3 åring som blir avvist av andre barn

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har ei jente på 3 år som ofte blir avvist av andre barn. Jeg har observert henne en del i lek og sosialt samspill med andre barn på hennes alder. Det virker som at andre kanskje opplever henne som litt dominerende i lek. Hvordan kan jeg som forelder hjelpe henne til å være mer tålmodig, og dele litt mer i lek? 

Jeg får også inntrykk av at de kanskje opplever henne som litt intens. Spesielt når hun er glad for da er hun i full fart. 
 

men det som er så vondt for meg å se er når hun oppriktig ønsker å leke med et spesielt barn, og går bort og spør om de skal leke, og barnet sier nei. Da blir hun veldig lei seg. Og kan spørre « hvorfor det?» uten å få svar. Da vet hun ikke helt hva hun skal gjøre og begynner å knurre på andre barnet. Jeg har sagt til henne at det er leit å føle på det, og at noen ganger vil ikke andre barn leke sammen. Da må man finne noen andre eller leke selv. Burde jeg endre på noe av dette jeg sier til henne? 
 

andre ganger kan hun ønske så inderlig å sitte sammen med et barn og spise sammen med dem. Spør meg og andre voksne om de kan sitte sammen og spise. Alle sier ja. Men det andre barnet sier « vil ikke sitte ved siden av henne». Datteren min blir kjempe lei seg og gråter som bare det. 

jeg tror jo at vi foreldre er semi gode på grensesetting. Så forstår ikke helt om det er der disse problemene oppstår fra. Tar gjerne imot råd og erfaringer. Ønsker jo bare at datteren vår skal klare seg sosialt. 

uansett, hvordan kan vi bedre møte datteren vår på følelsene av avvisning? Og hvordan kan vi gi henne riktig nøkler å bruke når hun først har blitt avvist? Noen tips eller bøker vi burde lese? 

Anonymkode: 54725...43a

[AnonymBruker]

Har dere prøvd å være tettere på i leken og veilede? Er hun enebarn?

Anonymkode: 51cd4...052

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har dere prøvd å være tettere på i leken og veilede? Er hun enebarn?

Anonymkode: 51cd4...052

Ja vi har prøvd å veilede i lek, men vi vet jo ikke helt hvordan vi skal veilede henne. Mest fordi at hun har så voldsomme følelser for det meste, er ganske sensitiv. Så det er jo å finne en balansegang på anerkjennelse av hva hun føler og opplever, og hva slags ressurser vi kan gi henne. Hun er ene barn ja. 
 

vi hadde besøk av et barn på samme alder. Dette barnet ville leke med lekene hennes. Det var jo så mye nytt og spennende. Men barnet vårt fikk en helt full blown raserianfall i over to timer hvor hun bare skrek og skrek om å få barnet til å holde seg unna lekene. Ingen verdens trøst eller, samarbeidene leker, spill eller noe. Etter to timer hadde datteren vår roet seg noe, og vi klarte å få de i lek sammen. Men det var ganske voldsomt! Vi står ganske rådville i å få henne til å dele leker med barn hun kanskje opplever litt konkurranse med. Eldre barn deler hun gjerne leker med. TS

Anonymkode: 54725...43a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har dere prøvd å være tettere på i leken og veilede? Er hun enebarn?

Anonymkode: 51cd4...052

Glemte også å nevne at det har nå gått så langt at hun får raserianfall om hunden til svigers lukter på genseren min eller nærmer seg lua hennes. Ts

Anonymkode: 54725...43a

[AnonymBruker]

Høres ut som om hun er på spekteret.

Anonymkode: 9c48c...068

[AnonymBruker]

Hvordan er hun i barnehagen og hva gjør de der? 
 

Å være tett på i lek betyr noen ganger å være virkelig tett på. Ikke bare se barnet men til enhver tid være en meter unna slik at man får med seg hele samspillet inkl de små bevegelsene. Det er viktig at man har noen absolutte grenser og er tydelig på dem. Men ikke bare fordi man som voksen har bestemt det men fordi det er sånn man oppfører seg blant andre mennesker. F.eks deler man leker når man har besøk, men denne leken her kan vi sette på en hylle. Resten må du dele. Se, vi kan gjøre sammen. Hvis barnet blir rasende må man bare stå i det. De må gjerne gråte, og dere må anerkjenne følelsene. Men dere må også hjelpe henne ut av det. Et to timer langt raserianfall - da har det nok gått i lås. Det er lov å be barnet om å stoppe. Det kan også være at barnet deres trenger å være rasende i fred. Ikke steng henne inne på rommet, men si at hun er der og du er her også kan dere være sammen etterpå.

Men hvis det ofte er langvarig, så tror jeg heller det er snakk om meltdowns. Og det er en ufrivillig respons på å takle overbelastning på. Da nytter det ikke å snakke med fornuften. Dere må finne ut hva som kan regulere henne i situasjonen. Noen trenger å bli tatt ut av situasjonen, eller en klem eller at de blir rugget. Sjekk deep sensory input - det bruker jeg mye på både egen autist og barn jeg jobber med. 
 

Også er det viktig at dere leker sammen og ikke bare er statister i hennes lek. Ta tur på å bestemme, ikke la barnet rive ting ut av hendene på dere. Nei, denne er opptatt nå, du må vente. Ok, nå er den ledig. Dere er hennes største rollemodeller og det er dere hun skal lære samspill av - ikke barn på samme alder som knapt kan samspill selv. 
 

Hvilke settinger er det dere møter andre barn? Dere må veilede også disse i leken med ditt barn.  Hei, X har så lyst til å leke med deg fordi det du holder på med ser så gøy ut. Kan vi få være med? Også bli med på leken. Når leken er etablert kan dere trekke dere mer unna. Dere bør være så tett på at dere kan være stemmen for barna. Nei, det liker ikke Y at du gjør, se X har tatt med en skatt til deg osv. Men dere må tørre å leke, da. 

Anonymkode: df39d...3d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! Jeg har ei jente på 3 år som ofte blir avvist av andre barn. Jeg har observert henne en del i lek og sosialt samspill med andre barn på hennes alder. Det virker som at andre kanskje opplever henne som litt dominerende i lek. Hvordan kan jeg som forelder hjelpe henne til å være mer tålmodig, og dele litt mer i lek? 

Jeg får også inntrykk av at de kanskje opplever henne som litt intens. Spesielt når hun er glad for da er hun i full fart. 
 

men det som er så vondt for meg å se er når hun oppriktig ønsker å leke med et spesielt barn, og går bort og spør om de skal leke, og barnet sier nei. Da blir hun veldig lei seg. Og kan spørre « hvorfor det?» uten å få svar. Da vet hun ikke helt hva hun skal gjøre og begynner å knurre på andre barnet. Jeg har sagt til henne at det er leit å føle på det, og at noen ganger vil ikke andre barn leke sammen. Da må man finne noen andre eller leke selv. Burde jeg endre på noe av dette jeg sier til henne? 
 

andre ganger kan hun ønske så inderlig å sitte sammen med et barn og spise sammen med dem. Spør meg og andre voksne om de kan sitte sammen og spise. Alle sier ja. Men det andre barnet sier « vil ikke sitte ved siden av henne». Datteren min blir kjempe lei seg og gråter som bare det. 

jeg tror jo at vi foreldre er semi gode på grensesetting. Så forstår ikke helt om det er der disse problemene oppstår fra. Tar gjerne imot råd og erfaringer. Ønsker jo bare at datteren vår skal klare seg sosialt. 

uansett, hvordan kan vi bedre møte datteren vår på følelsene av avvisning? Og hvordan kan vi gi henne riktig nøkler å bruke når hun først har blitt avvist? Noen tips eller bøker vi burde lese? 

Anonymkode: 54725...43a

Hun er bare 3 år enda. Læren om sosialt samspill har såvidt begynt. Det er først i 3 årsalderen barn leker sammen i samspill og ikke bare side ved side. 

Høres ut som dere har gjort det helt rette frem til nå. Være litt flue på veggen og rettlede underveis. Ellers prate med barnet om hvor viktig det er å dele, vente på tur, la andre være med å bestemme leken og få prate.

Kanskje har barnet som aviser jenta de en negativ erfaring/episode med jenta di som dere ikke vet om. Kanskje er barnet introvert og blir usikker rundt barn som er veldig ekstroverte. Og dermed aviser. Uansett får du bare fortsette å veilede og gi gode råd på hennes nivå slik du gjør til nå. De fleste barn lærer godt samspill med tiden selv om det er litt kronglete i starten.

Anonymkode: 5a894...818

[AnonymBruker]

Støtter det noen skriver om rollespill. Det gjør jeg ofte med vår treåring. Hvis vi f.eks leker sammen og hun vil ha en leke som jeg holder, så sier jeg at "nei, nå bruker jeg den leken". Også står jeg i det. Veileder henne i situasjonen og snakker om det etterpå. Hun må bare øve, øve, øve. 

Anonymkode: e1890...4e1

[Rucula]

Små barn har mye å lære. Min datter slet også med det sosiale da hun var så liten, nå går det helt fint, hun er 8 år.

Vi løste det med å snakke med bhg. Bhg var tett på og hjalp henne inn i leken. De fulgte med og korrigerte. 
Her trenger dere hjelp fra bhg, kan ikke gjøre alt alene

Det er helt normalt at barn må lære dette. Ikke bekymre dere

[AnonymBruker]

At hun blir mye avvist KAN tyde på at de andre barna har tidligere negative opplevelser med henne. Ikke sikkert, men kan. 
 

du spør hva dere som foreldre kan gjøre, og da tenker jeg at dere kan være rollemodeller i lek med henne. Ikke la henne få alt hun vil ha. Feks hvis du holder en spade som hun vil ha så ber du henne gå å finne en egen fordi du har den. Hvis hun ønsker å leke med noe det kun er en av som du allerede har så må hun finne seg et annet alternativ, og ikke få det som du har. Slik du beskriver henne så kommer hun nok til å bli rasende, men det må dere stå i. 
 

en annen ting dere kan gjøre er å lære henne andre måter å komme inn i leken på. I stedet for å brase rett bort og spør så kan hun leke seg inn i leken. Feks hvis barn hun ønsker å leke med leker i lekehytte så kan hun ringe på og spør om hun ka komme på besøk. Hvis noen leker med biler kan hun leke seg forsiktig inn til de andre. 
 

inviter barn og foreldre hjem på besøk. La henne vise en annen side av seg selv, og «ufarliggjør» henne for andre barn.
 

ellers regner jeg med at bhg er på ballen allerede? Hva sier de? 

Anonymkode: 6171c...d06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Glemte også å nevne at det har nå gått så langt at hun får raserianfall om hunden til svigers lukter på genseren min eller nærmer seg lua hennes. Ts

Anonymkode: 54725...43a

Og hvordan reagerer du da? Sier du klart og tydelig at dette ikke er ok oppførsel? 

Anonymkode: b6b63...ee7

[AnonymBruker]

Da jeg leste HI trodde jeg at dette med avvisning fra barn var problemet, men når jeg leser mer så syns jeg faktisk at treåringen virker å ha ganske store atferdsproblemer, og at de andre barna ikke vil leke med henne er en helt normal reaksjon på oppførselen til dette a-typiske barnet… 

 

Kanskje problemet ikke er at andre barn ikke vil leke med henne, ts, men at barnet ditt har så store problemer med atferd - og at en av konsekvensene av denne atferden er at andre barn ikke vil leke med henne.  

Anonymkode: e003d...230

[AnonymBruker]

Hva med å slutte å forstå henne ihjel og heller begynne å sette grenser? To timers hyling? Da hadde jeg kastet henne på gangen og satt meg å leke med besøket altså. 

Anonymkode: 59915...9de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva med å slutte å forstå henne ihjel og heller begynne å sette grenser? To timers hyling? Da hadde jeg kastet henne på gangen og satt meg å leke med besøket altså. 

Anonymkode: 59915...9de

Jeg og, det hadde aldri i livet fått foregå i to timer. Femten minutter er maks. 
 

Men jeg har forståelse for at det i diagnose-tilfeller kan være annerledes. Men her har jo ikke treåringen noen diagnose?  to timer er ekstremt lenge og helt utslettende for barnet.  
 

I fredstid har jeg sagt med fullt alvor "ingen gidder leke med en som ikke oppfører seg som folk".  sikkert stikk i strid med all pedagogikk, men det fungerer. Og vi snakker selvfølgelig om situasjonen i etterkant, jeg er lydhør og omsorgsfull. Men hyling og skriking i timesvis skal ALDRI være en mulighet for å få viljen sin. 
 

Sosial utestengelse er grusomt. Men, og dette er et VIKTIG men!, det er bedre for barna å erfare dette "innad i familien" enn ute i den vide verden(som en mikro-øvelse, ikke som i at jeg bokstavelig talt utestenger barnet mitt ved å overse eller neglisjere). 
 

Hjemme kan vi øve sammen, hjemme kan vi snakke sammen, huset vårt er en læringsarena for verden. De små barna lærer av alt! Vi gjør hjemme. Alt de skal erfare utenfor husets fire vegger, er bra å øve på på innsiden. 
 

Derfor mener jeg at når atferd er a-typisk og utenfor normalen, så SKAL barnet få konsekvenser av det hjemme først. Øve, snakke, reflektere. Når det skjer utenfor husets fire vegger, er dette en situasjon barnet har erfart før. Da kan atferden justeres. Og de får det som regel til. 
 

Øve, øve, øve, øve. Husets fire vegger er den største skolen barnet ditt går på. Gjør barnet en tjeneste ved å være god. 
 

Ikke gjør barnet ditt en bjørnetjeneste ved å være ettergivende, svak og virrende. 

Anonymkode: e003d...230

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden har dere ikke søkt hjelp til det barnet? 🫣

 

Går hun i barnehage?

Anonymkode: 78d63...210

[Biloba]

Barn som kjenner henne har gjerne lært å forbinde henne med konflikt og følelsesutbrudd? Hvordan er sosial mimikk og stemmebruk når hun vil bli med? 

Det trenger ikke å være noe annet enn umoden regulering hos ditt barn, men kan være greit å ha muligheter som adhd og spekter I bakhodet. Be ped. leder være ekstra oppmerksom på at teamet observerer og øver på samspillsferdigheter. 

3-åringer er uansett umodne. Dere kan regulere stressmomentene ved å ta playdater på lekeplass, låse av barnerommet og ha et begrenset utvalg av leker tilgjengelig i stua etter avtale med barnet, tegne/malesaker eller trolldeig for anledningen, organisere mer lek sammen med barna, ta en lesesund eller "disco" noen sanger for regulering osv. Hold lekeavtalene kortere, og når barnet forventes å være opplagt, ikke når batteriet er tomt. La barnet være med på å avgjøre hva som føles trygt og greit å dele på. Vi måtte også si at vi kjøper nytt likt hvis noe blir ødelagt av andre barns lek. Barnet trenger ikke å presses til å takle totalt kontrolltap på sine viktige leker og sin reguleringsbase i hjemmet. Hun må få trening på sitt nivå og gode fellesskapsopplevelser med andre barn. 

Enkle hånddukker kan være hjelpemidler til å spille ut forskjellige samspill og reflektere over sammen. 

[AnonymBruker]

Går hun i barnehage?

3-åringer er ofte ikke så rasjonelle, men dette her høres i overkant ut synes jeg... Hvor bestemte er dere i grensesettingen? Hvor mye får hun "bestemme" over dere voksne?

Anonymkode: 52921...93c

[AnonymBruker]

Du har fått flere gode svar her nå TS, men jeg synes nok at dere bør ta kontakt med helsestasjonen og søke hjelp. Hun har et atferdsproblem som gjør det vanskelig for henne å være sosial.

Anonymkode: 51cd4...052

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som også har vært dominerende i lek og hatt problemer med å regulere følelser. Hun har hatt venner i barnehagen, men etterhvert ble det færre barn som godtok oppførselen hennes og da måtte vi gjøre noe. 

Når det gjelder sterke følelsesutbrudd, enten det er sinne eller tristhet, så har det hjulpet mye å prate sammen og bare anerkjenne følelsene hennes. Vise at vi kan forstå hvorfor hun er trist eller sint. Men samtidig være helt tydelig på at det ikke er lov å ødelegge ting eller være slem mot andre (dette har heldigvis ikke vært noe problem her). Vi har også  lest mye bøker om følelser, det har hjulpet mye. Kan anbefale serien om Felix og følelsene, som er skrevet av en norsk psykolog:

https://www.ark.no/bokserier/felix-har-folelser-20250415090618628

Her introduserer forfatteren noen hun kaller "Følevenner", og det kan hjelpe barna til å kjenne igjen følelsene de får.

Når det gjelder det sosiale har det hjulpet mye for min datter å vise henne igjennom leken hvordan hun skal være mot andre. F.eks. dersom hun og jeg leker med Lego og hun sier hun skal ha alle de rosa legoklossene, så svarer jeg at da vil jeg ikke leke . Jeg må også få bestemme noe og vi må kunne dele på de, ellers så går jeg og leker noe annet. Prøver å få henne til å inngå kompromiss og være den vennen som gir henne litt motstand. I tillegg har det hjulpet mye å spille spill. Da lærer de både å vente på tur, takle nederlag om de taper, følge regler osv...mye god læring i det. Spill der man samarbeider om noe og ikke bare konkurrerer om å være vinner, kan også være fint. Kan anbefale spillet Frukthagen:

https://lekeakademiet.no/frukthagen-samarbeid-og-vinn-13-h4170.html

Det at hun liker å være den som bestemmer trenger ikke nødvendigvis skyldes at hun er enebarn eller at dere foreldre har gjort noe feil. Dette har ofte med temperament å gjøre og det er genetisk bestemt. Kanskje dere foreldre har vær lik henne som barn? 

Husk at hun bare er 3 år. Hun er fortsatt veldig liten. Dere har tid på dere til å jobbe med dette, men fint at dere tar tak i det nå. Små barn har ofte store følelser og trenger hjelp med å håndtere de. Hvordan er språket hennes? Noen barn blir mer krevende hvis de ikke finne ordene de leter etter.

Raserianfall pga leker er HELT vanlig. Ikke hør på tullet over her om diagnoser og folk som tror de bare kan stoppe et skikkelig raserianfall etter et bestemt antall minutter. Når ungene har hatt slike raserianfall har jeg bare prøvd å holde rundt de uten å si noe særlig, bare stryke de over håret og bare vise at jeg er glad i de. Så snakker vi heller om det når alt har roet seg ned.

Er mange barn som er veldig beskyttende og redde for lekene sine. Min eldste på 8 år er fortsatt det. Et tips er å sammen med barnet gjemme bort leker de er veldig redde for, før besøket kommer. Eller kjøpe inn hvert sitt sett med noe tegne- eller perle-saker som hun og vennen kan leke med under besøket. Da kan hun også få øve seg på gleden ved å gi en venn noe.

Kan sterkt anbefale boka "De utrolige årene". Den er skrevet av en psykolog og anerkjent av fagfolk i en rekke land: 

https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/de-utrolige-arene-9788205534919?gad_source=1&gad_campaignid=20152209565&gbraid=0AAAAAD22RQEostf26HFIjmkARG7sfGaDr&gclid=EAIaIQobChMIlJWH-ZSDkwMVjGSRBR0iNSDAEAQYASABEgIj3PD_BwE

Det finnes også foreldrekurs basert på boken:

https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern-oppvekst/foreldrestotte/foreldrestottende-tiltak/dua-universal/

 

Ikke vær redd for å be om hjelp. Snakk barnehagen og få de med på laget. Helsestasjonen kan også være et sted å søke råd.

Dette går seg nok til etterhvert ❤️

 

Anonymkode: e1f7e...bc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med å slutte å forstå henne ihjel og heller begynne å sette grenser? To timers hyling? Da hadde jeg kastet henne på gangen og satt meg å leke med besøket altså. 

Anonymkode: 59915...9de

Ja for det hadde jo hjulpet 🙄

Anonymkode: c4a5c...bf6