Matcher dårlig med ene barnet mitt.

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Tips er å lese om stjernetegnet til barnet ditt, bli bedre kjent med personlighet og kanskje forstå hvor det krasjer. Og lese om hva barn i det stjernetegnet trenger. Jeg vokste opp litt sånn. Ble ikke forstått av foreldrene mine. Ble behandlet som om jeg var vanskelig og vrang følte det var noe galt med meg forstod aldri hva jeg skulle gjøre for å bli likt eller ikke likt. Men var ikke sånn når jeg var med venner eller venners familie. Du bør gjøre ditt beste for å ikke dra med deg denne historien og prøve å starte hver dag på blanke ark. Skjønner det er tøft, men du vil nok føle deg bedre om du klarer litt og litt å ikke blir overtatt av negativitet.

Anonymkode: e213c...78e

Stjernetegn er noe som bare er funnet på. Du kan oppriktig ikke dra noen konklusjoner ut fra det. 

Anonymkode: 97de2...dd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Kan du si noe mer om utfordringene, og barnets kjønn?

Anonymkode: eabb9...20e

J 9,5år. Veldig Main character syndrom, men også storesøster. Eksplosivt temperament, intens personlighet, sterke adhd trekk.

Utfordringene er at hver eneste ting krangles om hele tiden. Sliter mye med søvn som det er, og blir bare verre av alt stress hjemme. Har ett barn til som er livredd for storesøsteren sin og klamrer seg enda mer til meg. Og da blir eldstemann mer sjalu og sånn går no dagan

Anonymkode: de33f...960

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (35 minutter siden):

Kan du si noe mer rundt «matcher dårlig»?

Hva er typiske konkrete situasjoner som oppstår i hverdagen? 

Du nevner også adhd, er det sånn å forstp at BUP har utredet grundig og utelukket? 

BUP vil vente litt med den diagnosen. De ser sterke ADHD trekk. 

Anonymkode: de33f...960

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

J 9,5år. Veldig Main character syndrom, men også storesøster. Eksplosivt temperament, intens personlighet, sterke adhd trekk.

Utfordringene er at hver eneste ting krangles om hele tiden. Sliter mye med søvn som det er, og blir bare verre av alt stress hjemme. Har ett barn til som er livredd for storesøsteren sin og klamrer seg enda mer til meg. Og da blir eldstemann mer sjalu og sånn går no dagan

Anonymkode: de33f...960

Hvordan er du personlighetsmessig da? Er du også main caracter? 

Anonymkode: e213c...78e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Tips er å lese om stjernetegnet til barnet ditt, bli bedre kjent med personlighet og kanskje forstå hvor det krasjer. Og lese om hva barn i det stjernetegnet trenger. Jeg vokste opp litt sånn. Ble ikke forstått av foreldrene mine. Ble behandlet som om jeg var vanskelig og vrang følte det var noe galt med meg forstod aldri hva jeg skulle gjøre for å bli likt eller ikke likt. Men var ikke sånn når jeg var med venner eller venners familie. Du bør gjøre ditt beste for å ikke dra med deg denne historien og prøve å starte hver dag på blanke ark. Skjønner det er tøft, men du vil nok føle deg bedre om du klarer litt og litt å ikke blir overtatt av negativitet.

Anonymkode: e213c...78e

Anonymkode: 3229f...a0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

J 9,5år. Veldig Main character syndrom, men også storesøster. Eksplosivt temperament, intens personlighet, sterke adhd trekk.

Utfordringene er at hver eneste ting krangles om hele tiden. Sliter mye med søvn som det er, og blir bare verre av alt stress hjemme. Har ett barn til som er livredd for storesøsteren sin og klamrer seg enda mer til meg. Og da blir eldstemann mer sjalu og sånn går no dagan

Anonymkode: de33f...960

Du kan vurdere å lese om såkalt høytfungerende autisme med PDA-profil. 

Anonymkode: eabb9...20e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Anonymkode: 3229f...a0e

Hva ler du av, stjernetegn eller at jeg ble oppdratt av narsissistiske foreldre som ikke evnet å gi ubetinget kjærlighet?

Anonymkode: e213c...78e

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hva ler du av, stjernetegn eller at jeg ble oppdratt av narsissistiske foreldre som ikke evnet å gi ubetinget kjærlighet?

Anonymkode: e213c...78e

Stjernetegn har ingenting med dette å gjøre. Blir som å tro på julenissen. 

Anonymkode: 97de2...dd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

J 9,5år. Veldig Main character syndrom, men også storesøster. Eksplosivt temperament, intens personlighet, sterke adhd trekk.

Utfordringene er at hver eneste ting krangles om hele tiden. Sliter mye med søvn som det er, og blir bare verre av alt stress hjemme. Har ett barn til som er livredd for storesøsteren sin og klamrer seg enda mer til meg. Og da blir eldstemann mer sjalu og sånn går no dagan

Anonymkode: de33f...960

Jeg har tre barn, og eldste var litt ..bestemt. Det er jo rart med det, for det er ikke alltid så enkelt for foreldre når disse barna er så ulike. Jeg har tre barn, et som kom ferdig oppdratt, og et sårbart men stille, og et fyrverkeri der jeg og hun stadig møttes til kamp. Gud den ungen! Så sta, bestemt og kunne bli så sint! haha...men hun var jo herlig og da. Men jeg kunne jo ikke møte disse ungene likt! Og jeg måtte jo finne ut hvordan jeg kunne nå inn til henne. Du skal ikke krangle med en unge. Du skal si "nå roer vi oss" og så tar du opp samtalen når ting er roligere. Jeg er ganske sikker på at hun lider under sitt temperament. Ingen ønsker å eksplodere. Ingen vil være en søster som den andre er redd for. Hun vil jo være bra, og ha det fint med familien, bli elsket av sin mor og søster...og nå¨sliter hun med det. Så da må dere finne andre måter å samhandle. Og kanskje trenger dere ekstra tid sammen, og ro. Tid til å snakke, bake boller, bare dere- Noen barn trenger mer. Du har fått ei som trenger mer, og ikke mer kjeft. Men veilledning, måter å roe seg ned på, strategier når det koker over. 

Hva er de positive sidene ved barnet ditt? 

Anonymkode: 839fe...228

[AnonymBruker]

Barnet har det vanskelig og alt føles vanskelig og feil for dem, derfor du også føler det ♥️ det beste du gjør er å støtte dem, vær der, snakk sammen. Ikke ha for stort fokus på å fikse hele tiden, det kan gjøre vondt verre (blir mer stressende). Jeg var en "vanskelig" ungdom (og barn) selv. 

Anonymkode: cd4a5...3f8

[AnonymBruker]

Hei ts. Dette høres skikkelig fælt ut å føle på, det kan virkelig ikke være lett. Vi kan alle ha følelser og tanker som vi ikke liker og ikke ønsker å ha. Det er utrolig sterkt og flott av deg å innse, innrømme og ønske å jobbe med dette. ❤️

Anonymkode: 0ebb0...730

[AnonymBruker]

Min far kunne ikke fordra meg. Og han har i voksen alder angret intenst på at han mishandlet meg med den type forskjellsbehandlingen på oss søsken, og at han gjorde alt han kunne for å klare å ta knekken på meg (hans ord) 

Han hadde lært i en podkast nå for ikke så lenge siden at det var veldig viktig å ikke ødelegge selvtilliten til viljesterke barn. Fordi de kan bli noe stort. 

Vel. Han knuste meg. Og jeg må tåle de store konsekvensene det har fått..

Nå vet han ikke hvordan han skal oppføre seg rundt meg. Og for meg spiller han en ubetydelig rolle i mitt liv. 

Han angrer så mye at han nesten blir spist opp innvendig. 

Og det fortjener han.. 

 

Tenk deg om hva slags konsekvenser ditt barn får resten av livet. Og hvordan du kommer til å ha det når dette barnet er voksen og det er for sent...

Anonymkode: 7a310...24c

[Snjóbolti]

Det jeg ville tenkt er "feilen" her, er at de venter med diagnose og hjelp. Slik jeg har sett og hørt fra andre at de gjør litt for ofte. Også i vårt tilfelle drøyde det over flere år før ungen fikk korrekt diagnose. Og når den kom, så var det for sent mtp en del utfordringer.

 

Personlig ville jeg nesten prøvd å bare arbeide med barnet med antakelsene at hun er nevrodivergent. Om det er ADHD, autisme eller whatever, det spiller ikke noen rolle. Men at hun ikke er nevrotypisk og at samme tilnærming til henne og lillesøskenet ikke fungerer.

Det er vanskelig. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at jeg orker ikke mer, jeg klarer ikke mer og lurt på når jeg rakner helt. Nå er han straks 17 år og ... vi lever fortsatt. Men det har søren meg vært såvidt enkelte ganger (han har vært veldig utagerende i alderen 11-16, hvor jeg har vært den som har stått på mottakersiden av det ene og det andre). Nå begynner det å bli bedre. Det hadde jeg aldri trodd hvis du sa det til meg for 2 år siden. Har vi fortsatt en del igjen, absolutt. 

Så viser det seg jo at tenåringen er ikke den eneste med diagnose i familien. Ikke bare skal vi oppdra et barn/tenåring som ikke er nevrotypisk, vi er heller ikke nevrotypiske og det kompliserer en del ting (har vi sett i etterkant..).

Jeg vil si vi har fortsatt utforinger, men vi forsøker. En ting vi har sett er at "normal" tilnærming med konsekvenser betyr absolutt ingenting for han. Det gir absolutt ingen lærdom og han bryr seg ikke. Så her har vi måtte bli veldig flink på kommunisere følelser tydelig. Kanskje dårlige eksempler, men når jeg vokste opp og gjorde noe jeg ikke hadde lov til, så ble det gjerne gitt konsekvenser som "gå på rommet ditt og tenk over det du gjorde og bli der til jeg sier du kan komme ut". Det hadde nok ikke nevneverdig gode resultater på meg heller, for jeg skjønte jo ikke nødvendigvis hvorfor det jeg gjorde var galt i de voksne sine øyne (jeg har jo "lært" det med årene). Har vi samme tilnærming vil det ikke bety noe for tenåringen, her må jeg faktisk være rolig og forklare (om igjen og om igjen, for han gjør det jo selvsagt mer enn en gang) hvorfor jeg blir lei meg når han for eksempel kaller meg for stygge ting eller at hvis han bruker bankkortet mitt uten å spørre på online spill så blir jeg skuffet over at han ikke spør og jeg får vansker med å stole på han når han bare tar penger, kort og lyver. 

Vi forsøker også så godt vi får til at ting har naturlige konsekvenser, slik at hvis (når) han gjør noe som egentlig ikke oppleves greit, så mister han ikke nødvendigvis skjermtid eller mobil, hvis handlingene ikke har involvert de tingene. Har han kalt meg stygge ord, så vil det ikke være naturlig å ta mobilen. Men når han har gjort ting han ikke har lov på sosiale medier, så er det naturlig å involvere for eksempel mobilen. 

Vi har også sett at vi må prøve å ikke ha for mange krav. Utfordringen er at alt oppleves som krav for han. Pusse tenner og dusje er for eksempel store krav i hans verden. Det er likevel "non negotiable" i vårt hjem, personlig hygiene må ivaretas, men det finnes mange andre krav vi kan la gå (for nå). Han strever også mye med at hvis vi bestemmer, så blir alt et krav og dermed motsetter han seg det. Selv om han i utgangspunktet vil. Hvis jeg sier "nå skal vi dra til xxx, så du må kle på deg og gå i bilen" hvor xxx er noe han gjerne har spurt om lenge, så ødelegger jeg med å gi kommando med "nå skal vi dra" og "du må ..". Dritirriterende, for det faller meg jo naturlig å si ting slikt uten at jeg mener det som mas. Men her må jeg prøve å si det på en måte som ikke oppleves som at jeg har bestemt det, men dette er noe vi skal gjøre fordi du ville det og du har bestemt det. (Han har en PDA-personlighet.)

Jeg har lest at disse tingene vanligvis blir lettere når ungdommene er ikke lenger ungdommer. Så jeg håper jo at ting blir lettere. Nå kan vi jo også snakke mer om hvorfor han reagerer slik han reagerer og at det er bare hjernen hans som overbeviser han om å motsette seg. Og at dette er veldig viktig å være bevisst på mtp fremtiden og jobb. For der vil det være krav enten han vil eller ei, hele livet består av nettopp krav.

Det er jo absolutt ikke det samme for deg, med ditt barn. Så det kan godt hende at det jeg skriver ikke gir noen mening og har ingen betydning for dere. Men hele poenget er egentlig at ting blir bedre, men det er vanskelig og det tar lang tid. 

Du er ikke en dårlig mor fordi du strever med følelsene dine for ditt barn. Antakeligvis er du i bunn like glad i begge barna, men atferden til eldste gjør det vanskelig å kjenne på de positive følelsene. Jeg ville nok vurdert å snakke med noen, for din egen del, for å hjelpe deg selv i situasjonen. 

Jeg ville også anbefalt deg å melde deg inn i for eksempel forum for nevromangfold på Facebook. Det er en gruppe laget av og for nevrodivergente, hvor mange har liknende erfaringer med barna som du har. Kanskje noen der vil ha, ikke løsninger, men forslag til hva de har gjort som har fungert hos dem.

[AnonymBruker]

Det er du som må snu dynamikken, barnet plukker garantert opp forskjell i hvordan du er med hen og søsken. Og vil da ha på seg de brillene hele tiden og se etter bekreftelsen på at mamma elsker søsken mer enn meg, jeg er ikke verdt mamma sin kjærlighet. Og til slutt gidder hen ikke prøve å vinne kjærligheten din mer og vil like greit heller få negative følelser ut av deg. Skjønner at det er en krevende og vanskelig situasjon, som noen skriver her vil du kanskje ha godt av å prate med noen om det. Det trigger kanskje noe i deg når dere krasjer, en følelse av å ikke være god nok eller lignende. 

Anonymkode: e213c...78e

[AnonymBruker]

Hvor mye rutine har dere i huset? Rutine er alfa og omega for barn. Jeg har vokst opp i et hjem uten. Det er ekstremt stressende når foreldre kaster seg rundt og sier "nå må du.... Etc etc.. for nå skal vi ****". De har tidligere kansje sagt at de vi skal et eller annet, men de sa sjeldent noe om tid. Plutselig var alt travelt og så skal de stresse deg opp. Så skal de skylder på deg fordi du er treig, bare fordi de har bestemt seg impulsivt. Eller de antar at du ikke kan gjøre det og det innenfor et tidspunkt, og maser på deg før du får tid til å i det hele tatt forberede deg og når du sier at det er tid, så ler de eller sier nei. Unger og unge pleier fint å klare og passe tidspunkter så lenge de faktisk har oversikt. Det er også lurt å for eksempel lære dem å bruke en kalender de har lett tilgjengelig på døra med tidspunkter. Men impulsive og urutinerte foreldre skaper uforutsigbarhet. Og stresset deres smitter over på barna deres, som mange av dem også skylder på. 

Anonymkode: 1c111...d30

[Flammen12]

Hvorfor blandes stjernetegn inn her? Fullstendig irrelevant. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

BUP vil vente litt med den diagnosen. De ser sterke ADHD trekk. 

Anonymkode: de33f...960

De ser sterke trekk og vil vente?

Den hadde jeg pushet på for å få ferdigstilt. 
 

Det å ikke ha ekstra ressurs i barnehage/skole gjør ofte at barn bruker seg helt opp i den settingen med maskering, og krasjer totalt hjemme.

Som gir evige kamper og meltdowns. 
 

Anbefaler deg FBgruppa «adhd, tourettes og autisme - spørsmål og svar». Masse erfaringer å lese om der. 
 

Men ang adhd så et det ofte genetisk fra foreldre. Så det er noe å se på og underveis. 
 

Det kan være dette barnet er likere en av dere enn dere tenker. 

[got2go]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tips er å lese om stjernetegnet til barnet ditt, bli bedre kjent med personlighet og kanskje forstå hvor det krasjer. Og lese om hva barn i det stjernetegnet trenger. Jeg vokste opp litt sånn. Ble ikke forstått av foreldrene mine. Ble behandlet som om jeg var vanskelig og vrang følte det var noe galt med meg forstod aldri hva jeg skulle gjøre for å bli likt eller ikke likt. Men var ikke sånn når jeg var med venner eller venners familie. Du bør gjøre ditt beste for å ikke dra med deg denne historien og prøve å starte hver dag på blanke ark. Skjønner det er tøft, men du vil nok føle deg bedre om du klarer litt og litt å ikke blir overtatt av negativitet.

Anonymkode: e213c...78e

Å nei, er du en av de som tror på sånt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor mye rutine har dere i huset? Rutine er alfa og omega for barn. Jeg har vokst opp i et hjem uten. Det er ekstremt stressende når foreldre kaster seg rundt og sier "nå må du.... Etc etc.. for nå skal vi ****". De har tidligere kansje sagt at de vi skal et eller annet, men de sa sjeldent noe om tid. Plutselig var alt travelt og så skal de stresse deg opp. Så skal de skylder på deg fordi du er treig, bare fordi de har bestemt seg impulsivt. Eller de antar at du ikke kan gjøre det og det innenfor et tidspunkt, og maser på deg før du får tid til å i det hele tatt forberede deg og når du sier at det er tid, så ler de eller sier nei. Unger og unge pleier fint å klare og passe tidspunkter så lenge de faktisk har oversikt. Det er også lurt å for eksempel lære dem å bruke en kalender de har lett tilgjengelig på døra med tidspunkter. Men impulsive og urutinerte foreldre skaper uforutsigbarhet. Og stresset deres smitter over på barna deres, som mange av dem også skylder på. 

Anonymkode: 1c111...d30

Har masse rutiner her, men barnet bor 50/50 hos den andre forelderen som ikke har rutiner så det er en ekstra stressfaktor. Ts

Anonymkode: de33f...960

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har masse rutiner her, men barnet bor 50/50 hos den andre forelderen som ikke har rutiner så det er en ekstra stressfaktor. Ts

Anonymkode: de33f...960

Er det lenge siden bruddet? Kan hun være lei for det? Opplever far henne som like vanskelig?

Hun er jo så gammel at dere kan snakke sammen. Prøve å finne ut hva som fungerer, hvordan hun opplever kranglene, og hvordan det kan bli bedre. Hva sier hun når hun roer seg? Snakker dere ofte sammen i fredstid? Blir det for mye mas og rutiner? ..dette er den eldste, så gjør dere noe sammen? 

Her ville jeg fokusert på relasjonen, bygge den, se henne. Og la henne vite at hun blir sett. Diagnose eller ei, det løser ingenting å få den. Uansett hva hun har, eller ikke har, så handler det om å skape en familie og hverdag med harmoni og kjærlighet. Og det er ditt ansvar.

Anonymkode: 839fe...228