Begravelse til venners foreldre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Dette er ikke vanlig i mine kretser, og jeg ville heller ikke fått fri fra jobb. 

Anonymkode: 3702e...81f

Ikke vanlig? Enten har du ingen nære venner eller så har du ikke folkeskikk. Å møte opp når ens nærmeste venner har mistet noen nære er et minimum av hva man gjør. Så lenge det er mulig ift jobb selvfølgelig. 

Anonymkode: eb26a...625

[AnonymBruker]

De beste barndomsvennene til søsknene mine og meg kom i begravelsen til foreldrene våre, og det satte vi stor pris på. Disse kjente også mamma og pappa, såklart.

I mammas begravelse, som var i sommerferien, dukket også en god venn av meg overraskende opp. Han har aldri møtt mamma, bare hørt om henne, og han (og jeg) bor flere timers kjøretur unna hjemstedet mitt. Jeg ble skikkelig rørt av den gesten❤️

Finnes altså ikke noe fasitsvar her på hva som er riktig eller galt.

Og det er forståelig at folk i full jobb og med for eksempel familieforpliktelser ikke har mulighet til å reise land og strand rundt for begravelse til noen de ikke kjenner. Jeg kan ikke det jeg heller.

I min vennegjeng har vi dog tradisjon med å spleise på blomsterhilsen/krans. Og eventuelt bidra med kake (levert fra bakeri/konditori) til minnestund. Det kan man heldigvis klare å gjøre selv om geografisk avstand er stor😊

Anonymkode: efb65...857

[Grønnsaksvaffel]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Orker ikke sitere flere, men HVOR BOR DERE?

Bor dere i hjembygda eller nabobygda er nok dette skikken. I større byer har man gjerne aldri møtt foreldrene til venner, og folk kommer fra «overalt». Ville tenkt det var rart om venninnene mine hadde reist bort til min mors begravelse, men de støttet meg masse på alle de andre dagene.

Anonymkode: 676cc...b09

Jeg har venner her jeg bor nå og jeg ville stilt opp i begravelsen til foreldre/partner/barn.

Jeg har venner som bor der mine foreldre bor som og de har jeg hatt siden barndommen. Jeg ville prøvd så godt jeg kunne å stille i begravelse til deres foreldre/partner/barn.

Jeg har heldigvis en veldig fleksibel arbeidsgiver som gjør det mulig.

[AnonymBruker]

Jeg savnet at det kom noen venner i begravelsen til mamma i sommer, men jeg forventet det ikke. Det var jo på en hverdag og i tillegg en tid der mange var på ferie. En av vennene mine som kjente mamma ønsket å komme, men fikk ikke fri. Og bare det at hun prøvde betydde utrolig mye! Det handler jo ikke om at de nødvendigvis har behov, men at de viser støtte og respekt ved å bare være der. Men har full forståelse for at ingen kom.

Anonymkode: 9905b...b31

[ChrisTønn]

Så sant det lar seg gjøre så drar man jo i begravelsen til nære venners foreldre. De fleste arbeidsplasser vil jo hjelpe ansatte å delta i begravelser, så langt det lar seg gjøre. 
 

man drar jo for å være en støtte for vennen. 

[AnonymBruker]

Gaia skrev (6 timer siden):

Jeg bor i en middels stor by. det er jo her snakk om at jeg har møtt venners foreldre i oppveksten, men jeg bor jo her fremdeles, så jeg hilser jo på dem når vi møtes. 

Ja, ikke sant. Det blir jo annerledes. Jeg bor i Oslo. Vennene mine - de fleste - kommer fra forskjellige steder rundt i landet.  Hadde jeg bodd i hjembygda, eller en liten by, ville det nok vært mer vanlig å delta i slike anledninger.

Anonymkode: 676cc...b09

[Thorn]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Orker ikke sitere flere, men HVOR BOR DERE?

Bor dere i hjembygda eller nabobygda er nok dette skikken. I større byer har man gjerne aldri møtt foreldrene til venner, og folk kommer fra «overalt». Ville tenkt det var rart om venninnene mine hadde reist bort til min mors begravelse, men de støttet meg masse på alle de andre dagene.

Anonymkode: 676cc...b09

Tenker det er et veldig godt poeng. Jeg bor på bygda, de fleste venninnene mine er barndoms- og ungdomsvenninner som også fortsatt bor i samme bygd. Vi har altså rekt i barndomshjemmene til hverandre i årevis, jeg er facebookvenn med flere av venninnene mines foreldre osv. Det er en selvfølge for meg å stille i begravelsen til disse foreldrene så lenge det er praktisk mulig, noe annet ville føltes helt feil. Så har jeg noen studievenninner som er tilflyttet, og har familie på andre steder av landet. Selv om jeg har møtt foreldrene deres hadde det ikke føltes naturlig å reise for å delta i deres begravelser. 

[AnonymBruker]

Det er jo selvfølgelig grenser for hvor langt det rorskrisk mukkg å strekke seg for å delta, hvis en for meg ukjent tante i Vadsø av en kompis dør i Vadsø holder jeg meg unna om han ikke ber om annet. 

Nen hvis en god venn av meg mister foreldre, søsken, barn eller partner, da er mitt klare utgangspunkt at jeg kommer i begravelsen. Enten jeg hadde noe med avdøde å gjøre eller ei. Begravelsen er en siste respekt til avdøde, men det er i våre sekulære tider mest er arrangement for de gjenværende og ikke for å påvirke den avdødes fremtid i det hinsidige. 

Det er en av de tyngste dagene i en av de siste sorgprosessene for noen jeg er glad i. Klart jeg stiller, med mindre det virkelig ikke lar seg gjøre. Opplever at gode venner også er sånn med hverandre. 

Har forøvrig vokst opp sentralt i Oslo, med et kvarter å gå ned til Stortinget, det er ikke nødvendigvis noe alle kjenner alle-fenomen. 

Anonymkode: cae60...16f

[Rødvinsfilosofen]

Stiller i alle jeg kan.

Stiller jeg ikke skyldes det i all hovedsak geografisk avstand.

 

Kjenner flere som kommer fra steder som er så langt unna, hvor det vil kreve for mye for meg å kunne delta.

Jeg har ikke anledning til å dra til New-Zealand, Zimbabwere eller Tussøya for å delta i en begravelse.

[AnonymBruker]

Aldri. Vil helst aldri gå i en begravelse igjen.

Anonymkode: 4d67a...8a0

[AnonymBruker]

Forventer er et sterkt ord. Men om det er en nær venninne og du har møtt foreldrene noen ganger så er det vel naturlig å dra? Komme vel også litt an på avstand.

Oslo-Drammen, du må dra!

Oslo-Kirkenes, kanskje....

Anonymkode: 1ef2e...b98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Aldri. Vil helst aldri gå i en begravelse igjen.

Anonymkode: 4d67a...8a0

Vi andre synes det er kjempemoro. 🙄

Anonymkode: eb26a...625

[Alice123]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2025 den 7.40):

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Orker ikke sitere flere, men HVOR BOR DERE?

Bor dere i hjembygda eller nabobygda er nok dette skikken. I større byer har man gjerne aldri møtt foreldrene til venner, og folk kommer fra «overalt». Ville tenkt det var rart om venninnene mine hadde reist bort til min mors begravelse, men de støttet meg masse på alle de andre dagene.

Anonymkode: 676cc...b09

Jeg er ikke blandt de du siterer men jeg er fra og bor i Oslo og møter i begravelsen til venners nære familie. 

Begravelser er for de etterlatte, ikke den døde. Når jeg har begravd nær familie har jeg satt umåtelig pris på alle som har deltatt. Det har alltid vært deltagere jeg aldri har forventet skulle møte opp, og jeg var så glad og takknemlig for å se dem.

Endret 16. desember 2025 av Alice123

[Aureka]

Det spør vel hva som er mulig å få til.

Selv satt jeg utrolig pris på at fire av minne venner kom i begravelsen da min far brått døde. 

[Eneri]

Ei av mine nære barndomsvenninner har mistet begge sine foreldre, og jeg var i begravelsene. Dette fordi jeg kjente også foreldrene. Ei annen venninne som vel ble nær først i slutten av tenårene, mistet sin far nylig. Jeg har ikke engang hilst på faren, så det var ikke naturlig for meg å delta i begravelsen. 

Dersom ei venninne hadde vært "veldig alene" , ville jeg vurdert å gå i begravelsen til foreldre av henne uten at jeg kjente dem; for å støtte henne. Dette dersom det ikke innebar å måtte reise langt.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig hadde jeg dratt. Har kjent hverandre i mange år og kjenner også foreldrene til mine nærmeste venner og motsatt. Er en selvfølge å støtte hverandre i en vanskelig tid og stille opp i begravelse er min mening. Gikk jo inn og ut som det var våre egne hus i oppveksten. Og møter også foreldrene til mine venner fortsatt av og til. 

Anonymkode: 84e4c...f08

[AnonymBruker]

Ganske mange av både mine og min søsters venner var i min fars begravelse. Men vi er jo fra ei bygd der alle kjenner alle og de fleste av de har kommet og gått i vårt hjem til alle døgnets tider, og kjente min far godt. 

Det var fint å ha de der. Men jeg vet at de fleste av de ikke var der for min skyld og fordi vi var venner, men fordi de faktisk kjente og satte pris på min far, og mange av de var også tydelig preget av at han gikk bort så alt for tidlig. 

Anonymkode: b7d82...921

[AnonymBruker]

Som god venn/bestevenn er det en selvfølge for meg å støtte. Den som ligger i kista får jo ikke med seg hvem som er der, man støtter jo de pårørende og stiller i begravelsen hvis mulig. Hvis moren min døde og min beste venninne ikke kom ville jeg blitt ordentlig lei meg. 

Anonymkode: 3330c...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Som god venn/bestevenn er det en selvfølge for meg å støtte. Den som ligger i kista får jo ikke med seg hvem som er der, man støtter jo de pårørende og stiller i begravelsen hvis mulig. Hvis moren min døde og min beste venninne ikke kom ville jeg blitt ordentlig lei meg. 

Anonymkode: 3330c...83f

Har du og moren din få pårørende ellers?

Jeg hadde mer enn nok med far, søsken, barnebarn. Tanter og onkler. De nærmeste pårørende. 

Anonymkode: e632b...3d7

[AnonymBruker]

Det hadde jeg definitvt prioritert, så lenge det er i omårdet jeg bor i. 

Anonymkode: cf708...5bc