Har jeg vokst opp unormalt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg vokste ikke opp slik, men kjente et par familier der det var slik, bortsett fra det med to aktiviteter. Det var uvanlig å ha mer enn én  men det var nok mest et økonomisk spørsmål.

Det må være opp til den enkelte familie hvordan de ønsker å ha det hjemme og hvor strenge de ønsker å være med barna, innen rimelighetens grenser. (Jeg personlig ville blitt stresset av dette og ikke klart å slappe av hjemme.)

Anonymkode: db5b6...46a

Kva av det vart du stressa av?

Anonymkode: 6f352...944

[AnonymBruker]

Hjalp også til hjemme, men hadde ikke så strenge regler på når vi skulle gjøre ting. Så lenge det ble gjort i løpet av uka fikk jeg være med venner når jeg ville, måtte aldri sette av en fast dag til rengjøring som TS.

Anonymkode: 42e38...a69

[AnonymBruker]

Høres flott ut på mange måter. Mine tanker er at hvis man er mer en fri type kan det fort blir et fengsel. Flott med rutiner rammer , forventninger og struktur hvis man er en personlighetstype som profitter på det. For andre som er bygd anderledes kan det kanskje bli litt rigid? Om det er normalt eller ikke? Aner ikke, jeg vokste ikke opp normalt. Ble folk av meg for det. 

Anonymkode: 77428...08d

[Cinnamon83]

Var veldig likt her og, hos de fleste egentlig. Men vokste opp på 80 og 90 tallet. Var litt annerledes da enn nå. Vi hadde mer regler å forholde oss til, forventninger.. hvordan vi skulle oppføre oss da vi var på besøk osv.. hadde ikke gått an å oppført seg sånn som mange barn holder på i dag på butikker, cafeer og besøk.. 

men vi var mer barn likevel.. for når plukter var gjort så var verden vår. Vi var ute å lekte hele tiden ellers, rodde båt , lekte i fjell og i fjæra.. vi så på sola når det var på tide å dra hjem til middag, før vi kunne klokka. Ellers så ropte mamma på oss, vi følte vi kunne høre henne helt til nabobygda. 
 

familietid var prioritert hos oss til tross for at de også jobbet. Var ikke noe sånt som at foreldre skulle ha egentid og hvor viktig det var å ta vare på seg selv for å være gode foreldre. De gjorde det, men på en annen måte. De var sosiale, ikke på sosiale medier. 
 

veldig leit at den tiden er forbi.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres flott ut på mange måter. Mine tanker er at hvis man er mer en fri type kan det fort blir et fengsel. Flott med rutiner rammer , forventninger og struktur hvis man er en personlighetstype som profitter på det. For andre som er bygd anderledes kan det kanskje bli litt rigid? Om det er normalt eller ikke? Aner ikke, jeg vokste ikke opp normalt. Ble folk av meg for det. 

Anonymkode: 77428...08d

Skjønner hva du mener. Så jo noen av de jeg vokste opp med som gjorde opprør mot dette i tenårene, men det var på mange måter et dannet opprør,  om man kan si det sånn? Ikke helt de drøyeste ungdomsopprørene.

Jeg syns det var godt å ha mange rutiner og struktur på plass da jeg flyttet på kollektiv og møtte andre som lot alt flyte og levde etter skippertaksmetode. Enda mer nå som jeg har barn. Men har igjennom foreldregruppe i bhg og skole møtt flere som syns jeg er streng 🤷‍♀️

Anonymkode: 0678e...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har alltid trodd at jeg hadde verdens mest normale foreldre og oppvekst, men får oftere og oftere høre av venninner at det var over snittet strukturert og fornuftsstyrt?

Som barn var det en selvfølge å hjelpe til med husarbeid, sette familietid og plikter, inkl lekser først, og dernest moro-tid med venninner. Det var alltid en forventning om å være rolige og behersket. Det var en selvfølge å drive med en fysisk aktivitet og en kulturell aktivitet. Det var ikke noe valg om det skulle gjøres eller ikke.

Helger var vi sammen med familie eller på turer i skogen eller sto på ski eller slalåm. På kvelden spilte vi brettspill eller så på tv. 

Huset var alltid rent og ryddig, for alle ryddet og vasket etter seg med en gang. Hver torsdag vasket vi huset sammen så det var klart til helg. Ingen av oss barna kunne da gjøre noe med venner.

Vokste opp et sted hvor stort sett alle rundt meg hadde det slik. 

Syns mange rundt meg gir barna for frie rammer for tidlig, men får høre jeg er streng?

Anonymkode: 0678e...04c

Høres greit nok ut, men forbud mot å treffe venner i helgene!?! Var det generelt lite rom for å få venner på besøk hos dere?

Anonymkode: 0e37d...dc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er da mye ulikt man kan velge selv man f eks ønsker at barnet skal få basiskunnskaper innen musikk. Mange ulike instrumenter og stilarter. Samme innen idrett. Ganske stor forskjell på fotball, ridning og sjakk. 

Anonymkode: 9bc40...d7e

Det er jeg klar over, men jeg har aldri forstått dette med at alle barn på død og liv må delta på organisert aktivitet. Jeg kunne hvis jeg ville, men jeg hadde et stort behov for å dra hjem, gjøre lekser, de husarbeidsoppgavene jeg burde gjøre og deretter trekke meg tilbake og leke, lese, glo i taket, sove. Jeg er nok introvert og sa ofte at jegvikke fikk lov til å ha besøk/dra på besøk etter skolen fordi jeg rett og slett ville være alene. 

Er det rom til slike barn i denne type familier? 

Anonymkode: 23a4e...142

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres greit nok ut, men forbud mot å treffe venner i helgene!?! Var det generelt lite rom for å få venner på besøk hos dere?

Anonymkode: 0e37d...dc4

Venner har aldri vært så viktig, egentlig. Fettere og kusiner rett i nærheten. Familiemiddager veldig ofte.  Møtte venner på skolen og aktiviteter. Ikke så mye ellers.

Anonymkode: 0678e...04c

[AnonymBruker]

Det er nok ikke alle som har vokst opp med så strenge rutiner, men tror ikke det havner utenfor normalen.

I min familie bidro alle med ulike plikter, men det var ikke knyttet til en spesiell dag. Huset var alltid rent og pent, og en megler kunne tatt bilder til en salgsannonse til hvilken som helst tid på døgnet, alle dager. Men, jeg var ikke tvunget til å vaske på spesifikke dager, bidro litt hver dag.

Lekser var ikke foreldrene mine særlig strenge på. Fikk gode karakterer uten særlig anstrengelse, så kunne fokusere mer på idretten.

I forhold til aktiviteter vokste jeg opp med alpint, sprangridning, korps og kunstløp.

Tror alle hjem praktiserer regler og rutiner ulikt, og det er en god ting. Min mann er vokst opp i en helt annen familie enn hva jeg er. 

Jeg er født i 97. 

Anonymkode: 4fb6a...f4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har alltid trodd at jeg hadde verdens mest normale foreldre og oppvekst, men får oftere og oftere høre av venninner at det var over snittet strukturert og fornuftsstyrt?

Som barn var det en selvfølge å hjelpe til med husarbeid, sette familietid og plikter, inkl lekser først, og dernest moro-tid med venninner. Det var alltid en forventning om å være rolige og behersket. Det var en selvfølge å drive med en fysisk aktivitet og en kulturell aktivitet. Det var ikke noe valg om det skulle gjøres eller ikke.

Helger var vi sammen med familie eller på turer i skogen eller sto på ski eller slalåm. På kvelden spilte vi brettspill eller så på tv. 

Huset var alltid rent og ryddig, for alle ryddet og vasket etter seg med en gang. Hver torsdag vasket vi huset sammen så det var klart til helg. Ingen av oss barna kunne da gjøre noe med venner.

Vokste opp et sted hvor stort sett alle rundt meg hadde det slik. 

Syns mange rundt meg gir barna for frie rammer for tidlig, men får høre jeg er streng?

Anonymkode: 0678e...04c

Helt normalt det du skriver. Men nå er alle barn babyer til de blir 25😆Å nei stakkars, han/hun må få slippe å lage mat, vaske osv. Vi skaper en generasjon bortskjemte tapere som bare tenker på seg selv.

Anonymkode: 91da2...9c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Venner har aldri vært så viktig, egentlig. Fettere og kusiner rett i nærheten. Familiemiddager veldig ofte.  Møtte venner på skolen og aktiviteter. Ikke så mye ellers.

Anonymkode: 0678e...04c

Da har du definitivt vokst opp unormalt. Venner, og deres øvrige familie, har alltid vært en svært viktig del av min og mine barns oppvekst. Fettere og kusiner er jo også viktige, men ikke så viktige som gode og nære (og selvvalgte!) venner.

Anonymkode: 0e37d...dc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er nok ikke alle som har vokst opp med så strenge rutiner, men tror ikke det havner utenfor normalen.

I min familie bidro alle med ulike plikter, men det var ikke knyttet til en spesiell dag. Huset var alltid rent og pent, og en megler kunne tatt bilder til en salgsannonse til hvilken som helst tid på døgnet, alle dager. Men, jeg var ikke tvunget til å vaske på spesifikke dager, bidro litt hver dag.

Lekser var ikke foreldrene mine særlig strenge på. Fikk gode karakterer uten særlig anstrengelse, så kunne fokusere mer på idretten.

I forhold til aktiviteter vokste jeg opp med alpint, sprangridning, korps og kunstløp.

Tror alle hjem praktiserer regler og rutiner ulikt, og det er en god ting. Min mann er vokst opp i en helt annen familie enn hva jeg er. 

Jeg er født i 97. 

Anonymkode: 4fb6a...f4d

Alpint, sprangridning og kunstløp - det er langt over snittet ressurssterke, da. Ts

Anonymkode: 0678e...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Alpint, sprangridning og kunstløp - det er langt over snittet ressurssterke, da. Ts

Anonymkode: 0678e...04c

Ja, foreldrene mine er nok det.

Mulig jeg misforsto innlegget ditt, men trodde du lurte på om oppveksten din var innenfor normalen eller ikke. Det tror jeg den er. 

Anonymkode: 4fb6a...f4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kva av det vart du stressa av?

Anonymkode: 6f352...944

Regler og rutiner på alt hele tiden, det holder ikke å bare gjøre pliktene, alt skal gjøres i riktig rekkefølge, fast familieopplegg hver helg. Som en institusjon. Jeg ville følt meg fanget, rett og slett. (Tar høyde for at TS fremstilte dette som strengere og mer rutinepreget enn det egentlig var.)

Anonymkode: db5b6...46a

[AnonymBruker]

Da jeg vokste opp. (Født1979)

Så var det fast hver fredag vaske eget rom, skifte sengetøy og hjelpe til ellers med vask av huset. 

Løpet av uka var det faste oppgaver som ble fordelt på alle eks: 

Mandag

Per- støvsug stua ,Lise- vask do, ole- gå ut med søppel , kari- hjelpe til med middag 

Tirsdag

Per- vask do, lise- søppel, Ole- hjelpe middag, kari-støvsuge

Onsdag

Per- søppel, Lise hjelpe middag, ole- støvsuger kari- vaske do

Torsdag

Per- hjelpe middag, lise-støvsuge, ole-vaske do, kari -søppel

Det var da oppgavene, så lekser og så lenge det var gjort kunne vi gjøre som vi ville. Mye lek ute i gata. Og med venner, nesten ingen drev med noe idrett via idrettslag,  men spilte fotball på løka osv

 

Vi har tatt slikt ansvar med begge våres, de har måtte deltatt på vask av gis, fast dag å lage middag, ansvar for eget rom, osv fra de var små

Anonymkode: 5dc43...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jobbet begge foreldrene dine til 16:00? Som nesten alle foreldre gjør nå?

Anonymkode: 7199f...259

Jeg skjønner ikke helt hva TS beskriver som er vanskelig å gjennomføre når man jobber? Om noe, så får man jo bedre tid av å involvere barna i husarbeidet. 

Jeg tenker du hadde en normal og fin oppvekst, TS! Det er også sånn vi oppdrar vårt barn nå. Det er en selvfølge at hun er med og hjelper til med det hun kan (nå er hun fortsatt liten, men hun elsker "hjelpe til" med å støvsuge, henge opp klær, og sette inn/tømme oppvaskmaskinen). I helgene er vi mye med besteforeldre, ellers ute og leker.

Anonymkode: 42560...916

[AnonymBruker]

Enig med venninnene dine. Dette høres ut som foreldre som skal detaljstyre barnas liv. Jeg er veldig glad jeg ikke vokste opp slik du gjorde og ville aldri i verden oppdratt barna mine slik heller. De har alle tre blitt selvstendige, flinke, snille og lykkelige unge voksne uten en strengt strukturert barndom.

Anonymkode: d9938...f2b

[AnonymBruker]

Jeg er snart 40 og vokste ikke opp slik. Var rutiner på ting, men vi gikk ikke fast på ulike turer i helgene. Var mye hjemme med rollelek inne og ute. Foreldrene mine stressa ikke rundt for å aktivisere oss barna som man gjør i dag😅 

Var alltid rent og ryddig da, og begge foreldrene mine jobbet. Det ble alltid laget mye middag, så barn på besøk fikk alltid mat. Var nesten alltid en eller to unger som spiste med oss utenom oss tre søsken. Var et åpent hus♥️ Det likte jeg godt 

Anonymkode: 45d7e...083

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Enig med venninnene dine. Dette høres ut som foreldre som skal detaljstyre barnas liv. Jeg er veldig glad jeg ikke vokste opp slik du gjorde og ville aldri i verden oppdratt barna mine slik heller. De har alle tre blitt selvstendige, flinke, snille og lykkelige unge voksne uten en strengt strukturert barndom.

Anonymkode: d9938...f2b

Jeg vet ikke om de tenkte på det som at de detaljstyrte livene våre, men at de tok det som en selvfølge at det var familie, lekser, plikt og ansvar først, også  familietid og moro med familie. Hvis det var noe tid igjen etter det, noe det sjeldent var, så var det tid for moro med andre utenfor familien. Foreldrene mine vokste nok opp veldig strengt og kristent selv, men de prakket ikke på oss slikt. De var bare veldig opptatt av at det var famillien som kom først. Føler det gjorde meg sterk. Jeg var aldri så opptatt av mote, venninne-drama eller slikt, som andre var, som var mer preget av venninner og relasjoner utenfor familien var så viktige. Artig nok var det par-tre innvandrer-jenter i klassen, og jeg følte jeg hadde mer til felles med de enn mange andre på skolen.

Anonymkode: 0678e...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.3.2026 den 14.41):

Jobbet begge foreldrene dine til 16:00? Som nesten alle foreldre gjør nå?

Anonymkode: 7199f...259

Det  var iallfall helt normalt da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. 
 

Jeg er vant med samme som deg der ts, bare at vaskingen var på fredager.

Anonymkode: 240c1...5f9