Krangel i kveld

[AnonymBruker]

Gi det litt tid, det går gjerne to-tre dager når ting er betent. Så tar du initiativ til en god samtale. Start med å si unnskyld. Går du inn forsonende, ber om unnskyldning for det du har sagt, er i hvert fall muligheten for en god samtale til stede. 
 

Vi har 27 år sammen og har sagt vår andel dumme ting til hverandre i kampens hete, vi har holdt sammen siden tenårene. Så neida, det trenger ikke være over og ut over en dum kommentar i kampens hete. Kommer langt med å se sitt egen dårlige bidrag til uenigheten, innrømme, be om unnskyldning og ikke minst, lære av det. Lykke til, to år siden sist dere kranglet, tyder ikke på at det noe du kaster ut i hytt og pine, som noen skal ha det til. 

Anonymkode: 2d399...7e6

[AnonymBruker]

Min mann sa det under en krangel i starten av samboerskapet. Jeg svarte "ja vel", og gikk for å pakke klærne mine. Da fikk han panikk. Har levd lykkelige sammen i 25 år nå, og det har aldri gjentatt seg.

Han var dårlig til å krangle i starten. Ble usaklig og dum. Men det kom seg raskt da han så hvor rolig og saklig jeg var. Vi kranglet egentlig bare i starten, da vi skulle bo oss til sammen. 

Anonymkode: dc654...abc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.3.2026 den 7.47):

Pft. Jeg truer hele tiden med å gå (når vi krangler altså), og jeg mener det også. 

Eneste måten han gidder å sette seg ned på å reflektere over handlingene sine. Har sagt det også, at jeg hater at jeg må true med å skilles bare for å få viljen min en sjelden gang. 

Anonymkode: 32a17...a8c

Jeg kjenner en som gjorde det samme som du gjør, i mange år. En dag fikk kona nok og ga ham beskjed om å være ute før uken var omme. Slik endte et ekteskap som hadde vart i 20+ år. 

Anonymkode: a69b1...586

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Min mann sa det under en krangel i starten av samboerskapet. Jeg svarte "ja vel", og gikk for å pakke klærne mine. Da fikk han panikk. Har levd lykkelige sammen i 25 år nå, og det har aldri gjentatt seg.

Han var dårlig til å krangle i starten. Ble usaklig og dum. Men det kom seg raskt da han så hvor rolig og saklig jeg var. Vi kranglet egentlig bare i starten, da vi skulle bo oss til sammen. 

Anonymkode: dc654...abc

Ha, ha det samme gjorde min, også i begynnelsen av samboerskapet. Han sa det ikke direkte, men jeg begynte å pakke ned ting. Han satt i stua. Så spurte jeg om han hadde noen pappesker. Hva skulle jeg med det ? Han var jo ferdig med krangelen og trodde at ting var greit. Nei, jeg skal jo flytte ut, du vil jo ikke ha meg her. Panikk😆Han har ikke sagt dette flere ganger.

Anonymkode: 7f842...81b

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i ts, har sagt flere ganger i frustrasjon at jeg vurderer å flytte/gjøre det slutt. Og det handler om håpløst menneske.. som en deler alt med, samtidig som man ønsker at det skal fungere. Det er nok et desperat forsøk på å få den andre til å ta seg sammen på, "våkne opp"

Anonymkode: 6d49a...edc

[AnonymBruker]

Hvorfor sa du det hvis du ikke mente det? Er du klar over hvor vondt det må ha vært for han å høre at du vil gjøre det slutt? 

Anonymkode: ad5f9...1bd

[Oppgitt78]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er nok et desperat forsøk på å få den andre til å ta seg sammen på, "våkne opp"

Anonymkode: 6d49a...edc

Og som ofte fører til det motsatte, da det bryter ned relasjonen.

[AnonymBruker]

Så mange dramatiske folk her . Så klart man kan si man ikke orker forholdet mer om gubben er drittsekk og man krangler 

Anonymkode: 946df...44e

[GlitrendeSjokolade]

Tenker ett forhold må tåle en krangel, for krangel kan skje alle. Si beklager til hverandre og legg det bak dere. 

AnonymBruker skrev (På 9.3.2026 den 23.36):

Det er ikke noe man lirer av seg. Enten mener du det innerst inne eller så hører du til psykiatrien. 

Anonymkode: 40fd1...5e3

Jo i sinne kan folk si mye man ikke mener. Det har ingenting med psykiatrien å gjøre. Det er menneskelig. Man kan bli så sint at man ikke tenker på hva man sier. Sinne er en følelse. 

[Oppgitt78]

GlitrendeSjokolade skrev (6 minutter siden):

 

Jo i sinne kan folk si mye man ikke mener. Det har ingenting med psykiatrien å gjøre. Det er menneskelig. Man kan bli så sint at man ikke tenker på hva man sier. Sinne er en følelse. 

Det er menneskelig å kunne bli sint, ja. Helt klart!

Men de fleste bør også ha lært å beherske det på en relativt fornuftig måte fra barndommen av. De som ikke klarer å styre det som kommer ut av kjeften viser jo tydelige tegn på at det er noe som mangler i topplokket.. 

Hvorvidt det er en passende oppgave for psykiatrien å løse slikt, er heldigvis ikke ikke opp til meg. 

[LilleMy_09]

Atsjo skrev (På 10.3.2026 den 23.11):

Herregud så lett du gir opp samlivet da. Tenker at ting kan bli sagt i kampens hete og det må være rom til å ta en samtale om noe slikt i etterkant.  Virker ikke som at følelsene dine for partneren din stikker særlig dypt... 

 Enkelte ting sier man faktisk ikke, selv i kampens hete 

[AnonymBruker]

Utrolig at folk her inne klarer å lire av seg: "Da er forholdet over, du må gå, bla bla bla"

Herreminhatt.... her har man et forhold som har hatt lite krangler - og at man da lirer av seg noen gloser i diskusjonens hete skal da være nok til å avslutte det hele? Magisk!!

Samtidig, så vil jeg si at slike utsagn nok ikke er de beste å si i kampens hete, og jeg kan forstå at det kan skape stor usikkerhet hos den andre parten.

Så her er nok det eneste rette å kommunisere skikkelig at det ble sagt i affekt og ikke med hjertet (om det er slik det er)... Snakk sammen rolig så løser nok dette seg ❤️ 

Anonymkode: baf72...6d0