Hvor mye skal man forandre seg?

[AnonymBruker]

Gratis skrev (4 timer siden):

Menn er opplært fra barnehagen at de skal være snille og imøtekommende mot jenter/kvinner.
Jenter tror fra tidlig alder at de er prinsesser og at menn er der for dem, de er jevnt over veldig dårlig på å selv reflektere.
Det er grunnen til at du føler dette er en "one way street". Jenter/kvinner har aldri fått spørsmålet hva de kan gjøre for sin mann!

Gjesp.. 

Er det sånn det er altså? Eller er det du som har sett for mye youtube nå som forklarer "hvordan kvinnehjernen fungerer" og "rota til alt ond i verden er kvinner".. spesielt det at kvinner tjener egne penger og har stemmerett.. ? 

For en tullete ting av deg å si! Helt latterlig er det! "Menn er snille og imødekommende mens kvinner er bortskjemte prinsesser". Her må du komme deg en tur ut fra nettet. Se verden, les noe annet enn enn konspirasjonsteori. 

 

Anonymkode: c8693...40a

[AnonymBruker]

Det er jo umulig å ta stilling til saken når vi ikke vet om dette hun vil forandre er manglende hygiene eller at han skal endre personlighet, eller noe helt annet. 

En annen ting er at mange av oss justerer oss inn mot partneren vår, gjør små justeringer automatisk. Det er ikke usannsynlig at hun har gjort det men TS har ikke, han må oppfordres konkret til det fordi han ikke ser det selv. 

Anonymkode: 8a1c7...9d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har datet ei dame i noen måneder, men hun kommer stadig med nye ting hun ønsker at jeg skal forandre meg. Jeg har vært singel i 8 år og er helt klar over at man må gjøre noen forandringer, men jeg føler at det begynner å nærme seg en grense for hvor langt jeg er villig til å gå. Kjemien er god, men jeg er mer av den oppfatningen av at man bør godta personen for den vedkommende er, spesielt når man har noen år på baken. Jeg akseptere henne for den hun er på tross av en del røde flagg, men pga god kjemi godtar jeg henne som hun er, men hun vil forandre mer på stadig flere område. Jeg begynner å lure på om jeg i det hele tatt er den rette for henne når hun ikke kan godta meg for den jeg er.

Anonymkode: 6b2e5...685

Du må nok komme med litt mer kjøtt på beinet her.

Vil hun at du skal skifte truse oftere enn en gang i uka? Rydde opp maten etter deg? Dusje hver dag? 

Eller vil hun at du skal farge håret ditt og gro skjegg? Begynne med sminke? 

 

Anonymkode: 0fc5c...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har datet ei dame i noen måneder, men hun kommer stadig med nye ting hun ønsker at jeg skal forandre meg. Jeg har vært singel i 8 år og er helt klar over at man må gjøre noen forandringer, men jeg føler at det begynner å nærme seg en grense for hvor langt jeg er villig til å gå. Kjemien er god, men jeg er mer av den oppfatningen av at man bør godta personen for den vedkommende er, spesielt når man har noen år på baken. Jeg akseptere henne for den hun er på tross av en del røde flagg, men pga god kjemi godtar jeg henne som hun er, men hun vil forandre mer på stadig flere område. Jeg begynner å lure på om jeg i det hele tatt er den rette for henne når hun ikke kan godta meg for den jeg er.

Anonymkode: 6b2e5...685

Det der gadd aldri jeg. Men noen forsøkte seg selvfølgelig, men endte opp med å dumpe dem. 

Anonymkode: 407b5...5ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Man legger jo alltid vekk noe gammelt. Jeg for eksempel sluttet med rollespill. Vi hadde spilt i den samme gruppa siden gikk på ungdomsskolen en gang i uka. Men hun ønsket mer fokus på oss og den virkelige verden. Da jeg sluttet med det barnslige, ble vi begge mer oppmerksomme. Ingen er den gamle hele tiden. 

Anonymkode: d337d...70d

Så hun ba deg kutte ut hobbyen din. Et enormt stort rødt flagg. At godtok det er for meg helt ubegripelig. 

Anonymkode: 407b5...5ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ting som man bare må regne med, er mindre ting, som:

Sende god natt melding 

Droppe barbeque saus på felles mat

Skjegg/ikke skjegg

Bruke mer tid med henne og mindre på hobby/kompiser

Søppelkasse på do

Litt nye klær

Osv… 

Å be deg endre personlighet er noe annet. 

Anonymkode: f9028...833

Skjegg har ikke en dame noe med. Det er han sitt ansikt, ergo han bestemmer. 

Anonymkode: 407b5...5ce

[exictence]

Klart man må vise respekt for den man er sammen med. Men på noen ting må man gå på kompromiss med hverandre. Spesielt hvis man skal bo sammen. Men hvordan vil hun at du skal endre deg?

Jeg har før vært gift, og gikk for mye på kompromiss. Det gikk vel såpass langt at det var selvutslettelse. Det er jo ikke bra.

Nå med ny kjæreste er jeg egentlig ikke villig til å gå på kompromiss. Jeg vil ha det helt som jeg vil, og bo alene og ikke ha ansvar over hans ting. Jeg er vel livredd for ......jeg vet ikke. Han aksepterer jo alt, og synes alt er fint som vi har det. Det gjør meg trygg. Men det plager meg at jeg er ganske "streng", føler jeg. Jeg reagerer lett på ting om han vil endre noe, om så det er en filleting som f.eks å re opp dynene på en måte jeg ikke pleier (Dette er noe jeg selvsagt ikke sier noe på, men jeg kan føle at det irriterer litt)

 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du er sammen med noen med røde flagg.. 

Anonymkode: 1f1f6...9cd

[AnonymBruker]

Tråden har enda ikke kommet med noen oppdatering på hva han legger i spørsmålet "hvor mye må man forandre seg?". Man skulle tro at en person som genuint har dette problemet nå, undrer seg, vurderer og kom frem til at han skulle spørre tilfeldige folk på nett hva de synes om hans problemstilling... at han ville spurt om de faktiske ting kjæresten ber ham forandre på er "over the top" eller "innafor". 

Var dette også bare en trolletråd? Har vært endel av dem i det siste nå. Gjengangeren er å forsøke en fremstilling av at "sånn er kvinner". 

Anonymkode: c8693...40a

[AnonymBruker]

jeg traff en mann som sa at jeg måtte gjøre noe annet enn å sitte i sofaen og spise! jeg sa: no way! dette er hobbyen min, sa jeg. men han brydde seg ikke. og så dumpet han meg. hvis han ikke kan elske meg for den jeg er så vil jeg ikke ha han. 

Anonymkode: b12f5...7b2

[knooters]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gjesp.. 

Er det sånn det er altså? Eller er det du som har sett for mye youtube nå som forklarer "hvordan kvinnehjernen fungerer" og "rota til alt ond i verden er kvinner".. spesielt det at kvinner tjener egne penger og har stemmerett.. ? 

For en tullete ting av deg å si! Helt latterlig er det! "Menn er snille og imødekommende mens kvinner er bortskjemte prinsesser". Her må du komme deg en tur ut fra nettet. Se verden, les noe annet enn enn konspirasjonsteori. 

 

Anonymkode: c8693...40a

Jeg vil heller kontre den med å si at kvinner generelt reflekterer mye mer. Det ser du godt i de stereotype "kravlistene" som generalistene ilegger kjønnene. Menn portretteres jo med å være fornøyd med noen som er "snill, trofast og pen å se på". Ikke mye refleksjon i noe så banalt og infantilt enkelt. Da tenker jeg heller f.eks. denne er mer gjennomtenkt: 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjegg har ikke en dame noe med. Det er han sitt ansikt, ergo han bestemmer. 

Anonymkode: 407b5...5ce

Selvsagt, og da tar han selvsagt konsekvensen av det valget og.

Jeg synes det er ekkelt å kysse og ha sex med en med skjegg. For meg er det en gedigen turn-off. Skjeggete menn blir kun mine venner, ikke noe mer.

Anonymkode: c117b...ff1

[AnonymBruker]

Det spørs jo litt hva det er og hvor rimelig det er å endre på det. Handler det om at jeg er en rotekopp eller har ting som er direkte uvaner så hadde jeg jo heller gått i meg selv først og sett på om jeg kanskje faktisk burde og kunne gjøre noe for å forbedre meg, for sånne ting har ikke noe med identiteten min å gjøre. Dårlige vaner kan endres og jeg kan alltids bli en bedre versjon av meg selv. 

Men handler det om at jeg f.eks. brenner skikkelig for en eller annen interesse, la oss si... jeg er lidenskapelig opptatt av vinylplater og er samler av rang for eksempel, eller liker å tatovere meg, men så kommer ny partner og prøver å plukke av meg interessene mine og mine former for selvutfoldelse, så tenker jeg det ikke er så positivt. Om partner da ikke forstår at det er å gå for langt hadde jeg nok avsluttet det og sagt at vi nok ikke er riktig for hverandre hvis min lidenskap og interesse ikke har rom i forholdet vårt.

Anonymkode: 1f5ae...78c

[AnonymBruker]

Men som en nyansering av det jeg skrev i forrige innlegg:
Hvis jeg som ivrig vinylsamler (som jeg brukte som eksempel) har så sinnsyke mengder med vinylplater at det er nøyaktig 0,0% plass til partners hobbyer, eiendeler eller smak i vårt felles bosted etterhvert, så tenker jeg det er en viss rimelighet å kunne endre litt på hvordan akkurat det utarter seg. Kanskje må vi da rett og slett ha et LP-rom. 🤭

Anonymkode: 1f5ae...78c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Man legger jo alltid vekk noe gammelt. Jeg for eksempel sluttet med rollespill. Vi hadde spilt i den samme gruppa siden gikk på ungdomsskolen en gang i uka. Men hun ønsket mer fokus på oss og den virkelige verden. Da jeg sluttet med det barnslige, ble vi begge mer oppmerksomme. Ingen er den gamle hele tiden. 

Anonymkode: d337d...70d

Fikk du ikke ha en hobby du hadde? Dette er så tragisk. Hun trenger at du har fokus på henne 7 dager i uka. 6 var ikke nok? 🚩🚩🚩🚩🚩

Anonymkode: 46730...0ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har datet ei dame i noen måneder, men hun kommer stadig med nye ting hun ønsker at jeg skal forandre meg. Jeg har vært singel i 8 år og er helt klar over at man må gjøre noen forandringer, men jeg føler at det begynner å nærme seg en grense for hvor langt jeg er villig til å gå. Kjemien er god, men jeg er mer av den oppfatningen av at man bør godta personen for den vedkommende er, spesielt når man har noen år på baken. Jeg akseptere henne for den hun er på tross av en del røde flagg, men pga god kjemi godtar jeg henne som hun er, men hun vil forandre mer på stadig flere område. Jeg begynner å lure på om jeg i det hele tatt er den rette for henne når hun ikke kan godta meg for den jeg er.

Anonymkode: 6b2e5...685

Jeg forandrer meg ikke for noen. De som vil at vi skal forandre oss er kontrollerende, maktsyke og ikke bra for oss. Snakker av erfaring.

🚩🚩🚩🚩🚩

Anonymkode: 46730...0ca

[AnonymBruker]

Kan legge til at jeg aldri har forsøkt å forandre på noen noengang. Ingenting. Det er ikke normalt.

Anonymkode: 46730...0ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ting som man bare må regne med, er mindre ting, som:

Sende god natt melding 

Droppe barbeque saus på felles mat

Skjegg/ikke skjegg

Bruke mer tid med henne og mindre på hobby/kompiser

Søppelkasse på do

Litt nye klær

Osv… 

Å be deg endre personlighet er noe annet. 

Anonymkode: f9028...833

Ingen skal bestemme over utseende ditt. Skjegg og klær skal ingen dame legge seg opp i. 

Hilsen dame.

Anonymkode: 46730...0ca

[AnonymBruker]

Etterlyser eksempler på hva hun ønsker du skal forandre.

Jeg ønsket at kjæresten min forbedret seg på enklete ting. Kommunikasjon og åpenhet for eksempel.

Han ønsket aldri at jeg skulle endre noe. Han sa faktisk at jeg aldri skulle endre meg for noen. 

Å si at man ønsker at man kan snakke mer sammen om tyngre temaer er ikke å be noen endre seg, egentlig. Men for en person som ikke evner å snakke om annet enn overfladiske ting så kan det føles slik. Jeg spurte om han ikke kunne sende en melding og skrive at han savnet meg innimellom. Det føle han var å be han endre personlighet.

Alle er forskjellige, så eksempler hadde vært fint.

Anonymkode: 1960c...f03

[AnonymBruker]

Høres ut som om hun har vansker med å se på seg selv. Det krever at man tar ansvar for egne reaksjoner og tåler ubehag. For mange er det mye enklere å peke utover – på partneren – og tenke at problemet vil forsvinne hvis bare den andre forandrer seg.

Når en person stadig ønsker at partneren skal endre seg, handler det ofte mindre om partnerens faktiske atferd og mer om noe som blir trigget på innsiden. Utrygghet, kontrollbehov eller gamle erfaringer er langt tøffere å forholde seg til enn å lage en liste over hva den andre bør gjøre annerledes.

Men hvis løsningen alltid er at én person skal justere seg, mens den andre slipper å se innover, blir forholdet skjevt. Det skaper ikke utvikling – bare tilpasning og etter hvert motstand.

Ekte utvikling i et forhold skjer først når begge er villige til å spørre:
«Hva er det i meg som gjør dette så vanskelig?»
Ikke bare: «Hva er det du må forandre?»

Det er krevende, men nødvendig hvis man skal ha et forhold der begge får være seg selv.

Anonymkode: dcda2...817