Når et familiemedlem snur

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du er desverre i en situasjon der du må bite tenna sammen og stå i det til det er over. Har du fått dato for rettsaken?

Anonymkode: 39209...0df

Nei, han er kun siktet enda, men politiet mener de har nok til at dette skal føre til en rettssak, men de vil hente inn så mye som mulig, og avhøre enda flere vitner så saken er så tett som mulig .ts

Anonymkode: 4275d...4b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jo det gjør det, så hun bryter det for han, men ber meg om å ikke gå til politiet, hun mener det skaper bare mer drama. Ts

Anonymkode: 4275d...4b1

VÅKN OPP

denne personen er IKKE din støttespiller lenger. 

Anonymkode: bd6c5...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må flytte for deg selv eller få hjelp av dine egne familiemedlemmer. Det er den eneste måten du kan beskytte deg på nå. 

Anonymkode: bd6c5...423

Jeg bor i mitt eget hus, men hun hjalp meg i overgangen. 
Ja får hjelp av min familie, men i akutte fasen så bodde min familie for langt unna. 
Jeg bor nå nærme min familie. Ts

Anonymkode: 4275d...4b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

VÅKN OPP

denne personen er IKKE din støttespiller lenger. 

Anonymkode: bd6c5...423

Ja jeg ser ikke på henne som noen støtte spiller mer, jeg bare synes det er rart å snu så voldsomt.
Jeg har sendt min bistandsadvokat alle meldingene i går kveld og ba han om råd på hva jeg skal gjøre. Ts

Anonymkode: 4275d...4b1

[AnonymBruker]

Jeg antar far ikke har samvær med barnet? Jeg håper i alle fall ikke det skjer.

Barnet har fast adresse hos deg? Eventuelt selg huset ditt og flytt langt unna. Om han ikke har rett på samvær, så skal det mye til for at han kan nekte deg å flytte sammen med barnet.

Skulle det oppstå problemer så må du hele veien si du setter barnets trygghet først og så deg selv. Du tør ikke bo så nærme han lenger.

Det blir kanskje en advokat sak ut av det med flytting om far protesterer, men han får neppe noe gehør med det dere har opplevd. Det vil komme sakkyndige inn i bildet som snakker med dere begge hver for seg. Sakkyndig vil nok raskt være på din side av saken.

 

Anonymkode: d270e...5a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg bor i mitt eget hus, men hun hjalp meg i overgangen. 
Ja får hjelp av min familie, men i akutte fasen så bodde min familie for langt unna. 
Jeg bor nå nærme min familie. Ts

Anonymkode: 4275d...4b1

Puh jeg ble seriøst stresset på dine vegne.

Du bør bryte med denne personen også ❤️ og anmelde besøksforbud bruddet. 

Anonymkode: bd6c5...423

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja jeg ser ikke på henne som noen støtte spiller mer, jeg bare synes det er rart å snu så voldsomt.
Jeg har sendt min bistandsadvokat alle meldingene i går kveld og ba han om råd på hva jeg skal gjøre. Ts

Anonymkode: 4275d...4b1

Hun er manipulert. Garantert. 

Anonymkode: bd6c5...423

[AnonymBruker]

Du må konfrontere henne med hjelp på brudd på besøksforbudet og si hun stopper med det NÅ. Helst skriftlig på sms. 

Anonymkode: bd6c5...423

[Apis]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun er manipulert. Garantert. 

Anonymkode: bd6c5...423

Eller dette familiemedlemet har hjulpet far med å manipulere TS. Tenker jeg aller først ville rådført med de Ts har på sitt Team, advokat, psykolog og nær familie og også politiet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hun er manipulert. Garantert. 

Anonymkode: bd6c5...423

Nei det kan du faktisk ikke garantere. Hun kan faktisk ha vært falsk støttespiller fra starten av for at hans familie skal kunne beholde grepet og ha tilgang på info om TS. Det er ikke alltid den åpenbare synderen er den med ondest tankesett.

Eller så er hun  sliten og forvirret..

Ingen her kan garantere noe som helst, bare spekulere.

Anonymkode: 39209...0df

[TypiskMann]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har fått masse støtte og hjelp fra et familiemedlem av mitt barn, faren til barnet var svært voldelig mot meg , det er snakk om grov og alvorlig vold.
Han er siktet i saken og det foreligger besøksforbud , men nå har hun snudd og hjelper han( faren til mitt barn er hennes familie) 

Hun hjalp meg å anmelde han, åpnet hjemmet sitt for meg og barnet, men nå later hun som ingenting og sier ikke dette til faren til barnet, hun forteller ikke sin rolle og vil være et mellom ledd mellom meg og faren, hun hjelper han å bryte besøksforbudet hele tiden. 

Hva er det som gjør at noen bare tar en helomvending slik? hun bagatelliserer det han har gjort, denne mannen utførte alvorlig vold mot meg med et spedbarn i hendene. Dette er dokumentert vold . 
Besøksforbudet er forlenget flere ganger og nå varer det i et helt år fram i tid. 

Anonymkode: 4275d...4b1

Dette er trist og det smerter meg å lese. Det er så ufattelig vondt å stå i. Jeg vil begynne med en stor varm langvarig klem til deg. Jeg er helt sikker på at du trenger det 🫂 

Jeg har selv lurt på hva som kan gjøre at i utgsnfspunktet gode mennesker kan snu på den måten helt uten forklaring.

Jeg har kjent på og kjenner på det selv. Det kommer sikkert til å sitte resten av livet og det eneste vi som er i andre enden kan gjøre er å ta ansvar for vår egen sannhet og fremtid. Jeg har forsøkt å holde døren åpen til tross for at den burde vært stengt og forseglet, men ingen har gått igjennom den. Nå har jeg sørget for at den er lukket og låst. Fokuserer utelukkende på de som gir meg glede, og selvsagt forsøker å spre glede til dem som er tilstede.

Selv om det jeg skriver nå kommer til å lokke frem trollene i tråden så er det verdt å fortelle kort min erfaring så du vet du ikke er alene.

Jeg levde selv med barn i et ekteskap med fysisk og psykisk vold. Det gikk så langt at jeg to ganger reddet ett av barna fra å tatt av dage av mor. Hvorfor jeg ikke anmeldte der og da er en annen historie som retten satte spørsmål til også, men hadde full forståelse for.

Etter å kjempet hardt for bedring og frykten for at barna skulle havne hos mor så tok jeg mot til meg og tok med meg barna ut av ekteskapet. Jeg gjorde alt jeg kunne for å ivareta en viss kontakt med mor til tross for hennes manglende interresse og egenskaper.

Støtten fra familie var livsviktig for meg, men på dette punktet begynte det å snu. Søsknene mine allierte seg med min eks kone og derfra har det bare blitt verre.

Utestengelse, ryktespredning, alt fra de rareste bekymringsmeldinger og helt til meldinger om overgrep. Berneverntjenesten, og veiledere kjente meg på det punktet bedre enn noen andre og jeg er super takknemlig for at jeg tok i mot alle disse hjelpetiltakene tidlig.

Jeg har stort sett tatt avstand til det, men ryktet inad i familien er der fortsatt og familieforhold vil aldri bli det samme igjen. Jeg har kontakt med mine egne foreldre, men det er blitt veldig overfladisk da det merkes at de går å tenker på det selv om de selv mener de ikke gjør det.

Uansett, poenget mitt er at jeg kjenner veldig godt hva du kjenner på og spørsmålene di stiller deg. Jeg har gått mange runder med meg selv og fagfolk for å prøve å forstå.

Det nærmeste vi er kommet i mitt tilfelle er en teori om at det bryter med standarden og familiens verdier at jeg som mann tar ansvar for egne barn på det nivået som jeg gjør og at jeg klarer meg til tross.

En teori som på en måte også henger litt sammen med den andre er at de ser ting i meg som de ikke har i egen partner, eller seg selv og ved å støtte meg så treffer det noe i dem de ikke klarer å stå i uten å kjenne på noe selv. Da blir man fort en trussen som det er lettete å støte ut enn å støtte. 

Til deg kjære TS så vil jeg avslutte med noe som har hjulpet meg veldig mye. Kanskje du bør prøve å se på dette som at familiemedlemmet har plassert deg i en boks, stemplet med egenskaper som denne personen har ilagt deg. Det som står på det stempelet kan ikke du gjøre noe med, og det er ikke din jobb å skrive den om.

Du bør tenke over om dette er noe som er verdig bruk av energi, livsglede og overskudd. Bruk energien på deg selv og dine for å skape deg en god fremtid.

Du har ikke gjort noe galt her. Du har vært offer for noe ingen mennesker skal trenge å oppleve. Da trenger du ikke noen rundt deg som tråkker deg ned i spannet som om du var en søppelpose.

Så mitt råd er å sette grenser for deg selv, uansett hvor hardt det det kan være. Gå ut med søppelet og ta vare på det som gir deg glede.

Endret 2. desember 2025 av TypiskMann
Skrivefeil

[AnonymBruker]

TypiskMann skrev (11 timer siden):

Dette er trist og det smerter meg å lese. Det er så ufattelig vondt å stå i. Jeg vil begynne med en stor varm langvarig klem til deg. Jeg er helt sikker på at du trenger det 🫂 

Jeg har selv lurt på hva som kan gjøre at i utgsnfspunktet gode mennesker kan snu på den måten helt uten forklaring.

Jeg har kjent på og kjenner på det selv. Det kommer sikkert til å sitte resten av livet og det eneste vi som er i andre enden kan gjøre er å ta ansvar for vår egen sannhet og fremtid. Jeg har forsøkt å holde døren åpen til tross for at den burde vært stengt og forseglet, men ingen har gått igjennom den. Nå har jeg sørget for at den er lukket og låst. Fokuserer utelukkende på de som gir meg glede, og selvsagt forsøker å spre glede til dem som er tilstede.

Selv om det jeg skriver nå kommer til å lokke frem trollene i tråden så er det verdt å fortelle kort min erfaring så du vet du ikke er alene.

Jeg levde selv med barn i et ekteskap med fysisk og psykisk vold. Det gikk så langt at jeg to ganger reddet ett av barna fra å tatt av dage av mor. Hvorfor jeg ikke anmeldte der og da er en annen historie som retten satte spørsmål til også, men hadde full forståelse for.

Etter å kjempet hardt for bedring og frykten for at barna skulle havne hos mor så tok jeg mot til meg og tok med meg barna ut av ekteskapet. Jeg gjorde alt jeg kunne for å ivareta en viss kontakt med mor til tross for hennes manglende interresse og egenskaper.

Støtten fra familie var livsviktig for meg, men på dette punktet begynte det å snu. Søsknene mine allierte seg med min eks kone og derfra har det bare blitt verre.

Utestengelse, ryktespredning, alt fra de rareste bekymringsmeldinger og helt til meldinger om overgrep. Berneverntjenesten, og veiledere kjente meg på det punktet bedre enn noen andre og jeg er super takknemlig for at jeg tok i mot alle disse hjelpetiltakene tidlig.

Jeg har stort sett tatt avstand til det, men ryktet inad i familien er der fortsatt og familieforhold vil aldri bli det samme igjen. Jeg har kontakt med mine egne foreldre, men det er blitt veldig overfladisk da det merkes at de går å tenker på det selv om de selv mener de ikke gjør det.

Uansett, poenget mitt er at jeg kjenner veldig godt hva du kjenner på og spørsmålene di stiller deg. Jeg har gått mange runder med meg selv og fagfolk for å prøve å forstå.

Det nærmeste vi er kommet i mitt tilfelle er en teori om at det bryter med standarden og familiens verdier at jeg som mann tar ansvar for egne barn på det nivået som jeg gjør og at jeg klarer meg til tross.

En teori som på en måte også henger litt sammen med den andre er at de ser ting i meg som de ikke har i egen partner, eller seg selv og ved å støtte meg så treffer det noe i dem de ikke klarer å stå i uten å kjenne på noe selv. Da blir man fort en trussen som det er lettete å støte ut enn å støtte. 

Til deg kjære TS så vil jeg avslutte med noe som har hjulpet meg veldig mye. Kanskje du bør prøve å se på dette som at familiemedlemmet har plassert deg i en boks, stemplet med egenskaper som denne personen har ilagt deg. Det som står på det stempelet kan ikke du gjøre noe med, og det er ikke din jobb å skrive den om.

Du bør tenke over om dette er noe som er verdig bruk av energi, livsglede og overskudd. Bruk energien på deg selv og dine for å skape deg en god fremtid.

Du har ikke gjort noe galt her. Du har vært offer for noe ingen mennesker skal trenge å oppleve. Da trenger du ikke noen rundt deg som tråkker deg ned i spannet som om du var en søppelpose.

Så mitt råd er å sette grenser for deg selv, uansett hvor hardt det det kan være. Gå ut med søppelet og ta vare på det som gir deg glede.

Takk for svar, jeg er blitt så redd for å gjøre feil, føler jeg må fremstå på en måte for fasadens del. 
Jeg kommer til å kutte henne ut etter neste runde med rettssak. 
Jeg sliter med å føle meg som et ordentlig menneske, akkurat som om jeg er skadet og ikke fortjener å være lykkelig, ler jeg så får jeg angst med engang , for har jeg det godt så er det akkurat som om jeg vet at nå kommer det noe som skubber meg i bakken . 
Livet er blitt veldig uforutsigbart. Ts

Anonymkode: 4275d...4b1

[TypiskMann]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Takk for svar, jeg er blitt så redd for å gjøre feil, føler jeg må fremstå på en måte for fasadens del. 
Jeg kommer til å kutte henne ut etter neste runde med rettssak. 
Jeg sliter med å føle meg som et ordentlig menneske, akkurat som om jeg er skadet og ikke fortjener å være lykkelig, ler jeg så får jeg angst med engang , for har jeg det godt så er det akkurat som om jeg vet at nå kommer det noe som skubber meg i bakken . 
Livet er blitt veldig uforutsigbart. Ts

Anonymkode: 4275d...4b1

Det er veldig forståelig at kroppen din er i alarmberedskap. Det er så slitsomt og veldig gjenkjennelig. Har du fått eller får du noe profesjonell støtte på dette? Det kan være lurt før du kollapser helt. Det er en en styrke å kunne be om hjelp.

Jeg tror det er viktig vi som strever med dette jobber med å ta vare på oss selv. Gjøre det vi kan for å gjennoppta kontroll på våre egne kropper.

Jeg har selv kjempet hardt for å hjelp til meg selv i mange år uten å bli sett siden jeg har vært pårørende til et barn som strever sterkt etter det vi gikk igjennom. De siste månedene har jeg også blitt jobbet med og gjør alt jeg kan for å fortelle kroppen min at det ikke er noen krise om jeg ikke er tilgjengelig. At det det går an å gjøre noe godt for meg selv uten at det kommer noe og trekker meg ned igjen rundt neste sving.

Jeg opplever at det er ufattelig vanskelig, da det smeller ekstra hardt når man endelig klarer å slappe av og noe skjer. Men, jeg har bestemt meg for å ikke gi meg. Det er utrolig godt å kjenne på de øyeblikkene jeg faktisk klarer det, og jeg kjenner det kommer til å hjelpe selv om det ofte noen ganger blir ett skritt frem og to tilbake. Det er sluttsummen som teller og jeg satser på at jeg etterhvert går mer frem enn bakover.

Nå sist ble det så mange skritt tilbake at hele kroppen ga opp. Det var ikke mulig å bevege seg engang i noen timer. Ikke et spor av overskudd.

Så nå blir det forhåpentligvis en legetime med meg i fokus 😊

Det er lov og viktig å sette seg selv først noen ganger. Håper du finner tid til det og at min meg historie gir deg styrken til å kjempe. Det blir bedre så lenge man ikke gir opp (jeg føler meg overbevist om det).

Det er derfor jeg sier at jeg anbefaler å bruke kreftene på noe helt annet enn dette familiemedlemmet. Du trenger den styrken til deg selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Takk for svar, jeg er blitt så redd for å gjøre feil, føler jeg må fremstå på en måte for fasadens del. 
Jeg kommer til å kutte henne ut etter neste runde med rettssak. 
Jeg sliter med å føle meg som et ordentlig menneske, akkurat som om jeg er skadet og ikke fortjener å være lykkelig, ler jeg så får jeg angst med engang , for har jeg det godt så er det akkurat som om jeg vet at nå kommer det noe som skubber meg i bakken . 
Livet er blitt veldig uforutsigbart. Ts

Anonymkode: 4275d...4b1

Hvorfor vente til etter neste rettsak?

Alt du sier til henne går rett til han. 

Anonymkode: bd6c5...423

[TypiskMann]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg sliter med å føle meg som et ordentlig menneske, akkurat som om jeg er skadet og ikke fortjener å være lykkelig, ler jeg så får jeg angst med engang , for har jeg det godt så er det akkurat som om jeg vet at nå kommer det noe som skubber meg i bakken . 

Du er et ordentlig menneske. Dette er faktisk ikke et sykdomstegn, men kroppen som gjør nøyaktig det den skal for å beskytte seg. Det er ikke unormalt at man sitter fast i den tilstanden etter langvarig belastning.

Nøkkelen er å ta kontrollen tilbake og lære deg selv at det ikke er fare rundt deg hele tiden. Det er absolutt oppnåelig.

 

Endret 2. desember 2025 av TypiskMann
-

[AprilLudgate]

Høres ut som han truer henne og.

Gjør som planlagt, og spar på alt av meldinger fra henne før og etter hun endret posisjon. 

[Daria]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jo det gjør det, så hun bryter det for han, men ber meg om å ikke gå til politiet, hun mener det skaper bare mer drama. Ts

Anonymkode: 4275d...4b1

Det er ikke du som skaper drama her, det er han - med hennes hjelp - som bryter besøksforbudet. At det får følger for ham er ene og alene hans egen skyld og skapning. Meld fra hver gang det skjer og få det dokumentert, og slutt så langt det er mulig å kommunisere med henne også.