Gå til innhold

Matcher dårlig med ene barnet mitt.


Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Prøver, prøver og prøver,  men det blir så mye krasj, maktkamp osv. Har et barn til hvor alt går veldig mye enklere. Det utfordrende barnet har vært til utredning på BUP uten at de helt klarer å finne ut av hva det er. Ligger litt under grensa for ADHD. 

Vet ikke hva jeg vil fram til. Er bare så fortvilet over at alt blir feil uansett hva jeg gjør. Barnet er snart 10. Hatt det sånn siden barnet ble født. Men absolutt blitt mye verre siste årene.

Anonymkode: de33f...960

  • Hjerte 7
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har litt det samme her. Har tre barn. Er under utredning for autisme.

Mitt barn er 16 år og ble verre nå. Hadde en fin periode siste år på barneskolen, men så gikk det rett ned.

Be om ny utredning på bup, eneste forslag jeg har. Gjør det nå før det eskalerer enda mer.

Og du gjør ikke feil, du er en god mor til ett barn med spesielle behov 💙

Anonymkode: 214bc...468

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Kanskje Bup kan bidra med noe kurs/veiledning for disse utfordringene? Tenker at du må komme barnet nærmere. Kan godt hende h*n har en magefølelse på at du ikke helt føler denne matchen.

Anonymkode: ecab8...e24

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 14.2.2026 den 18.04):

Kanskje Bup kan bidra med noe kurs/veiledning for disse utfordringene? Tenker at du må komme barnet nærmere. Kan godt hende h*n har en magefølelse på at du ikke helt føler denne matchen.

Anonymkode: ecab8...e24

Kan spørre, men vet ikke hva det skulle vært? 

 

Anonymkode: de33f...960

Skrevet

Man trenger ikke matche med barnet, man trenger bare å elske det. 

  • Liker 12
AnonymBruker
Skrevet
HMK skrev (2 minutter siden):

Man trenger ikke matche med barnet, man trenger bare å elske det. 

Høres grusomt ut, men jeg gjør jo ikke det, på samme måte som det enkle barnet. Føler alt blir feil og det bare ender med krangler dagen lang. Er ikke sånn med det andre barnet. Er sliten. Barnet er lei.  Det er ganske så uholdbart, rett og slett.

Anonymkode: de33f...960

  • Hjerte 10
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres grusomt ut, men jeg gjør jo ikke det, på samme måte som det enkle barnet. Føler alt blir feil og det bare ender med krangler dagen lang. Er ikke sånn med det andre barnet. Er sliten. Barnet er lei.  Det er ganske så uholdbart, rett og slett.

Anonymkode: de33f...960

Så trist av deg.  Tenker du må jobbe med deg selv, barnet ditt merker det nok 

Anonymkode: 0ddff...dde

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så trist av deg.  Tenker du må jobbe med deg selv, barnet ditt merker det nok 

Anonymkode: 0ddff...dde

Helt ærlig så vet jeg ikke hvordan jeg skal jobbe med dette. Jeg vil barnet alt det beste, men hen tester meg 10000000 ganger mer enn det andre barnet. 

Anonymkode: de33f...960

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Tips er å lese om stjernetegnet til barnet ditt, bli bedre kjent med personlighet og kanskje forstå hvor det krasjer. Og lese om hva barn i det stjernetegnet trenger. Jeg vokste opp litt sånn. Ble ikke forstått av foreldrene mine. Ble behandlet som om jeg var vanskelig og vrang følte det var noe galt med meg forstod aldri hva jeg skulle gjøre for å bli likt eller ikke likt. Men var ikke sånn når jeg var med venner eller venners familie. Du bør gjøre ditt beste for å ikke dra med deg denne historien og prøve å starte hver dag på blanke ark. Skjønner det er tøft, men du vil nok føle deg bedre om du klarer litt og litt å ikke blir overtatt av negativitet.

Anonymkode: e213c...78e

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

Kan du si noe mer rundt «matcher dårlig»?

Hva er typiske konkrete situasjoner som oppstår i hverdagen? 

Du nevner også adhd, er det sånn å forstp at BUP har utredet grundig og utelukket? 

Endret av AprilLudgate
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville fokusert på barnets interesser og delta i det. Få kontakt gjennom det du vet barnet liker å gjøre og prøv å ikke fokusere så mye på hvor dere er forskjellige. 

Min far forskjellsbehandlet meg og min lillebror noe enormt, fordi han hadde bedre kjemi med meg (og vi er like på det meste). Jeg var alltid pappas favoritt selv om han aldri har sagt det høyt, men han har vist det gjennom handling uten å bevisst gå inn for å forskjellsbehandle. Min far brydde seg aldri om det min bror likte, men tok med meg på alle sine egne hobbyer (som jeg også likte), og han engasjerte seg også mye i det jeg ville gjøre. Han skrøt alltid av meg, ba min bror ta mitt eksempel, jeg var alltid snill og enkel og oppførte meg slik min far forventet. Min bror ble stort sett tilsidesatt og fikk mye tilsnakk, for han gjorde mye galt min far ikke forstod årsaken til. Som voksne har min bror ikke noe kontakt med vår far lengre, uten at vår far tilsynelatende forstår hvorfor. Han kritiserer fortsatt min brors livsvalg også. 

Det hele er ekstremt trist og jeg har mye sympati for min bror, men var jo selv et barn da det pågikk, og så heller ikke hvor ille det faktisk var for min bror før jeg selv ble voksen. 

Anonymkode: 2693e...666

  • Liker 1
  • Hjerte 4
AnonymBruker
Skrevet

Kan du si noe mer om utfordringene, og barnets kjønn?

Anonymkode: eabb9...20e

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Helt ærlig så vet jeg ikke hvordan jeg skal jobbe med dette. Jeg vil barnet alt det beste, men hen tester meg 10000000 ganger mer enn det andre barnet. 

Anonymkode: de33f...960

Sier du at du elsker hen? Holder du rundt barnet? Barn er jo ulike og dere kan jo ha hatt mer friksjon enn med det andre fra tidlig av, men idet barnet merker at det får mer irettesettelse eller kjeft enn det andre, vil det begynne å teste i tillegg. Og så er en negativ spiral startet. Det er dette du må jobbe med å stoppe, gi det mindre kjeft, ta færre kamper og gi mer positiv bekreftelse. Har du forsøkt det? For mange gjelder at barnet ikke ER vanskelig, men HAR DET vanskelig. Det må kjenne at du elsker det. Fake it till you make it. 

Anonymkode: db6d2...929

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Høres grusomt ut, men jeg gjør jo ikke det, på samme måte som det enkle barnet. Føler alt blir feil og det bare ender med krangler dagen lang. Er ikke sånn med det andre barnet. Er sliten. Barnet er lei.  Det er ganske så uholdbart, rett og slett.

Anonymkode: de33f...960

Du elsker ikke barnet ditt? Fordi du synes det er vanskelig? Hvis dette er sant, så har du problemet ditt der. At din kjærlighet er avhengig av deres enkelhet. Betinget kjærlighet gjør selvfølgelig mye med barn og de sliter også i voksen alder.

Anonymkode: 1c111...d30

  • Liker 5
  • Nyttig 2
Gjest M0NSTER
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Tips er å lese om stjernetegnet til barnet ditt, bli bedre kjent med personlighet og kanskje forstå hvor det krasjer. Og lese om hva barn i det stjernetegnet trenger. Jeg vokste opp litt sånn. Ble ikke forstått av foreldrene mine. Ble behandlet som om jeg var vanskelig og vrang følte det var noe galt med meg forstod aldri hva jeg skulle gjøre for å bli likt eller ikke likt. Men var ikke sånn når jeg var med venner eller venners familie. Du bør gjøre ditt beste for å ikke dra med deg denne historien og prøve å starte hver dag på blanke ark. Skjønner det er tøft, men du vil nok føle deg bedre om du klarer litt og litt å ikke blir overtatt av negativitet.

Anonymkode: e213c...78e

Hold smella med sånt tull i en seriøs tråd om en alvorlig problemstilling. Stjernetegn liksom…🙄

Gjest M0NSTER
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Helt ærlig så vet jeg ikke hvordan jeg skal jobbe med dette. Jeg vil barnet alt det beste, men hen tester meg 10000000 ganger mer enn det andre barnet. 

Anonymkode: de33f...960

Forstår at det er veldig krevende å ha rom til å kjenne på kjærligheten når hver eneste interaksjon utløser konflikt.

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ville fokusert på barnets interesser og delta i det. Få kontakt gjennom det du vet barnet liker å gjøre og prøv å ikke fokusere så mye på hvor dere er forskjellige. 

Min far forskjellsbehandlet meg og min lillebror noe enormt, fordi han hadde bedre kjemi med meg (og vi er like på det meste). Jeg var alltid pappas favoritt selv om han aldri har sagt det høyt, men han har vist det gjennom handling uten å bevisst gå inn for å forskjellsbehandle. Min far brydde seg aldri om det min bror likte, men tok med meg på alle sine egne hobbyer (som jeg også likte), og han engasjerte seg også mye i det jeg ville gjøre. Han skrøt alltid av meg, ba min bror ta mitt eksempel, jeg var alltid snill og enkel og oppførte meg slik min far forventet. Min bror ble stort sett tilsidesatt og fikk mye tilsnakk, for han gjorde mye galt min far ikke forstod årsaken til. Som voksne har min bror ikke noe kontakt med vår far lengre, uten at vår far tilsynelatende forstår hvorfor. Han kritiserer fortsatt min brors livsvalg også. 

Det hele er ekstremt trist og jeg har mye sympati for min bror, men var jo selv et barn da det pågikk, og så heller ikke hvor ille det faktisk var for min bror før jeg selv ble voksen. 

Anonymkode: 2693e...666

Men sier du ikke noe til din far da? Når han kritiserer hans livsvalg og ikke forstår hvorfor han har kuttet kontakten. Nå er du voksen, nå ser du og han gjøre noe. Å bare synes det er trist uten å gjøre noe er å akseptere urett. 

Anonymkode: db6d2...929

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
M0NSTER skrev (3 minutter siden):

Hold smella med sånt tull i en seriøs tråd om en alvorlig problemstilling. Stjernetegn liksom…🙄

Jeg har ikke det minste noe konkret å komme med. Folk har lest stjernene i tusenvis av år. 

Anonymkode: e213c...78e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Sier du at du elsker hen? Holder du rundt barnet? Barn er jo ulike og dere kan jo ha hatt mer friksjon enn med det andre fra tidlig av, men idet barnet merker at det får mer irettesettelse eller kjeft enn det andre, vil det begynne å teste i tillegg. Og så er en negativ spiral startet. Det er dette du må jobbe med å stoppe, gi det mindre kjeft, ta færre kamper og gi mer positiv bekreftelse. Har du forsøkt det? For mange gjelder at barnet ikke ER vanskelig, men HAR DET vanskelig. Det må kjenne at du elsker det. Fake it till you make it. 

Anonymkode: db6d2...929

Sier det hver kveld. Synger nattasang m.m.

Anonymkode: de33f...960

AnonymBruker
Skrevet
M0NSTER skrev (23 minutter siden):

Hold smella med sånt tull i en seriøs tråd om en alvorlig problemstilling. Stjernetegn liksom…🙄

Enig. Ts

Anonymkode: de33f...960

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...