AnonymBruker Skrevet 9. januar #21 Skrevet 9. januar Jeg har skrevet ned mine ønsker. Hvis jeg blir langvarig syk og ikke dement, så vil jeg selv fikse det jeg ønsker. Jeg skal ha humanistisk begravelse, kremeres og plasseres i en minnelund. Anonymkode: 610dc...95c 1 1
AnonymBruker Skrevet 9. januar #22 Skrevet 9. januar AnonymBruker skrev (2 timer siden): Kirken er Guds hus, og man får ikke mimrestund i kirken uten prest til stede. Hvis man har ulike trosretninger, hvorfor skal man da være i kirken? Da kan man jo like gjerne være på et nøytralt sted som et samfunnsius, kafé / leid lokale Anonymkode: 050ea...fca Fordi kirken er mer åpen og inkluderende enn det du er. (Og mulig med det en bedre bærer av det kristne budskap?) - Hilsen en ateist som flere ganger har lånt kirken - og møtt fantastisk fine og inkluderende prester i situasjonen. Anonymkode: 89659...89a 2
AnonymBruker Skrevet 9. januar #23 Skrevet 9. januar Fælt at begravelser er blitt så dyrt. Min bestemor var minstepensjonist og det var ikke penger igjen på kontoen hennes til å dekke hennes egen begravelse. Min mor lovet det skal ikke skje igjen med henne.💔 Anonymkode: 9d937...16d 1
AnonymBruker Skrevet 9. januar #24 Skrevet 9. januar AnonymBruker skrev (2 timer siden): Hvorfor ble det et helvete? Hun hadde barn, de arvet vel alt unntatt det mannen skulle få pga felles barn. Anonymkode: fefd6...a2a Foreldrene hennes prøvde å underslå verdiene hennes i en feriebolig som hun eide sammen med dem. Det forelå også et testamente som viste seg å være falskt. Utrolig merkelig, spesielt og sært hele greia. Anonymkode: a0e80...6b9
AnonymBruker Skrevet 13. januar #25 Skrevet 13. januar Både min mann og min datter vet nøyaktig hva jeg IKKE ønsker etter min død. Resten er opp til dem. Anonymkode: 6336a...31c 2
Molly 4.5 år Skrevet 13. januar #26 Skrevet 13. januar Ønsker å kremeres og på minnelund med et skilt med navnet mitt på. Sagt ifra til alle barna mine. Men vi har ikke minnelund her på kirkegården ennå. Håper vi får det ellers har jeg søkt og fått innvilget å bli strødd i skogen. 1
AnonymBruker Skrevet 14. januar #27 Skrevet 14. januar AnonymBruker skrev (På 9.1.2026 den 20.24): Tusen takk. Det er så rart å sørge så mye over dette livet jeg ikke får levd, samtidig som jeg har mistet interessen for dette livet jeg enda har. Merkelig følelse Anonymkode: 60661...98f Alle gode tanker til deg, for en tøff og surrealistisk situasjon. Ja ta samtalen, vil du feks være organdonator er det kjempeviktig for de å vite. Da mamma døde greide jeg ikke ta en eneste beslutning. Etterpå hadde jeg dårlig samvittighet men greide ikke tenkte klart. Ingen testamente heller så ble styr og kaos med både bank og slektninger. Jævlig. Stor klem til deg, ta vare på deg. Anonymkode: e72b9...6f0
AnonymBruker Skrevet 14. januar #28 Skrevet 14. januar Kremering og om du vil strøs et sted er og viktig. Og hvem du vil de skal opplyse når du går bort, her visste vi nemlig ikke kontaktinfo til mange av mammas gamle venner og kolleger. Anonymkode: e72b9...6f0
Trolltunge Skrevet 14. januar #29 Skrevet 14. januar (endret) Slik jeg har forstått det er det å ordne begravelsen til en man elsket høyt en ganske viktig del av sorgprosessen for mange. De som vet de skal dø har gjerne kommet med en del ønsker, og så får man for siste gang vist sin omsorg og kjærlighet ved å ta hensyn til dette, velge en vakker kiste/urne og gravstein. I de fleste tilfeller betaler boet for dette, og svært få vil nok ønske å kremere sin kjære i en kartong. Om mine kjære forlangte å bli begravet/kremert i en kartong hadde der vært et sårt og vanskelig ønske å respektere. Det hadde redusert det siste farvel, og min siste mulighet til å vise hva vedkommende betyr for meg, og gjort det skamfullt, sårt og vanskelig at min kjære lå i en kartong. Jeg har nettopp vært i begravelsen til et familiemedlem. Barna hadde valgt en ganske uvanlig kiste ut fra fars interesser og personlighet. Den var ikke billig for å "kun skulle brennes" (hans ønske med kremering), men det var en siste respekt for hvem han var og har vært for dem, og det var godt for dem at den var perfekt for deres far. Samme med blomster, sanger og helt sikkert gravstein også. Endret 14. januar av Trolltunge 1
Gjest test1e Skrevet 14. januar #30 Skrevet 14. januar (endret) AnonymBruker skrev (På 9.1.2026 den 19.56): Ville du planlagt din egen begravelse og betalt Jeg hadde, om jeg var frisk nok, til å ha fokus på å oppleve mest mulig. Ta godt vare på de gode dagene. Gå hjemme å surmule for at 'akkurat jeg' har fått dommen er jo også litt egoistisk og selvsentrerende Så planlegge for egen død, utover å få papirer i orden, tenker jeg i seg selv ikke er helsebringende. Endret 14. januar av test1e
LillaGorilla<3 Skrevet 14. januar #31 Skrevet 14. januar Jeg har sagt til mine at det får være opp til dem hva de gjør når jeg er død, jeg ønsker at de skal gjøre det som føles best for dem og hva de trenger. Jeg er jo død, så for meg spiller det absolutt ingen rolle hva eller hvor. Det er de pårørende som skal leve videre med tapet. 1
TomKrus Skrevet 14. januar #32 Skrevet 14. januar AnonymBruker skrev (På 9.1.2026 den 20.05): tillegg ble det et sant økonomisk helvete med hennes foreldre, da de ikke var gift og det ikke forelå noe testamente. Det må plass uansett om man vet at man skal dø i morgen eller ikke. Fordi du vet at du skal du kan du dø fortere en du aner, og de som ikke vet om de skal dø ? Akkurat det samme.
AnonymBruker Skrevet 14. januar #33 Skrevet 14. januar Jeg har sagt jeg er organdonor og at jeg skal kremeres. I tillegg har jeg søkt om, og fått godkjent, askespredning til havs. Jeg har avtalt med barna hvilke servise de skal arve etter meg og jeg har skrevet at jeg ønsker huset solgt slik at pengene kan deles imellom dem. Jeg har skrevet ned alle passord, og de har hver sin konvolutt med navn på i safen. Jeg har skrevet at jeg ikke ønsker de bruker penger på begravelse, liste, likklede, osv. Jeg ønsker heller at de bruker pengene til noe som bringer dem glede. Ønsker ikke de skal krangle over gravfeltet og "hvem sin tur det er å stelle graven". Jeg er ikke der, det er ikke slik jeg ønsker å minnes. Er det mer jeg burde få klargjort? Anonymkode: ede7b...f90 1
AnonymBruker Skrevet 15. januar #34 Skrevet 15. januar Det er faktisk ikke så uvanlig at mange planlegger sin egen gravferd om de har mulighet. Jeg kjenner til flere inkludert min mor. Min mor planla sin egen begravelse til minste detalj og det var så fint for hun fikk det akkurat som hun ville og vi gikk ikke og lurte på om det var i hennes ånd (det visste vi). Man kan også gjøre en gravferd "rimeligere" ved å ikke bruke byrå.- Det er ikke noe krav til å bruke byråer, men de tar jo ganske mye av arbeidsmengden som følger med. Personlig så kjenner jeg mer og mer på selv at om jeg kommer i en situasjon der jeg kan planlegge min egen begravelse mest mulig så vil jeg gjøre det. Håper jo at jeg skal slippe de første 30-40 åra, men man vet aldri. Anonymkode: 0a325...764 1
AnonymBruker Skrevet 15. januar #35 Skrevet 15. januar Jeg skal kremeres for det er billigst. Hva de gjør med asken etterpå driter jeg i. Kan kaste asken på søppelfyllinga for min del Anonymkode: 6a9a6...a55
AnonymBruker Skrevet 15. januar #36 Skrevet 15. januar Jeg har laget bruksanvisning til min mann, både ift begravelse og tiden etterpå. Har ikke bestilt eller betalt noe. Vi har økonomi til å bekoste en begravelse, men jeg har ønsket at han skal gjøre det nøkternt. Anonymkode: 90bb4...27a 1
AnonymBruker Skrevet 15. januar #37 Skrevet 15. januar Har sagt at det er opp til mannen hva som skal skje, vi er barnløse. Jeg har likevel skrevet ned en praktisk liste om hva han kan gjøre dersom han får beslutningsvegring og lagt ved en kopi av testamentet mitt. Jeg vil at han skal ha minst mulig praktisk å ordne, og at han skal gå videre og få oppleve gode ting resten av tida han lever. Anonymkode: 6156b...b97 1
Melus Skrevet 15. januar #38 Skrevet 15. januar AnonymBruker skrev (På 9.1.2026 den 20.24): Tusen takk. Det er så rart å sørge så mye over dette livet jeg ikke får levd, samtidig som jeg har mistet interessen for dette livet jeg enda har. Merkelig følelse Anonymkode: 60661...98f Jeg vil tro det er en slags forsvarsmekanisme, kanskje. Mange klemmer til deg. ❤️ Samboeren min og jeg snakker om dette av og til. Han vet at jeg vil donere organene mine om mulig, og at jeg vil kremeres og gravlegges med barnet vårt. Og at jeg ikke ønsker at barnets gravstein blir gjort om på, men at jeg bare får et eget, lite navneskilt på siden av den. Resten er ikke så nøye for meg. 2
AnonymBruker Skrevet 4. mars #39 Skrevet 4. mars Har sagt "brenn meg og spre asken" 🤷 Anonymkode: f309d...fa1
Snipa Skrevet 9. mars #40 Skrevet 9. mars (endret) Hvis jeg var alene med et barn, ungdom eller ung voksen så ville jeg kanskje gjort som ts spør om, å ordne det meste på forhånd. Men jeg har voksne barn, som jeg tror kan organisere det som trengs - og om ikke så har jeg søstre som kan. Imidlertid har jeg ordnet en bufferkonto i banken som kan takle en begravelse. Jeg hadde satt alt inn på rammelånet mitt, men etter å ha gjort opp et dødsbo slo det meg at det bør være penger der som er klar til bruk uten at ungene må selge kåken min for å få ut kapital. Det går betraktelig lengre tid, enn det tar for skifteretten og banken å frigi kontoene mine. Utrolig rørende å lese innleggene til deg som skal dø om noen måneder. Jeg kan forstå at man havner i det apatiske hjørnet og bare vil sitte under pleddet. ❤️ Ønsker deg alt godt. Endret 9. mars av Snipa
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå