Menn som er emosjonelt utilgjengelige...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mengden.

Anonymkode: bd9b7...ae2

?

Anonymkode: f6c53...948

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (14 minutter siden):

Man trenger ingen eksempler på dette. Enten er man emosjonelt tilgjengelig, eller så er man det ikke...

Det kan feks gjenspeile seg i tilknytningsstil. 

Avoidant eller engstelig feks. 

Tydeligvis så trenger en det, når en ikke vet hvordan ts definerer dette

Anonymkode: 4f9ff...905

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tydeligvis så trenger en det, når en ikke vet hvordan ts definerer dette

Anonymkode: 4f9ff...905

Dette har ingenting med min definisjon å gjøre.

Klarer man ikke å knytte bånd til et annet menneske, så er man emosjonelt utilgjengelig. 

Dette er grunnleggende psykologi.

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (3 minutter siden):

Dette har ingenting med min definisjon å gjøre.

Klarer man ikke å knytte bånd til et annet menneske, så er man emosjonelt utilgjengelig. 

Dette er grunnleggende psykologi.

Det må du gjerne mene, men hvordan folk definerer det er forskjellig, derfor er det greit å vite hva som menes 

Anonymkode: 4f9ff...905

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (2 minutter siden):

Dette har ingenting med min definisjon å gjøre.

Klarer man ikke å knytte bånd til et annet menneske, så er man emosjonelt utilgjengelig. 

Dette er grunnleggende psykologi.

Det kan jo være mange grunner til. Noen ønsker ikke å knytte bånd da det ikke gjerne ikke er «drømmedama» han har funnet. Andre kan slite pga traumer eller andre ting som gjør at de har tilknytningsvansker . Dette gjelder jo for damer også sånn sett. 

Anonymkode: 358bc...15f

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det må du gjerne mene, men hvordan folk definerer det er forskjellig, derfor er det greit å vite hva som menes 

Anonymkode: 4f9ff...905

https://utforsksinnet.no/hvordan-gjenkjenne-en-emosjonelt-utilgjengelig-person/

Dette er ikke en mening jeg har. Det bare er slik 👆

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det kan jo være mange grunner til. Noen ønsker ikke å knytte bånd da det ikke gjerne ikke er «drømmedama» han har funnet. Andre kan slite pga traumer eller andre ting som gjør at de har tilknytningsvansker . Dette gjelder jo for damer også sånn sett. 

Anonymkode: 358bc...15f

Det vet jeg. Jeg ser det spesielt hos menn.

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det kan jo være mange grunner til. Noen ønsker ikke å knytte bånd da det ikke gjerne ikke er «drømmedama» han har funnet. Andre kan slite pga traumer eller andre ting som gjør at de har tilknytningsvansker . Dette gjelder jo for damer også sånn sett. 

Anonymkode: 358bc...15f

Finnes "drømmedama" da?

Eller er det en illusjon han har skapt i sitt eget hode?...

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

De vil vel bare ha sex da? Det er jo i grunn ganske vanlig vil jeg si. De som er emosjonelt tilgjengelige er som oftest i forhold kanskje. 

Anonymkode: 358bc...15f

Så alt det bryderiet bare for et ligg?

Det er det jeg mener med galskap 😂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

De vil ha nærhet, bekreftelse, partnerskap, de går ofte all in i starten, og er helt nydelige, også plutselig er det som om de innser at de har gått for langt, de har blitt for forpliktet, de må vekk, unna! Men så kommer de for langt unna og må ro seg tilbake osv.

Og sånn starter av/på relasjoner. Den parten som er lovebombet prøver alt for å få den gode starten tilbake, mens den utilgjengelige prøver å ikke komme for nært og ikke for langt unna. 

Eneste måten å være sammen med en utilgjengelig mann er å ikke ha særlig behov selv, eller trenge noe, da koser de seg. All form for emosjonell nærhet eller tilknytting så er de borte vekk. 

Anonymkode: 9fe44...e8f

Vært i denne situasjonen. Aldri igjen!!

Anonymkode: bcc0d...e1f

[Trolltunge]

Strigiformes skrev (23 minutter siden):

Noen menn forstår dette utmerket godt, mens andre gjør det ikke. 

Jeg tenker på menn som gjør dette helt bevisst. 

Hva slags menn er det egentlig?...

Relsjonaskadede menn. Ofte fra barndom. Har gjerne hatt og vist følelelser for en kvinne en gang, men blitt såret. Med sårene de bærer i det skjulte fra barndom/ungdom, aldri bearbeidet, er de redd for å bli såret igjen. 

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

En slipper såååå mye kliss, drama og sikkel.

Anonymkode: f6c53...948

Ja man tror vel det, men realiteten er ofte det motsatte, og at livet deres, med alt styr, fungerer til oppgitt underholdning for andre, akkurat fordi det blir så mye drama av slikt. Vi i forhold tenker nok oftere "At de gidder!". 

Evig jakt, evig rundgang og ingen å lande ned hos, ha det godt sammen med, og ha et hjem i i en person man stoler på. Ensomhet! Smerte og vonde følelser som aldri slipper, fordi man skal være tøff og alene. 

En nær kamerat var slik. Kalde og sviktende foreldre. En ung kjærlighet som ikke varte. Noe de fleste av oss opplever, men vedkommende hadde ikke verktøy i seg til å takle det godt, selv om "sviket" kun var at han ikke evnet å være en god kjæreste, så hun gikk. Forståelig det, for alle andre enn ham. Han elsket jo, og hadde åpnet seg litt for henne, og hun burde forstå om hun også elsket ham, mente han. Så styr og akkurat drama med jakt på kvinner å ha sex med i årevis, men uten evne og tillit til å lande ned noen steder, og akkurat drama med kvinner som ble såret. 

Drama! Og ensomhet under tøff ytre maske. 

Heldigvis traff han kvinnen som kom gjennom skallet i 40 årene, og han var iallefall litt klokere angående å ivareta henne. Hadde skjønt mer av hva et forhold krever ved å se på forhold som fungerte rundt ham, og hun var en voksen kvinne som ga klare meldinger han kunne lære mer av. 

Nå har han et liv med mindre drama, og uten evig rastløs jakt og styr. 

Vi mistet underholdning i det, men er glad for det. Ble jo stresset bare av å høre om hvordan han styrte på. Det var IKKE å unngå drama. 

[AnonymBruker]

de er jo ikke utilgjengelige emosjonelt, de er skada og fungerer ikke som alle andre.. de er tilgjengelig når de vil være det fordi det gir dem noe de ønsker men de ser ikke verdien i partnerens følelser. 

Anonymkode: 53b9e...726

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (1 time siden):

Hva er grunnen til at menn som er emosjonelt utilgjengelige prøver seg på damer?

Forstår de ikke at dette er galskap?

Kan noen svare meg på dette?

De vil ha sex og nærhet. Ganske vanlig.

Anonymkode: 7b575...de9

[Strigiformes]

Trolltunge skrev (1 minutt siden):

Relsjonaskadede menn. Ofte fra barndom. Har gjerne hatt og vist følelelser for en kvinne en gang, men blitt såret. Med sårene de bærer i det skjulte fra barndom/ungdom, aldri bearbeidet, er de redd for å bli såret igjen. 

Ja man tror vel det, men realiteten er ofte det motsatte, og at livet deres, med alt styr, fungerer til oppgitt underholdning for andre, akkurat fordi det blir så mye drama av slikt. Vi i forhold tenker nok oftere "At de gidder!". 

Evig jakt, evig rundgang og ingen å lande ned hos, ha det godt sammen med, og ha et hjem i i en person man stoler på. Ensomhet! Smerte og vonde følelser som aldri slipper, fordi man skal være tøff og alene. 

En nær kamerat var slik. Kalde og sviktende foreldre. En ung kjærlighet som ikke varte. Noe de fleste av oss opplever, men vedkommende hadde ikke verktøy i seg til å takle det godt, selv om "sviket" kun var at han ikke evnet å være en god kjæreste, så hun gikk. Forståelig det, for alle andre enn ham. Han elsket jo, og hadde åpnet seg litt for henne, og hun burde forstå om hun også elsket ham, mente han. Så styr og akkurat drama med jakt på kvinner å ha sex med i årevis, men uten evne og tillit til å lande ned noen steder, og akkurat drama med kvinner som ble såret. 

Drama! Og ensomhet under tøff ytre maske. 

Heldigvis traff han kvinnen som kom gjennom skallet i 40 årene, og han var iallefall litt klokere angående å ivareta henne. Hadde skjønt mer av hva et forhold krever ved å se på forhold som fungerte rundt ham, og hun var en voksen kvinne som ga klare meldinger han kunne lære mer av. 

Nå har han et liv med mindre drama, og uten evig rastløs jakt og styr. 

Vi mistet underholdning i det, men er glad for det. Ble jo stresset bare av å høre om hvordan han styrte på. Det var IKKE å unngå drama. 

Blir ikke det en slags selvoppfyllende profeti, når de holder på slik som de gjør da @Trolltunge?...

 

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (2 minutter siden):

Relsjonaskadede menn. Ofte fra barndom. Har gjerne hatt og vist følelelser for en kvinne en gang, men blitt såret. Med sårene de bærer i det skjulte fra barndom/ungdom, aldri bearbeidet, er de redd for å bli såret igjen. 

Ja man tror vel det, men realiteten er ofte det motsatte, og at livet deres, med alt styr, fungerer til oppgitt underholdning for andre, akkurat fordi det blir så mye drama av slikt. Vi i forhold tenker nok oftere "At de gidder!". 

Evig jakt, evig rundgang og ingen å lande ned hos, ha det godt sammen med, og ha et hjem i i en person man stoler på. Ensomhet! Smerte og vonde følelser som aldri slipper, fordi man skal være tøff og alene. 

En nær kamerat var slik. Kalde og sviktende foreldre. En ung kjærlighet som ikke varte. Noe de fleste av oss opplever, men vedkommende hadde ikke verktøy i seg til å takle det godt, selv om "sviket" kun var at han ikke evnet å være en god kjæreste, så hun gikk. Forståelig det, for alle andre enn ham. Han elsket jo, og hadde åpnet seg litt for henne, og hun burde forstå om hun også elsket ham, mente han. Så styr og akkurat drama med jakt på kvinner å ha sex med i årevis, men uten evne og tillit til å lande ned noen steder, og akkurat drama med kvinner som ble såret. 

Drama! Og ensomhet under tøff ytre maske. 

Heldigvis traff han kvinnen som kom gjennom skallet i 40 årene, og han var iallefall litt klokere angående å ivareta henne. Hadde skjønt mer av hva et forhold krever ved å se på forhold som fungerte rundt ham, og hun var en voksen kvinne som ga klare meldinger han kunne lære mer av. 

Nå har han et liv med mindre drama, og uten evig rastløs jakt og styr. 

Vi mistet underholdning i det, men er glad for det. Ble jo stresset bare av å høre om hvordan han styrte på. Det var IKKE å unngå drama. 

Nei, man tror ikke det. Man vet det etter å ha erfart det. 

Anonymkode: f6c53...948

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

de er jo ikke utilgjengelige emosjonelt, de er skada og fungerer ikke som alle andre.. de er tilgjengelig når de vil være det fordi det gir dem noe de ønsker men de ser ikke verdien i partnerens følelser. 

Anonymkode: 53b9e...726

Det er jo galskap å holde på slik synes jeg...

Dette ga ikke helt mening. 

En som er relasjonsskadet er emosjonelt utilgjengelig.

Om de 'plutselig' kan skru dette på, så er de ikke relasjonsskadet. 

Da er det skuespill. Det er drama det 😂

 

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, man tror ikke det. Man vet det etter å ha erfart det. 

Anonymkode: f6c53...948

Ja jeg skrev jo det. Såret tidligere...

Alle er blitt såret i livet. 

[Strigiformes]

Trolltunge skrev (6 minutter siden):

Ja jeg skrev jo det. Såret tidligere...

Alle er blitt såret i livet. 

Hva med mennesker som ikke klarer å skille virkelighet fra fantasi?

[Trolltunge]

Strigiformes skrev (4 minutter siden):

Blir ikke det en slags selvoppfyllende profeti, når de holder på slik som de gjør da @Trolltunge?...

 

Ja det blir det, men det er jo en form for angst. De har ikke tryggheten og verktøyet til annet. Tror ikke, våger ikke, evner ikke. 

Så er jo vår mentalitet selvoppholdende det den mestrer, så da kaller man dette et bevisst valg. 

Ingen som har roen og trygghet i seg selv, og godt grunnlag i oppvekst som har gitt gode nok verktøy til å takle livet, orker å leve slik i lengden. Så ja det er både en selvoppfyllende profeti og et selvbedrag, men det er deres måte å takle livet på, når de har indre smerte og usikkerhet, og for dårlige verktøy til å takle å bygge og vedlikeholde en så nær relasjon som et forhold er. 

Det virker litt som du mener slike er slemme. Noen får også riktignok et selv- image angående at de vil bruke heller enn å bli brukt, men det er jo egentlig synd på dem. De er ensomme øyer blant mennesker, og vi mennesker har det ikke godt når vi har ingen å stole på. 

[Strigiformes]

Trolltunge skrev (Akkurat nå):

Ja det blir det, men det er jo en form for angst. De har ikke tryggheten og verktøyet til annet. Tror ikke, våger ikke, evner ikke. 

Så er jo vår mentalitet selvoppholdende det den mestrer, så da kaller man dette et bevisst valg. 

Ingen som har roen og trygghet i seg selv, og godt grunnlag i oppvekst som har gitt gode nok verktøy til å takle livet, orker å leve slik i lengden. Så ja det er både en selvoppfyllende profeti og et selvbedrag, men det er deres måte å takle livet på, når de har indre smerte og usikkerhet, og for dårlige verktøy til å takle å bygge og vedlikeholde en så nær relasjon som et forhold er. 

Det virker litt som du mener slike er slemme. Noen får også riktignok et selv- image angående at de vil bruke heller enn å bli brukt, men det er jo egentlig synd på dem. De er ensomme øyer blant mennesker, og vi mennesker har det ikke godt når vi har ingen å stole på. 

Hvordan kan du påstå det?

Jeg har ikke skrevet noe i den retningen. Prøver bare å forstå.