3 åring som blir avvist av andre barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor i all verden har dere ikke søkt hjelp til det barnet? 🫣

 

Går hun i barnehage?

Anonymkode: 78d63...210

Hun er 3 år , ærlig talt 

Anonymkode: c4a5c...bf6

[AnonymBruker]

Hun blir lei seg når andre barn ikke vil leke med henne, men klarer hun, med god voksen veiledning, å se at andre barn blir lei seg og redde av at hun er dominerende og uregulert? Sosialt samspill må læres, og å skjønne sammenhengen mellom hvordan jeg oppfører meg og hvordan jeg blir møtt av andre er både viktig og vanskelig (og ikke gitt at man mestrer som 3-åring - hun er jo fortsatt veldig liten og naturlig selvopptatt). Jeg som var et litt forsiktig og engstelig barn ville blitt livredd for jevnaldrende som hadde timeslange raserianfall  og ikke lekt frivillig med dem igjen på lenge...

Anonymkode: 71418...d69

[AnonymBruker]

Min sønn var likt. Når han lekte med andre måtte alt skje hvordan han ville, og andre barn trakk seg. Og da fikk jeg høre at ingen vil leke med ham. Men etter hvert lærte han å la andre barn også bestemme, og på den alderen jeg var med på leken  når han fikk besøk og korrigerte ham der og da, og tok kanskje en prat etterpå. Men 3 år er alderen når barn egentlig starter å leke med andre barn. 

Anonymkode: 22c7a...188

[AnonymBruker]

Hallo TS, hvor ble du av?

Anonymkode: e003d...230

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hei! Jeg har ei jente på 3 år som ofte blir avvist av andre barn. Jeg har observert henne en del i lek og sosialt samspill med andre barn på hennes alder. Det virker som at andre kanskje opplever henne som litt dominerende i lek. Hvordan kan jeg som forelder hjelpe henne til å være mer tålmodig, og dele litt mer i lek? 

Jeg får også inntrykk av at de kanskje opplever henne som litt intens. Spesielt når hun er glad for da er hun i full fart. 
 

men det som er så vondt for meg å se er når hun oppriktig ønsker å leke med et spesielt barn, og går bort og spør om de skal leke, og barnet sier nei. Da blir hun veldig lei seg. Og kan spørre « hvorfor det?» uten å få svar. Da vet hun ikke helt hva hun skal gjøre og begynner å knurre på andre barnet. Jeg har sagt til henne at det er leit å føle på det, og at noen ganger vil ikke andre barn leke sammen. Da må man finne noen andre eller leke selv. Burde jeg endre på noe av dette jeg sier til henne? 
 

andre ganger kan hun ønske så inderlig å sitte sammen med et barn og spise sammen med dem. Spør meg og andre voksne om de kan sitte sammen og spise. Alle sier ja. Men det andre barnet sier « vil ikke sitte ved siden av henne». Datteren min blir kjempe lei seg og gråter som bare det. 

jeg tror jo at vi foreldre er semi gode på grensesetting. Så forstår ikke helt om det er der disse problemene oppstår fra. Tar gjerne imot råd og erfaringer. Ønsker jo bare at datteren vår skal klare seg sosialt. 

uansett, hvordan kan vi bedre møte datteren vår på følelsene av avvisning? Og hvordan kan vi gi henne riktig nøkler å bruke når hun først har blitt avvist? Noen tips eller bøker vi burde lese? 

Anonymkode: 54725...43a

Huff, ts. Får så vondt av deg. Alle mødres mareritt er når man ser barnet sitt blir valgt bort. Jeg er sikker på at dere gjør alt rett, dere har bare fått et intenst barn som ikke er gjennomsnittet. Når man bare har hatt et barn som er lett å grensesette, rolig og lett å ha med å gjøre, vet man ikke hvor mye tid og krefter som ligger bak et mer intenst barn. I tillegg må man stå i kritikk og blikk fra andre foreldre, som er overbevist om at man gjør en dårlig jobb som foreldre. Som foreldre til et slikt barn har man en ekstra krevende oppgave. Man må ikke bare følge opp og være på, men også styre barnet inn i lek med andre barn (og foreldre) som tåler barnet. Litt sånn: ikke sett deg ved et bord du ikke er invitert. Lag ditt eget bord. Lykke til❤️. 

Anonymkode: 161b0...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hallo TS, hvor ble du av?

Anonymkode: e003d...230

Kanskje litt andre ting å gjøre også sånn midt på dagen? Jesus. 

Anonymkode: cdb36...204

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Da vet hun ikke helt hva hun skal gjøre og begynner å knurre på andre barnet.

Unnskyld meg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva med å slutte å forstå henne ihjel og heller begynne å sette grenser? To timers hyling? Da hadde jeg kastet henne på gangen og satt meg å leke med besøket altså. 

Anonymkode: 59915...9de

Helt enig. Dårlige handlinger må få konsekvenser. Trenger ikke være så mye mer komplisert enn det. Raserianfall fordi hun ikke vil dele leker? Hadde tatt fra henne alle lekene. 

Anonymkode: 1ebe2...43d

[AnonymBruker]

Ditt nye mantra "det er lov å være sinna. Det er ikke lov å være slem."

Dette er ikke normalt ts, så her må du nok ta ett tak med grenser.

Anonymkode: 15bed...a3a