AnonymBruker Skrevet 24. mars #41 Skrevet 24. mars Jeg angrer på mye. At jeg ikke klarte å ta tak i problemene når jeg slet med selvtillit og trygghet. At jeg skjøv mannen fra meg når jeg ble mer og mer utrygg, frem til det ble brudd. At jeg litt kroppen fallere, og at min egen usikkerhet kostet meg alt det fineste jeg hadde i livet. Jeg prøver å bygge meg opp igjen, men jeg vil fortsatt mangle alle de som er viktigst for meg, og de kan jeg aldri få tilbake. Anonymkode: 0f4bb...ccf 1
Strigiformes Skrevet 24. mars #42 Skrevet 24. mars Jeg angrer ikke på noe, for alle veier og det jeg har gjort, har gjort meg til den jeg er idag. Hadde jeg valgt eller gjort noe annerledes så hadde jeg ikke vært den jeg er.
AnonymBruker Skrevet 24. mars #43 Skrevet 24. mars AnonymBruker skrev (16 timer siden): Angrer egentlig ikke på så mye. Men skulle ønske jeg hadde søkt på det prestisjeuniversitetet jeg ønsket å studere ved, og at jeg hadde holdt vekten i sjakk. Anonymkode: 640d0...022 Det er i hvert fall ærlige refleksjoner. Jeg tror de fleste har et par sånne ting man ser tilbake på og tenker at man kunne gjort annerledes. Anonymkode: 90190...890
AnonymBruker Skrevet 24. mars #44 Skrevet 24. mars UnknownUser0 skrev (16 timer siden): At jeg ikke innså tidligere at det blir aldri en normal relasjon med biologisk mor som er både manipulativ schizofren og har alkohol assosiert demens. At jeg ikke innså tidligere at det er med stor sannsynlighet at biologisk far muligens er emosjonell umoden, har narsissistiske trekk eller begge deler basert på et mønster på minimum 10 år og stefamilien hans støtter han alltid. Muligens aldri en god relasjon her heller. At jeg lot folk som krever lydighet, seriøsitet og ærlighet fra meg så lenge det ikke rokker ved fasaden dems diktere mitt liv og at jeg har tvilt på meg selv så mye på grunn av dem. At jeg lot meg selv gjøre meg selv liten for å passe på alle andre på bekostning av meg selv. Det var sterke saker. Det høres ut som du har vært gjennom en utrolig hard skole i livet. Selv om du angrer på at du ikke så det før, så er det jo en enorm seier i seg selv at du ser det nå og tør å sette de grensene for deg selv. Anonymkode: 90190...890 1
AnonymBruker Skrevet 24. mars #45 Skrevet 24. mars Angrer generelt på at jeg ikke har turt å gjøre ting jeg har lyst til, og som helt sikkert ville vært positivt for meg. Har altfor ofte valgt det trygge og kjente, selv om det ikke er det beste valget. Burde bruke den innsikten til bli mer modig og få mer guts. Anonymkode: c6450...3d1
UnknownUser0 Skrevet 24. mars #46 Skrevet 24. mars AnonymBruker skrev (56 minutter siden): Det var sterke saker. Det høres ut som du har vært gjennom en utrolig hard skole i livet. Selv om du angrer på at du ikke så det før, så er det jo en enorm seier i seg selv at du ser det nå og tør å sette de grensene for deg selv. Anonymkode: 90190...890 Det er sterke saker samt å bære på skuldrene. Så kommer det ensomhet og sorg itillegg på grunn av denne ryggsekken. Det var ikke lett å sette grensene, til og med holde dem. 1
AnonymBruker Skrevet 24. mars #47 Skrevet 24. mars Angrer på at jeg gikk inn i arbeidslivet, skulle heller fått ufør på 90-tallet. Var mye lettere å få det da. Arbeidslivet har ødelagt livet mitt fullstendig. Anonymkode: 31b51...df0 1 1
LilleMy_09 Skrevet 24. mars #48 Skrevet 24. mars At jeg ikke videreutdannet meg mens jeg fortsatt hadde litt motivasjon til å studere
AnonymBruker Skrevet 24. mars #49 Skrevet 24. mars AnonymBruker skrev (20 timer siden): Jeg angrer på at jeg reiste til England for å studere. Jeg angrer på jobbvalget mitt. Jeg angrer på at jeg ikke har klart å holde kontakten med venner. Anonymkode: 78503...6a1 Hvorfor angrer du på å ha studert i England? jeg angrer nemlig på at jeg ikke studerte i utlandet.. Anonymkode: d2772...7f8
AnonymBruker Skrevet 24. mars #50 Skrevet 24. mars At vi solgte gården etter jeg ble utsatt for ulykke, at vi da ikke tok valget å bli boende og satse på at ungene som da var 5 og 6 år ville drive når de ble gamle nok. For nå ser vi begge driver å ser etter gårdsbruk for å drive Anonymkode: 11fba...acd
AnonymBruker Skrevet 24. mars #51 Skrevet 24. mars I motsetning til andre her så angrer jeg litt på at jeg har tatt mye utdanning. Familielivet ballet på seg og jeg fikk aldri kapasitet til jobbene jeg ønsket meg. Har en del studielån og en helt «vanlig» jobb den dag i dag som jeg kunne fått med mindre utdanning. Betalte seg aldri. Anonymkode: 21bb8...2ae
AnonymBruker Skrevet 25. mars #52 Skrevet 25. mars At jeg ikke kjøpe leilighet i Oslo i 2010. At jeg ikke gikk fra mannen før. Anonymkode: ffe61...775 1
AnonymBruker Skrevet 25. mars #54 Skrevet 25. mars Strigiformes skrev (På 24.3.2026 den 8.33): Jeg angrer ikke på noe, for alle veier og det jeg har gjort, har gjort meg til den jeg er idag. Hadde jeg valgt eller gjort noe annerledes så hadde jeg ikke vært den jeg er. Sant nok Anonymkode: 90190...890
AnonymBruker Skrevet 25. mars #55 Skrevet 25. mars Angrer på mye (dessverre) på at jeg ikke satset hardere på den utdanningen/karriereveien jeg egentlig ønsket som ung (ikke for sent nødvendigvis, men mye vanskeligere nå 20 år etter) på at jeg gikk inn i et usunt forhold med en drittfyr og oppriktig begynte å tro han var den eneste som kunne elske meg at jeg fikk barn med nevnte fyr; det raserte effektivt påfølgende mange år av livet mitt på at jeg innså tidligere i livet at familien min er ganske dysfunksjonell, og at det er bedre for meg å holde avstand; har brukt ca halve livet på å jakte deres kjærlighet/godkjennelse på at jeg ikke satte meg bedre inn i økonomi som ung og hvor viktig det er å ha et økonomisk grunnlag så man kan klare seg mest mulig selv på at jeg ikke kjente bedre etter om jeg virkelig ønsket å bli mor, eller om jeg ville det i stor grad fordi andre hadde den forventningen til meg på at jeg ikke øvde enda mer generelt på å kjenne etter hva JEG vil i livet da jeg var ung, og brydde meg mindre om hva alle andre trodde var best for meg. Nå må jeg ta den jobben i 40-åra istedet. Anonymkode: 63f30...383
AnonymBruker Skrevet 26. mars #56 Skrevet 26. mars At jeg burde valgt en helt annen linje på videregående enn det jeg gjorde. Men jeg fikk hele tiden høre av foreldrene mine at jeg aldri i verden kom til å klare ting, og at de aller fleste valgene man kunne gjøre var ufattelig dårlige og at jeg kom til å mislykkes. Anonymkode: a341e...8a2
AnonymBruker Skrevet 26. mars #57 Skrevet 26. mars At jeg som 17 åring var så jævla egoistisk og sta at jeg ikke fortalte min tidligere kjæreste at vi fikk barn sammen. Det frarøvet både barnet og han mange år før de ble kjent med hverandre. Anonymkode: dac22...178 1
Strigiformes Skrevet 26. mars #58 Skrevet 26. mars AnonymBruker skrev (39 minutter siden): At jeg burde valgt en helt annen linje på videregående enn det jeg gjorde. Men jeg fikk hele tiden høre av foreldrene mine at jeg aldri i verden kom til å klare ting, og at de aller fleste valgene man kunne gjøre var ufattelig dårlige og at jeg kom til å mislykkes. Anonymkode: a341e...8a2
luftvaffel Skrevet 29. mars #59 Skrevet 29. mars Tja... jeg er jo 20 år, så jeg har ikke rukket å angre så mye enda, men jeg angrer allerede mye på alle de sosiale valgene jeg gjorde i tenårene. Jeg har vært alt for uforsiktig med hvem jeg blir venn med, og alt for forsiktig med det å bryte kontakt, og derfor rotet jeg meg inn i masse dumme situasjoner og mye sorg. Helt til i fjor så var det sosiale livet mitt alltid fyllt med drama og gru fordi jeg gjorde de samme dumme valgene gang på gang, selv om magefølelsen min alltid sa nei, og de røde flaggene var tydelige. Det var nesten komiskt dumt Det er jo typisk ungdomsproblem, ja, men jeg føler at jeg gikk i fella såpass mange ganger at jeg virkelig burde lært leksa snarere. 😅 Nærmiljøet er jo også egentlig litt tøft, så jeg kan ikke legge all skyld på meg selv, men jeg tar det absolutt på min kappe at jeg ikke har vært klok nok. Men nå om dagen gjør jeg faktisk den motsatte feilen, hvor jeg er blitt alt for inadvent pga frykt 🫠 Jeg håper jeg er blitt bedre til å lytte på magefølelsen, og at jeg finner balansen snart , og så håper jeg ihvertfall at når jeg får barn så kan jeg advare dem mot dårlige venner bedre enn mine foreldre klarte å advare meg. 🙂 1
AnonymBruker Skrevet 29. mars #60 Skrevet 29. mars Det er lett å tenke at man angrer på. Men i den situasjonen for x antall år siden tok man et valg som var best den gangen. Jeg skulle ønske jeg jobbet hardere på skolen og søkte juss studiet. Men det tenker jeg nå som voksen, da jeg var tenåring hadde jeg aldri tenkt på juss som alternativ. Jeg angrer på en ting. Men det kan jeg ikke skrive her. Sist jeg skrev om det (min historie) ble jeg utestengt fra forumet i flere måneder. Absurd at et forum skal være autoritært Anonymkode: d6916...e5a
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå