Gå til innhold
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Gjorde dette mot eksen, men har ikke gjort det mot mannen min. Vi har vært sammen i 6.5 år. 

Noen ganger trenger jeg bare litt tid, for om jeg prater akkurat da så kommer det stygge ord ut jeg ikke mener. Han visste det. Trodde det var sånn jeg var, en slik en som ble stille under krangler/diskusjoner. Skjønte fort i nytt forhold at det var ikke slik jeg var. Jeg og min nye mann har vel egentlig ikke kranglet spesielt, vi kan snakke sammen uten å slenge dritt til hverandre, slik eksen min gjorde. 

 

Anonymkode: 0a1be...43a

  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Herregud. Er så tragisk å sette ett label på det fordi dere ikke tåler stillhet eller mener det er psykisk mishandling. Det må være lov å trekke seg tilbake å trenge stillhet og ro etter en diskusjon på samme måte som dere vil prate med en gang. Det ene er ikke mer rett enn det andre. Jeg kan føle meg overveldet av følelser og hvis partneren da skal prate i ett sett så må det være lov å si, du nå må jeg trekke meg litt tilbake så prater vi igjen om en times tid eller noe i den duren. Tenker også at man kan respektere dette begge veier og prøve å finne en løsning på midten. Mennesker håndterer konflikter ulikt. Kunne aldri hatt en partner som var pågående etter en konflikt eller kalt det psykisk mishandling hvis jeg trenger en timeout. Da burde vedkommende heller jobbe med seg selv for å ikke bli så innmari trigget av en person som tar «avstand». 

Anonymkode: 5f2ff...a7d

Det er noe helt annet. Så lenge man sier fra om at man trenger tid for seg selv, så er det ikke silent treatment. Sistnevnte så svarer man ikke på noe og bruker det bevisst som en passiv-aggressiv måte å "straffe" den andre på. 

Anonymkode: 2e65d...016

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
Perfume skrev (1 time siden):

Det å bare være stille litt er ikke det samme som silent treatment. 

Enig eller slik jeg tolker det. Eksen min dreiv på sånn i alle år. Jeg spurte om noe, han blikket meg og ville ikke svare. Banale ting som "skal vi gå ut en tur?" Akkurat som jeg var helt blåst i hodet som spurte om noe så teit. Eller jeg uttrykte en mening han ikke var enig i eller ba om en tjeneste. Som f.eks jeg måtte rekke en time hos lege med datteren og bilen ville ikke starte. Ringte og sendte melding til mannen om han kunne kjøre oss. Dårlig med kollektivtransport og han har fleksibel jobb. Ingen svar. Måtte ringe legen og avlyse og da ringte eksen og lurte på hvorfor i helvete jeg maste på han (1 tlf og 1 SMS var mas). Han hadde lest meldingen og hørt tlf men bevisst latt være. Han visste meget godt hva jeg og datteren skulle. Det kaller jeg Silent treatment.

Anonymkode: 4d391...678

  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Silent treatment kan være fryktelig skadelig, men man må huske på at de fleste som er slik mot partner ikke planlegger det. De klarer ikke håndtere egne følelser, og reagerer med å oppføre seg på en måte som ikke er ok. Det nytter ikke å si at «dette må du slutte med», det blir som å si til en som slår, at han ikke må gjøre det igjen og forvente at han klarer å ikke gjøre det. Slike mennesker må i terapi, og lære seg å håndtere følelser. De har lært silent treatment fra barneår. 

Bare for å understreke dette, jeg forsvarer ikke dette på noen måte! Det er ikke ok, og man må komme seg ut dersom man føler at det er skadelig. Det er mer for å poengtere at de faktisk ikke klarer å håndtere seg selv, og klarer ikke sette seg inn i hvordan det påvirker den andre personen. Skal du være i et sånt forhold må du kreve terapi, og samtidig minne deg selv på at det er deres følelser som forårsaker dette, ikke deg. 

Anonymkode: e0655...556

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 28.1.2026 den 14.53):

Dette. Jeg driver ikke med bevisst «silent treatment». Men stillhet er oftere bedre. Hva som er bedre for en partner er ikke viktigere en hva som er bedre for en selv.

Har man et behov for å «nagge/sutre/krangle» og stadig skaper situasjoner som må «avklares/prates ut om» etc, så er man strengt tatt ikke egnet som en langsiktig partner.

Anonymkode: 459c1...03c

I så fall håper eg du innser at løysinga ikkje er å svare med psykisk mishandling, men faktisk å avslutte førehaldet med denne personen som uansett ikkje er eigna som ein langsiktig partnar. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg fikk ikke til å diskutere med mannen på veldig såre ting en periode. Han overkjørte meg, lyttet ikke. Så da ble jeg stille.. Men jeg led jo i stillheten min. Det var bare det at når jeg prøvde å ta opp dette såre, som faktisk var veldig viktig for meg, og veldig sårt, så satt det ikke noen i andre enden som prøvde å forstå meg fra en god side. 

Jeg var kanskje ikke stille på alt. Jeg snakket normalt under middag og når ungene var der, men mellom oss var det stille. Selv når han prøvde å ta en munter tone, så ble det slått ned fra min side med taushet. Det var ikke for å manipulere, men fordi jeg var oppgitt, lei, ikke følte noe samhold med han og oppriktig funderte å gå fra han. 

Vi lærte å kommunisere bedre. Han lyttet og jeg kunne åpne meg. Men det var to sider hos oss.. 

Anonymkode: aa08c...6d6

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Herregud. Er så tragisk å sette ett label på det fordi dere ikke tåler stillhet eller mener det er psykisk mishandling. Det må være lov å trekke seg tilbake å trenge stillhet og ro etter en diskusjon på samme måte som dere vil prate med en gang. Det ene er ikke mer rett enn det andre. Jeg kan føle meg overveldet av følelser og hvis partneren da skal prate i ett sett så må det være lov å si, du nå må jeg trekke meg litt tilbake så prater vi igjen om en times tid eller noe i den duren. Tenker også at man kan respektere dette begge veier og prøve å finne en løsning på midten. Mennesker håndterer konflikter ulikt. Kunne aldri hatt en partner som var pågående etter en konflikt eller kalt det psykisk mishandling hvis jeg trenger en timeout. Da burde vedkommende heller jobbe med seg selv for å ikke bli så innmari trigget av en person som tar «avstand». 

Anonymkode: 5f2ff...a7d

Du trenger ikke å leke dummere enn du er. Til og med du skjønner at man med silent treatment ikke mener de som sier "nå eskalerer ting her, og jeg ønsker en 1 time for meg selv så jeg kan tenke, også kan vi ha en mer produktiv samtale etterpå når vi har roet oss ned". Det er voksent og fornuftig, men de som driver med silent treatment går over til å være stille og overse den andre for å straffe og gjøre det så ubehagelig for den andre slik at de skal få viljen sin.

Psykopat oppførsel og psykisk mishandling, men man bør i det minste klare å innrømme at det er det man gjør, i stedet for å komme med latterlige bortforklaringer som ingen tror på. Søk heller profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 3f514...e67

  • Liker 1
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Min eks brukte silent treatment som straff når jeg hadde gjort noe han ikke likte. Og jeg visste aldri hva det var før han «avbrøt» stillheten og fortalte meg det. Og det var som regel bare småting. En gang brettet jeg den nye jakka hans feil. En annen gang hadde jeg holdt blikkontakt med en felles kollega litt for lenge. Det kunne også være fordi jeg klirret for mye da jeg tømte oppvaskmaskinen, eller støvsugde på feil tidspunkt. Første gangen var det fordi jeg hadde gitt ham et kallenavn da vi hadde UNO-kveld med felles venner, men det var jo fordi vi alle ga hverandre kallenavn. Oftest var det fordi jeg tok opp noe med ham, eller var sur på han fordi han åpenlyst flørta med jenter foran meg eller fordi han spiste opp min mat som jeg skulle ha til lunsj osv. Endte alltid med at jeg måtte unnskylde bare for å bli ferdig med toxic stemning. 

Jeg visste aldri hvilket humør han kom til å ha om morgenen. Og hver gang vi hadde hatt en lang og god periode hvor han var i godt humør gikk jeg på eggeskall fordi jeg visste det var et spørsmål om tid før det svitsja. 

Om vi krangla så avbrøt han meg konstant, snakka over meg og hørte ikke etter hva jeg sa. Hans ord var fasit alltid. I tillegg vred han på ting jeg hadde sagt, eller putta ord i munnen min eller tilla meg meninger jeg ikke hadde. Det endte med at jeg ble frustrert og heva stemmen i sinne, fordi det er helt forjævlig å ikke bli hørt.
Og da var det silent treatment igjen i ukesvis etterpå helt til jeg måtte si unnskyld for at jeg heva stemmen. 

Vet ikke sånn i ettertid hvorfor jeg ble så lenge, men han hadde et hold på meg. De gode tidene var gode, men det var kanskje bare love bombing. 

Skal ikke si han er narsissist men han kan krysse av på en rekke narsissistiske trekk i hvert fall. Han hadde en voldelig barndom med fattigdom og mye rus, dårlige foreldre og mye flytting. Jeg unnskyldte ham en del pga det. 

Anonymkode: c8b04...fec

  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min eks brukte silent treatment som straff når jeg hadde gjort noe han ikke likte. Og jeg visste aldri hva det var før han «avbrøt» stillheten og fortalte meg det. Og det var som regel bare småting. En gang brettet jeg den nye jakka hans feil. En annen gang hadde jeg holdt blikkontakt med en felles kollega litt for lenge. Det kunne også være fordi jeg klirret for mye da jeg tømte oppvaskmaskinen, eller støvsugde på feil tidspunkt. Første gangen var det fordi jeg hadde gitt ham et kallenavn da vi hadde UNO-kveld med felles venner, men det var jo fordi vi alle ga hverandre kallenavn. Oftest var det fordi jeg tok opp noe med ham, eller var sur på han fordi han åpenlyst flørta med jenter foran meg eller fordi han spiste opp min mat som jeg skulle ha til lunsj osv. Endte alltid med at jeg måtte unnskylde bare for å bli ferdig med toxic stemning. 

Jeg visste aldri hvilket humør han kom til å ha om morgenen. Og hver gang vi hadde hatt en lang og god periode hvor han var i godt humør gikk jeg på eggeskall fordi jeg visste det var et spørsmål om tid før det svitsja. 

Om vi krangla så avbrøt han meg konstant, snakka over meg og hørte ikke etter hva jeg sa. Hans ord var fasit alltid. I tillegg vred han på ting jeg hadde sagt, eller putta ord i munnen min eller tilla meg meninger jeg ikke hadde. Det endte med at jeg ble frustrert og heva stemmen i sinne, fordi det er helt forjævlig å ikke bli hørt.
Og da var det silent treatment igjen i ukesvis etterpå helt til jeg måtte si unnskyld for at jeg heva stemmen. 

Vet ikke sånn i ettertid hvorfor jeg ble så lenge, men han hadde et hold på meg. De gode tidene var gode, men det var kanskje bare love bombing. 

Skal ikke si han er narsissist men han kan krysse av på en rekke narsissistiske trekk i hvert fall. Han hadde en voldelig barndom med fattigdom og mye rus, dårlige foreldre og mye flytting. Jeg unnskyldte ham en del pga det. 

Anonymkode: c8b04...fec

Og bare for å presisere. Silent treatment fra han betydde null øyenkontakt, svarte ikke på ting jeg spurte om, satt bare i sofaen med headset, lagde bare mat til seg selv, gikk 2 meter foran meg om vi var ute osv. Vi jobbet sammen i en periode og han oppførte seg sånn på jobb og. Det var ikke bare at han trengte ro eller tid for seg selv. 

Anonymkode: c8b04...fec

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Min eks brukte silent treatment som straff når jeg hadde gjort noe han ikke likte. Og jeg visste aldri hva det var før han «avbrøt» stillheten og fortalte meg det. Og det var som regel bare småting. En gang brettet jeg den nye jakka hans feil. En annen gang hadde jeg holdt blikkontakt med en felles kollega litt for lenge. Det kunne også være fordi jeg klirret for mye da jeg tømte oppvaskmaskinen, eller støvsugde på feil tidspunkt. Første gangen var det fordi jeg hadde gitt ham et kallenavn da vi hadde UNO-kveld med felles venner, men det var jo fordi vi alle ga hverandre kallenavn. Oftest var det fordi jeg tok opp noe med ham, eller var sur på han fordi han åpenlyst flørta med jenter foran meg eller fordi han spiste opp min mat som jeg skulle ha til lunsj osv. Endte alltid med at jeg måtte unnskylde bare for å bli ferdig med toxic stemning. 

Jeg visste aldri hvilket humør han kom til å ha om morgenen. Og hver gang vi hadde hatt en lang og god periode hvor han var i godt humør gikk jeg på eggeskall fordi jeg visste det var et spørsmål om tid før det svitsja. 

Om vi krangla så avbrøt han meg konstant, snakka over meg og hørte ikke etter hva jeg sa. Hans ord var fasit alltid. I tillegg vred han på ting jeg hadde sagt, eller putta ord i munnen min eller tilla meg meninger jeg ikke hadde. Det endte med at jeg ble frustrert og heva stemmen i sinne, fordi det er helt forjævlig å ikke bli hørt.
Og da var det silent treatment igjen i ukesvis etterpå helt til jeg måtte si unnskyld for at jeg heva stemmen. 

Vet ikke sånn i ettertid hvorfor jeg ble så lenge, men han hadde et hold på meg. De gode tidene var gode, men det var kanskje bare love bombing. 

Skal ikke si han er narsissist men han kan krysse av på en rekke narsissistiske trekk i hvert fall. Han hadde en voldelig barndom med fattigdom og mye rus, dårlige foreldre og mye flytting. Jeg unnskyldte ham en del pga det. 

Anonymkode: c8b04...fec

❤️ kjente meg igjen i dette! Ikke silent treatment her, men det lunefulle humøret. Måten han ble sint på, avbrøt, tilegnet meg følelser/meninger. Den vanvittige frustrasjonen av å bli totalt overkjørt, så man til slutt tilter helt. Skriker og er desperat. Etterpå føler man seg dum, som ikke klarte å håndtere følelsene sine, og tenker at man har et alvorlig problem med å regulere seg selv. Ikke før man er ute av det forstår man at det var ikke vi som var emosjonelt ustabil, men levde under umenneskelige forhold. 

Anonymkode: e0655...556

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

❤️ kjente meg igjen i dette! Ikke silent treatment her, men det lunefulle humøret. Måten han ble sint på, avbrøt, tilegnet meg følelser/meninger. Den vanvittige frustrasjonen av å bli totalt overkjørt, så man til slutt tilter helt. Skriker og er desperat. Etterpå føler man seg dum, som ikke klarte å håndtere følelsene sine, og tenker at man har et alvorlig problem med å regulere seg selv. Ikke før man er ute av det forstår man at det var ikke vi som var emosjonelt ustabil, men levde under umenneskelige forhold. 

Anonymkode: e0655...556

Ja det er helt grusomt faktisk. Jeg er ikke en kjeftete person, men jeg har faktisk skreket til han. Og etterpå ble jeg jo helt skremt av meg selv. 

Og han var også sånn som tømte oppvaskmaskina kl 2 om natta selvom jeg skulle tidlig opp, slo med dører og lyste meg i fjeset når jeg sov. Ordentlig drittfyr haha. Jeg vet ikke hva jeg tenkte på, men det var vel et slags håp om at han en vakker dag skal endre seg, og jeg følte det ville vært en nederlag å gjøre det slutt. Selvom jeg prøvde flere ganger, men da var det lovebombing og ferier og fryd og gammen. Er veldig glad jeg er ute av det nå. Bedre å være singel. 

Anonymkode: c8b04...fec

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja det er helt grusomt faktisk. Jeg er ikke en kjeftete person, men jeg har faktisk skreket til han. Og etterpå ble jeg jo helt skremt av meg selv. 

Og han var også sånn som tømte oppvaskmaskina kl 2 om natta selvom jeg skulle tidlig opp, slo med dører og lyste meg i fjeset når jeg sov. Ordentlig drittfyr haha. Jeg vet ikke hva jeg tenkte på, men det var vel et slags håp om at han en vakker dag skal endre seg, og jeg følte det ville vært en nederlag å gjøre det slutt. Selvom jeg prøvde flere ganger, men da var det lovebombing og ferier og fryd og gammen. Er veldig glad jeg er ute av det nå. Bedre å være singel. 

Anonymkode: c8b04...fec

Høres nesten ut som vi har samme eks-kjæreste! Han også holdt på slik. Enda han visste jeg var utslitt og ba han være stille når han kom hjem. Så kommer han ramlende inn døren, slamrer med dører, tasser rundt å prater i telefonen uten å dempe stemmen, ramler inn soveromsdøra, på med lys, slenger seg på sengen. For en asshole. 

Enig med deg! Slike forhold drenerer seg totalt. Skremmende å se på bilder av meg selv før vi ble sammen og ca 1 år inn i forholdet. Jeg så ikke frisk ut. Kun 3 måneder etter bruddet så jeg at jeg hadde fått glød og gnist tilbake! Så meg aldri tilbake 

Anonymkode: e0655...556

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Og bare for å presisere. Silent treatment fra han betydde null øyenkontakt, svarte ikke på ting jeg spurte om, satt bare i sofaen med headset, lagde bare mat til seg selv, gikk 2 meter foran meg om vi var ute osv. Vi jobbet sammen i en periode og han oppførte seg sånn på jobb og. Det var ikke bare at han trengte ro eller tid for seg selv. 

Anonymkode: c8b04...fec

Du beskriver eksen min ! Og jeg ble så altfor lenge. Traumer fortsatt. Skjønner ikke hvorfor folk oppfører seg slik mot de man liksom skal være glad i. Men det er vel ikke alt man skal forstå. Er vel drittsekk kun fordi de vil og får være det og vi "godtar" det.

Anonymkode: 4d391...678

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Men hva har du gjort på forhånd som gjør at personen ikke ønsker å snakke med deg?

 

Jeg bruker sjeldent silent treatment, men de gangene det skjer så er det fordi jeg er utslitt mentalt og må ha rom for å få puste og tenke. For ja, ditt "behov for å snakke" oppleves konfliktfylt og som å gå i sirkel. Jeg ønsker ikke å ha den samme samtalen om og om igjen, jeg har sagt det jeg har å si. Gi meg rom til å lande i situasjonen.

 

Kanskje du heller skal fikse din angstfylte tilknytningsstil og slutte å legge ansvaret over på en person som ikke ønsker å prate med deg?

Anonymkode: 59220...2b2

  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg syns det er bra at folk utviser silent treatment. Det hjelper meg å umiddelbart kutte dem ut fra livet mitt. Om en person er så syk i hodet at h*n ikke svarer eller responderer når jeg snakker til h*n, er det mye, mye mer som er galt under topplokket hos denne.

Hva det er, slipper iallfall jeg å forholde meg til videre.

Anonymkode: 707c0...381

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 28.1.2026 den 13.15):

Hei,

Lurer på hva dere som utsetter partner for silent treatment tenker?
Hvorfor synes dere det er greit å mishandle en partner psykisk?

Hvorfor oppsøker dere ikke profesjonell hjelp når dere ser hvor mye dere skader et annet menneske? Eller bare snakker om det som plager dere som et normalt menneske?

Dere som omtaler det som time-out for å tenke kan la være å svare, for det skjønner alle at er pisspreik. Dere mishandler og dere vet det godt. 

Anonymkode: 3f514...e67

Det er stor forskjell på å BE om en timeout og å drive på med silent treatment. En timeout er et løfte om at vi kommer tilbake til dette, men akkurat nå må jeg samle tankene mine så jeg ikke sier noe jeg aldri får tatt tilbake. En timeout er kommunikasjon om et behov for å regulere følelsene man sitter med. Jeg lurer jo på hva din form for kommunikasjon er, når du omtaler timeout som pisspreik og mishandling. Selv psykologer og parterapeuter anbefaler å ta i bruk timeout hvis en konflikt er i ferd med å eskalere. 

Anonymkode: d7851...1a0

AnonymBruker
Skrevet
Mei88 skrev (På 28.1.2026 den 16.07):

Lurer på hvorfor det at folk er narsissist har blitt svaret hver gang det er noe, skulle jo tro annenhver nordmann var narsissist nå om dagen

Folk liker å late som om de vet hva de snakker om. Samme som når et barn har et problem, da mener mange mange at det kan være autisme/adhd med en gang. Eller at alle som liker at koppene står samme vei i skapet har OCD. Narsissist stiller i samme kategori. Folk måå bare

Anonymkode: 9e278...1f4

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Folk liker å late som om de vet hva de snakker om. Samme som når et barn har et problem, da mener mange mange at det kan være autisme/adhd med en gang. Eller at alle som liker at koppene står samme vei i skapet har OCD. Narsissist stiller i samme kategori. Folk måå bare

Anonymkode: 9e278...1f4

Diagnosekjøret fortsetter.

Anonymkode: 707c0...381

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Tror det er få som driver med silent treatment, som faktisk forstår at det de driver med er så skadelig som det er. Oftest hører jeg unnskyldninger og bortforklaringer, å ta ansvar for egne handlinger virker å være uvanlig 

Anonymkode: 1f769...178

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Her respondere jeg svært lite mot ei venninne (eller hun er vel egentlig ikke å regnes som venninne lenger) da det hjelper ikke uansett hva jeg sier. Alt blir en diskusjon, og hun må alltid vinne i diskusjonen uansett. Jeg har prøvd å nå frem i mange år, men nå reagerer jeg kun med taushet da jeg ikke orker å bruke mer energi på situasjoner jeg aldri får noe gjennomslag for uansett.

Anonymkode: f98b3...7d5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...