Ulike økonomiske behov hos barn

[AnonymBruker]

Dere med større barn, hva når barna har forskjellige behov for økonomisk bistand?

Når det ene barnet klarer seg fint, tar fornuftig utdanning, får seg jobb osv

Hva da om du har et til som hele tiden behøver hjelp?

Jeg har to barn, det ene er nøkternt og sparsommelig og trenger på en måte aldri noe. Ber om lite hjemme og er av natur forsiktig med pengene sine. 

Det andre er ikke sånn i det hele tatt.

Hva gjør man som forelder om det ene barnet har vesentlig mer behov for hjelp som ung voksen? La meg si den ene har bra betalt jobb og ressurssterk partner og det andre barnet ditt ender opp som alenemor med deltidsjobb?

Anonymkode: a7f16...d81

[Amy71]

Gir likt uansett 

[AnonymBruker]

Mine foreldre forskjellsbehandler aldri, noe jeg synes er litt vondt egentlig. Min bror er høyt utdannet og gift med en dame fra rik familie, de eier mange eiendommer og har stor formue. Selv ble jeg alvorlig syk som barn og ble uføretrygdet som 20 åring. Jeg klarer meg, men hadde satt pris på om foreldrene mine (som absolutt har økonomi til det) hadde hjulpet til innimellom.

Anonymkode: c3346...228

[AnonymBruker]

Det kommer an på. Det er ikke noe stort poeng for meg at alt må være likt, men ville hatt en dialog med barna rundt det. 

Mine foreldre har helt klart hjulpet to av fire barn vesentlig mer enn de to andre. Jeg opplever det uproblematisk og ser godt hvorfor det er slik. Det samme gjelder min bror, den andre av oss to som har behøvd og fått lite hjelp av den typen.

Anonymkode: c72c7...cf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mine foreldre forskjellsbehandler aldri, noe jeg synes er litt vondt egentlig. Min bror er høyt utdannet og gift med en dame fra rik familie, de eier mange eiendommer og har stor formue. Selv ble jeg alvorlig syk som barn og ble uføretrygdet som 20 åring. Jeg klarer meg, men hadde satt pris på om foreldrene mine (som absolutt har økonomi til det) hadde hjulpet til innimellom.

Anonymkode: c3346...228

Det skjønner jeg godt. 

 

Anonymkode: 17f66...e8c

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så voksne barn selv, men har vært det vokse barnet som klarer seg meget godt, mens det andre søskenet ikke gjordet det. 
 

Jeg er så glad for at mamma og pappa hjalp søsteren min når hun trengte det. Hun ble alenemor med en dårlig betalt jobb, og for meg var det da en selvfølge at de hjalp henne når hun trengte hjelpen. Ingen sjalusi, eller sure miner fra min side. Det sa jeg også til min mor. 
 

(kan tenke meg det er annerledes om det er et søsken som alltid trenger hjelp fordi det stadig tar dårlige valg, bruker penger ufornuftig etc. Og hun vet at foreldrene alltid «redder» henne. Det var ikke tilfelle i min sak). 
 

Man kan hjelpe begge barna sine uansett, selv om det ene barnet ikke trenger økonomisk hjelp, kanskje det setter pris på en middag, eller barnevakt en kveld i ny og ne?  

Anonymkode: bc750...10e

[AnonymBruker]

Komemr an på om det barnet som er dårlig stilt har selv skyld i det eller ikke. Men jeg ville alltid hjulpet til med tid og barnepass uansett

Anonymkode: a21ac...83f

[AnonymBruker]

Hjelper med tid og barnepass. Økonomisk må de ordne selv er min mening. Hvordan skal de ellers lære? 

 

Anonymkode: 83cc3...aa7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Komemr an på om det barnet som er dårlig stilt har selv skyld i det eller ikke. Men jeg ville alltid hjulpet til med tid og barnepass uansett

Anonymkode: a21ac...83f

Det kan du si.

Og jeg mistenker jo at det ofte ikke er så lett å si hvor mye skyld man har i en dårlig situasjon.. Hvor mye skyld har du når du ender opp som alenemor egentlig.

Anonymkode: a7f16...d81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ikke så voksne barn selv, men har vært det vokse barnet som klarer seg meget godt, mens det andre søskenet ikke gjordet det. 
 

Jeg er så glad for at mamma og pappa hjalp søsteren min når hun trengte det. Hun ble alenemor med en dårlig betalt jobb, og for meg var det da en selvfølge at de hjalp henne når hun trengte hjelpen. Ingen sjalusi, eller sure miner fra min side. Det sa jeg også til min mor. 
 

(kan tenke meg det er annerledes om det er et søsken som alltid trenger hjelp fordi det stadig tar dårlige valg, bruker penger ufornuftig etc. Og hun vet at foreldrene alltid «redder» henne. Det var ikke tilfelle i min sak). 
 

Man kan hjelpe begge barna sine uansett, selv om det ene barnet ikke trenger økonomisk hjelp, kanskje det setter pris på en middag, eller barnevakt en kveld i ny og ne?  

Anonymkode: bc750...10e

Dette!

Vesentlig forskjell på en som stadig setter seg selv i dårlige situasjoner og en som bare er uheldig.

Anonymkode: 055e3...024

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor mye skyld har du når du ender opp som alenemor egentlig.

Anonymkode: a7f16...d81

Man planlegger vel ikke barn hvis man ikke har råd til det selv.

Anonymkode: d47d3...679

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette!

Vesentlig forskjell på en som stadig setter seg selv i dårlige situasjoner og en som bare er uheldig.

Anonymkode: 055e3...024

Tror du det bestandig er så lett og se forskjell.

Hva med det barnet som tar en fornuftig utdanning og velger en trygg partner fra en stabil familie. Så har du søskenet som ikke tar utdanning ender opp med dårlig betalt jobb og alene med barn. Har siste satt seg selv i dårlig situasjon eller er hun uheldig?

Anonymkode: a7f16...d81

[AnonymBruker]

Vi hjelper i utgangspunktet barna like mye. Barnet som har godt betalt jobb og ressurssterk partner i dag kan bli skilt og ufør i morgen, og vice versa.

Dersom ett av barna selv hadde vært skyld i økonomiske problemer ville vi derimot ikke hjulpet til overhodet. Kan ikke fordra når folk tar dårlige valg og deretter spiller offer og ber om at andre skal redde en. Vi har oppdratt barna våre bedre enn det og forventer mer.

Anonymkode: 55dc8...7d7

[AnonymBruker]

Jeg gir litt etter behov, men sørger også for at den mest sparsommelige også får noe. Moderat forskjellsbehandling her altså, men innen rimelighetens grenser. 

Nå skal det sies at det ikke er veldig skjevt og permanent fordelt i vår familie, så det er kanskje lettere for oss å ha en slik løsning enn det ville vært i eksempelet i HI

Anonymkode: 1ecce...bed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror du det bestandig er så lett og se forskjell.

Hva med det barnet som tar en fornuftig utdanning og velger en trygg partner fra en stabil familie. Så har du søskenet som ikke tar utdanning ender opp med dårlig betalt jobb og alene med barn. Har siste satt seg selv i dårlig situasjon eller er hun uheldig?

Anonymkode: a7f16...d81

Hun har selvfølgelig satt seg selv i en dårlig situasjon?! Hun kunne også tatt utdanning, fått en godt betalt jobb, og dermed klart å forsørge barnet selv på en god måte selv om hun blir alenemor. Man får ikke flere barn enn man kan forsørge alene!

Uheldig ville vært å bli ufør, eller miste jobben pga. nedgangstider.

Anonymkode: 55dc8...7d7

[AnonymBruker]

Vi er tre søsken. Jeg og yngste lillebror har gode utdannelser og klarer oss godt. 

Mellomste har vært uheldig. Han har dysleksi, dyskalkuli, ADHD og flere alvorlige allergier. Han har definitivt fått mer hjelp av mamma og pappa- og det ser jeg som en største selvfølge! Han er i jobb, men lavtlønnet. 

Anonymkode: 059cd...0d2

[AnonymBruker]

Vi har fire barn, i ulik alder. De to eldste har fått hjelp til studier, ferier og hjelp til å komme seg på boligmarkedet. De har gode jobber, og har det bra. En under utdanning, og siste mann ble alvorlig syk. Foreløpig får det barnet mindre penger fordi hun får hjelp fra NAV, men jeg er jo forberedt på at vi må hjelpe henne mer enn søskene. 

Det blir som om jeg skulle følge opp to barn helt likt, når det ene barnet har en alvorlig diagnose. Det går jo ikke! Det krever 10 ganger mer oppfølging og hjelp.

Men jeg vet jo ikke! Mine foreldre trodde sikkert de måtte følge opp meg mest, for jeg falt ut VGS osv..søster hadde doktorgrad. Men hun ble ufør, og jeg tjente mer enn alle mine søsken

De som trenger hjelp, får hjelp. Men det er også rettferdighet i mine øyne. Og all hjelp er ikke penger. 

Anonymkode: 6e7f4...034

[AnonymBruker]

Kan på det varmeste anbefale enebarn! 

Slippe sjalusi, sutring, forventning om behovsprøving ved utdeling av midler mm.

 

Anonymkode: 76b15...93d

[AnonymBruker]

Jeg tror det har mye å si hvordan forholdet er elles. Her har vi en bror som har tatt alt overskuddet fra foreldrene sine hele oppveksten, først ved å bare være mye som barn, så være utagerende og rote seg borti narkotika, vært på rehab, bodd hjemme i hundre år, startet og sluttet på utdanning osv. Har flyttet ut og fått samboer og barn nå, men foreldrene bruker fremdeles nesten all tid på ham, de trenger hjelp med barn, økonomi, oppussing hele tiden. Det kunne vi andre sårt trengt også, men siden han alltid trenger det mer må vi andre klare oss selv. Føles litt som en slags straff for å ha stått på for å klare seg selv. Det at han får mest hjelp økonomisk er jo sårt, men mest på grunn av alt det andre her.

Anonymkode: 8914e...6b3

[AnonymBruker]

Broren min får mye, de får bla.a besøk av mamma annenhver uke, da handler hun inn middag til hele flokken og gjerne også dessert. Før fikk jeg middagsrester annenhver måned for å veie opp alt han får, men det har hun sluttet med nå. I fjor fikk han også en stor pengesum jeg fikk ingenting, mamma skyldte på en spesiell situasjon, som forsåvidt er greit, men jeg kunne ha fått litt i det minste. Han har en godt betalt jobb og samboer som har det samme, jeg er uføretrygdet og alvorlig syk.

Anonymkode: 3908b...474