Om du visste du skullle dø snart..

[AnonymBruker]

Ville du planlagt din egen begravelse og betalt/ bestilt det du  ville ha av kiste, gravstein etc? Jeg har ett barn, om jeg fikk en diagnose som tilsier at jeg skulle dø i løpet av 6-12 mnd. Så ville jeg ordnet og betalt det meste på forhånd. Jeg hadde gjerne blitt kremert i en "eggekartong" istedenfor en mahognykiste til 80 000 . Tenker det hadde blitt enklere for mitt barn om alt var ordnet og betalt? Det er jo sjukt dyrt å dø.

Anonymkode: 82450...5fb

[AnonymBruker]

Begravelsen betales ofte fra boet, så det er flere slm betaler egen begravelse enn de tror  

Anonymkode: fefd6...a2a

[AnonymBruker]

En venninne av meg døde fra mann og barn for en del år siden etter langvarig kreftsykdom. Hun tok aldri samtalen med mannen om at hun håpet han ville gå videre med livet sitt. De snakket faktisk aldri om at hun snart skulle dø. Det tok nesten 5 år før han orket å få seg ny samboer, da han følte at han var utro selv om hun var død. De var begge i 30-årene når hun gikk bort. 

I tillegg ble det et sant økonomisk helvete med hennes foreldre, da de ikke var gift og det ikke forelå noe testamente.

Så jeg hadde tenkt langt mer på å snakke ut med mine aller nærmeste. Slik at de fikk vite mine tanker og ønsker. Ikke bare for en lusen kiste, men også for å få frem at man ønsker sine nærmeste alt godt videre i sine liv, også at de må få lov til å gå videre. Og at et oppdatert testamente er i skjønneste orden.

Anonymkode: a0e80...6b9

[AnonymBruker]

Er like greit å ordne det selv om en har muligheten. 

En får også dekket rimeligste løsning om det ikke er penger å ta av. 

Vet om andre som har valgt å kremeres, listen der er rimelig. Og så dropper prest men hatt en mimrestund i kirken, altså at nære har pratet litt om avdøde og at venner på en måte har fått tatt farvel. Mye mer personlig og kjærlig å ha noe slikt enn en begravelse med ære være deg inni evigheten osv. Det er mer inkluderende for de fleste som har andre trosretninger enn kristendommen også. 

Er mange ting som koster i en begravelse, en likskjorte koster også unødig mye. Har en mulighet til å velge bekledning selv så er det rimeligere men også mer personlig.

Jeg ville ordnet det selv om det var jeg. Lagd en liten "fest" med dem som jeg ønsker å ta farvel og ikke dem som bare hadde kommet for syns skyld. 

 

Anonymkode: fca2f...ef1

[AnonymBruker]

Jeg har muligens 3-4 mnd igjen. Jeg valgte å snakke med mine nærmeste, altså mine foreldre og søstre. Det blir nok til at jeg planlegger seremonien og det emosjonelle, så tar mine nærmeste seg av praktiske ting som kiste og stein. Pengene går fra boet ja. Mitt barn er 3 år, så det kommer nok ikke til å involveres i selve planleggingen av begravelsen. Jeg merker dessverre at jeg trekker meg mer og mer i meg selv. Vanskelig å forklare. Jeg bryr meg på et vis ikke om hverken hvordan begravelsen blir, hvilke sanger som skal spilles eller hvilken sten som skal velges. Føler at jeg nå lever litt på «lat». Jeg føler meg egentlig ferdig nå som jeg har fått dødsdommen, hva er vitsen liksom? Jeg skal ikke jo ikke leve videre uansett. Blir inni meg bare irritert når jeg hører andre legge løse planer for sommeren, jeg vil på et vis ikke høre om det. Jeg er forsåvidt ikke interessert i å høre om planer for neste uke en gang. Vil bare ha en seng foran peisen, kald saft i glasset, noe kjeks og Netflix. Selv sønnen min har jeg mistet interessen for, selv om kjærligheten fortsatt er der. Vanskelig å forklare.. Uff, dette tok helt av

 

Føler med deg, kanskje vi to snart treffes et annet sted ❤️

Anonymkode: 60661...98f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er like greit å ordne det selv om en har muligheten. 

En får også dekket rimeligste løsning om det ikke er penger å ta av. 

Vet om andre som har valgt å kremeres, listen der er rimelig. Og så dropper prest men hatt en mimrestund i kirken, altså at nære har pratet litt om avdøde og at venner på en måte har fått tatt farvel. Mye mer personlig og kjærlig å ha noe slikt enn en begravelse med ære være deg inni evigheten osv. Det er mer inkluderende for de fleste som har andre trosretninger enn kristendommen også. 

Er mange ting som koster i en begravelse, en likskjorte koster også unødig mye. Har en mulighet til å velge bekledning selv så er det rimeligere men også mer personlig.

Jeg ville ordnet det selv om det var jeg. Lagd en liten "fest" med dem som jeg ønsker å ta farvel og ikke dem som bare hadde kommet for syns skyld. 

 

Anonymkode: fca2f...ef1

Hvorfor ble det et helvete? Hun hadde barn, de arvet vel alt unntatt det mannen skulle få pga felles barn. 

Anonymkode: fefd6...a2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har muligens 3-4 mnd igjen. Jeg valgte å snakke med mine nærmeste, altså mine foreldre og søstre. Det blir nok til at jeg planlegger seremonien og det emosjonelle, så tar mine nærmeste seg av praktiske ting som kiste og stein. Pengene går fra boet ja. Mitt barn er 3 år, så det kommer nok ikke til å involveres i selve planleggingen av begravelsen. Jeg merker dessverre at jeg trekker meg mer og mer i meg selv. Vanskelig å forklare. Jeg bryr meg på et vis ikke om hverken hvordan begravelsen blir, hvilke sanger som skal spilles eller hvilken sten som skal velges. Føler at jeg nå lever litt på «lat». Jeg føler meg egentlig ferdig nå som jeg har fått dødsdommen, hva er vitsen liksom? Jeg skal ikke jo ikke leve videre uansett. Blir inni meg bare irritert når jeg hører andre legge løse planer for sommeren, jeg vil på et vis ikke høre om det. Jeg er forsåvidt ikke interessert i å høre om planer for neste uke en gang. Vil bare ha en seng foran peisen, kald saft i glasset, noe kjeks og Netflix. Selv sønnen min har jeg mistet interessen for, selv om kjærligheten fortsatt er der. Vanskelig å forklare.. Uff, dette tok helt av

 

Føler med deg, kanskje vi to snart treffes et annet sted ❤️

Anonymkode: 60661...98f

💙💙💙 Jeg har ikke så mange ord å gi deg, men håper du får mye av det du ønsker deg - kald saft i glasset, peis og hva det elmers måtte være, hver dag du kan ha glede av det. 

Anonymkode: 207b2...aa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

💙💙💙 Jeg har ikke så mange ord å gi deg, men håper du får mye av det du ønsker deg - kald saft i glasset, peis og hva det elmers måtte være, hver dag du kan ha glede av det. 

Anonymkode: 207b2...aa2

Tusen takk. Det er så rart å sørge så mye over dette livet jeg ikke får levd, samtidig som jeg har mistet interessen for dette livet jeg enda har. Merkelig følelse 

Anonymkode: 60661...98f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har muligens 3-4 mnd igjen. Jeg valgte å snakke med mine nærmeste, altså mine foreldre og søstre. Det blir nok til at jeg planlegger seremonien og det emosjonelle, så tar mine nærmeste seg av praktiske ting som kiste og stein. Pengene går fra boet ja. Mitt barn er 3 år, så det kommer nok ikke til å involveres i selve planleggingen av begravelsen. Jeg merker dessverre at jeg trekker meg mer og mer i meg selv. Vanskelig å forklare. Jeg bryr meg på et vis ikke om hverken hvordan begravelsen blir, hvilke sanger som skal spilles eller hvilken sten som skal velges. Føler at jeg nå lever litt på «lat». Jeg føler meg egentlig ferdig nå som jeg har fått dødsdommen, hva er vitsen liksom? Jeg skal ikke jo ikke leve videre uansett. Blir inni meg bare irritert når jeg hører andre legge løse planer for sommeren, jeg vil på et vis ikke høre om det. Jeg er forsåvidt ikke interessert i å høre om planer for neste uke en gang. Vil bare ha en seng foran peisen, kald saft i glasset, noe kjeks og Netflix. Selv sønnen min har jeg mistet interessen for, selv om kjærligheten fortsatt er der. Vanskelig å forklare.. Uff, dette tok helt av

 

Føler med deg, kanskje vi to snart treffes et annet sted ❤️

Anonymkode: 60661...98f

Livet er faktisk jævlig urettferdig. Og det er enormt enkelt å isolere seg og gå inn i egen boble når man står ovenfor døden. 

Jeg har ei i hus der hvor mor døde brått da hun var 3.5. Hun husker fortsatt mye ennå, fire år etterpå. Hun gikk i nesten ett år å ventet på at mammaen skulle komme hjem igjen. 

Selv om det ikke er lett, prøv å kos deg mest mulig med sønnen din. Drikk saft sammen mens dere spiser snacks og ser på Netflix. Skap kjærlige minner for barnet ditt og ikke minst for deg selv som du kan ta med deg videre. 

Jeg regner med at du har folk å prate med? Kriseteam? Pårørende senteret? Du er tross alt pårørende til barnet ditt som kommer til å miste deg, derfor kan du bruke den også.

Du er fortsatt verdifull, og det kan ingen ta i fra deg, til og med ikke døden! 

Anonymkode: fca2f...ef1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er like greit å ordne det selv om en har muligheten. 

En får også dekket rimeligste løsning om det ikke er penger å ta av. 

Vet om andre som har valgt å kremeres, listen der er rimelig. Og så dropper prest men hatt en mimrestund i kirken, altså at nære har pratet litt om avdøde og at venner på en måte har fått tatt farvel. Mye mer personlig og kjærlig å ha noe slikt enn en begravelse med ære være deg inni evigheten osv. Det er mer inkluderende for de fleste som har andre trosretninger enn kristendommen også. 

Er mange ting som koster i en begravelse, en likskjorte koster også unødig mye. Har en mulighet til å velge bekledning selv så er det rimeligere men også mer personlig.

Jeg ville ordnet det selv om det var jeg. Lagd en liten "fest" med dem som jeg ønsker å ta farvel og ikke dem som bare hadde kommet for syns skyld. 

 

Anonymkode: fca2f...ef1

Kirken er Guds hus, og man får ikke mimrestund i kirken uten prest til stede. 

Hvis man har ulike trosretninger, hvorfor skal man da være i kirken?

Da kan man jo like gjerne være på et nøytralt sted som et samfunnsius, kafé / leid lokale

Anonymkode: 050ea...fca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kirken er Guds hus, og man får ikke mimrestund i kirken uten prest til stede. 

Hvis man har ulike trosretninger, hvorfor skal man da være i kirken?

Da kan man jo like gjerne være på et nøytralt sted som et samfunnsius, kafé / leid lokale

Anonymkode: 050ea...fca

Dette du påstår stemmer ikke. Så lenge det er en ansatt fra kirken der så kan man bruke stedet, og den ansatte trenger ikke vise seg engang. 

Jeg har selv vært i minnestund i kirken uten en prest.

Anonymkode: fca2f...ef1

[AnonymBruker]

Min mann viste han skulle dø. Det eneste han ba om i anledning begravelser, var p slippe å få ligge på en bestemt kirkegård som han ikke likte. Ellers snakker vi ikke om begravelser. Men han ordnet alt så livet og økonomien skulle gå så lett som mulig for meg og barna, og han sa eksplisitt at han ønsket at jeg fant en ny mann. 
Livet gikk i knas da han døde og jeg var alene i ni år. Så traff jeg en ny, og jeg tror de to hadde likt hverandre.

 Tenker fortsatt på mannen hver eneste dag, men elsker også min samboer. Begge er mennene i mitt liv, men i ulike epoker og på ulike måter.

Anonymkode: a732f...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg har muligens 3-4 mnd igjen. Jeg valgte å snakke med mine nærmeste, altså mine foreldre og søstre. Det blir nok til at jeg planlegger seremonien og det emosjonelle, så tar mine nærmeste seg av praktiske ting som kiste og stein. Pengene går fra boet ja. Mitt barn er 3 år, så det kommer nok ikke til å involveres i selve planleggingen av begravelsen. Jeg merker dessverre at jeg trekker meg mer og mer i meg selv. Vanskelig å forklare. Jeg bryr meg på et vis ikke om hverken hvordan begravelsen blir, hvilke sanger som skal spilles eller hvilken sten som skal velges. Føler at jeg nå lever litt på «lat». Jeg føler meg egentlig ferdig nå som jeg har fått dødsdommen, hva er vitsen liksom? Jeg skal ikke jo ikke leve videre uansett. Blir inni meg bare irritert når jeg hører andre legge løse planer for sommeren, jeg vil på et vis ikke høre om det. Jeg er forsåvidt ikke interessert i å høre om planer for neste uke en gang. Vil bare ha en seng foran peisen, kald saft i glasset, noe kjeks og Netflix. Selv sønnen min har jeg mistet interessen for, selv om kjærligheten fortsatt er der. Vanskelig å forklare.. Uff, dette tok helt av

 

Føler med deg, kanskje vi to snart treffes et annet sted ❤️

Anonymkode: 60661...98f

Kjære deg, jeg ble veldig berørt av innlegget ditt. Så vondt å stå i det for deg. Jeg håper at du får den hjelp og støtte du trenger♥️ . Grunnen til innlegget mitt var at jeg plutselig kom til å tenke på hva som ville skje om jeg gikk bort og mitt barn måtte stå alene i alt dette. Ts

Anonymkode: 82450...5fb

[AnonymBruker]

Jeg har planlagt det meste til min gravferd. Men jeg er ikke syk. Men jeg har det klart på hva jeg ønsker. Om dem følger det blir noe annet. Dem vet at jeg skal til forskning. Så dem vet at dem får bare 48 timer. For jeg skal helst sendes inn så fort som mulig. Så når urnen kommer tilbake så ønsker jeg at jeg skal spres. Jeg ønsker ikke et gravsted. Jeg ønsker at dem kan tenne et lys for meg heller når dem tenker på meg enn at jeg skal ha et gravsted. Ikke kristelig seremoni. Jeg har lyst at dem skal ha en liten fest. Hylle det livet jeg har levd. Og masse musikk. Jeg elsker musikk. Og jeg elsker all musikk. 

Anonymkode: d56c1...2bd

[K.B.]

Jeg gir faen. Jeg er død, så jeg får ikke med meg noe av dette..
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har planlagt det meste til min gravferd. Men jeg er ikke syk. Men jeg har det klart på hva jeg ønsker. Om dem følger det blir noe annet. Dem vet at jeg skal til forskning. Så dem vet at dem får bare 48 timer. For jeg skal helst sendes inn så fort som mulig. Så når urnen kommer tilbake så ønsker jeg at jeg skal spres. Jeg ønsker ikke et gravsted. Jeg ønsker at dem kan tenne et lys for meg heller når dem tenker på meg enn at jeg skal ha et gravsted. Ikke kristelig seremoni. Jeg har lyst at dem skal ha en liten fest. Hylle det livet jeg har levd. Og masse musikk. Jeg elsker musikk. Og jeg elsker all musikk. 

Anonymkode: d56c1...2bd

Samme her. Har kortet med meg overalt hvor jeg er, i kortlomma mi. Datteren min vet om det. Hun vet at jeg etterpå vil at hun skal slippe å måtte stelle en grav, være fastbundet til et sted. Jeg kan spres for alle vinder og vil absolutt ikke ha noe med kirka å gjøre. Musikk er det kjekkeste jeg også vet! 

Men det jeg mangler, er å fortelle det videre i linjen av pårørende i tilfelle datter og meg dør i en ulykke sammen... 

Anonymkode: d6c06...579

[AnonymBruker]

Da mannen min fikk beskjed om at det ikke var mer å gjøre i forhold til kreftsykdommen, pratet vi ikke om døden i det hele tatt. Vi bare fokuserte på å leve og ta en dag av gangen og glede oss over det.

De ansatte på sykehjemmet var så opptatt av at det skulle prates om, men jeg tenkte det var best at han skulle slippe å tenke på det. Han hadde heller ingen spesielle ønsker i forhold til det. 

Det er jo vi som sitter igjen som føler på at en er borte, og jeg kjente jo mannen min og visste hva som passet best i forhold til seremonien osv. 

Anonymkode: 41032...894

[Tidsklemmen]

Nei! Jeg hadde spist pizza hver dag og snacks og Snickers is. 

[GammelKaktus]

Gjør det som deg ts. 

Når jeg tar kvelden så skal jeg gjøre det på rimeligste måte. Kremasjon og ingen seremoni, fort gjort. Bedre at pengene etter meg blir brukt på noe som gir barnet mitt glede enn å kaste penger på noe som for meg er tull.

Men har nå sagt til min at om han absolutt skulle få for seg at han vil begrave meg så kan han det, jeg er jo død så jeg protesterer ikke. Men vil helst at han skal slippe å måtte føle på at han skal måtte stelle en grav, lettere å bare kremere meg å sette opp en plakett om han vil ha et sted. 

Han vil jo ha meg med seg uansett for han vil alltid huske mitt mas så hvor de plasserer urnen spiller ingen rolle.  

[Blod]

Jeg hadde hørt med mine pårørende hva de ønsker. Jeg skulle gjerne tatt ansvaret for det meste for å gjøre det lettere for de som er pårørende, men har full forståelse om de også vil ta del i det, da det for noen også er en del av sorgprossessen når man mister en nær. Jeg er jo død uansett i så tilfelle, det spiller ingen rolle for meg hva de gjør, så lenge de får gjøre det de vil. Men jeg ville gjerne gjort det jeg kan for å gjøre byrden litt lettere.