Ulike ønsker i forholdet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2026 den 15.07):

I alle dager. 

Hvorfor går du ikke? Du er jo frivillig i forholdet. Vil du ikke ha et godt forhold, eller i det minste ha det bra alene heller enn det der? 

Anonymkode: 395e2...7fd

Fordi jeg er i en livssituasjon med svært begrenset mulighet til sosialisering overhodet og har landet på at akkurat nå er det faktisk å foretrekke for ingenting. Men det er en digresjon. 

Anonymkode: 3f17c...e77

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn at alle man blir forelsket i er den rette eller den store kjærligheten. Som regel er det alltid ett eller annet som gjør at man ikke er rett for hverandre. Hvis man tenker over det, så finnes det nok ganske mange "nesten rette" personer for hver av oss der ute. Cluet er å finne den som er helt rett. Det er en person som enten er helt rett i utgangspunktet, eller som er villig til å inngå kompromiss for å få ting til å fungere. 

Jeg, som selv har vært gift og har barn og ikke er redd for edderkopper, synes egentlig ikke kjæresten din høres ille ut i det hele tatt. Problemet er at dere ikke er kompatible. Da gjør man det slutt, rett og slett. 

Anonymkode: 5cee3...769

[AnonymBruker]

Du har jo skrevet om dette hytteforholdet flere ganger. Enten må du akseptere at dere blir særboere, uten barn men med hytte, eller så må du finne en annen mann. Du velge mellom deg og han.

Anonymkode: 29628...87e

[PM75]

Hva er det som er bra ved forholdet? Hva gjør at du vil beholde det? Og hva bidrar han med for å få forholdet til å fungere? 

[Ritter]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Fordi jeg er i en livssituasjon med svært begrenset mulighet til sosialisering overhodet og har landet på at akkurat nå er det faktisk å foretrekke for ingenting. Men det er en digresjon. 

Anonymkode: 3f17c...e77

Du må jo tenke mer langsiktig, og på hvordan et sånt forhold vil arte seg for deg.

Slik som du grubler nå (og jeg ser det blir skrevet at du har hatt flere tråder om emnet) så er ikke det bra for deg. Dere er nok for forskjellige, og det virker heller ikke som at han er så investert at han vil komme deg i møte.

Jeg skjønner at det er tungt når du er blitt glad i ham, men et forhold der du vil mistrives på lang sikt, det burde du ikke bruke mer tid på.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Fordi jeg er i en livssituasjon med svært begrenset mulighet til sosialisering overhodet og har landet på at akkurat nå er det faktisk å foretrekke for ingenting. Men det er en digresjon. 

Anonymkode: 3f17c...e77

Det er ikke en digresjon. Det er jo selvsagt svært relevant for ditt dilemma.

Du kommer til å ende opp bitter og såret, og med forakt mot han hvis du blir - men det er bare en måte for deg å slippe å være bitter på deg selv isåfall. For det er du selv som tar valget. Du velger å bli, selv om du veldig godt vet at dette ikke gjør deg lykkelig. 

Anonymkode: 395e2...7fd

[AnonymBruker]

Prøvd noe lignende og det går bare ikke uansett hvor glad du er i personen. Går man på akkord med seg selv, lever et liv på andres premisser og følger kun den personens drømmer, begraver dine egne drømmer og lengsler, så "dør" du til slutt innvendig. Jeg drømte om å reise til nye plasser, leve i minihus, ta spontane avgjørelser og leve i nuet. Prøve nye ting og bli kjent med nye folk. Ikke være redd eller bekymret for alt mulig. Eksen var mer satt og skulle kun gjøre som vi pleide. Ingen spontane turer, ingen fleksibilitet for å teste nye ting, ingenting. Hele tiden: "hva om det skjer og hva skal vi gjøre da ? " Måtte planlegge alt, gjøre alt etter boka. Gjøre som ALLE ANDRE. Han var livredd for å skille seg ut. Så jeg gikk. Flyttet ut i skauen, driver med skogbruk, fikk meg hund og lever i et lite gammelt hus. Mange sjokkert, men jeg har også fått mye "skryt" over hvor tøff jeg er som bare hopper i det. Dette gjør meg lykkelig akkurat nå, så vil tiden vise om jeg hopper på noe nytt eller blir her i skogen. 

Så ts, gjør mannen DEG lykkelig ? Da må du faktisk komme over edderkopp redselen, bli med han på hytta. Ofre deg litt og hoppe i det. Så kan det hende mannen etterhvert endrer mening om både samboerskap og giftemål. I et forhold må man gi og ta. Om du gir han dette, så gir han deg noe tilbake (forhåpentligvis). Det beror helt på hvor glade dere er i hverandre.

Anonymkode: 791e4...604