Eks, utroskap, barn

[AnonymBruker]

Jeg skriver fordi jeg står i en situasjon der jeg virkelig trenger råd utenfra.

Jeg og eksen min var sammen i ca. 15 årog har et barn (6 år) sammen. Forholdet tok slutt i sommer. I ettertid har jeg fått vite at han hadde et forhold til en annen kvinne, og det er stor sannsynlighet for at dette startet før bruddet – selv om han selv nekter for overlapp. Uansett er tilliten fullstendig borte.

Det som gjør dette ekstra vanskelig, er at han alltid har vært en ganske «pop-up»-far. Han har vært glad i barnet sitt, men lite til stede i praksis og uten særlig ansvar i hverdagen. Jeg har vært den stabile forelderen hele veien.

Nå har jeg blokkert ham midlertidig for å få ro og bearbeide situasjonen, men jeg sitter igjen med mange spørsmål:
– Hvordan forholder man seg til en eks man ikke lenger stoler på, men som er far til barnet?
– Hvordan beskytter man barnet best når den andre forelderen er uforutsigbar?
– Bør jeg involvere advokat tidlig, selv om jeg ønsker minst mulig konflikt?
– Er det feil å holde ting «lavt» overfor hans familie, selv om de sikkert lurer på hvorfor han ikke ser barnet nå?

Jeg vurderer også på sikt om det kan være riktig å flytte tilbake til mitt hjemland for mer støtte, men er redd for å ta avgjørelser basert på følelser og skuffelse.

Jeg føler meg skuffet, ikke knust – men samtidig veldig alene i ansvaret. Jeg vil ta kloke valg for barnet mitt og for meg selv.

Tar veldig gjerne imot råd fra andre som har stått i lignende situasjoner, spesielt rundt:
– samspill med en lite pålitelig far
– grenser
– juridiske første steg
– hvordan man holder hodet kaldt når følelsene er sterke

På forhånd takk ❤️

Anonymkode: d6168...84c

[AnonymBruker]

Ta gjerne en rådgivende samtale med en familierettsadvokat, ikke for å starte en krig, men for å orientere deg. 

 

Anonymkode: dac6a...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ta gjerne en rådgivende samtale med en familierettsadvokat, ikke for å starte en krig, men for å orientere deg. 

 

Anonymkode: dac6a...2c6

Pleier det å koste mye? 

Anonymkode: d6168...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Pleier det å koste mye? 

Anonymkode: d6168...84c

Usikker, men hvis det er er pengespørsmål, konrakt f.eks casus.no - de kan vurdere om du kvalifiserer til fri rettshjelp. 

Anonymkode: dac6a...2c6

[HMK]

Forholdet mellom deg og eksen din og eventuelt utroskap før brudd har ingenting å gjørr med hans forhold til felles barn. Du er forpliktet til å ha kontakt og å strekke deg for å samarbeide med barnets far til dey beste for barnet. 

[AnonymBruker]

Du må slutte å blande ditt og hans parforhold med hans forhold til barnet sitt. 

Om du stoler på ham som partner, sier ingenting om hvilken far han er.

Å få flytte barnet ut av landet uten fars samtykke, er så usannsynlig at du trolig har det best om du legger tanken fra deg. 

Anonymkode: ff3d7...7b7

[AnonymBruker]

Utroskap er irrelevant i forhold til situasjonen du er i nå, som er at du har et barn med ham og må forholde deg til ham de nærmeste 12 årene (minst). 

Anonymkode: fef1b...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Jeg skriver fordi jeg står i en situasjon der jeg virkelig trenger råd utenfra.

Jeg og eksen min var sammen i ca. 15 årog har et barn (6 år) sammen. Forholdet tok slutt i sommer. I ettertid har jeg fått vite at han hadde et forhold til en annen kvinne, og det er stor sannsynlighet for at dette startet før bruddet – selv om han selv nekter for overlapp. Uansett er tilliten fullstendig borte.

Det som gjør dette ekstra vanskelig, er at han alltid har vært en ganske «pop-up»-far. Han har vært glad i barnet sitt, men lite til stede i praksis og uten særlig ansvar i hverdagen. Jeg har vært den stabile forelderen hele veien.

Nå har jeg blokkert ham midlertidig for å få ro og bearbeide situasjonen, men jeg sitter igjen med mange spørsmål:
– Hvordan forholder man seg til en eks man ikke lenger stoler på, men som er far til barnet?
– Hvordan beskytter man barnet best når den andre forelderen er uforutsigbar?
– Bør jeg involvere advokat tidlig, selv om jeg ønsker minst mulig konflikt?
– Er det feil å holde ting «lavt» overfor hans familie, selv om de sikkert lurer på hvorfor han ikke ser barnet nå?

Jeg vurderer også på sikt om det kan være riktig å flytte tilbake til mitt hjemland for mer støtte, men er redd for å ta avgjørelser basert på følelser og skuffelse.

Jeg føler meg skuffet, ikke knust – men samtidig veldig alene i ansvaret. Jeg vil ta kloke valg for barnet mitt og for meg selv.

Tar veldig gjerne imot råd fra andre som har stått i lignende situasjoner, spesielt rundt:
– samspill med en lite pålitelig far
– grenser
– juridiske første steg
– hvordan man holder hodet kaldt når følelsene er sterke

På forhånd takk ❤️

Anonymkode: d6168...84c

Er i akkurat samme situasjon med samme historie. Her var det vold i tillegg. Jeg har advokatforsikring og bruker dette til megling. Ta kontakt med familievernkontoret og forebyggende barnevern ❤️ Her kan du få god hjelp og støtte for deg og barn. Også for far hvis han er villig. 

Har ikke noe svar angående uforutsigbar far man ikke kan stole på, da jeg er midt i prosess med å kartlegge omsorgsevne. Det er en fryktelig tung situasjon, hele tiden! Skjønner også godt hva du føler og dine reaksjoner ❤️ Mitt fokus hele veien, siden før brudd (måtte planlegge over tid, og få hjelp til å avslutte forholdet), er barnet. Tilegnet meg kunnskap og ba om hjelp for å være tilstede hele veien, og hvordan støtte, skjerme og snakke om brudd og situasjon med barnet. Det snakker vi nå kun om hvis barnet tar opp noe selv først. Måtte lære å reparere,  hvis far tar dårlige avgjørelser som går utover barnet, eller bruker barnet som budbringer, bruker barnet for å få omsorg/ trøst, eller får barnet til å spørre meg om og skaffe det til pappa. For "pappa mangler", barnet synes da synd på han.

Har vært gjennom slik oppførsel fra far, mot barnet siden brudd for 6 måneder siden. Det kommer nok ikke til å bli bedre, stadig mer å ta tak i og bekymre seg for. Dessverre!

Man må gjøre sitt beste for å holde hodet kaldt, styrke seg selv og styrke barn. Vet det vil bli press angående samvær, derfor lurt å få hjelp til å sette ting i perspektiv, og hjelp til å kartlegge situasjon og omsorgsevne ❤️ Du er klok som ikke setter egne skuffelser og følelser foran barnet. Det klarer nok ikke din eks, desto mer viktig er det å være den stabile og trygge ❤️

Anonymkode: bda05...7fc

[AnonymBruker]

Utroskap har ingenting med hans evne til å være far og gjøre.

Anonymkode: 651fe...e7a

[AnonymBruker]

Vil bare si en ting : Slutt å la dine krenkede og såre følelser gå utover barnets forhold til sin far. Ikke la dine følelser ødelgge forholdet til far, tenk fornuft. Vi trenger foreldre i voksen alder også. Du kan bli syk å gå bort lenge før tiden og da er det godt å ha den andre forelderen å støtte seg til. Om ikke du kutter kontakten mellom dem som hevn over egen krenkelse. 

Anonymkode: cfc60...12d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Nå har jeg blokkert ham midlertidig for å få ro og bearbeide situasjonen

 

Anonymkode: d6168...84c

Hvorfor skaper du mer konflikt enn nødvendig?

Det er far til ditt barn. Du må ha kontakt. Barnet må ha kontakt med far og hans familie.

Skjerp deg.

Anonymkode: 21f58...a2a

[AprilLudgate]

Ei venninne av meg ble ringt av den andres partner, og fortalte om et langvarig forhold mellom deres da samboere.

Det ble slutt, disse to ble samboere og hele pakka. 
 

Men det var ingen konflikt mtp barna - hun var fast bestemt på det. Trolig pga egen erfaring som da ungdommen i lik situasjon i sin oppvekst. Der var konfliktnivået mellom foreldrene skyhøyt lenge, gagnet jo ingen igrunnen. 
 

Så det er svaret.

Man skiller mellom sitt eget sinne og sorg - og samarbeid som foreldre. 
 

Du nevner ingen vesentlige grunner til at han ikke skal kunne ha delt omsorg. 
 

Til familien hadde jeg bare sagt det som det er uten noe mer. Han ville ut, har annen partner. 
 

Enn sålenge så er det du som varmer opp bålet her på konflikt. Den lille flammen der bør du slukke.

Og ikke bruk barnet som gissel i din sorg.

Han er barnets forelder på lik linje som deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Du kan bli syk å gå bort lenge før tiden og da er det godt å ha den andre forelderen å støtte seg til.

Ikke sant. Hva skjer med barnet hvis du går bort ts og du har blokkert han? Synes du det er voksent gjort av deg å blokkere far til barnet ditt? Egoistisk og barnslig!!

Anonymkode: efcf2...bec

[Slarti]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Pleier det å koste mye? 

Anonymkode: d6168...84c

Er du organisert i LO?
Altså fagorganisert?
Om så kan det hende du har forsikring som dekker dette.
De fleste LO-forbund har HELP advokatforsikring som betales utenom.

En av tingene denne forsikringen dekker er samlivsbrudd.

Så er du fagorganisert sjekk det opp.
Da får du alt av rådgivning og hjelp helt gratis.

[AnonymBruker]

Ts her.

 

jeg skulle ønske han ville være med barnet, men det er dessverre ikke slik. Han har ikke noe imot om vi flytter, og det sier vel sitt. Jeg har prøvd å få til en fast avtale, men han nekter å binde seg til noe..det gjør alt mye vanskeligere for meg. Per idag står jeg for alt alene. 

Anonymkode: d6168...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vil bare si en ting : Slutt å la dine krenkede og såre følelser gå utover barnets forhold til sin far. Ikke la dine følelser ødelgge forholdet til far, tenk fornuft. Vi trenger foreldre i voksen alder også. Du kan bli syk å gå bort lenge før tiden og da er det godt å ha den andre forelderen å støtte seg til. Om ikke du kutter kontakten mellom dem som hevn over egen krenkelse. 

Anonymkode: cfc60...12d

Du har helt rett og det er absolutt ikke det jeg ønsker. Jeg har prøvd i snart ett år nå og vi har hatt et ok forhold (han ønsker ikke ha noen form for fast avtale da han mener det ikke passer med jobben hans).  Ikke alt jeg kan skrive om her, men det har kommet frem ting nå som gjør at jeg er beskymret for fremtiden. Skulle ønske han ville være mer med barnet sitt, barnet savner han noe vanvittig. 

Anonymkode: d6168...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor skaper du mer konflikt enn nødvendig?

Det er far til ditt barn. Du må ha kontakt. Barnet må ha kontakt med far og hans familie.

Skjerp deg.

Anonymkode: 21f58...a2a

Jeg har blokkert han midlertidig for å få litt ro. Ble bombadert med løgner. Han kan ta kontakt på vanlig måte om han ønsker det (sms/ringe).  
hadde nå kontakten vært om barnet hadde jo det vært kjempefint, men alt handler om han. Jeg må ta vare på meg selv oppi dette og, er alenemor..og barnet har bare meg her.

Anonymkode: d6168...84c

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (4 timer siden):

Ei venninne av meg ble ringt av den andres partner, og fortalte om et langvarig forhold mellom deres da samboere.

Det ble slutt, disse to ble samboere og hele pakka. 
 

Men det var ingen konflikt mtp barna - hun var fast bestemt på det. Trolig pga egen erfaring som da ungdommen i lik situasjon i sin oppvekst. Der var konfliktnivået mellom foreldrene skyhøyt lenge, gagnet jo ingen igrunnen. 
 

Så det er svaret.

Man skiller mellom sitt eget sinne og sorg - og samarbeid som foreldre. 
 

Du nevner ingen vesentlige grunner til at han ikke skal kunne ha delt omsorg. 
 

Til familien hadde jeg bare sagt det som det er uten noe mer. Han ville ut, har annen partner. 
 

Enn sålenge så er det du som varmer opp bålet her på konflikt. Den lille flammen der bør du slukke.

Og ikke bruk barnet som gissel i din sorg.

Han er barnets forelder på lik linje som deg. 

Ja, jeg kan ikke skrive om alt her så skjønner det blir litt for lite for ordentlige råd. Jeg er villig til å gå langt og har skjermet barnet for alt av konflikter. Er vanskelig, for blir ekstra mye på meg. Han mener barnet er for lite til å skjønne ting og ta skade..er jo absolutt ikke sånn.

Jeg trekker meg her for nå, skjønner det blir vanskelig når jeg ikke kan skrive om alt. Takk!

 

Anonymkode: d6168...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er i akkurat samme situasjon med samme historie. Her var det vold i tillegg. Jeg har advokatforsikring og bruker dette til megling. Ta kontakt med familievernkontoret og forebyggende barnevern ❤️ Her kan du få god hjelp og støtte for deg og barn. Også for far hvis han er villig. 

Har ikke noe svar angående uforutsigbar far man ikke kan stole på, da jeg er midt i prosess med å kartlegge omsorgsevne. Det er en fryktelig tung situasjon, hele tiden! Skjønner også godt hva du føler og dine reaksjoner ❤️ Mitt fokus hele veien, siden før brudd (måtte planlegge over tid, og få hjelp til å avslutte forholdet), er barnet. Tilegnet meg kunnskap og ba om hjelp for å være tilstede hele veien, og hvordan støtte, skjerme og snakke om brudd og situasjon med barnet. Det snakker vi nå kun om hvis barnet tar opp noe selv først. Måtte lære å reparere,  hvis far tar dårlige avgjørelser som går utover barnet, eller bruker barnet som budbringer, bruker barnet for å få omsorg/ trøst, eller får barnet til å spørre meg om og skaffe det til pappa. For "pappa mangler", barnet synes da synd på han.

Har vært gjennom slik oppførsel fra far, mot barnet siden brudd for 6 måneder siden. Det kommer nok ikke til å bli bedre, stadig mer å ta tak i og bekymre seg for. Dessverre!

Man må gjøre sitt beste for å holde hodet kaldt, styrke seg selv og styrke barn. Vet det vil bli press angående samvær, derfor lurt å få hjelp til å sette ting i perspektiv, og hjelp til å kartlegge situasjon og omsorgsevne ❤️ Du er klok som ikke setter egne skuffelser og følelser foran barnet. Det klarer nok ikke din eks, desto mer viktig er det å være den stabile og trygge ❤️

Anonymkode: bda05...7fc

Takk! Masse styrke til deg!

her ønsker han samvær men bare når det passer han. Han har derfor ikke noe imot at vi flytter noe jeg synes er trist. Barnet vil se han oftere, det er sårt. Jeg har blitt til nå, for barnets skyld. Men vet ikke om det er verdt det i lengden..

Anonymkode: d6168...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ts her.

 

jeg skulle ønske han ville være med barnet, men det er dessverre ikke slik. Han har ikke noe imot om vi flytter, og det sier vel sitt. Jeg har prøvd å få til en fast avtale, men han nekter å binde seg til noe..det gjør alt mye vanskeligere for meg. Per idag står jeg for alt alene. 

Anonymkode: d6168...84c

Ønsket han barnet i utgangspunktet? 

Anonymkode: 800c4...5ed