Drittlei 7 åringen min

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (53 minutter siden):

Han er ikke dum. Han er en gutt på 7 år som sliter med de voksne sine forventninger, og trolig lett får mest kjeft eller oppgitte svar/beskjeder gjennom dagen.  

Dette ❤️

Anonymkode: 0f4fe...1ab

[AnonymBruker]

Du skriver også at han nettopp har begynt på privatskole, så om jeg ikke tolker deg feil har han byttet skole?

Husk da at hele hans hverdag og verden er endret, det er mye å håndtere for en fortsatt liten kropp. Da er det ekstra viktig at du er der og er trygg og rolig. 

Anonymkode: 6e72b...4dc

[AnonymBruker]

Dette var hjerteskjærende, stakkars lille gutt💔

meld dere selv til barnevernet sånn at dere kan få hjelp, og ikke minst finn nærmeste cos-kurs og meld dere på asap!

Anonymkode: 4386d...57f

[Gaia]

Dere trenger veiledning. Det er helt sikkert. 
Gutten strever på skolen, og ser på seg selv som en taper. Barn som ikke mestrer kan finne på å utagere eller tulle når ting skal gjøres. Eller si at det er kjedelig. Alt for å slippe å fortelle at de ikke mestrer. 

Din reaksjon på dette er å kjefte når dere begge har lavt blodsukker og i det minste burde ha spist før dere hadde startet med lekser. Da må du skjønne at gutten din reagerer som han gjør. 

Søk hjelp. Det er det riktige i denne situasjonen. 

[AnonymBruker]

Skolesituasjonen er nettopp endret mtp privatskole og busskort? Han har altså tilbragt et drøyt halvår som fersk skolegutt et sted, og er nå på en helt ny skole? Tenk så skummelt det må være! Tenk så mye det krever av ham i hverdagen! 

Du er sliten, og han er sliten. Men der du har lært, over mange år, hvordan du regulerer deg selv, så kan ikke han det på samme måte. Han er ikke moden nok til det. Og han er ikke moden nok til å sette ord på følelsene sine, eller be om hjelp. Så da må du hjelpe ham med å forstå, og det er vanskelig når man selv er sliten og bruker all sin energi på å regulere seg selv! 

Forslag: Kom dere inn døra hjemme, og ta dere en snack. Yoghurt eller druer eller en frukt eller hva som helst bare for å roe litt ned og få opp blodsukkeret litt. Så kan dere leke litt og bare være sammen i et kvarters tid. Alle får roet litt ned. Så kan han leke mens du roer litt ned for deg selv noen minutter (bytt rekkefølgen etter hva som funker for dere), og så kan dere gjøre litt lekser hvis han er klar, eller du kan lage middag. Lag enkle middager en periode, så det går fort. 

Prøv å tenk på hvordan du selv hadde det som 7-åring, og hvordan du hadde ønsket at dine foreldre hadde møtt deg. Det handler ikke om at han skal hverken få diktere familielivet eller drite i skolen eller noe, men han trenger litt tid og litt hjelp til regulering. Han kan ikke hverken lære eller fungere hvis han ikke er velregulert, og det trenger han hjelp til. Livet hans er kanskje litt vanskelig, selv om det kan virke som bagateller for oss voksne. Men prøv å hjelp dere begge til en mer velregulert ettermiddag, så kanskje det blir bedre for dere begge 😊

Anonymkode: 59cf9...efc

[Hundejente]

lov å være drittlei ungen sin. men antagelig ikke så smart å begynne å skulle lese og gjøre oppgaver rett etter skolen, da er jo unger slitne, og hvis han i tillegg sliter med disse tingene, så er han antagelig enda mer sliten etter skolen enn andre unger.

for det høres ut som du har en utslitt unge, de blir ofte skikkelig atale. kanskje bedre å gi ham litt kjapp mat og la ham sitte litt med skjermen, og så kan dere lese i fred og ro etter middag? helst en ganske enkel middag, så det ikke  blir veldig sent.

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (1 time siden):

Det gjør jeg faktisk.

Det handler ikke om ungen. Det handler om fellesskapet.

I slike perioder så gjør jeg det som er mest nødvendig. 

Mine barn er aldri vrange eller vanskelige.

De HAR det vanskelig.

Det handler ikke om at barnet skal være i sentrum.

Det handler om at alle skal kunne ha det bra. 

Om du slutter å problematisere ditt eget barn så vil du få det mye bedre med deg selv. Tror jeg. 

Og legg merke til at jeg ikke har skjelt deg ut. 

Det er det mange andre i denne tråden som har. 

Ta ansvar for deg selv, dine følelser og dine reaksjoner.

Når kapteinen har forlatt skuta så er det ingen hjemme....

Ved å senke tempoet så tror jeg frustrasjonsnivået vil gå ned. 

Eller vil du ha det slik som du har det? 😂

Det er ikke normalt at barn aldri er vrange eller vanskelige. Men det er mulig at dine unger er så underkuet at de ikke tør. 

Anonymkode: ee4cf...831

[AnonymBruker]

Det er tøft å være foreldre. Man kan bli ganske rådvill og sliten når ingenting man prøver på funker og enkelte dager kan alt føles som dritt. Noen ganger må man bare velge sine kamper og la enkelte ting være. Anbefaler cos- kurs.

Anonymkode: 49bbe...323

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det er ikke normalt at barn aldri er vrange eller vanskelige. Men det er mulig at dine unger er så underkuet at de ikke tør. 

Anonymkode: ee4cf...831

Jeg opplever ikke at de er det.

De utfordrer meg ganske så ofte, så akkurat det har jeg vanskelig for å tro...

Hva er grunnen til at du antar slikt?

Du kjenner meg ikke....

Jeg skrev HAR det vanskelig.

Her er det en vesentlig forskjell.

Endret 25. mars av Strigiformes

[AnonymBruker]

Ville droppet ipad til barna om det bare ble mas om den hele ettermiddagen. 7-9-åringer trenger ikke sitte på ipad. Det gjør sannsynligvis bare situasjonen bedre. Det er vanskelig selv for meg som voksen å konsentrere meg om noe kjedelig når jeg vet det er spill på skjerm som venter som jeg heller vil gjøre. Ta bort muligheten til å bare tenke på dette. 

La dem se noe på TV mens dere lager middag og så kan dere ha lesetid etter mat. Men forsøk å avveksle med lek, feks spill et (fysisk) spill som innebærer telling og matte istedet for å regne mattestykker, bytt på å lese for barnet eller at han øver på å lese osv. 

Skal barnet da buss selv? Hvis ikke ville jeg passet på busskortene.

Nå er mitt barn yngre men jeg ser ofte at jeg tenker jeg skal være forut for en situasjon og sier ifra at hun ikke må røre noe, men det øker sjansen for at hun rører det heller enn at hun hører etter. Det er kanskje noe her og, du gjorde busskortene mer spennende ved å si ifra at de er i sekken men ikke skulle tas ut. 

Anonymkode: 20a23...3e5

[AnonymBruker]

Men herregud han er jo bare 7år??? Hvorfor får du barn om du ikke takler at de ikke kommer ferdig oppdratt? Det er en grunn til at man ikke er myndig før man er 18. Helt sykt å se at du klager på leseferdigheter og at et 7 år gammelt barn ikke er takknemlig over at du lager mat??

Anonymkode: aa789...64b

[NoaideBiehtar]

Barnet høres helt, helt normalt ut. I 6-7 års alderen går hjernen gjennom store forandringer, og utviklingen kalles gjerne "den lille pubertet". 

Du ts må derfor jobbe med deg selv, for her er det først og fremst du som strever med normal utvikling. 

Gutten har også nylig byttet skole, hvorfor? Det er jo en enorm omveltning for han, og årsaken til skolebytte kan også spille inn. 

Barn er gjerne helt utslitt etter skolen. Vi pleier å vente med lekser til en stund etter middag og lek, så barnet har fått en skikkelig pause. Og vi bruker max 10 minutter, uansett hvordan det går. 

[AnonymBruker]

Leser:

- Dere er stresset og har lite tålmodighet med ham. Alt som ikke er i orden skal fikses og bli riktig. Dere vil ikke ha noen prosess, dere vil ha fred og ro og at han skal bli riktig.

- Dere legger skylden på ham for at HELE familien er lei på kvelden (både deg og far og bror, selv om deres irritasjon åpenbart spiller en rolle i utmattelsen, også brorens. Det er åpenbart mye følelser i huset. Innlegget oser vansker med egen regulering av følelser (ofte generasjonelt og preget av traumer fra egen oppvekst)

- Enhver handling fra ham er ikke en handling, men et dårlig og definerende kataktertrekk ifølge dere. Her er hva han oppfatter:

Han er slitsom, han er feil, han prøver ikke engang, han roter alltid ting bort, han lager dårlig stemning. Han blir en syndebukk og dette blir selvbildet hans hvis dere ikke spør om hjelp.

Det er vanlig at barn lager trøbbel enkelte dager uten at man blir møkklei dem.

Det beste for dere er finne muligheter for å bedre forholdet og kommunikasjon. Det dummeste dere gjør er å konkludere med at dere ikke trenger det fordi det bare står på ungen deres.

Anonymkode: 81439...803

[AnonymBruker]

Jeg tror at han har behov for noe annet enn det dere tror. Og at adferden er hans måte å kommunisere det på. Hvis han sliter med fag, så føler han ikke mestring. Det er stor sannsynlighet for at han kjeder seg veldig på skolen, og er både sliten og frustrert når han kommer hjem. 
Ville ha gitt han noe å spise allerede på veien hjem. Og gitt han nettbrett mens jeg laget middag. Ville ikke ha lest etter middag. Heller ventet til leggingen. Og la han lese litt, før du leser resten. Vi gjør det hver eneste kveld, og han har hatt stor fremgang, uten å bli negativt innstilt. Da vi gjorde slik vi trodde vi burde, så ødela vi lesegleden. Det ble for mye mas og press. 
Han trenger at dere forstår hva han trenger og hvorfor han er som han er. 

Anonymkode: e2015...b6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kanskje ikke snilt å si det men er møkklei 7 åringen min. Han lager bare trøbbel enkelte dager. 

Eksempelvis i dag. Henter han fra skolen. Så langt alt bra. Han har fått busskort fordi han har startet på en privatskole for ikke så lenge siden. Ber han om å IKKE ta det ut av sekken bortsett fra når vi skal bruke det sånn at det ikke blir borte. Legger og storebror sitt i sekken for han skulle også få ett. Kommer hjem, første han gjør nærmest er å begynne å rote med busskortet mens jeg er på kjøkkenet og prøver å lage mat. Han har såklart klart å rote bort storebror sitt kort og nekter å si hvor det er(dette etter han nærmest nektet å bære sekken opp trappa mens jeg hadde masse greier å bære på selv, kunne absolutt ikke bære for han). Jeg og far blir jo begge ganske lei allerede. Matlaging blir avbrutt for å lete etter kort. Finner det tilslutt. Han begynner å mase om mat. Gir han et brød med ost for å la han ha noe mens han venter på middag. Så begynner han å mase om nettbrett. Han VET han må vente til vi har lest litt. Prøver å lese med han , han nekter å følge instrukser. Skal telle med han feks og han begynner å si "en fem, tjue" og masse tull istedenfor å telle. Kommer til lesing, nekter å si navnet på bokstaver jeg VET han kan. Holder på å klikke for meg. Han begynner å rote fram en annen bok men jeg vil fokusere på de bøkene vi har. Han sliter med telling og lesing og vi må øve på dette.  Jeg syns ikke det er så morsomt at han forblir dum fordi han bare skal tulle og nekte å gjøre som vi sier. I tillegg driver han og leker i trappa (som han vet han ikke skal) og krangle med broren sin. 

Resultatet blir ikke noe nettbrett i dag og at alle i familien er sure og lei. Både oss foreldre bror som han har kranglet med og han selv. 

 

Han er ikke sånn hver dag men ofte nok til at det blir trøblete. Også på skolen kan han finne på å nekte å gjøre som han blir fortalt. Storebror er overhodet ikke sånn.

Anonymkode: 3aa0c...53a

Her tror jeg du kanskje bør prate med en fagperson. Bup bør sikkert kobles inn, kanskje sosiallærer først (hvis dette også skjer på skolen). Høres ut som et problem som ikke kommer til å gi seg uten hjelp. Dette ordner seg, men blir nok litt mer slitsomt før bedre ! ♥️♥️

Anonymkode: b9b1d...d44

[Jadzia]

Jeg kjenner jeg får skikkelig vondt i magen av innlegget ditt og svarene i tråden her, for du er så full av forakt mot barnet ditt! Jeg forstår at man til tider kan bli så frustrert at man sprekker. Men du sammenligner han konstant med storebror, du beskriver han som dum… her må du faktisk gå litt i deg selv først!

han er sju!!! Ikke 12! Det du merker med tulling med lekser, kan være alt fra at han har lese og skrivevansker som ikke er oppdaget enda, til adhd/konsentrasjonsvansker, til at han rett og slett er for sliten etter skolen til å klare å gjøre lekser med en gang. 
 

Rett inn døra til lesing, øving, mens dere står og lager mat og kjefter, er overhodet ikke et ideelt miljø for verken samarbeidende barn eller læring. Hva med å komme hjem, la ungen få lande mens du lager mat, spise og så gjøre lekser? Forklare dette før du endrer rutiner selvfølgelig. Og ikke press gjennom alt du vil han skal lære.

jeg hadde en som var ganske lik i den alderen, som i ettertid har fått påvist både adhd og dysleksi. Ppt har vært klare på at han først skal lande, så lekser. Men ikke mer enn i 15 minutter. For det har han rett og slett ikke kapasiteten til etter en lang skoledag. 

[Jadzia]

Og kanskje det viktigste av alt! Slutt å sammenligne han med andre søsken! Han er seg, de er seg. Han er en egen liten person med egen personlighet og utfordringer. 

[Megmegmeg1]

Når kommer dere hjem? Må begge foreldre være opptatt av middag? Kanskje dere kan sette frem litt frukt og grønt om han er veldig sulten før middag? Og kanskje preppe en del av middagen dagen før? Barnet er (forhåpentligvis) kommet hjem til sin trygge havn, etter 8-10timer uten foreldrene og kan endelig senke skuldrene. Da kan det komme mye rart ut av en barnekropp. Jeg ville droppet helt ipad i hverdagene. Vi har kun tv hver lørdag til min 7 åring. Hun har behov for å leke for seg selv når hun kommer hjem. Og er ofte sulten. Er hun møkksliten så møter vi selvsagt behovet og leser en bok eller noe annet avslappende. Lekse taes før middag de gangene hun blir hentet tidlig, eller etter middag når det ikke er rom for før. Tror dere må prøve å slappe av litt og se barnet deres. Han høres ut som en helt vanlig 7 åring. Mange gutter i 2.klasse som ikke er så opptatt av lesing enda. Tilby å lese for han, og evt øk til å lese hver sin setning. Og kanskje søk foreldreveiledning. 

Endret 26. mars av Megmegmeg1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Så vi skal slutte å lage middag? Det går jo ikke ann å være tilstede heletiden  når man har mat, husarbeid og flere barn. Jeg sa jo forsåvidt til og med at jeg ble avbrutt i den middagen pga tullet hans også. Hadde vært ferdig for lengst om han ikke begynte å styre sånn. Og han blir 10 ganger verre om han blir ordentlig sulten (som var hvorfor jeg tenkte det var lurt å gi han en liten matbit, gjør jo det ofte selv når jeg venter på middag. Men han setter visst ikke pris på det). Men  nei, vi er ikke dårlig på grensesetting. Jeg sier jo til han ikke noe nettbrett før vi leser for eksempel. Den grensen holder vi ved. Jeg hadde sagt fra allerede når vi fikk kortene at de må han la ligge i sekken. Han begynte såklart å rote med de likevel og vi tok det fysisk fra han når vi så det. Hva eller skulle vi gjort mener du? Overvåker han 24/7? Når jeg var barn hørte jeg på hva foreldrene mine sa. 

Vi prøver jo så godt vi kan med lesingen og tellingen men nekter han så kan jeg jo ikke tvinge ord ut av munnen på han akkurat.  Vi prøver og prøver men det er jo han som slår seg totalt vrang.  

 

Anonymkode: 3aa0c...53a

Middagen kan fint utsettes 30 min, eller omså til enda senere. Dere kan ta et lett måltid når dere kommer hjem fra skole/jobb. Vi flytta faktisk middag til kvelds, og kveldsmaten til det som var middagstid. Det er ganske greit å tenke litt utenfor boksen. 

 

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ber han om å IKKE ta det ut av sekken bortsett fra når vi skal bruke det sånn at det ikke blir borte.

Og i stedet for å si hva han skal slutte med å gjøre, prøv heller å si hva han skal gjør. La busskortet ligger i sekken/lommen (sett inn det rette stedet). 

Ikke nevn nettbrettet. Legg det ett sted slik at det ikke ses eller kan nåes.

Sett dere heller ned med noen skiver, rett i koppen, smoothie eller noe annet lett, også leser dere med en gang dere kommer hjem. Ro dere ned med en gang. 

Og telling, der kan dere telle ting som han selv har. Tell trusene han har, sokker, biler, hva det enn måtte være. Noe som han vil like å telle. Skriv det han har, bruk ord og bokstaver til noe praktisk forbundet med hans hverdag. Da blir det straks mer hyggelig for alle parter. 

Leser dere på senga som en del av leggerutinene? 

Anonymkode: 3c9ab...711

[Smileforjoy]

Dette busskortet er veldig stas! Kjøp en sånn lenke med snor, så det kan henge på sekken. Gi han små oppgaver, forbered han på de en stund før. Jeg skjønner at du er sliten, og at nervesystemet ditt er utenfor kroppen. Men han har like mye følelser som dere bare uten forståelse og evne til å kunne uttrykke. 
dere må hjelpe han så han kan hjelpe dere til lystbetont.

lesing, les du. høytlesing er prima. Be han lese noen ord. Får han lese hjelp på skolen det hjalp her. 
barn merker når man ikke har rom, tålmodighet og forståelse. Han «gidder» ikke fordi du ikke «gidder»

det er en dårlig spiral. 
stå i rutiner, minn på hele tiden og forklar rolig hvorfor. De vet ja men de er distré. Du kommer til å måtte si de samme tingene helt til de er langt inn i tenårene. Ikke lag han til det sorte får, da høster du det du sår. 
sender styrke til mamma og pappa, det er tungt men de har det tyngre ❤️