Drittlei 7 åringen min

[AnonymBruker]

Jeg ser nå etter å ha roet meg litt og ha sett alle svarene at jeg kanskje må reflektere litt.

Skrev dette i et veldig emosjonelt øyeblikk der alt har toppet seg. En periode med han som ikke vil gjøre som han får fortalt samt litt andre ting (tiden strekker ikke til, tidsklemma osv). Bekymringer rundt at han ikke skal få til å lese for eksempel når han ikke vil gjøre som vi sier

Og bare så det er sagt. Nei jeg sier ikke til han er jeg er lei av han. Jeg klikker ikke på han, jeg klikker inni meg . Jeg prøver så godt det lar seg gjøre og holde maska. Jeg er jo egentlig veldig glad i han og er derfor jeg blir så frustrert og lei når han ikke vil gjøre det som jeg mener er det beste for han.

Skal snakke litt med helsesøster og skole om å få hjelp til å takle dette bedre. 

Anonymkode: 3aa0c...53a

[LilleMy_09]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ser nå etter å ha roet meg litt og ha sett alle svarene at jeg kanskje må reflektere litt.

Skrev dette i et veldig emosjonelt øyeblikk der alt har toppet seg. En periode med han som ikke vil gjøre som han får fortalt samt litt andre ting (tiden strekker ikke til, tidsklemma osv). Bekymringer rundt at han ikke skal få til å lese for eksempel når han ikke vil gjøre som vi sier

Og bare så det er sagt. Nei jeg sier ikke til han er jeg er lei av han. Jeg klikker ikke på han, jeg klikker inni meg . Jeg prøver så godt det lar seg gjøre og holde maska. Jeg er jo egentlig veldig glad i han og er derfor jeg blir så frustrert og lei når han ikke vil gjøre det som jeg mener er det beste for han.

Skal snakke litt med helsesøster og skole om å få hjelp til å takle dette bedre. 

Anonymkode: 3aa0c...53a

Håper det ordner seg og at du får hjelp og råd 

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (15 minutter siden):

Ja hvorfor ikke?

Jeg lar aldri mine gjøremål gå på bekostning av mine barn. Det er det faktisk ikke verdt. 

Det er bedre for barn med voksne som er glade, enn sure og grinete voksne og middag på bordet....

Tenk på hvordan han opplever deg når han har det vanskelig. 

Barn er ikke vanskelige.

De har det vanskelig. 

Er du seriøs? Mener du virkelig at du dropper middagen, husarbeidet og andre nødvendige gjøremål fordi ungen din er litt vrang og vanskelig? Snakk om å oppdra en unge som må være i sentrum hele tiden. 

Anonymkode: 7e075...9b5

[AnonymBruker]

Lesing og rekning etter middag når han (og du) har fått slappet av, spist middag og fått opp blodsukkeret. 

Anonymkode: 212e0...659

[AnonymBruker]

Godt at dere skal snakke med skole / helsesykepleier om dette, det kan være godt med hjelp når man har kjørt seg fast i et uheldig spor og blir så frustrert at man ikke ser helt hvordan man skal løse det.

Min kommentar er at det virker som om dere forventer for mye av han. Hvis han er en gutt som finner på tull og roter bort ting så er det å legge busskortene i sekken hans som å be om at han skal feile. Å måtte gjøre ekstra lekser hver dag, uten å se an form og humør, er å forvente for mye. Du forventer at han skal lese fra bøkene du har funnet frem, uten at han fikk være med å bestemme. Ser du hvor jeg vil?

Ta en runde med dere selv og aksepter hvordan han er. Så kan dere før dere griper fatt i dagen realitetorientere dere selv. Forvent at han skal lage kaos. Hvilke situasjoner kan det skje i? Hvordan kan dere være forut for det? Hva kan dere gjøre i selve situasjonen? Hva kan dere faktisk forvente og kreve av han, som gjør at han kjenner på mestring og ikke nederlag?

Anonymkode: 80858...0cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg ser nå etter å ha roet meg litt og ha sett alle svarene at jeg kanskje må reflektere litt.

Skrev dette i et veldig emosjonelt øyeblikk der alt har toppet seg. En periode med han som ikke vil gjøre som han får fortalt samt litt andre ting (tiden strekker ikke til, tidsklemma osv). Bekymringer rundt at han ikke skal få til å lese for eksempel når han ikke vil gjøre som vi sier

Og bare så det er sagt. Nei jeg sier ikke til han er jeg er lei av han. Jeg klikker ikke på han, jeg klikker inni meg . Jeg prøver så godt det lar seg gjøre og holde maska. Jeg er jo egentlig veldig glad i han og er derfor jeg blir så frustrert og lei når han ikke vil gjøre det som jeg mener er det beste for han.

Skal snakke litt med helsesøster og skole om å få hjelp til å takle dette bedre. 

Anonymkode: 3aa0c...53a

Dette høres ut som en god ide ❤️❤️❤️ lykke til! Det er aldri for sent å lære noennytt, snu skuta og gjøre ting bedre. 
 

Glad for at du har fått roet deg ned, og også tatt til deg tilbakemeldingene. 
 

Prøv å bruk de konstruktivt - selv om ikke alle VAR så konstruktive (og det tar jeg på min kappe! ). 
 

 

Anonymkode: fed3f...e74

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er du seriøs? Mener du virkelig at du dropper middagen, husarbeidet og andre nødvendige gjøremål fordi ungen din er litt vrang og vanskelig? Snakk om å oppdra en unge som må være i sentrum hele tiden. 

Anonymkode: 7e075...9b5

Det gjør jeg faktisk.

Det handler ikke om ungen. Det handler om fellesskapet.

I slike perioder så gjør jeg det som er mest nødvendig. 

Mine barn er aldri vrange eller vanskelige.

De HAR det vanskelig.

Det handler ikke om at barnet skal være i sentrum.

Det handler om at alle skal kunne ha det bra. 

Om du slutter å problematisere ditt eget barn så vil du få det mye bedre med deg selv. Tror jeg. 

Og legg merke til at jeg ikke har skjelt deg ut. 

Det er det mange andre i denne tråden som har. 

Ta ansvar for deg selv, dine følelser og dine reaksjoner.

Når kapteinen har forlatt skuta så er det ingen hjemme....

Ved å senke tempoet så tror jeg frustrasjonsnivået vil gå ned. 

Eller vil du ha det slik som du har det? 😂

[AnonymBruker]

P.s. det kan også være lurt og spørre deg selv hva som trigger deg så mye og hvorfor. Der er folk ulike. Det kan virke som om dere har et bilde i hodet av hvordan han burde være, og blir sint når han ikke er sånn, i stedet for å innse hvordan han faktisk er. Barn ønsker i utgangspunktet å oppfylle foreldres forventninger, bevisst og ubevisst. Når han ikke er i stand til det fordi lista ligger for høyt så kan han utagere. Barn internaliserer dette med "det er noe galt med meg", og kan så forsterke det bildet med sine handlinger.

Anonymkode: 80858...0cf

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (1 minutt siden):

Det gjør jeg faktisk.

Det handler ikke om ungen. Det handler om fellesskapet.

I slike perioder så gjør jeg det som er mest nødvendig. 

Mine barn er aldri vrange eller vanskelige.

De HAR det vanskelig.

Det handler ikke om at barnet skal være i sentrum.

Det handler om at alle skal kunne ha det bra. 

Om du slutter å problematisere ditt eget barn så vil du få det mye bedre med deg selv. Tror jeg. 

Og legg merke til at jeg ikke har skjelt deg ut. 

Det er det mange andre i denne tråden som har. 

Ta ansvar for deg selv, dine følelser og dine reaksjoner.

Når kapteinen har forlatt skuta så er det ingen hjemme....

Ved å senke tempoet så tror jeg frustrasjonsnivået vil gå ned. 

Eller vil du ha det slik som du har det? 😂

Veldig vanskelig i hektisk hverdag til tiden. Man må ha middag, man må ha rene klær. Såklart kan man prøve å gjøre ting så enkelt som mulig , men minimum kan og være mye.  Men vi skal prøve å legge om litt i alle fall. Vil ikke ha det sånn som vi har det nå nei.  Vanskelig å finne balansen mellom krav/grensesetting og øve på det han må øve på men samtidig ikke stresse for mye. 

Anonymkode: 3aa0c...53a

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Så vi skal slutte å lage middag? Det går jo ikke ann å være tilstede heletiden  når man har mat, husarbeid og flere barn. Jeg sa jo forsåvidt til og med at jeg ble avbrutt i den middagen pga tullet hans også. Hadde vært ferdig for lengst om han ikke begynte å styre sånn. Og han blir 10 ganger verre om han blir ordentlig sulten (som var hvorfor jeg tenkte det var lurt å gi han en liten matbit, gjør jo det ofte selv når jeg venter på middag. Men han setter visst ikke pris på det). Men  nei, vi er ikke dårlig på grensesetting. Jeg sier jo til han ikke noe nettbrett før vi leser for eksempel. Den grensen holder vi ved. Jeg hadde sagt fra allerede når vi fikk kortene at de må han la ligge i sekken. Han begynte såklart å rote med de likevel og vi tok det fysisk fra han når vi så det. Hva eller skulle vi gjort mener du? Overvåker han 24/7? Når jeg var barn hørte jeg på hva foreldrene mine sa. 

Vi prøver jo så godt vi kan med lesingen og tellingen men nekter han så kan jeg jo ikke tvinge ord ut av munnen på han akkurat.  Vi prøver og prøver men det er jo han som slår seg totalt vrang.  

 

Anonymkode: 3aa0c...53a

Hvis du gjør det du alltid har gjort, må du heller ikke bli overrasket over at du oppnår samme (mangel på) resultat. 

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Veldig vanskelig i hektisk hverdag til tiden. Man må ha middag, man må ha rene klær. Såklart kan man prøve å gjøre ting så enkelt som mulig , men minimum kan og være mye.  Men vi skal prøve å legge om litt i alle fall. Vil ikke ha det sånn som vi har det nå nei.  Vanskelig å finne balansen mellom krav/grensesetting og øve på det han må øve på men samtidig ikke stresse for mye. 

Anonymkode: 3aa0c...53a

Man må ikke ha middag.

Rene klær må man.

Tror du vil se at du har igjen for å prioritere litt annerledes.

Om så bare for en liten periode.

Bare så dere gjør litt mer enn å holde hodet over vannet. 

Jeg vet det er vanskelig.

Prøv og senk kravene. 

For din sønns skyld. 

Han trenger det.

Du trenger det.

Ta vare på deg selv 

[AnonymBruker]

Du har fått flere gode råd her TS, så skal bare gi ett vi har hatt god nytte av:

Bruk de første 10 minuttene av ettermiddagen til å være sammen, gjør noe han liker. Spill et slag kort, ha vitsekonkurranse, hva som helst som han liker. Han har vært borte fra dere hele dagen og blir så avvist eller mast på fra øyeblikket han kommer hjem til det som skal være trygg sone.

Vent med alt av «må» til dere har spist. Maten kan vente 10 minutter. Barnet ditt søker kontakt, gi ham det.

Anonymkode: 1b10c...862

[AnonymBruker]

Jeg savner min fjollete sjuåring som nå har blitt en ung selvstendig mann. Kan jeg få din

Anonymkode: aacca...a59

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har fått flere gode råd her TS, så skal bare gi ett vi har hatt god nytte av:

Bruk de første 10 minuttene av ettermiddagen til å være sammen, gjør noe han liker. Spill et slag kort, ha vitsekonkurranse, hva som helst som han liker. Han har vært borte fra dere hele dagen og blir så avvist eller mast på fra øyeblikket han kommer hjem til det som skal være trygg sone.

Vent med alt av «må» til dere har spist. Maten kan vente 10 minutter. Barnet ditt søker kontakt, gi ham det.

Anonymkode: 1b10c...862

Spørs om hun har overskudd til dette....

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (2 minutter siden):

Spørs om hun har overskudd til dette....

Overskudd til å bruke 10 minutter på noe hyggelig fremfor timesvis med frustrasjon, dårlig stemning og irritasjon? 

Anonymkode: 1b10c...862

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg savner min fjollete sjuåring som nå har blitt en ung selvstendig mann. Kan jeg få din

Anonymkode: aacca...a59

Min er tenåring og fortsatt fjollete 😂

Er heldigvis veldig god på å ta ansvar nå da 😆 Det passer meg midt i blinken 👌

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Det er jo ikke uten grunn jeg sammenligner eller ute av det blå. Er det min feil at han driver og er i trassalder når han er 7 år...

Hva tror du kom først? Jeg hadde jo ikke vært så frustrert om han hadde oppført seg annerledes. Har prøvd i lang tid på være pedagogisk og bare snill og grei men har ikke fungert det fnugg. Han er supervanskelig enkelte dager. At han nekter å gjøre ting både på skole og hjemme kommer til å gå utover han selv en dag. Prøver å hjelpe han men han lar seg vanskelig hjelpe. 

Anonymkode: 3aa0c...53a

Helt seriøst - meld deg på et foreldrekurs! Du legger alt ansvar på en 7-åring. Barn ER ikke vanskelig, de HAR det vanskelig. 
 

Anonymkode: 4fc9d...12a

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Overskudd til å bruke 10 minutter på noe hyggelig fremfor timesvis med frustrasjon, dårlig stemning og irritasjon? 

Anonymkode: 1b10c...862

Om du har lest Hl så virker hun veldig sliten. Det er min oppfatning.

Hvile før det som er gøy eller gjøremål tenker jeg. Alt tapper jo....

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt seriøst - meld deg på et foreldrekurs! Du legger alt ansvar på en 7-åring. Barn ER ikke vanskelig, de HAR det vanskelig. 
 

Anonymkode: 4fc9d...12a

Kan være hun har en veldig ressurssterk gutt. Det kan være krevende noen ganger. 

Foreldrekurs kan være lurt 👌

[Maggi2]

Hvis han sliter med lesing og tall så føler han nok lite mestring og mye frustrasjon når dere terper på det på sengekanten og han ikke får det ordentlig til. Jeg anbefaler at han får velge enkle bøker selv på biblioteket, og at dere melder ham på lesekonkurranser som feks sommerles når den kommer. Så deltar derr sammen med ham, leser spennende bøker for ham uten å tenke på at han skal øve, bare kose seg med historien, og kanskje lese noen setninger innimellom selv.

Angående tall så bør dere "snakke" tall med ham i hverdagen, for eksempel når du lager mat, er på butikken, måle, telle sparepenger i sparegrisen osv.

Ellers tenker jeg at han trenger mye skryt og at dere forteller ham hva dere er stolt av når det gjelder egenskapene hans (snill med dyr, er så morsom å snakke med, er så sprek på tur osv) for å hjelpe på selvbildet hans. Trekk gjerne frem det som har vært hyggelig og det dere liker med ham hver eneste kveld før han skal sove. Forsterk alt han gjør som er positivt. Dere må snu den negative trenden nå mens han er liten, ellers blir det vanskelig i ungdomsårene. 

Endret 25. mars av Maggi2