Begravelse til venners foreldre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2025 den 19.46):

Jeg ønsker kun de som kommer i begravelse fordi de kjenner den som blir begravet og vil ta farvel. Jeg må være ærlig å si at jeg ikke ønsker fullt av folk som kommer «kun for å støtte» meg/oss. Jeg ønsker ikke å se medfølende blikk fra fullt av venninner, naboer osv som ikke kjenner min mor/far, besteforeldre osv, og som sier de er der for støtte meg. På hvilken måte støtter de meg, sånn egentlig? Av å stå å se på meg? 

Anonymkode: 8d75e...c8e

Veldig enig, selv ville jeg hatt begravelser helt privat om det ikke fantes noe sosialt press. 

Grønnsaksvaffel skrev (På 14.12.2025 den 19.58):

Da er jo en mulighet å avholde begravelsen i stillhet og ikke sette inn dødsannonse før etterpå.

Jeg gjorde det sånn med mine, men det var mange naboer osv som møtte opp likevel. Når man sier det skal være for de nærmeste, er det overraskende mange som regner seg som det. 

Anonymkode: 3702e...81f

[Grønnsaksvaffel]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Veldig enig, selv ville jeg hatt begravelser helt privat om det ikke fantes noe sosialt press. 

Jeg gjorde det sånn med mine, men det var mange naboer osv som møtte opp likevel. Når man sier det skal være for de nærmeste, er det overraskende mange som regner seg som det. 

Anonymkode: 3702e...81f

Men hvis de ikke vet om begravelsen før etterpå blir det litt vanskelig å møte opp 🤔

[AnonymBruker]

Grønnsaksvaffel skrev (3 minutter siden):

Men hvis de ikke vet om begravelsen før etterpå blir det litt vanskelig å møte opp 🤔

Jungeltelegrafen fungerer overraskende godt. Husker jeg fikk kondolanse på sms fra en venninne av min mor som hun sikkert ikke hadde sett på 20 år. 

Anonymkode: 3702e...81f

[AnonymBruker]

Les denne lille artikkelen:

https://www.npr.org/2005/08/08/4785079/always-go-to-the-funeral

Anonymkode: 6a52e...f48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Les denne lille artikkelen:

https://www.npr.org/2005/08/08/4785079/always-go-to-the-funeral

Anonymkode: 6a52e...f48

Bra formulert ❤️

Anonymkode: a7aae...ba2

[AnonymBruker]

Heldigvis har ingen av mine venninner mistet foreldre enda men når den tid kommer vil jeg absolutt gå i begravelsene. 

Anonymkode: 36282...ec2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Les denne lille artikkelen:

https://www.npr.org/2005/08/08/4785079/always-go-to-the-funeral

Anonymkode: 6a52e...f48

Det er en persons mening, ikke mer gyldig enn andres. Jeg kjenner med få unntak ikke mine venners foreldre, ofte hører man om dødsfallet etter begravelsen. Slike ting er nok ganske annerledes på bygda.

Anonymkode: 3702e...81f

[AnonymBruker]

Jeg tenker det ikke finnes noen fasit på hvilke begravelser man bør gå i. Da min leder mistet mannen sin brått, så gikk hele avdelingen vår i begravelse selv om vi aldri hadde møtt han som døde. Det ble naturlig. Da ei av mine venninner mistet begge sine foreldre med kort mellomrom, var jeg ikke i begravelsene. Hadde aldri møtt dem og de bodde i tillegg nesten hundre mil borte. Da min barndomsvenninne mistet mammaen sin, var det en selvfølge å gå i begravelse. Jeg kjente mammaen godt, gikk inn og ut i huset der i mange år. 
 

Mistet selv pappa i en ulykke for en del år siden. Mye av tiden etterpå er visket ut av hukommelsen min, jeg vet den dag i dag ikke hvilke av mine venner som var i begravelsen. Det var heller ikke viktig for meg i det hele tatt hvem som var der, husker bare at kirka var stappfull og folk måtte stå langs veggene. Hele den dagen er en merkelig tåke og jeg husker bare bruddstykker. Vi var nok fremdeles i sjokk hele familien og mest opptatt av å bare komme oss gjennom dagen. Husker at to venninner, som bor langt vekke, spurte om jeg ville de skulle komme i begravelsen. Jeg sa nei takk fordi de aldri hadde møtt pappa og det ville vært rart å ha dem der for min del. Ellers husker jeg alle som var tilgjengelige på telefon i ukene etterpå, som jeg kunne ringe til for å prate. Husker også de som kom med mat til oss og de som bare kom på besøk. Men akkurat hvem som var i begravelsen, det vet jeg altså ikke. Kjenner heldigvis vennene mine såpass godt at jeg vet hvem som forventer at man møter opp, så det kommer jeg til å gjøre når dagen kommer. 

Anonymkode: b52d1...277

[piggrokken]

Foreldrene mine døde veldig tidlig M57, P59. Vennene mine troppet opp i begge to, noe som gjorde dagen litt bedre.

Siden de døde med kun 16 måneders mellomrom, spleiset kollegaene mine på blomster da mamma (den siste) døde. Blir fremdeles emosjonell da jeg tenker på det, nesten 20 år etter.

Jeg har vært i venners foreldres begravelser også.