Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg angrer på mye. At jeg ikke klarte å ta tak i problemene når jeg slet med selvtillit og trygghet. At jeg skjøv mannen fra meg når jeg ble mer og mer utrygg, frem til det ble brudd. 

At jeg litt kroppen fallere, og at min egen usikkerhet kostet meg alt det fineste jeg hadde i livet. 

 

Jeg prøver å bygge meg opp igjen, men jeg vil fortsatt mangle alle de som er viktigst for meg, og de kan jeg aldri få tilbake. 

Anonymkode: 0f4bb...ccf

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg angrer ikke på noe, for alle veier og det jeg har gjort, har gjort meg til den jeg er idag. 

Hadde jeg valgt eller gjort noe annerledes så hadde jeg ikke vært den jeg er.

 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Angrer egentlig ikke på så mye. Men skulle ønske jeg hadde søkt på det prestisjeuniversitetet jeg ønsket å studere ved, og at jeg hadde holdt vekten i sjakk. 

Anonymkode: 640d0...022

Det er i hvert fall ærlige refleksjoner. Jeg tror de fleste har et par sånne ting man ser tilbake på og tenker at man kunne gjort annerledes.

Anonymkode: 90190...890

AnonymBruker
Skrevet
UnknownUser0 skrev (16 timer siden):

At jeg ikke innså tidligere at det blir aldri en normal relasjon med  biologisk mor som er både manipulativ schizofren og har alkohol assosiert demens.

At jeg ikke innså tidligere at det er med stor sannsynlighet at biologisk far muligens er emosjonell umoden, har narsissistiske trekk eller begge deler basert på et mønster på minimum 10 år og stefamilien hans støtter han alltid. Muligens aldri en god relasjon her heller.

At jeg lot folk som krever lydighet, seriøsitet og ærlighet fra meg så lenge det ikke rokker ved fasaden dems diktere mitt liv og at jeg har tvilt på meg selv så mye på grunn av dem. 

At jeg lot meg selv gjøre meg selv liten for å passe på alle andre på bekostning av meg selv.

Det var sterke saker. Det høres ut som du har vært gjennom en utrolig hard skole i livet. Selv om du angrer på at du ikke så det før, så er det jo en enorm seier i seg selv at du ser det nå og tør å sette de grensene for deg selv.

Anonymkode: 90190...890

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Angrer generelt på at jeg ikke har turt å gjøre ting jeg har lyst til, og som helt sikkert ville vært positivt for meg. 
Har altfor ofte valgt det trygge og kjente, selv om det ikke er det beste valget.
Burde bruke den innsikten til bli mer modig og få mer guts. 

 

Anonymkode: c6450...3d1

Skrevet
AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Det var sterke saker. Det høres ut som du har vært gjennom en utrolig hard skole i livet. Selv om du angrer på at du ikke så det før, så er det jo en enorm seier i seg selv at du ser det nå og tør å sette de grensene for deg selv.

Anonymkode: 90190...890

Det er sterke saker samt å bære på skuldrene. Så kommer det ensomhet og sorg itillegg på grunn av denne ryggsekken. Det var ikke lett å sette grensene, til og med holde dem. 

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Angrer på at jeg gikk inn i arbeidslivet, skulle heller fått ufør på 90-tallet. Var mye lettere å få det da.

Arbeidslivet har ødelagt livet mitt fullstendig.

Anonymkode: 31b51...df0

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

At jeg ikke videreutdannet meg mens jeg fortsatt hadde litt motivasjon til å studere 

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg angrer på at jeg reiste til England for å studere. 
 

Jeg angrer på jobbvalget mitt.

 

Jeg angrer på at jeg ikke har klart å holde kontakten med venner.

Anonymkode: 78503...6a1

Hvorfor angrer du på å ha studert i England?

jeg angrer nemlig på at jeg ikke studerte i utlandet..

Anonymkode: d2772...7f8

AnonymBruker
Skrevet

At vi solgte gården etter jeg ble utsatt for ulykke, at vi da ikke tok valget å bli boende og satse på at ungene som da var 5 og  6 år ville drive når de ble gamle nok. For nå ser vi begge driver å ser etter gårdsbruk for å drive 

Anonymkode: 11fba...acd

AnonymBruker
Skrevet

I motsetning til andre her så angrer jeg litt på at jeg har tatt mye utdanning. Familielivet ballet på seg og jeg fikk aldri kapasitet til jobbene jeg ønsket meg. Har en del studielån og en helt «vanlig» jobb den dag i dag som jeg kunne fått med mindre utdanning. Betalte seg aldri.

Anonymkode: 21bb8...2ae

AnonymBruker
Skrevet

At jeg ikke kjøpe leilighet i Oslo i 2010.
 

At jeg ikke gikk fra mannen før. 

Anonymkode: ffe61...775

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Yrkesvalget mitt. 

Anonymkode: 5b104...dcc

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
Strigiformes skrev (På 24.3.2026 den 8.33):

Jeg angrer ikke på noe, for alle veier og det jeg har gjort, har gjort meg til den jeg er idag. 

Hadde jeg valgt eller gjort noe annerledes så hadde jeg ikke vært den jeg er.

 

Sant nok :)

Anonymkode: 90190...890

AnonymBruker
Skrevet

Angrer på mye (dessverre)

på at jeg ikke satset hardere på den utdanningen/karriereveien jeg egentlig ønsket som ung (ikke for sent nødvendigvis, men mye vanskeligere nå 20 år etter)

på at jeg gikk inn i et usunt forhold med en drittfyr og oppriktig begynte å tro han var den eneste som kunne elske meg

at jeg fikk barn med nevnte fyr; det raserte effektivt påfølgende mange år av livet mitt

på at jeg innså tidligere i livet at familien min er ganske dysfunksjonell, og at det er bedre for meg å holde avstand; har brukt ca halve livet på å jakte deres kjærlighet/godkjennelse 

på at jeg ikke satte meg bedre inn i økonomi som ung og hvor viktig det er å ha et økonomisk grunnlag så man kan klare seg mest mulig selv

på at jeg ikke kjente bedre etter om jeg virkelig ønsket å bli mor, eller om jeg ville det i stor grad fordi andre hadde den forventningen til meg

på at jeg ikke øvde enda mer generelt på å kjenne etter hva JEG vil i livet da jeg var ung, og brydde meg mindre om hva alle andre trodde var best for meg. Nå må jeg ta den jobben i 40-åra istedet.

 

Anonymkode: 63f30...383

AnonymBruker
Skrevet

At jeg burde valgt en helt annen linje på videregående enn det jeg gjorde.

Men jeg fikk hele tiden høre av foreldrene mine at jeg aldri i verden kom til å klare ting, og at de aller fleste valgene man kunne gjøre var ufattelig dårlige og at jeg kom til å mislykkes.          

Anonymkode: a341e...8a2

AnonymBruker
Skrevet

At jeg som 17 åring var så jævla egoistisk og sta at jeg ikke fortalte min tidligere kjæreste at vi fikk barn sammen. Det frarøvet både barnet og han mange år før de ble kjent med hverandre. 

Anonymkode: dac22...178

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

At jeg burde valgt en helt annen linje på videregående enn det jeg gjorde.

Men jeg fikk hele tiden høre av foreldrene mine at jeg aldri i verden kom til å klare ting, og at de aller fleste valgene man kunne gjøre var ufattelig dårlige og at jeg kom til å mislykkes.          

Anonymkode: a341e...8a2

:klem3::klem3:

Skrevet

Tja... jeg er jo 20 år, så jeg har ikke rukket å angre så mye enda, men jeg angrer allerede mye på alle de sosiale valgene jeg gjorde i tenårene.
Jeg har vært alt for uforsiktig med hvem jeg blir venn med, og alt for forsiktig med det å bryte kontakt, og derfor rotet jeg meg inn i masse dumme situasjoner og mye sorg. Helt til i fjor så var det sosiale livet mitt alltid fyllt med drama og gru fordi jeg gjorde de samme dumme valgene gang på gang, selv om magefølelsen min alltid sa nei, og de røde flaggene var tydelige. Det var nesten komiskt dumt

Det er jo typisk ungdomsproblem, ja, men jeg føler at jeg gikk i fella såpass mange ganger at jeg virkelig burde lært leksa snarere. 😅
Nærmiljøet er jo også egentlig litt tøft, så jeg kan ikke legge all skyld på meg selv, men jeg tar det absolutt på min kappe at jeg ikke har vært klok nok.
Men nå om dagen gjør jeg faktisk den motsatte feilen, hvor jeg er blitt alt for inadvent pga frykt 🫠
Jeg håper jeg er blitt bedre til å lytte på magefølelsen, og at jeg finner balansen snart , og så håper jeg ihvertfall at når jeg får barn så kan jeg advare dem mot dårlige venner bedre enn mine foreldre klarte å advare meg. 🙂

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er lett å tenke at man angrer på. Men i den situasjonen for x antall år siden tok man et valg som var best den gangen. 
Jeg skulle ønske jeg jobbet hardere på skolen og søkte juss studiet. Men det tenker jeg nå som voksen, da jeg var tenåring hadde jeg aldri tenkt på juss som alternativ. 
Jeg angrer på en ting. Men det kan jeg ikke skrive her. Sist jeg skrev om det (min historie) ble jeg utestengt fra forumet i flere måneder. Absurd at et forum skal være autoritært 

Anonymkode: d6916...e5a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...