Ulike ønsker i forholdet

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten er veldig ulike, på mange måter. Dette gjør at vi på noen måter kan lære av hverandre, men på andre måter blir det veldig utfordrende. Vi ønsker ulike ting ut av fremtiden; jeg ønsker å bli fridd til og gifte meg, og flytte sammen med mannen jeg skal dele resten av livet sammen med. Han har vært gift og ønsker ikke gifte seg flere ganger. Han ønsker mest sannsynlig ikke samboerskap heller. I tillegg har han ei gammel hytte han elsker å være på, hvor jeg mistrives veldig. Jeg har edderkoppskrekk, og dette er ei gammel hytte med sikkert høy luftfuktighet hvor edderkoppene liker seg godt, og lett sniker seg inn gjennom sprekker utenfra. Det er i tillegg lavt under taket, lite og trangt, med masse møbler, så det føles veldig trykkende å være der. Dessuten sover jeg dårlig pga harde madrasser, og jeg sitter vondt i sofaen og stoler som er der. Nå høres det ut som jeg syter veldig, men med edderkoppfobi og kroniske smertetilstander, så er ikke dette et gunstig sted for meg å være. 

Vi sees ikke så mye, da han jobber mye, og jeg jobber kvelder. Det at han ikke vil bli samboer på lengre sikt, gjør at vi heller ikke i fremtiden kommer til å sees så mye. Da blir det ekstra sårbart om han reiser på hytta et par helger i måneden, hvis jeg velger å la være å bli med. Da forsvinner jo vår kvalitetstid sammen. Er det mulig å løse dette på noe vis?

Anonymkode: 22069...be3

[AnonymBruker]

Løsningen er å finne noen du faktisk er kompatibel med, og som deler samme ønsker for fremtiden. 

Anonymkode: 3333e...ef7

[AnonymBruker]

Denne edderkopphytta med masse møbler har du skrevet om før. På tide å gå?

Anonymkode: 09f5f...226

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Løsningen er å finne noen du faktisk er kompatibel med, og som deler samme ønsker for fremtiden. 

Anonymkode: 3333e...ef7

Lettere sagt enn gjort når vi er veldig glade i hverandre, håper jo heller å finne løsninger. Men ja, hvem vet..

Anonymkode: 22069...be3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Lettere sagt enn gjort når vi er veldig glade i hverandre, håper jo heller å finne løsninger. Men ja, hvem vet..

Anonymkode: 22069...be3

Det forstår jeg, jeg står midt i et brudd selv, nettopp pga manglende kompatibilitet. Dessverre er ikke alltid kjærlighet nok, i hvert fall ikke hvis ikke begge parter er villige til å ofre og gi. 

Anonymkode: 3333e...ef7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det forstår jeg, jeg står midt i et brudd selv, nettopp pga manglende kompatibilitet. Dessverre er ikke alltid kjærlighet nok, i hvert fall ikke hvis ikke begge parter er villige til å ofre og gi. 

Anonymkode: 3333e...ef7

Det var leit å høre💛 Ja du har helt rett. Her føler jeg nok at jeg er den som gir, dersom jeg blir værende på lang sikt. For da må jeg jo gi avkall på brullup og samboerskap, pluss at jeg må være med på iallefall noen hytteturer jevnlig, selv om jeg virkelig ikke vil. Problemet når man har disse bekymringene i bakhodet, er at jeg ikke klarer å knytte meg tilstrekkelig til han, fordi jeg har behov for å beskytte meg. Jeg håper vi finner ut av det da, men jeg føler vi står litt i stampe nå.

Anonymkode: 22069...be3

[AnonymBruker]

Han er jo en sær og sta kar da, han vil jo ikke møte deg på halvveien en gang sikkert. Ikke vil han bo sammen, ikke gifte seg og få barn med deg, og han jobber mye samt stikker av til et vedskjul av ei hytte. 

Han er jo ikke en som passer for deg, selv om du liker ham. Hvis du vil lage deg familie må du jo faktisk finne en som vil det samme. Har du fortalt ham hva du mener om dette?

Anonymkode: 70b10...2bf

[AnonymBruker]

Hva er mulighetene for å endre dagens situasjon, innenfor rammen som er gitt, da? 
-kan du jobbe dagtid? 
-kan dere støvsuge hytta hans oftere eller la være å være der hele tiden? Kan han kjøpe ny madrass der?

-bor dere nær hverandre eller kan dere ordne det slik at det er veldig nært, hvis han ikke ønsker samboerskap 

-kan dere finnene greie sammen som er deres, salsadansing, språkkurs, vinkurs, teater, trening, blåturer? 

Osv. 

Anonymkode: 0c453...6e1

[AnonymBruker]

Min erfaring gjennom å bevitne mange ulike pars reiser, så ser man at når noen har funnet sin store kjærlighet, så ofrer de ofte deler av dine individualistiske vaner uten at det føles som et stort offer - fordi de selv ønsker å investere i livet med sin person. 

Slik det høres ut, så virker det ikke som om noen av dere er der. Da er det isåfall absolutt bedre å finne nye partnere som dere faktisk er mer kompatible med!

Disse ulike ønskene du nevner er store ønsker og behov. Store forskjeller. Jeg tror ikke du alene kan finne en løsning på dette som ikke forårsaker underliggende forakt for hverandre. 

Anonymkode: 395e2...7fd

[AnonymBruker]

Dere høres ikke kompatible ut sånn egentlig. Det hadde gått greit å være på hytta om du fikk vasket ut av den og sprayet litt med permetrin. Det er neppe mere edderkopper der enn hjemme. 

Poenget er at du trives ikke hvor han trives og han trives ikke der du vil være. Da blir det dessverre veldig vanskelig. 

Anonymkode: e6c4a...6fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er det mulig å løse dette på noe vis?

Anonymkode: 22069...be3

Forventer du å endre alt med han?

Anonymkode: 06121...868

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg og kjæresten er veldig ulike, på mange måter. Dette gjør at vi på noen måter kan lære av hverandre, men på andre måter blir det veldig utfordrende. Vi ønsker ulike ting ut av fremtiden; jeg ønsker å bli fridd til og gifte meg, og flytte sammen med mannen jeg skal dele resten av livet sammen med. Han har vært gift og ønsker ikke gifte seg flere ganger. Han ønsker mest sannsynlig ikke samboerskap heller. I tillegg har han ei gammel hytte han elsker å være på, hvor jeg mistrives veldig. Jeg har edderkoppskrekk, og dette er ei gammel hytte med sikkert høy luftfuktighet hvor edderkoppene liker seg godt, og lett sniker seg inn gjennom sprekker utenfra. Det er i tillegg lavt under taket, lite og trangt, med masse møbler, så det føles veldig trykkende å være der. Dessuten sover jeg dårlig pga harde madrasser, og jeg sitter vondt i sofaen og stoler som er der. Nå høres det ut som jeg syter veldig, men med edderkoppfobi og kroniske smertetilstander, så er ikke dette et gunstig sted for meg å være. 

Vi sees ikke så mye, da han jobber mye, og jeg jobber kvelder. Det at han ikke vil bli samboer på lengre sikt, gjør at vi heller ikke i fremtiden kommer til å sees så mye. Da blir det ekstra sårbart om han reiser på hytta et par helger i måneden, hvis jeg velger å la være å bli med. Da forsvinner jo vår kvalitetstid sammen. Er det mulig å løse dette på noe vis?

Anonymkode: 22069...be3

Her høres det desverre ut som dere begge rett og slett har valgt noen dere er inkompatibel med. Det kommer åpenbart ikke til å fungere med mindre en eller begge er villige til å gjøre noen seriøse oppofrelser av egen ønsker og behov (og det er som regel ikke en smart ting å gjøre/bygge ett forhold på). Noen ting kan man få til å fungere selv om man er veldig forskjellige, men sjelden når det er snakk om viktige, helt grunnleggende greier som kræsjer, det kommer neppe til å fungere.. å det er ikke rettferdig for noen av dere å prøve å å bygge ett forhold på dette grunnlaget. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært der du er, og er det delvis fortsatt.

En særboerkjæreste som ikke ønsker å snakke om fremtiden, men tar det for gitt å alltid skulle bo i sitt hus (som jeg etter hvert har fått helt avsmak for, ikke fordi jeg ikke kunne bodd der, men fordi jeg vil være respektert nok til at det er selvsagt at jeg skal velge like mye).

Sorgen har gått over, selv om jeg fortsatt er i forholdet. Forholdet er åpenbart døende, og jeg bryr meg ikke noe særlig lenger. Det er det som skjer når man føler seg usett lenge nok.

...så du kan vel egentlig velge mellom å gå nå og ta støyten ved at det gjør vondt, eller å bli en stund til og la likegyldigheten komme av seg selv. 

Det er sannsynligvis umulig å opprettholde dyp kjærlighet når en i forholdet ikke tenker det er vi-et som har prioritet.

Anonymkode: 3f17c...e77

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver du om dette IGJEN?

Anonymkode: 3fbf4...fa6

[Daria]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Lettere sagt enn gjort når vi er veldig glade i hverandre, håper jo heller å finne løsninger. Men ja, hvem vet..

Anonymkode: 22069...be3

Da er jo det første du må se på hva du selv er villig og i stand til å endre på og gi opp for å redde forholdet, og hva som er absolutte krav. Med utgangspunkt i hvordan ting faktisk er nå, ikke hva du håper at du på sikt kan få ham til å gi etter på. Så bør selvfølgelig han gjøre det samme, men det er deg og ditt du har mulighet til å endre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært der du er, og er det delvis fortsatt.

En særboerkjæreste som ikke ønsker å snakke om fremtiden, men tar det for gitt å alltid skulle bo i sitt hus (som jeg etter hvert har fått helt avsmak for, ikke fordi jeg ikke kunne bodd der, men fordi jeg vil være respektert nok til at det er selvsagt at jeg skal velge like mye).

Sorgen har gått over, selv om jeg fortsatt er i forholdet. Forholdet er åpenbart døende, og jeg bryr meg ikke noe særlig lenger. Det er det som skjer når man føler seg usett lenge nok.

...så du kan vel egentlig velge mellom å gå nå og ta støyten ved at det gjør vondt, eller å bli en stund til og la likegyldigheten komme av seg selv. 

Det er sannsynligvis umulig å opprettholde dyp kjærlighet når en i forholdet ikke tenker det er vi-et som har prioritet.

Anonymkode: 3f17c...e77

I alle dager. 

Hvorfor går du ikke? Du er jo frivillig i forholdet. Vil du ikke ha et godt forhold, eller i det minste ha det bra alene heller enn det der? 

Anonymkode: 395e2...7fd

[AnonymBruker]

Vel. Sånn som det er nå, har han det fint og du ikke. Han ønsker selvfølgelig forholdet hvis dere har det fint og han slipper å gå på akkord med seg selv. Det er dermed du som må avgjøre om det blir slutt, siden det er du som går på akkord med deg selv. Det åpenbart dumme er å håpe at noen vil ombestemme seg og gi deg det du trenger når de ikke allerede kan det fordi dere vil ulike ting. Jeg har levd i et slikt forhold, mitt svar er: det er ikke liv laga. I og med at dere sees så lite, høres det ut som du nøyer deg ned smuler og at det livet du ser for deg er du får, og allerede til en viss grad har.

Anonymkode: 2c25f...0e4

[AnonymBruker]

Både min mor og min far og jeg og min ektemann er/var i utgangspunktet svært ulike, men kjærlighet og ønske om å fungere sammen har medført at det har vært et tilstrekkelig fokus på å finne løsninger og gode kompromisser. Dersom man virkelig elsker hverandre burde det komme naturlig hos begge parter. 

Noen av de utfordringene mine foreldre og vi har hatt er i tråd med deres utfordringer, men de er løst. 

Pappa elsket sin lille stølsbu, som han hadde innen han traff mamma. Mamma trivdes ikke der, på grunn av at det var trangt og ukomfortabelt. Dette løste min far ved å kaste ut unødvendig, gjøre det mer praktisk, bygge god seng med god madrass, og lage til bedre toalettløsning. Det krevde vilje og innsats fra ham, men belønningen var at det ble et sted begge kunne trives. 

Jeg er vokst opp med en koselig liten stølsbu, så at min mann liker camping var ingen utfordring, men i motsetning tiø stølsbua på fjellet trives edderkopper svært godt inne i vår campingvogn på fastplass, og jeg er også livredd dem. Dette har min mann forståelse for, og før hver sesong drar han en tur for å vaske skikkelig ut, og sprayer Peremetrin i krinkler og kroker, og rundt vinduer og dører. På spesielt utsatte steder, som ved inngangen, sprayes også dette hver gang vi drar derfra, så de holder seg borte. 

Jeg var den som ikke følte behov for bryllup, men der tok jeg hensyn til min mann, ettersom dette var viktig for ham. 

Og så videre er utfordring for utfordring løst med vilje til å finne løsninger og kompromisser. Derfor har mine foreldre nå feiret gullbryllup, og vi nærmer oss sølvbryllup. Selv om vi på mange måter er/var ulike, og det måtte innsats og velvilje til for å løse diverse. 

Dette forutsetter imidlertid to mennesker med stor nok kjærlighet for hverandre til at det er vilje til å gi hverandre tilstrekkelig forståelse og innsats for å fungere sammen. Det nytter ikke om bare ene er villig til dette. 

Hvordan er viljen til å gi innsats for å ville løse ting i deres forhold? Finnes ikke den, da er det enten ikke stor nok kjærlighet begge veier, eller ene/begge har ikke tilstrekkelig gode nok evner i seg til å fungere sammen med en partner. For ingen er like nok i utgangspunktet til at det ikke er behov for å møtes i løsninger og kompromisser om ulikt. 

Anonymkode: 7e722...f3c

[AnonymBruker]

Dere har jo helt forskjellige grunnleggende behov.

Han har sagt hva han ønsker og vil ikke endre på det han ønsker.

Om ditt største ønske er giftemål og bo sammen så vil du jo på sikt bli dønn ulykkelig.

Så da må du jo bare ta et valg. Være sammen med han og aldri få det du ønsker eller gjøre det slutt og finne en mann du kan dele livet ditt med som gir deg det du ønsker og trenger i et forhold.

Anonymkode: 4ca40...16d

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (På 21.3.2026 den 1.40):

Lettere sagt enn gjort når vi er veldig glade i hverandre, håper jo heller å finne løsninger. Men ja, hvem vet..

Anonymkode: 22069...be3

Man kan være glad i noen, og trives i deres selskap, men likevel forstå at man ikke passer som partnere.

Den hytta kunne du bare kjøpt ny madrass til, og innredet bedre. 

Men den type ferie og helg er ikke for alle. 

Jeg har holdt en vennskapelig kontakt med en jeg datet som yngre. Han er en flott mann, men vi vil bo to vidt forskjellige steder. 

Så vi tok den harde avgjørelsen tidlig. Dating vil slite på den av oss som må reise og bo mest på ett sted vi ikke vil være.

Ting blir ikke bedre. Det blir vanskeligere, det blir mer å takle fremover i forhold. Derfor må basen være sterk.