Begravelse til venners foreldre

[Snuppiluppi84]

Går ihvertfall til foreldre av barndomsvenner. Andre har ikke vært aktuelt enda, så usikker.

[AnonymBruker]

Diry72 skrev (30 minutter siden):

Man trenger vel ikke kjenne foreldrene for å støtte ei venninne som har mistet en mor eller far. Man gjør det for å støtte venninna, hvor vanskelig er det å forstå. 

Klart man kan støtte selv om man ikke kjenner foreldrene, men støtten trenger ikke å være i selve begravelsen når en allerede er med nærmeste familie? Det finnes mange måter å støtte på. For mange er det mer enn nok på en slik dag! Jeg har støttet venninnen min mye etter hun mistet moren, men i selve begravelsen ville hun være med familien og ikke forholde seg til andre. Hun orket ikke de triste blikkene fra alle, noe jeg ikke har problemer med å forstå! Begravelsen hadde blitt tyngre for henne med mange medfølende blikk på seg. Det respekterte hele vennegjengen, da vi heller aldri hadde møtt moren eller familien hennes generelt. Det var ingen problem for oss! Vi reagerer forskjellig! Vi fikk støtte henne masse på andre måter i ettertid. 

Anonymkode: 8d75e...c8e

[AnonymBruker]

Jeg går aldri i begravelser fordi det er forventet, eller for min egen del, men om en venn hadde ytrert ønske om å ha meg der hadde jeg stilt opp.

Anonymkode: 06afd...1fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Var hos en venninne i går og da kom temaet begravelse av foreldrene opp. Ei mente at hun forventer at hennes beste venninner kommer i begravelsen. Jeg har ikke tenkt over hva jeg tenker om det. Hva med dere?

Anonymkode: a998c...69e

Hvis jeg har nære venner der jeg har hatt et slags forhold til foreldrene deres da hadde jeg dratt. Hadde jeg nære venner der vennene ønsket støtte, hadde jeg dratt. Hadde jeg perifere venner som jeg ikke var så nære eller kjente foreldrene i det hele tatt? Antakeligvis ikke.

Anonymkode: ae382...239

[AnonymBruker]

Helt vanlig i min vennekrets. Man deltar ikke i begravelser for den døde, men for de som er igjen. Selvsagt viser jeg støtte til venner som har mistet en av sine nærmeste. 

Anonymkode: 593cf...4b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Gode venner stiller selvfølgelig i begravelsen, om en nær venn mister sin mor eller far. Det har jo ingenting med hvor godt man kjenner foreldrene. Man er der for en god venn i sorg.

Anonymkode: 0acc1...eba

Nei, kanskje ikke med hvor godt man kjenner foreldrene, men har nok med hvor man bor å gjøre. Store byer der venner har røtter overalt i landet vs småby/bygd hvor du vet hvem «alle» er.

Anonymkode: 676cc...b09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Selvfølgelig gjør jeg det. Samme om jeg kjenner foreldrene godt eller ikke, jeg er det for å støtte venninnen min uansett. 

Anonymkode: 289b6...74c

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

I min venninnegjeng av barndomsvenner har vi vært i foreldres begravelser. Vi var mye inn og ut av hverandres hus i oppveksten- så det har føltes naturlig. Bor og samme sted som begravelsene har vært. Hadde nok ikke reist langt for å gå i den type begravelser- om ikke jeg var sterkt ønsket.

Satte pris på at mine venninner- 4 stykk var i min fars begravelse. 

Anonymkode: ed092...b8e

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Selvfølgelig for meg å gå i begravelse til foreldre til nære venner. Vet det har betydd mye for de som har mistet en av sine nærmeste. Når dagen jeg skal følge mine foreldre til siste hvile - blir jeg takknemlig hvis mine venner stiller opp og viser støtte.

Anonymkode: 8f61b...360

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Gode venner stiller selvfølgelig i begravelsen, om en nær venn mister sin mor eller far. Det har jo ingenting med hvor godt man kjenner foreldrene. Man er der for en god venn i sorg.

Anonymkode: 0acc1...eba

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har vært i begravelsen til mine nærmeste venner. Også i begravelse til foreldrene til mine svogere/ svigerinner. 

Anonymkode: 7ab9a...922

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Vi har gått i begravelse til foreldre av venner. Og min bestevenn var i min fars begravelse   var og da min bestefar gikk bort. 

Anonymkode: ca2ff...d76

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Veldig enig! Jeg har flere ganger vært i begravelser til folk jeg ikke kjente fordi jeg ville støtte de pårørende. Det er en selvfølge og viser empati. 

Anonymkode: f6d5a...cad

 

Gaia skrev (12 timer siden):

Jeg drar alltid i begravelser til venners foreldre hvis jeg har møtt dem flere ganger. Synes det er viktig å vise at jeg bryr meg. 

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Selvsagt stiller man opp for sine nærmeste venner hvis det er mulig med fri fra jobben. 

Anonymkode: eb26a...625

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg skjønner ikke at det er et spørsmål en gang... selvsagt stiller man opp. 

Anonymkode: 76de5...0ef

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg synes det er vanlig at man går i nære venners foreldres begravelser. 

Anonymkode: de792...34c

Orker ikke sitere flere, men HVOR BOR DERE?

Bor dere i hjembygda eller nabobygda er nok dette skikken. I større byer har man gjerne aldri møtt foreldrene til venner, og folk kommer fra «overalt». Ville tenkt det var rart om venninnene mine hadde reist bort til min mors begravelse, men de støttet meg masse på alle de andre dagene.

Anonymkode: 676cc...b09

[AnonymBruker]

Jeg ønsket at vennene mine kom i mine foreldres begravelser, jeg mistet begge to på kort tid og var ett vrak etterpå.Ingen kom og ingen tok kontakt med meg hverken i tiden før, under eller etter. Det føltes som en dobbel sorg. Mennesker er forskjellige, noen vil bare ha familie, noen vil ha venner der. Det finnes ingen fasit, men med mindre det er spesifisert i annonsen at det kun er for familie, så møter jeg opp for å både si farvel og være der for vennene mine. De er mine nærmeste de å.

Anonymkode: 88851...ab3

[AnonymBruker]

Jeg går ikke i begravelse til folk jeg ikke kjenner, er ikke alle jeg kjenner jeg går i begravelsen til heller så om noen trenger at jeg deltar så må jeg få beskjed. Hadde ikke dratt automatisk om bestevenninnens foreldre døde uten at det var ønskelig.

Anonymkode: 1c117...2c7

[AnonymBruker]

Jeg har vært i begravelsen til noen av mine venners foreldre - dersom det har passet seg sånn. Og nesten hele venninnegjengen kom da moren min døde. Det satte jeg veldig, veldig stor pris på. 

Anonymkode: 5fb72...960

[AnonymBruker]

Jeg hadde helt klart gått i begravelsen til foreldre av mine beste venner ja. Min får døde da jeg bare var 23 og satte enormt pris på alle vennene mine som stilte opp og kom den dagen. 

Anonymkode: d6fdb...558

[Snok1]

Jeg var i begravelsen til moren til bestekameraten min. Jeg kommer også til å gå i begravelsen til moren til ekskona mi, selv om det er på en annen kant av landet. Ingen har spurt meg om dette. Det er en selvfølge for meg. 

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb som gjør at jeg ikke bare kan ta fri noen timer eller en dag for å gå I begravelse utenom nærmeste familie, men jeg stiller selvsagt opp hvis jeg har fri eller hvis begravelsen er første eller siste dag i skiftperioden. Vennegjengen min er spredd over hele landet, mens de fleste av våre foreldre fremdeles bor i hjembyen. Jeg har 6 timers kjøring for å komme "hjem", så jeg trenger minimum to dager fri.

Anonymkode: eeac5...b38

[AnonymBruker]

Jeg har aldri møtt foreldrene til noen av venninene mine. Eller, har vel sett de så vidt. Hadde vært veldig unaturlig med mindre jeg hadde snakket med dem og følte jeg kjente dem litt. Men hadde mine venninner spurt om jeg kunne stille opp, eller jeg hadde følt at de trengte det, så jeg hadde jeg stilt opp for dem. Men vet jo de har søsken og andre venner, som barndsomvenner, som kjenner foreldrene deres.

Anonymkode: 1c305...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har aldri møtt foreldrene til noen av venninene mine. Eller, har vel sett de så vidt. Hadde vært veldig unaturlig med mindre jeg hadde snakket med dem og følte jeg kjente dem litt. Men hadde mine venninner spurt om jeg kunne stille opp, eller jeg hadde følt at de trengte det, så jeg hadde jeg stilt opp for dem. Men vet jo de har søsken og andre venner, som barndsomvenner, som kjenner foreldrene deres.

Anonymkode: 1c305...16d

Jeg følger ikke at det er noe unaturlig med å stå skulder ved skulder når venner står i sin liv storm . 

Anonymkode: f6d5a...cad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg følger ikke at det er noe unaturlig med å stå skulder ved skulder når venner står i sin liv storm . 

Anonymkode: f6d5a...cad

Tja, kommer vel an på. Jeg hadde ikke hatt behov for at mine venninner møtte opp i mine foreldres begravelse.. De kjenner ikke mine foreldre og de kjenner ikke min familie heller siden jeg bor langt unna. Jeg vil jo ha søsken og øvrig familie der. Og det samme vil mine venninner ha. Alle har mange. Hadde nok følt det annerledes om noen var enebarn eller bare hadde meg.

Min beste venninnes foreldre bor ikke engang i Norge + hun har stor familie/vennekrets i hjemland = hun har mange støtter der, så ville vært unaturlig for meg i alle fall. Men - jeg kommer til å møte opp om hun sier hun vil ha meg der. ❤️ 

Anonymkode: 1c305...16d

[AnonymBruker]

Jeg har begravd en forelder.

Jeg hadde mer enn nok med mine nærmeste, det vil si de nærmest pårørende. Venninner som bodde i nærheten, og kjente mor, var i begravelsen, og dro hjem rett etterpå etter en klem og et kort "kondolerer".

Men mine nærmeste har aldri møtt min mor, og bor langt unna, så for meg ville det nok bare vært belastende og rart om de kom. At jeg måtte gitt dem litt oppmerksomhet. At far og søsken skulle ha - for dem fremmede - så tett på, og på minnesamværet. 

"Støtte sin venninne" og "stille opp" kom for meg før og etter. De var en hær som gjorde alt de kunne for å avlaste, distrahere, trøste. 

Anonymkode: e632b...3d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg følger ikke at det er noe unaturlig med å stå skulder ved skulder når venner står i sin liv storm . 

Anonymkode: f6d5a...cad

De fleste av oss har en gjenlevende foreldre, søsken, barnebarn, ektefeller - folk som står dypt i sorgen. Så kommer jo tanter og onkler, avdødes søsken. En slik dag er dette "gjengen din". Selv om vi er veldig nære ville jeg nærmest følt det invaderende for de andre om en venninne skulle være tett på en slik dag. 

Er man enslig, uten forelder og søsken, så ville jeg nok følt motsatt, og ønsket skulderen til en nær venninne en slik dag. 

Anonymkode: e632b...3d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Orker ikke sitere flere, men HVOR BOR DERE?

Bor dere i hjembygda eller nabobygda er nok dette skikken. I større byer har man gjerne aldri møtt foreldrene til venner, og folk kommer fra «overalt». Ville tenkt det var rart om venninnene mine hadde reist bort til min mors begravelse, men de støttet meg masse på alle de andre dagene.

Anonymkode: 676cc...b09

Jeg sitter med akkurat den samme følelsen.

Mitt voksne liv er levd på mange steder, også i flere land. Mine foreldre er for mine venninner helt fremmede. Som sagt kom det en del barndomsvenninner som har holdt seg i samme bygda. Men tilreisende begrenset seg til de som har en direkte relasjon til avdøde. 

Hadde venner flydd inn måtte jeg jo invitert dem på minnesamværet, og ellers brukt litt tid på dem. Og det blir feil for øvrige pårørende på en slik dag. 

Anonymkode: e632b...3d7

[Gaia]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Orker ikke sitere flere, men HVOR BOR DERE?

Bor dere i hjembygda eller nabobygda er nok dette skikken. I større byer har man gjerne aldri møtt foreldrene til venner, og folk kommer fra «overalt». Ville tenkt det var rart om venninnene mine hadde reist bort til min mors begravelse, men de støttet meg masse på alle de andre dagene.

Anonymkode: 676cc...b09

Jeg bor i en middels stor by. det er jo her snakk om at jeg har møtt venners foreldre i oppveksten, men jeg bor jo her fremdeles, så jeg hilser jo på dem når vi møtes. 

Endret 15. desember 2025 av Gaia