvordan søstra mi ble behandlet. Jeg har også alltid vært ganske "realist" og tenker meg godt om før jeg tar en avgjørelse, mens min søster er mer en "drømmer", og kaster seg ut i ting uten å tenke. 

Jeg jobber som lærer nå. Og de elevene det er mest med har enten en diagnose, eller så blir de ikke sett på riktig måte av foreldre/ voksne. Flere av disse har søsken som er stikk motsatte, men det har egentlig ikke noe å si. De bør bli sett for den de er, og bli møtt der de er. Det betyr ikke nødvendigvis alltid lik behandling/oppdragelse som søsken eller medelever. 

Anonymkode: 2c202...afe

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (11 minutter siden):

Kanskje barnet har diagnose som kan forklare hvorfor det må ha mange repetitive beskjeder 

Det kan hende. Men det er jo helt normalt at barn trenger gjentatte beskjeder om det samme, om hva de skal og ikke skal gjøre før det etter hvert gir seg. De både glemmer, vil ikke og trasser. Samtidig er det heller ikke unormalt å måtte drive og vekke de late tenåringene sine. Det er ikke rart folk tror det er noe galt med barna sine hvis de tror alt skal gå inn med en gang hele tiden. Det er ikke unormalt at de "ikke hører". Det er jo en frustrasjon. De trenger ikke ha noen diagnoser og det er ikke akkurat personlig.

Anonymkode: f9758...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg forklarer barna hvorfor vi skal følge visse rutiner og sosiale spilleregler, men når det må forklares 10.året på rad, da lurer jeg på hvor dårlig forelder jeg har vært og/eller hva det er med samspillet med barnet som er så feil at det er nødvendig.  

Anonymkode: 3296c...888

Hva legger du i 10.året på rad? Barnet vokser vel? 

Jeg var vel rundt 8 da jeg begynte å stille spørsmål ved noen sosiale spilleregler. Stilte fortsatt spørsmål i årene etter det, men 10 år seinere var jeg jo voksen.

Anonymkode: fd715...6ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hovedsakelig personlighet. Unger er sine egne individer de og som voksne er.

Mulig unger som er født med litt temperament/er litt bajas kan tvinges til å være roligere/«lydige» (dine ord) ut av frykt for autoriteter/foreldre men det er jo skadelig og rævva barneoppdragelse som hører til i fortiden. 

Har man en unge med temperament er ikke jobben å gjøre de «lydige» men å kontinuerlig hjelpe de med følelses- og impulsregulering på en god måte. Som man må med de aller fleste unger uansett.

Anonymkode: 496ed...ef1

Frykt er jo en super reguleringsmekanisme 😅 Tuller. Hilsen bajas (vanlig unge) med foreldre som sikkert tror at rolige unger er rolige i hue etter de er skremt til taushet med et sinneutbrudd eller guilting og kritiserende holdning. Jaja, de fikk jo i hvert fall fred og stillhet etterpå. Det er kanskje det viktigste. Å ikke ha slitsomme unger.

Anonymkode: f9758...54c

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst, så kan jeg som lærer ofte enkelt se hvem som er sta og "krevende" av natur og hvem som er det pga dårlig oppdragelse. To elever kan ofte ende opp med å gjøre samme rampestrek av helt forskjellige årsaker. 

Anonymkode: c46f8...287

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (21 minutter siden):

Det kan være tegn på Autisme/ADHD 

Det er også vanlig at vi introverte er fysisk inntrykksvare/sensitive og sliter med smak, konsistens, tekstur mm, særlig som barn. Jeg hadde et spesielt hat mot lukt og smak av kunstig søtt, som Sanasol og tannkremer med "gøy" smak for barn. Det løste seg da jeg fikk bruke pappas nøytrale tannkrem. Som voksen er jeg også inntrykksvar men vet om det og kompenserer for det. 

Anonymkode: fd715...6ed

[AnonymBruker]

Kan man ikke vare lydig om man er kranglete?

Kan man inte vara kranglete selv om man er lydig?

Anonymkode: 00c0f...cd0

[AnonymBruker]

Jeg har fire barn. De er veldig forskjellige. Nå er alle ungdommer/unge voksne, og er høflig, smart og grei. Veien til den de er nå har vært veldig ulik. Jeg har selvsagt IKKE gitt de lik oppdragelse ettersom de er så forskjellige, men oppdragelsen er bygget på samme verdier. To av dem har vært særdeles enkle å oppdra, en har vært "normal", og en har vært svært krevende. 

 

Anonymkode: b63f5...cf8