Drittlei 7 åringen min

[Gbr]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Kanskje ikke snilt å si det men er møkklei 7 åringen min. Han lager bare trøbbel enkelte dager. 

Eksempelvis i dag. Henter han fra skolen. Så langt alt bra. Han har fått busskort fordi han har startet på en privatskole for ikke så lenge siden. Ber han om å IKKE ta det ut av sekken bortsett fra når vi skal bruke det sånn at det ikke blir borte. Legger og storebror sitt i sekken for han skulle også få ett. Kommer hjem, første han gjør nærmest er å begynne å rote med busskortet mens jeg er på kjøkkenet og prøver å lage mat. Han har såklart klart å rote bort storebror sitt kort og nekter å si hvor det er(dette etter han nærmest nektet å bære sekken opp trappa mens jeg hadde masse greier å bære på selv, kunne absolutt ikke bære for han). Jeg og far blir jo begge ganske lei allerede. Matlaging blir avbrutt for å lete etter kort. Finner det tilslutt. Han begynner å mase om mat. Gir han et brød med ost for å la han ha noe mens han venter på middag. Så begynner han å mase om nettbrett. Han VET han må vente til vi har lest litt. Prøver å lese med han , han nekter å følge instrukser. Skal telle med han feks og han begynner å si "en fem, tjue" og masse tull istedenfor å telle. Kommer til lesing, nekter å si navnet på bokstaver jeg VET han kan. Holder på å klikke for meg. Han begynner å rote fram en annen bok men jeg vil fokusere på de bøkene vi har. Han sliter med telling og lesing og vi må øve på dette.  Jeg syns ikke det er så morsomt at han forblir dum fordi han bare skal tulle og nekte å gjøre som vi sier. I tillegg driver han og leker i trappa (som han vet han ikke skal) og krangle med broren sin. 

Resultatet blir ikke noe nettbrett i dag og at alle i familien er sure og lei. Både oss foreldre bror som han har kranglet med og han selv. 

 

Han er ikke sånn hver dag men ofte nok til at det blir trøblete. Også på skolen kan han finne på å nekte å gjøre som han blir fortalt. Storebror er overhodet ikke sånn.

Anonymkode: 3aa0c...53a

Her ville jeg snudd fokus fra straff til belønning. Hvis den største belønningen er tid på brett, må han gjøre seg fortjent til det hver dag. Belønn det dere vil han skal gjøre; lese, telle, rydde rommet, you name it….  Så må han f eks ha 5 stjerner eller klistremerker for å være på nettbrett en halv time. Har han ikke fått 5 stjerner blir det ikke nettbrett. Det blir veldig forutsigbart for han og dere. Lykke til! Det blir nok noen kamper før han forstår at dere mener alvor. Viktig å ikke gi seg som voksen og være «snill» en dag og ikke være prinsippfast. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Så vi skal slutte å lage middag? Det går jo ikke ann å være tilstede heletiden  når man har mat, husarbeid og flere barn. Jeg sa jo forsåvidt til og med at jeg ble avbrutt i den middagen pga tullet hans også. Hadde vært ferdig for lengst om han ikke begynte å styre sånn. Og han blir 10 ganger verre om han blir ordentlig sulten (som var hvorfor jeg tenkte det var lurt å gi han en liten matbit, gjør jo det ofte selv når jeg venter på middag. Men han setter visst ikke pris på det). Men  nei, vi er ikke dårlig på grensesetting. Jeg sier jo til han ikke noe nettbrett før vi leser for eksempel. Den grensen holder vi ved. Jeg hadde sagt fra allerede når vi fikk kortene at de må han la ligge i sekken. Han begynte såklart å rote med de likevel og vi tok det fysisk fra han når vi så det. Hva eller skulle vi gjort mener du? Overvåker han 24/7? Når jeg var barn hørte jeg på hva foreldrene mine sa. 

Vi prøver jo så godt vi kan med lesingen og tellingen men nekter han så kan jeg jo ikke tvinge ord ut av munnen på han akkurat.  Vi prøver og prøver men det er jo han som slår seg totalt vrang.  

 

Anonymkode: 3aa0c...53a

Du må ikke la deg provosere av mamma politiet her. Her vet alle best om å være foreldrene, og tror pedagogikk fungerer på alle ! Flesteparten er så perfekte og tøffe bak tastaturet. Tipper at 90 prosent lever i shitshow i blant 😂!

At bøkene man får, skal være korrekt før alle barn! 

Realiteten er slik: ikke alltid pedagogisk oppdragelse fungerer ! Noen barn uansett alder er viljesterke og arrogante, og attidude! 

Jeg leser det ikke som du ikke elsker barnet ditt! Det gjør du! 

Det er fult lovlig å være dritt lei ungene i blant uten at det betyr at vi ikke elsker de! Bare tips! Timeout kan være en ide når det er søsken krangel og krangling ? Ta han med på rommet, en timeout og la far styre med middag og bror. Så forklarer du konsekvent at du finner deg ikke atferden, at det er ikke greit å oppføre seg sånn. Men at du forstår han er sliten etter lang dag på skolen. Og hvor viktig det er å ha kontroll på busskortet. At sånt koster penger.. Så gir du klar beskjed at ingen av dere går ned å spiser før lesing er ferdig ! Les sammen med han! Jo mer han drøyer, og tuller jo lenger tid tar det å komme ned til middag. 

Anonymkode: 3bdd9...bda

[AnonymBruker]

Jeg får vondt av gutten ❤️ 

Anonymkode: b0676...6f7

[heidetermegja]

Endre rutinene; brødskive til middag. Lesing av tegneserier eller andre ting han selv velger. Telle gøye ting, f.eks hvor mange jenter og gutter det er i serien han ser på nettbrettet. Middag til kvelds, da kan du lage middag mens han ser på skjerm, og samtidig kanskje korte ned skjermtiden, fordi dere bruker den tiden til å spise felles middag/kvelds.

Fiklingen og kranglingen får du ikke gjort så mye med, men hvis du endrer andre ting, så har du kanskje mer tålmodighet til å takle det bedre.

[Snokemor]

Han er 7... hva forventer du?

Hvorfor ikke lage rutiner som funker da. 
nettbrett mens du lager middag og da ikke nettbrett etterpå er jo en easy fix.

unger leker i trapper, peller på ting de ikke skal, roter bort ting, har selektiv hørsel osv

lag regler og rutiner som passer ditt barn. Og noen ganger kan regler og rutiner være ulike for søske pga alder og behov. 

du legger jo til rette for at ungen skal feile. 

[oledum]

Han er 7 år, ikke noe poeng å stresse med lesing. Skal han bli flink til å lese må ha bli glad i det. Å bli tvunget til det gjør nok ikke at han blir glad i det. Sett deg ned, slapp av og les med han feks. 

Blir det mye krangling av paden så kutt den ut i ukedagene. Han er 7 år og du er voksen.

Ut fra hva du skriver ville jeg spurt om hjelp av familievernkontor eller lignende. 

[enhjørningfis]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Kanskje ikke snilt å si det men er møkklei 7 åringen min. Han lager bare trøbbel enkelte dager. 

Eksempelvis i dag. Henter han fra skolen. Så langt alt bra. Han har fått busskort fordi han har startet på en privatskole for ikke så lenge siden. Ber han om å IKKE ta det ut av sekken bortsett fra når vi skal bruke det sånn at det ikke blir borte. Legger og storebror sitt i sekken for han skulle også få ett. Kommer hjem, første han gjør nærmest er å begynne å rote med busskortet mens jeg er på kjøkkenet og prøver å lage mat. Han har såklart klart å rote bort storebror sitt kort og nekter å si hvor det er(dette etter han nærmest nektet å bære sekken opp trappa mens jeg hadde masse greier å bære på selv, kunne absolutt ikke bære for han). Jeg og far blir jo begge ganske lei allerede. Matlaging blir avbrutt for å lete etter kort. Finner det tilslutt. Han begynner å mase om mat. Gir han et brød med ost for å la han ha noe mens han venter på middag. Så begynner han å mase om nettbrett. Han VET han må vente til vi har lest litt. Prøver å lese med han , han nekter å følge instrukser. Skal telle med han feks og han begynner å si "en fem, tjue" og masse tull istedenfor å telle. Kommer til lesing, nekter å si navnet på bokstaver jeg VET han kan. Holder på å klikke for meg. Han begynner å rote fram en annen bok men jeg vil fokusere på de bøkene vi har. Han sliter med telling og lesing og vi må øve på dette.  Jeg syns ikke det er så morsomt at han forblir dum fordi han bare skal tulle og nekte å gjøre som vi sier. I tillegg driver han og leker i trappa (som han vet han ikke skal) og krangle med broren sin. 

Resultatet blir ikke noe nettbrett i dag og at alle i familien er sure og lei. Både oss foreldre bror som han har kranglet med og han selv. 

 

Han er ikke sånn hver dag men ofte nok til at det blir trøblete. Også på skolen kan han finne på å nekte å gjøre som han blir fortalt. Storebror er overhodet ikke sånn.

Anonymkode: 3aa0c...53a

Her må du som voksen ta deg KRAFTIG SAMMEN! foreldre som er drit lei ungene sine, har unger som er "mye" fordi de higer etter oppmerksomhet! Å all oppmerksomhet blir desverre godtatt når man er så lite nedprioritert som han later til å være! 

Å du kunne dritt i å leite etter det forbanna busskortet til ETTER han var i seng, du måtte ikke avbryte middagen for å lete etter det busskortet! Hvis han vil lese en annen bok, så les en annen bok da?! Er det så viktig hvilken bok dere leser? Å helt ærlig! Han har hatt en lang dag på skole og kanskje sfo, MÅ han da bruke krefter på å telle og lese med en som i bunn og grunn ikke er så forbanna intr. I han og hans liv?! Ta deg sammen!!!! Å snu tankesettet ditt rundt dette barnet, så skal du se det hjelper seg etterhvert!

[AnonymBruker]

Utfra min erfaring fra å ha jobbet med barn, å selv ha ADHD og barn med ADHD, så høres dette ut som en gutt med evt ADHD. Hvis du har tydelige grenser som du sier å alt dette skjer så er det tydelig. Gutter med adhd i starten av skolealder spesielt vil oppføre seg sånn som du beskriver på skolen og hjemme. At de «tuller» og holder på sånn handler om at de klarer ikke holde konsentrasjonen når det handler om ting som de ikke klarer å holde interessen for. Bli sure på de eller frustrert øker bare dems frustrasjon og det eskalerer. Her må MYE tålmodighet inn i bilde uansett om det er en diagnose eller ikke. Som 7 år er de fortsatt små å syns at vi som voksne forventer alt for mye av barn i den alderen uansett. Man skal heller ikke sammenligne barna sine sånn for alle barn er forskjellige å barn merker sånt. Spesielt hvis dere sier at kan du ikke være mer som broren din han oppfører seg ikke sånn.. uansett her så MÅ dere sette dere ned med skolen å snakke med de ang disse problemene.. her må det tydeligvis tiltak inn i bilde å dere trenger tydeligvis hjelp å håndtere dette. For dette vil bare eskalere hvis det fortsetter sånn som du beskriver her.

Anonymkode: 9b0a8...535

[marianne1409]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Kanskje ikke snilt å si det men er møkklei 7 åringen min. Han lager bare trøbbel enkelte dager. 

Eksempelvis i dag. Henter han fra skolen. Så langt alt bra. Han har fått busskort fordi han har startet på en privatskole for ikke så lenge siden. Ber han om å IKKE ta det ut av sekken bortsett fra når vi skal bruke det sånn at det ikke blir borte. Legger og storebror sitt i sekken for han skulle også få ett. Kommer hjem, første han gjør nærmest er å begynne å rote med busskortet mens jeg er på kjøkkenet og prøver å lage mat. Han har såklart klart å rote bort storebror sitt kort og nekter å si hvor det er(dette etter han nærmest nektet å bære sekken opp trappa mens jeg hadde masse greier å bære på selv, kunne absolutt ikke bære for han). Jeg og far blir jo begge ganske lei allerede. Matlaging blir avbrutt for å lete etter kort. Finner det tilslutt. Han begynner å mase om mat. Gir han et brød med ost for å la han ha noe mens han venter på middag. Så begynner han å mase om nettbrett. Han VET han må vente til vi har lest litt. Prøver å lese med han , han nekter å følge instrukser. Skal telle med han feks og han begynner å si "en fem, tjue" og masse tull istedenfor å telle. Kommer til lesing, nekter å si navnet på bokstaver jeg VET han kan. Holder på å klikke for meg. Han begynner å rote fram en annen bok men jeg vil fokusere på de bøkene vi har. Han sliter med telling og lesing og vi må øve på dette.  Jeg syns ikke det er så morsomt at han forblir dum fordi han bare skal tulle og nekte å gjøre som vi sier. I tillegg driver han og leker i trappa (som han vet han ikke skal) og krangle med broren sin. 

Resultatet blir ikke noe nettbrett i dag og at alle i familien er sure og lei. Både oss foreldre bror som han har kranglet med og han selv. 

 

Han er ikke sånn hver dag men ofte nok til at det blir trøblete. Også på skolen kan han finne på å nekte å gjøre som han blir fortalt. Storebror er overhodet ikke sånn.

Anonymkode: 3aa0c...53a

Har familiesenteret der dere bor foreldreveiledning eller kurs i Cirkle of trust? 
Eventuelt søke opp «Foreldremestring» og kjøpe tilgang til deres nettkurs.

Det gikk ofte litt i stå her hos oss, lillebror har utfordret meg helt siden han var 3-4 år (nå 7) og er veldig forskjellig fra storebror (som jeg hele veien har taklet bedre). 

jeg kontaktet familiesenteret og har vært på konkret individuell veiledning og kurs i Cirkle of trust, dette har gjort meg bedre rustet i møte med utfordrende situasjoner og håndtere livet med småskolebarn bedre. 

Kan være verdt å tenke på at når man får seg hundehvalp og mange andre dyr så går man på kurs og får opplæring. Men når man får barn er det forventet at vi bare skal kunne dette. Det er ingen skam i å spørre om hjelp 😊

Lykke til 😊

[AnonymBruker]

Stakkar liten gutt. Her roter dere til mye for han!
Du henter han, men han har busskort? Tar han buss alene? Eller er du alltid med? Hvorfor kan ikke du ta vare på busskortet da?

Hvis han vanligvis tar buss alene - Hvorfor skal busskortet til storebror ligge hos han? Hvorfor ikke har ikke storebror ansvar for busskortet sitt selv? Hvorfor stresser dere sånn med det kortet slik at det blir det viktigste dere gjør der og da? Hvor mange steder kan han ha lagt det mellom dere kom hjem og han begynte å se på kortet? Lokaliser det etterpå når ting har roet seg litt!  La han få holde litt på med det og gi han heller beskjed om at han må legge det på plass når hen er ferdig, og få tak i en kortholder med snor, og legg det i en egen lomme på sekken, fest det på innsiden sånn at det sitter fast. 
 

Hvorfor stresser dere sånn med middag? Er dere alle opptatt med å lage middagen samtidig? Hvorfor ikke ro litt ned først. Trekk pusten, gi han ei brødskive med en gang, og i stedet for IPad så la han holde på med noe annet. Om så var se noe på TV og bare ta seg litt igjen. 
Det høres ut som dere er en familie med jævlig mye stress i kroppen - og du tar det ut over den minste gutten din. 

Lekser og lesing bør ikke være tvang på den måten for en 7 åring. De lærer på forskjellig vis, og av og til er det behov for læring gjennom litt tøys og tull også. Lek med ord, la han få tøyse litt. Avtal med skole om å få lese litt i valgfrie bøker fremfor en avklart lekse!  Fokuser på å les mye TIL han, men la læringen være lystbetont. Han er ikke dum - som du kaller han - det er det dere vokne som er når dere ikke ser frustrasjon og stress som dere påfører han! 

Jeg forstår allikevel at det er frustrerende når det virker som om de ikke vil og bare tøyser bort ting - men dette er ofte et utslag i større problemer.

Hos oss var matteleksen en kamp - med tårer nesten hver gang. Vi forklarte gang på gang, og han tøyset og tullet det bort, og fulgte ikke med - følte vi! Først på slutten av ungdomsskolen er det en vikarlærer som trumfer gjennom test og utredning hos PPT, og vi får svar om kraftig dyskalkuli! Hans forsøk på å tulle bort ting, motvilje og frustrasjon - var utfordringen med å forstå tall! Nå er han voksen og holder på med mastergraden sin! Han er alt annet enn dum og en taper på skolen!

Du må huske på at det dere gjør er selvforsterkende- gjør dere han til familiens syndebukk og håpløse unge. Så er det det han blir. Søk hjelp tidlig, både for dere som sliter med å takle utfordringene, og ungen som møter lite forståelse av de som skulle være hans faste trygge punkt. Dere har EN jobb som foreldre : støtt ungen deres i de utfordringene han møter. 

Anonymkode: 14d8e...e75

[Googledit]

Forstår frustrasjonen. Tror også at du er glad i ungen din, men man får lyst til å gi opp noen ganger. At 7åringen ikke leser er helt normalt, ikke stress med det, det kommer. Og det er vel strengt talt på skolen han skal lære seg det.

Han skal selvsagt gjøre lekser, men et tips som hjelper både deg og han: han er sliten etter skolen, la han få sitte ned med en brødskive og pad isteden for å stresse med lekser med en gang, eventuelt ha regel på leksetid etter middag? Da er han uthvilt og mett og du får fred til å lage mat.

[Slabbedaskinne]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Så vi skal slutte å lage middag? Det går jo ikke ann å være tilstede heletiden  når man har mat, husarbeid og flere barn. Jeg sa jo forsåvidt til og med at jeg ble avbrutt i den middagen pga tullet hans også. Hadde vært ferdig for lengst om han ikke begynte å styre sånn. Og han blir 10 ganger verre om han blir ordentlig sulten (som var hvorfor jeg tenkte det var lurt å gi han en liten matbit, gjør jo det ofte selv når jeg venter på middag. Men han setter visst ikke pris på det). Men  nei, vi er ikke dårlig på grensesetting. Jeg sier jo til han ikke noe nettbrett før vi leser for eksempel. Den grensen holder vi ved. Jeg hadde sagt fra allerede når vi fikk kortene at de må han la ligge i sekken. Han begynte såklart å rote med de likevel og vi tok det fysisk fra han når vi så det. Hva eller skulle vi gjort mener du? Overvåker han 24/7? Når jeg var barn hørte jeg på hva foreldrene mine sa. 

Vi prøver jo så godt vi kan med lesingen og tellingen men nekter han så kan jeg jo ikke tvinge ord ut av munnen på han akkurat.  Vi prøver og prøver men det er jo han som slår seg totalt vrang.  

 

Anonymkode: 3aa0c...53a

Jeg tror ikke hun som svarer deg snakker om at dere ikke HAR grenser og regler, hun sier at dere tydeligvis ikke lykkes med måten dere velger å utøve denne grensesettingen, hvordan dere kommuniserer grensene dere har satt. Videre kommer hun med massevis av tips og forslag som faktisk funker. Jeg vil ikke rette noen pekefinger, så jeg velger å tolke innlegget ditt som et uttrykk for at du opplever å ikke mestre relasjonen til barnet ditt, og er overveldet. Oppgaven som forelder er å lære seg selv å være forelder, ikke å lære barnet å være barn. Det finnes noe som heter "familiehjelpen" som er lavterskel, og tilbyr foreldreveiledning. Jeg har selv masse bagasje og en særdeles utforskende og aktiv sønn og vet at det er vanskelig å være mamma. Vanligvis himler jeg med øynene av de som roper "omsorgssvikt" av den minste ting i kommentarfeltene, men jeg kjenner at dette innlegget, og beskrivelsene du gir av gutten din gjør meg hinsides rasende. Samtidig hjelper det ikke deg å få voksenkjeft. Du får noen ekstra poeng av å lufte frustrasjonene dine her, forhåpentligvis fordi du skjønner at du ikke kan fortelle barnet ditt disse tankene. Og: Det er ikke sikkert man kan styre om man liker eller elsker barnet sitt, så ingen kan dømme på grunnlag av det, men uansett hva du måtte føle overfor dette lille mennesket har du "signet up" for å beskytte ham, ha omsorg for ham, veilede ham, inspirere ham, korrigere ham, gi ham verktøyene han trenger for å få et godt liv, og ikke minst respektere ham som individ. Den oppgaven tok du på deg da du valgte å få barn, og det er din fordømte plikt og ansvar om du liker det eller ei og uansett hva du føler. Jeg kan forresten garantere deg at han ikke er dum i det hele tatt, men han kan ikke lære noe når han hele tiden er under press og kjenner at dere er frustrert og oppgitt hele tiden. Det at det andre barnet er mer rolig betyr ikke at det er et snillere barn, det betyr bare at h*n har en fryktrespons du finner mer behagelig. Nå ble det visst litt kjeft likevel, men jeg ønsker både deg og familien din alt det beste, og jeg føler virkelig med deg i det at du er så frustrert, og håper dere finner ut av det. Lykke til!❤️

[AnonymBruker]

Her skal det være ro når barna gjør lekser.

8 åringen her blir distrahert av ALT! 

Vi har leksedager som er avtalt på forhånd og da er jeg sammen med han i prosessen.

Han synes spesielt norsk er tungt, men vi gjør det lystbetont og gøy.

Han vet skjermtid ikke er aktuelt de fleste hverdager med noen unntak når det er tid til overs om alt annet er gjort.

Gode rutiner, struktur og forutsigbarhet har gjort han fra å tulle mye rundt lekser til å nå fokusere og bli ferdig raskest mulig.

Leksesituasjonen dere høres kaotisk ut.

Anonymkode: 48047...f1c

[AnonymBruker]

Tviler ikke et sekund på at du ikke elsker sønnen din, og skjønner så utrolig godt frustrasjonen din. Det som slår meg med en gang, er det tatt noen tester på han, i forhold til konsentrasjon og læring? Får en følelse av at han vil ha oppmerksomhet, og tyr til uroligheter, for da får han det. Gi korte,  klare beskjeder, og belønninger om han følger.  Og ved lesing og telling, kan det være konsentrasjonsvansker. Et tips, gjør telling og lesing morsomt. Finn noe han liker å holde på med, legg telling inn, samme med lesing. Ikke lås dere fast ved ei bok. Alt mulig kan brukes til lesing. 

Anonymkode: b5e89...a88

[tracida]

Hva med å snu på det, at om ungen gjennomfører ditt og datt,så skal noe positivt skje? Istedenfor om ungen ikke gjør ditt å datt,så skal noe negativt skje?det er jo verdt å prøve ut å se om ting forandrer seg 🙂

[Elliem]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det er jo ikke uten grunn jeg sammenligner eller ute av det blå. Er det min feil at han driver og er i trassalder når han er 7 år...

Hva tror du kom først? Jeg hadde jo ikke vært så frustrert om han hadde oppført seg annerledes. Har prøvd i lang tid på være pedagogisk og bare snill og grei men har ikke fungert det fnugg. Han er supervanskelig enkelte dager. At han nekter å gjøre ting både på skole og hjemme kommer til å gå utover han selv en dag. Prøver å hjelpe han men han lar seg vanskelig hjelpe. 

Anonymkode: 3aa0c...53a

Du bør virkelig lytte til kommentarene her fremfor å forsvare deg. Gutten får ikke bedre adferd av måten du håndterer dette på. Det du beskriver er en aktiv 7-åring som utagerer litt. Ikke et barn med store atferdsvansker, men høres ut som at det er reaksjonen han får fra deg. Du må ta deg et pust i bakken og prøve på nytt å møte ham med mer pedagogiske verktøy. Men først bør du få hjelp til å lære hva disse er. For det er IKKE det samme som "å være snill og grei" som du skriver.

Et konkret forslag til deg:  Vær tydelig og konsekvent.

Feks: vi skal lese i 10 minutter, dette er boken vi leser. Her setter jeg på klokken. Er det tull, setter jeg klokken på pause. 

Gjennomfør dette hver dag uten kjeft, men rikk ikke fra det heller, frem til at han forstår at du kommer til å gjennomføre. Ha en premie som et klistremerke, fem klistremerker gir 1time kvalitetstid med mamma eller pappa uten storebror hvor han velger aktivitet. 

Spør gjerne om hjelp

Hilsen en pedagog

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Kanskje ikke snilt å si det men er møkklei 7 åringen min. Han lager bare trøbbel enkelte dager. 

Eksempelvis i dag. Henter han fra skolen. Så langt alt bra. Han har fått busskort fordi han har startet på en privatskole for ikke så lenge siden. Ber han om å IKKE ta det ut av sekken bortsett fra når vi skal bruke det sånn at det ikke blir borte. Legger og storebror sitt i sekken for han skulle også få ett. Kommer hjem, første han gjør nærmest er å begynne å rote med busskortet mens jeg er på kjøkkenet og prøver å lage mat. Han har såklart klart å rote bort storebror sitt kort og nekter å si hvor det er(dette etter han nærmest nektet å bære sekken opp trappa mens jeg hadde masse greier å bære på selv, kunne absolutt ikke bære for han). Jeg og far blir jo begge ganske lei allerede. Matlaging blir avbrutt for å lete etter kort. Finner det tilslutt. Han begynner å mase om mat. Gir han et brød med ost for å la han ha noe mens han venter på middag. Så begynner han å mase om nettbrett. Han VET han må vente til vi har lest litt. Prøver å lese med han , han nekter å følge instrukser. Skal telle med han feks og han begynner å si "en fem, tjue" og masse tull istedenfor å telle. Kommer til lesing, nekter å si navnet på bokstaver jeg VET han kan. Holder på å klikke for meg. Han begynner å rote fram en annen bok men jeg vil fokusere på de bøkene vi har. Han sliter med telling og lesing og vi må øve på dette.  Jeg syns ikke det er så morsomt at han forblir dum fordi han bare skal tulle og nekte å gjøre som vi sier. I tillegg driver han og leker i trappa (som han vet han ikke skal) og krangle med broren sin. 

Resultatet blir ikke noe nettbrett i dag og at alle i familien er sure og lei. Både oss foreldre bror som han har kranglet med og han selv. 

 

Han er ikke sånn hver dag men ofte nok til at det blir trøblete. Også på skolen kan han finne på å nekte å gjøre som han blir fortalt. Storebror er overhodet ikke sånn.

Anonymkode: 3aa0c...53a

Jeg hører du er sliten, regner ikke med du hadde sagt barnet ditt var dum om ikke. Altså han høres ut som et vanlig barn, men det høres ut som dere voksne sliter. Sette barn opp mot hverandre bør dere heller ikke gjøre. Ingen er perfekte verken barn eller voksne.

Har dere noen som kan avlaste litt sånn dere får roe ned av og til? Om ikke kan dere feks kontakte home start. De kan hjelpe med avlastning 2-4 timer avlastning i uka i 6 månder- til 1 år mener jeg.

Anonymkode: 0fedd...3dd

[massi]

Du vet når man ser på film, den rollen som er den trygge, gode, rolige mors- eller bestemorskikkelsen? Det er ikke deg

Det er ikke rart om sønnen din har litt problemer med å «oppføre» seg, selv om han ifølge deg «vet at han ikke skal gjøre det!!!» eller «han ville lese i en annen bok, men jeg ville at vi skulle lese i den vi holdt på med!» (hallo? du prøver å få sønnen din til å lese, hva med å lese den boken han viser interesse for da, og ikke den DU vil at dere skal lese? Hvor lite pedagogisk er du?)

Sønnen din er 1) 7 år, 2) kan ha underliggende årsaker til «utagering» (annet enn deg), 3) han merker sannsynligvis at storebror er favoritten og 4) jeg kan ikke se at du beskriver en problemunge i det hele tatt? 

Legg bort kontrollbehovet, start å meditere, les noen bøker om barn og pedagogikk, og prøv å møte sønnen din på en bedre og roligere måte enn det du gjør nå. Gi han en klem og si at du er glad i han, og at dere skal løse problemer sammen ved å samarbeide. Kan forøvrig anbefale podden «foreldrekoden»

[lajlaj]

Det höres ut som du blir trigget av barnet ditt, TS. og at DU er problemet. Du beskriver en 7-åring.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 25.3.2026 den 18.30):

Kanskje ikke snilt å si det men er møkklei 7 åringen min. Han lager bare trøbbel enkelte dager. 

Eksempelvis i dag. Henter han fra skolen. Så langt alt bra. Han har fått busskort fordi han har startet på en privatskole for ikke så lenge siden. Ber han om å IKKE ta det ut av sekken bortsett fra når vi skal bruke det sånn at det ikke blir borte. Legger og storebror sitt i sekken for han skulle også få ett. Kommer hjem, første han gjør nærmest er å begynne å rote med busskortet mens jeg er på kjøkkenet og prøver å lage mat. Han har såklart klart å rote bort storebror sitt kort og nekter å si hvor det er(dette etter han nærmest nektet å bære sekken opp trappa mens jeg hadde masse greier å bære på selv, kunne absolutt ikke bære for han). Jeg og far blir jo begge ganske lei allerede. Matlaging blir avbrutt for å lete etter kort. Finner det tilslutt. Han begynner å mase om mat. Gir han et brød med ost for å la han ha noe mens han venter på middag. Så begynner han å mase om nettbrett. Han VET han må vente til vi har lest litt. Prøver å lese med han , han nekter å følge instrukser. Skal telle med han feks og han begynner å si "en fem, tjue" og masse tull istedenfor å telle. Kommer til lesing, nekter å si navnet på bokstaver jeg VET han kan. Holder på å klikke for meg. Han begynner å rote fram en annen bok men jeg vil fokusere på de bøkene vi har. Han sliter med telling og lesing og vi må øve på dette.  Jeg syns ikke det er så morsomt at han forblir dum fordi han bare skal tulle og nekte å gjøre som vi sier. I tillegg driver han og leker i trappa (som han vet han ikke skal) og krangle med broren sin. 

Resultatet blir ikke noe nettbrett i dag og at alle i familien er sure og lei. Både oss foreldre bror som han har kranglet med og han selv. 

 

Han er ikke sånn hver dag men ofte nok til at det blir trøblete. Også på skolen kan han finne på å nekte å gjøre som han blir fortalt. Storebror er overhodet ikke sånn.

Anonymkode: 3aa0c...53a

Reagerer veldig mye på at du sier at han forblir dum? Altså DUM? Man er ikke dum fordi man henger etter med tall og lesing.