De har 7 barn, og ingen av foreldrene jobber

[AnonymBruker]

En klassekamerat av sønnen min er en av 7 søsken. Barna er ganske spredt i alder. Eldste barnet er i begynnelsen av 20-årene, mens yngstemann er skolestarter til høsten tror jeg. Han i klassen til sønnen min er ca midt i søskenflokken.

Dette er ikke folk vi kjenner godt på noen som helst måte, barna våre er ikke venner, men en gang ble denne gutten med sønnen min hjem etter skolen, og han spiste middag her. Da fortalte han uoppfordrer at ingen av foreldrene er i jobb. Og slik jeg forsto hadde det alltid vært slik. Har vel også hatt mine anelser om at det ikke står supert økonomisk til, da de bor i tilsvarende leilighet med 7 barn som vi gjør med 2. Så jeg vil anta at de er uføre eller noe.

For all del, de virker som fantastiske foreldre som er superengasjert i barna sine, men jeg synes jo det er rart å få så mange barn når man åpenbart ikke orker å stå i jobb for å forsørge de barna man har fått.

Hva tenker folk her inne? Burde en hver person som ønsker barn kunne få så mange de ønsker, selv om de ikke klarer å forsørge de selv gjennom jobb?

 

 

Anonymkode: 791a6...4f5

[Gjest nope23]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

En klassekamerat av sønnen min er en av 7 søsken. Barna er ganske spredt i alder. Eldste barnet er i begynnelsen av 20-årene, mens yngstemann er skolestarter til høsten tror jeg. Han i klassen til sønnen min er ca midt i søskenflokken.

Dette er ikke folk vi kjenner godt på noen som helst måte, barna våre er ikke venner, men en gang ble denne gutten med sønnen min hjem etter skolen, og han spiste middag her. Da fortalte han uoppfordrer at ingen av foreldrene er i jobb. Og slik jeg forsto hadde det alltid vært slik. Har vel også hatt mine anelser om at det ikke står supert økonomisk til, da de bor i tilsvarende leilighet med 7 barn som vi gjør med 2. Så jeg vil anta at de er uføre eller noe.

For all del, de virker som fantastiske foreldre som er superengasjert i barna sine, men jeg synes jo det er rart å få så mange barn når man åpenbart ikke orker å stå i jobb for å forsørge de barna man har fått.

Hva tenker folk her inne? Burde en hver person som ønsker barn kunne få så mange de ønsker, selv om de ikke klarer å forsørge de selv gjennom jobb?

 

 

Anonymkode: 791a6...4f5

Nå vet man jo ikke grunnen til hvorfor de ikke har jobb. Jeg foreksempel er uføretrygdet,men har 2 barn. Grunnen til at jeg er ute av arbeidslivet har ingenting med mine evner til å ta vare på barna å gjøre. Så man skal være litt forsiktig med å dømme noen før man vet fakta. 

Endret 23. januar av nope23

[AnonymBruker]

Ingen bør få flere barn enn de klarer å ta seg av, både økonomisk og emosjonelt. 

Utover det blander jeg meg ikke oppi andres liv.

Anonymkode: cffc2...7bb

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

En klassekamerat av sønnen min er en av 7 søsken. Barna er ganske spredt i alder. Eldste barnet er i begynnelsen av 20-årene, mens yngstemann er skolestarter til høsten tror jeg. Han i klassen til sønnen min er ca midt i søskenflokken.

Dette er ikke folk vi kjenner godt på noen som helst måte, barna våre er ikke venner, men en gang ble denne gutten med sønnen min hjem etter skolen, og han spiste middag her. Da fortalte han uoppfordrer at ingen av foreldrene er i jobb. Og slik jeg forsto hadde det alltid vært slik. Har vel også hatt mine anelser om at det ikke står supert økonomisk til, da de bor i tilsvarende leilighet med 7 barn som vi gjør med 2. Så jeg vil anta at de er uføre eller noe.

For all del, de virker som fantastiske foreldre som er superengasjert i barna sine, men jeg synes jo det er rart å få så mange barn når man åpenbart ikke orker å stå i jobb for å forsørge de barna man har fått.

Hva tenker folk her inne? Burde en hver person som ønsker barn kunne få så mange de ønsker, selv om de ikke klarer å forsørge de selv gjennom jobb?

 

 

Anonymkode: 791a6...4f5

Hvem sier at de ikke klarer å forsørge de? Disse er kanskje mye flinkere med økonomi og mat en folk må er for mye penger 

[AnonymBruker]

Hva er galt med å bo i en liten leilighet? Det er ikke en menneskerett at barn skal ha eget soverom. Det var helt vanlig før at barn delte rom med søsken. Tror disse barna vokser opp og blir veldig sosialt kompetent som vokser opp så tett på stor familie. 

Anonymkode: c82d9...267

[AnonymBruker]

Kan være mange grunner til at man ikke er i jobb.

Anonymkode: eda1e...1ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

En klassekamerat av sønnen min er en av 7 søsken. Barna er ganske spredt i alder. Eldste barnet er i begynnelsen av 20-årene, mens yngstemann er skolestarter til høsten tror jeg. Han i klassen til sønnen min er ca midt i søskenflokken.

Dette er ikke folk vi kjenner godt på noen som helst måte, barna våre er ikke venner, men en gang ble denne gutten med sønnen min hjem etter skolen, og han spiste middag her. Da fortalte han uoppfordrer at ingen av foreldrene er i jobb. Og slik jeg forsto hadde det alltid vært slik. Har vel også hatt mine anelser om at det ikke står supert økonomisk til, da de bor i tilsvarende leilighet med 7 barn som vi gjør med 2. Så jeg vil anta at de er uføre eller noe.

For all del, de virker som fantastiske foreldre som er superengasjert i barna sine, men jeg synes jo det er rart å få så mange barn når man åpenbart ikke orker å stå i jobb for å forsørge de barna man har fått.

Hva tenker folk her inne? Burde en hver person som ønsker barn kunne få så mange de ønsker, selv om de ikke klarer å forsørge de selv gjennom jobb?

 

 

Anonymkode: 791a6...4f5

Nå vet man jo ikke hva som gjør til at de ikke jobber. For alt vi vet kan jo de ha vert i en ulykke etter de fikk barn som gjør til at de ikke kan jobbe. Tenker man skal være veldig forsiktig å dømme.

Anonymkode: 42a2a...37e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

En klassekamerat av sønnen min er en av 7 søsken. Barna er ganske spredt i alder. Eldste barnet er i begynnelsen av 20-årene, mens yngstemann er skolestarter til høsten tror jeg. Han i klassen til sønnen min er ca midt i søskenflokken.

Dette er ikke folk vi kjenner godt på noen som helst måte, barna våre er ikke venner, men en gang ble denne gutten med sønnen min hjem etter skolen, og han spiste middag her. Da fortalte han uoppfordrer at ingen av foreldrene er i jobb. Og slik jeg forsto hadde det alltid vært slik. Har vel også hatt mine anelser om at det ikke står supert økonomisk til, da de bor i tilsvarende leilighet med 7 barn som vi gjør med 2. Så jeg vil anta at de er uføre eller noe.

For all del, de virker som fantastiske foreldre som er superengasjert i barna sine, men jeg synes jo det er rart å få så mange barn når man åpenbart ikke orker å stå i jobb for å forsørge de barna man har fått.

Hva tenker folk her inne? Burde en hver person som ønsker barn kunne få så mange de ønsker, selv om de ikke klarer å forsørge de selv gjennom jobb?

 

 

Anonymkode: 791a6...4f5

Jeg tenker at mange tror jeg går på nav og er alene med barn. Det gjør jeg ikke. Dere vet ikke alltid hvordan folk tjener penger eller hvor de har penger fra. 
Dessuten, å følge opp sju barn er nok jobb om man skal gjøre det skikkelig. 

Anonymkode: e3125...b5f

[Thyra]

Man kan jo ha sine tanker om hvor mange barn som er ideellt å ha. Men man kan ikke akkurat lovregulere hvor mange barn mennesker i ulike livssituasjoner skal få lov å ha. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

En klassekamerat av sønnen min er en av 7 søsken. Barna er ganske spredt i alder. Eldste barnet er i begynnelsen av 20-årene, mens yngstemann er skolestarter til høsten tror jeg. Han i klassen til sønnen min er ca midt i søskenflokken.

Dette er ikke folk vi kjenner godt på noen som helst måte, barna våre er ikke venner, men en gang ble denne gutten med sønnen min hjem etter skolen, og han spiste middag her. Da fortalte han uoppfordrer at ingen av foreldrene er i jobb. Og slik jeg forsto hadde det alltid vært slik. Har vel også hatt mine anelser om at det ikke står supert økonomisk til, da de bor i tilsvarende leilighet med 7 barn som vi gjør med 2. Så jeg vil anta at de er uføre eller noe.

For all del, de virker som fantastiske foreldre som er superengasjert i barna sine, men jeg synes jo det er rart å få så mange barn når man åpenbart ikke orker å stå i jobb for å forsørge de barna man har fått.

Hva tenker folk her inne? Burde en hver person som ønsker barn kunne få så mange de ønsker, selv om de ikke klarer å forsørge de selv gjennom jobb?

 

 

Anonymkode: 791a6...4f5

Så lenge de faktisk tar adekvat vare på barna sine ser jeg ikke problemet? De er tydeligvis flinke med pengene da. Uføretrygd har de vel uansett hvor mange barn de har, og ikke alle årsaker til nedsatt arbeidskapasitet trenger å påvirke om man evner å ta seg av barn. 

Jeg heier mye mer på en ufør person som er en fantastisk forelder og superengasjert i barna sine, enn karrieremennesker som har fancy store hus, hytte, to dyre biler og dyre klær, men knapt ser barna sine. 

Anonymkode: 3e6b6...20a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nå vet man jo ikke hva som gjør til at de ikke jobber. For alt vi vet kan jo de ha vert i en ulykke etter de fikk barn som gjør til at de ikke kan jobbe. Tenker man skal være veldig forsiktig å dømme.

Anonymkode: 42a2a...37e

Nei, som jeg sa, så har de ikke vært i jobb så lenge han som går klassen til sønnen min har levd. De er nå i ungdomsskolealder. Så minst 3 av barna har de fått mens de ikke har stått i jobb.

Anonymkode: 791a6...4f5

[Nettrollet]

7 barn? For et mareritt

[AnonymBruker]

Ikke orker å stå i jobb for å forsørge de? De får vel mat, klær, tak over hodet og foreldrene er engasjert sier du. Så de forsørger vel barna selv om de ikke bor stort og flott?

Anonymkode: 0467d...da5

[AnonymBruker]

Hvordan kan barnet ditt vite om disse foreldrene har inntekt? Vi skal ikke være så raske med å dømme andre, vi vet lite om hva som foregår i andres liv.

Anonymkode: 8f77b...48a

[AnonymBruker]

Om det stemmer at de er uføretrygdet, synes jeg det er egoistisk å få sju barn. Ikke fordi man ikke kan være en god forelder som ufør, men fordi så mange barn krever enorme ressurser.

Økonomisk er uføretrygd ment som en grunnsikring, ikke som et fundament for å forsørge en svært stor familie. Mange barn betyr store utgifter til bolig, mat, klær, utstyr og fritidsaktiviteter, og det er vanskelig å gi alle like gode muligheter når ressursene er begrenset.

I tillegg risikerer man at de eldste barna må ta for mye ansvar tidlig, noe som kan gå utover både barndom, skolegang og psykisk helse.

Dersom uførheten skyldes helseutfordringer, vil det også være ekstra krevende å ha overskudd til å følge opp sju barn på en god måte, både fysisk og mentalt. Samtidig vet vi at mange helseutfordringer kan være arvelige eller gå igjen i familier. Det kan bety enda flere som er ute av stand til å arbeide.

Anonymkode: e63dd...713

[AnonymBruker]

Du vet ikke når de ble uføre eller om de virkelig er det, Mulig de har mer tid til å følge opp barna, osv. Alles historie er sammensatt, og hvem er vi til å dømme?

Anonymkode: eda1e...1ac

[AnonymBruker]

Heller 7 barn og stor familie og med mor og far tilgjengelig. Enn 1-2 barn og med mor og far som jobber seg ihjel og så vidt får tid med barna. 
 

Så i dine øyner er jobb kun forenlig med det å ha flere barn? Det finnes folk som får opptil 10 barn i ørkenen i Afrika. Det betyr ikke at de ikke er gode foreldre. 

Anonymkode: 875df...ef2

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du finner så mange som er for tvangssterilisering av arbeidsuføre, altså.

Ja, det er dumt å få flere barn enn man kan forsørge og har kapasitet til. Ja, det er nødvendigvis lov å være dum.

Anonymkode: ef1c1...041

[AnonymBruker]

Det handler om å senke krav og prioritere. Da går det helt fint. Det er ikke alle som trenger å fornye kjøkken og bad hvert 3.år.

Anonymkode: 47258...d61

[got2go]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Ingen bør få flere barn enn de klarer å ta seg av, både økonomisk og emosjonelt. 

Utover det blander jeg meg ikke oppi andres liv.

Anonymkode: cffc2...7bb

Bra sagt, støtter denne!