Sønn sammen med eks narkoman

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har alltid likt svigerdatteren min, som har vært sammen med sønnen min i 1,5 år. Hun har en bachelor grad, men er for tiden ufør. Dette har jeg visst hele tiden, men også sett på henne som en person som ikke ønsker det. Jeg har ikke spurt hvorfor da jeg har respektert at det har vært sårbart for henne. 
 

Nylig kom hun å fortalte meg det. Fordi hun ønsket å være åpen og ærlig med meg, da vi ser på hverandre som familie nå. Grunnen til at hun har blitt så syk. Hun fortalte meg om seksuelle overgrep i barndommen, feil diagnosering som førte til feilmedisinering. Da hun ikke fikk riktig hjelp endte hun med å selvmedisinere seg selv og endte opp så langt med rus, at hun begynte med sprøyter. Hun skjønte selv at når hun begynte på sprøyter at det hadde gått for langt. Moren skaffet privat hjelp, hun fikk riktig diagnose (bipolar, som jeg også nå fikk vite) og riktig medisinert. 
 

Jeg ble mildt sagt sjokkert, så ikke denne komme. Jeg har alltid sett på henne som ei super jente, som bare har gjort min sønn godt. Jeg ser han har det bra. Hun har nå vært rusfri i 3.5 år, og vært stabil på medisiner i 2 år. Min sønn har visst alt fra første møte mellom de to. 
 

Selv om jeg liker henne sikkelig godt, kan jeg ikke la være å bli bekymret. 
Er det noen som har erfaringer enten ved at barn har vært i sånne forhold eller selv vært der ?

Vil igjen poengtere at hun er tvers i gjennom god jente, som har ambisjoner for fremtiden og skal begynne og studere for å jobbe med mennesker. Da hun ønsker å hjelpe andre, da hun selv ikke opplevde å få den hjelpen.

Anonymkode: f0302...293

[AnonymBruker]

Hei. Hun stoler på deg og viser deg enorm tillit ved at hun velger å fortelle deg om hennes høyst personlige helsehistorikk/hendelser. Jeg ville takket henne for åpenheten med en god klem. Å si at du syns det var vondt å høre om alt hun har gått igjennom. 

Alle fortjener en ny start og nye sjanser. Og ikke døm henne for sin fortid. Det er jo hennes opptreden/holdninger/oppførsel pr NÅ som er viktige.

Og så lenge din sønn er glad i henne og virker til å ha det bra så er jo det det viktigste. Samt er det jo gjensidig like viktig for din svigerdatter også. 

 

Anonymkode: 5396f...c10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg ble mildt sagt sjokkert, så ikke denne komme. Jeg har alltid sett på henne som ei super jente, som bare har gjort min sønn godt.

Anonymkode: f0302...293

Ser du ikke på henne som en super jente lengre?

Anonymkode: ecebd...5b9

[AnonymBruker]

Hadde vært langt reddere for bipolar-diagnosen enn rusbruk. Har hatt med 6 bipolare å gjøre igjennom livet. ALDRI igjen.

Det er uansett din sønns avgjørelse.

Anonymkode: b79ab...8e5

[AnonymBruker]

Flott sønnen din har én tvers gjennom god dame i livet sitt, tenker jeg. 

Anonymkode: b14ad...42c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hadde vært langt reddere for bipolar-diagnosen enn rusbruk. Har hatt med 6 bipolare å gjøre igjennom livet. ALDRI igjen.

Det er uansett din sønns avgjørelse.

Anonymkode: b79ab...8e5

Jeg er jo også selvfølgelig bekymret for den også. Er bekymret for hele sammensetningen av rus og bipolar. 
 

Anonymkode: f0302...293

[AnonymBruker]

Synes du bekymrer deg unødvendig. Hun har jo kommet seg ut av det på beste måte, og har det bra. Jeg hadde takket for fortroligheten og vært stolt av å bli inkludert. Hadde også fortalt sønnen hvor god han er. 

Jeg hadde blitt motivert til å være der litt ekstra for henne. Inntrykket ditt er jo at hun er super, og nå vet du at hun er enda mer super som har på egen hånd snudd livet sitt på riktig kurs. 

Anonymkode: b4552...fa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er jo også selvfølgelig bekymret for den også. Er bekymret for hele sammensetningen av rus og bipolar. 
 

Anonymkode: f0302...293

"Sånne" forhold..

Du vet ikke hva som foregår bak fire vegger.
Jeg er sammen med en mann som er så snill og grei, tilsynelatende. Foreldrene sa han er så omsorgsfull og god, å at jeg er så heldig som fant han. Vel..Han er en utrolig vanskelig person å leve sammen med, å er vel egentlig det nærmeste jeg har opplevd en "narsissist", som ikke har empati for andre, ikke engang for egen familie. Jeg har mang en gang måtte forsvart de alle sammen, for hans vrede og unngått at han har avsluttet kontakten med de over små bagateller. Hvordan dette har gått upåaktet hen i alle disse årene, klarer jeg ikke å forstå. Min diagnose med ADHD og resten av min bagasje, er barnemat i forhold. Hvis det er noen av oss som lider i dette forholdet så er det meg.

Når det er sagt: å ha en diagnose er ikke ensbetydende med at forholdet er dårlig eller at det kommer til å smelle en dag, eller at personen med diagnosen er problemet i relasjonen, dersom noen er et problem. For alt du vet er det noe med sønnen din også. Hva er det som har gjort at han har havnet i dette? hvorfor havnet han sammen med henne dersom hun er så ille? Mennesker er forskjellige, også de med samme diagnose. 

I mitt tilfelle har jeg konkludert med at samboeren min finner damer som er i en sårbar situasjon, som han kan styre. For eksempel om han er sammen med en student, kan han styre studenten økonomisk og kontrollere henne på den måten. Om studenten i tillegg har en diagnose, kan han bruke den som et bevis på at hun er ustabil og uskikket. Fortelle henne dette under krangler og dfiskusjoner som omhandler husarbeid eller andre gjøremål, for å slippe unna. Eller bruke det for å få goder som mer fri (dersom de har barn sammen), kunne reise bort for seg selv, at hun skal gjøre husarbeid hjemme å han er den helten som jobber..


Dette er iallfall et annet perspektiv  Lykke til!


 

Anonymkode: 8a0b4...9fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

"Sånne" forhold..

Du vet ikke hva som foregår bak fire vegger.
Jeg er sammen med en mann som er så snill og grei, tilsynelatende. Foreldrene sa han er så omsorgsfull og god, å at jeg er så heldig som fant han. Vel..Han er en utrolig vanskelig person å leve sammen med, å er vel egentlig det nærmeste jeg har opplevd en "narsissist", som ikke har empati for andre, ikke engang for egen familie. Jeg har mang en gang måtte forsvart de alle sammen, for hans vrede og unngått at han har avsluttet kontakten med de over små bagateller. Hvordan dette har gått upåaktet hen i alle disse årene, klarer jeg ikke å forstå. Min diagnose med ADHD og resten av min bagasje, er barnemat i forhold. Hvis det er noen av oss som lider i dette forholdet så er det meg.

Når det er sagt: å ha en diagnose er ikke ensbetydende med at forholdet er dårlig eller at det kommer til å smelle en dag, eller at personen med diagnosen er problemet i relasjonen, dersom noen er et problem. For alt du vet er det noe med sønnen din også. Hva er det som har gjort at han har havnet i dette? hvorfor havnet han sammen med henne dersom hun er så ille? Mennesker er forskjellige, også de med samme diagnose. 

I mitt tilfelle har jeg konkludert med at samboeren min finner damer som er i en sårbar situasjon, som han kan styre. For eksempel om han er sammen med en student, kan han styre studenten økonomisk og kontrollere henne på den måten. Om studenten i tillegg har en diagnose, kan han bruke den som et bevis på at hun er ustabil og uskikket. Fortelle henne dette under krangler og dfiskusjoner som omhandler husarbeid eller andre gjøremål, for å slippe unna. Eller bruke det for å få goder som mer fri (dersom de har barn sammen), kunne reise bort for seg selv, at hun skal gjøre husarbeid hjemme å han er den helten som jobber..


Dette er iallfall et annet perspektiv  Lykke til!


 

Anonymkode: 8a0b4...9fd

Annet perspektiv? Dette er jo bare vas opp mot TS sin «problemstilling»

Anonymkode: e657d...9d3

[AnonymBruker]

Dette ligger i fortiden. Hun har lagt ned en betydelig innsats for å komme seg videre og bygge opp livet sitt igjen. I tillegg har hun vært ærlig med deg og vist deg tillit.

Forresten er «narkoman» et skjellsord. Det korrekte og mer respektfulle begrepet er «rusavhengig».

Anonymkode: 4cb5b...bfc

[AnonymBruker]

Hadde blitt svært bekymret. Risikoen for at hun faller tilbake i rusbruk er stor, episoder med psykose og mani er stor, risiko for funksjonsfall er stor mm.

Rus | Psykose / Bipolar

Håper de ikke tenker på å få barn

Anonymkode: 72a4f...d2e

[AprilLudgate]

Hun er jo tidlig i prosessen enda- helt greit å kjenne på usikkerhet.

Min forelder har vært rusfri i 30 år, men jeg er aldri skråsikker på at det aldri kan snu. 
 

Samtidig er jeg heller ikke skråsikker på at en person uten den historien ikke kan havne i rusavhengighet. 
 

Så….tenker man kan ha to tanker i hodet uten at det er feil. Du bare trenger ikke formidle den ene tanken. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har alltid sett på henne som ei super jente, som bare har gjort min sønn godt.

Det høres ut som det er et 'men' på vei her. 

Anonymkode: 85ae5...c85

[AnonymBruker]

Er jo synd om du ser henne på en annen måte etter at hun har åpnet seg for deg. Det kan gå bra og det kan gå dårlig, som de fleste forhold. Jeg er selv gift med en eks-narkoman. Aldri hatt et problem ift rus i forholdet og vi har det fantastisk sammen. Fortiden trenger ikke å definere fremtiden.

Anonymkode: f555f...70d

[AnonymBruker]

Er sønnen din lykkelig? Synes du det virker som de to har det fint og alt fungerer bra? Hva kan du egentlig gjøre med dette. Ingenting. Å angripe fremtiden med hva om hvis at osv er ikke noe løsning. La nå han ha denne gode jenta med ei fortid som er tilbake lagt. Endelig fått rette medisiner så hun kan fungere og leve med bipolar. Det viktigste er at de har det bra. 

Anonymkode: 1be9a...e31

[AnonymBruker]

Har ingen erfaing med biopolare, men min søster var rusmisbruker i mange år, men klarte etter flere forsøk å bli rusfri, og har vært det siden (over 10 år siden nå). 
Nå er hun mamma og i fast jobb, og har skikket seg - ikke bekymret for at hun kommer til å begynne med rus igjen.

Skjønner bekymringen din, men hvem sønnen din velger å dele livet med er hans valg.

Anonymkode: 244bc...a74

[AnonymBruker]

Det tok henne halvannet år før hun turte stole nok på deg til å åpne seg om en fortid, en fortid mange fordømmer, en fortid mange skammer seg over.

Og det første du gjør er å stille spørsmål om hun nå er bra nok for sønnen din, siden hun har en fortid... Du likte henne frem til dette, du syntes hun var en bra dame helt frem til dette. Dette er grunnen til at mange velger ikke være åpen om en slik fortid. Man får ikke en klapp på skulderen for å ha kommet seg ut av rusen, man får ikke en klapp for å ha drømmer og planer om fremtiden, man får ett kritisk blikk og blir dømt for fortiden. 

Anonymkode: bf9df...d8c

[AnonymBruker]

Her er det lite å gjøre, sønnen din velger jo partner selv. Hun har ikke vært rusfri spesielt lenge, men jeg hadde faktisk vært mest bekymret for at hun er bipolar. 

Anonymkode: ae7a3...3cc

[AnonymBruker]

Rusen er jo mindre bekymringsverdig. Bipolar kan absolutt gi utfordringer. Din reaksjon på dette er også bekymringsverdig. 
 

Derimot stort pluss av sønnen din!

Anonymkode: 26726...c9b

[AnonymBruker]

Nei. Mange mange bipolare som er høyt utdannet, og jobber 100%. De kan leve et helt normalt liv dersom de tar hensyn til sykdommen (sunn livsstil, kjenne signalene og gjøre tiltak, ikke rus, osv). 
det er trist for de som fungerer godt at det er så mye stigma rundt sykdommen. 

Anonymkode: 5ecd2...2c8