Rettferdig fordeling av arv

[AnonymBruker]

Ettersom moren din ikke hadde lov til å gi b

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Folk er da ikke pliktig til å følge arveloven når de lever. 

Anonymkode: ae153...d2c

Når de sitter i uskiftet bo, skal man faktisk følge reglene for dette.

Og der er det ikke rom for å gi bort en så stor del av boet til en av arvingene.

Dette bør dermed kompenseres nå, for eksempel ved at TS får hele arven på 1,5 millioner kroner.

Jeg tror nok hun hadde hatt en sterk sak i en sivil rettssak om dette, men det koster jo avsindig mye, og er veldig belastende.

Så det beste du kan gjøre TS, er å ha en fin samtale med søsteren din og at dere sammen kommer frem til en løsning som dere begge kan leve med.

Anonymkode: aa67e...43d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Arveloven gjelder da først når folk er døde. Hvorfor skulle TS spørre om synsing og refleksjoner hvis det er arveloven som gjelder?

Underlig at folk skal flekke tenner med en gang det kommer spørsmål om arv. 

Anonymkode: ae153...d2c

Jeg flekker ikke tenner, men ts har allerede en tråd som strekker seg over fire sider og hun har fått både gode og mindre gode svar. Det er unødvendig å opprette enda en tråd, med bare en minimal endring i vinklingen av spørsmålet. 

Anonymkode: 9a917...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg flekker ikke tenner, men ts har allerede en tråd som strekker seg over fire sider og hun har fått både gode og mindre gode svar. Det er unødvendig å opprette enda en tråd, med bare en minimal endring i vinklingen av spørsmålet. 

Anonymkode: 9a917...9ec

TS har allerede avkreftet at det var hennes tråd.

Anonymkode: 6a9f4...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det vil ikke bli rettferdig hos en advokat. Eller å følge arveloven. Det som er juridisk rettferdig nå er at det søster fikk er fullstendig strøket, som om det ikke har skjedd. Og arv blir 50/50 mellom to søsken. Vi ønsker derimot å rette opp i dette nå.  

Er derfor jeg undrer på hva som er rettferdig, og spør hva andre synes. 

Anonymkode: d07d0...192

Uansett hva du måtte mene så kommer du ikke unna  pliktarv.

Anonymkode: 1d5ea...5ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hadde ikke brukt tid og energi på noe som skjedde for 43 år siden. Og hadde forholdt meg til arveloven vedr. mors dødsbo.

For meg er familie viktigere enn penger og jeg ville ikke lagd styr om noe som kunne skapt splid, selv om avtalen i utgangspunktet var urettferdig. Det er så lange siden og ingen av dere visste hvordan det skulle gjøres riktig. 

Anonymkode: 77758...6e4

Enig!

Anonymkode: e8ed1...a19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Dette minner meg om en sak jeg opplevd i svigerfamilien. En slektning hadde blitt forbigått noe så ekstremt da denne var for ung til å handle på egne vegne og stå for sine rettigheter. Gjenlevende her ønsket å rette opp feilen og tidligere skjevfordelig, og ønsket å gi alle verdier til den yngste som hadde blitt forgigått. Det hele foregikk veldig fredsommelig, det var likevel MYE å gruble og tenke over før de kom frem til en rettferdig løsning. Det var maange faktorer som måtte overveies og vurderes, for å få det så rettferdig som mulig. Jeg husker ikke hvordan løsningen ble, men den som hadde blitt forbigått ble i alle fall tilgode sett mye mer. 

Jeg skjønner ikke hvorfor alle tror at det er full strid og bittherhet med en gang arv nevnes? Er det på at seg selv kjenner man andre? 

For øvrig er det etter min opplevelse ikke så uvanlig at feil har skjedd innen arv. En nær venninne holdt på å gå glipp av en rimelig stor arv, fordi hennes far satt i uskiftet bo, giftet seg på nytt.. og hun selv hun selv trodde at med det var arven borte. Der også løste det seg i rimelig fred og fordragelighet. Så fortsatt skjønner jeg lite av sure svar med en gang arv spørres om. 

Anonymkode: ae153...d2c

Det minner overhodet ikke om det du skriver. Den som har fått mest i dette tilfelle går åpenbart ikke rundt og kjenner på at hun har fått for mye. Da hadde hun ikke latt være å si noe i 43 år.

Det er noe sykelig med å spinne videre på dette på et forum etter så mange år. TS bør gå videre i livet sitt.

Anonymkode: c465b...094

[AnonymBruker]

Det rettferdige her er vell egentlig at du får hele arven og 500.000 kroner av søster. Men om hun er uenig, hadde jeg ikke kranglet noe på det. 

Anonymkode: 142e5...c86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det minner overhodet ikke om det du skriver. Den som har fått mest i dette tilfelle går åpenbart ikke rundt og kjenner på at hun har fått for mye. Da hadde hun ikke latt være å si noe i 43 år.

Det er noe sykelig med å spinne videre på dette på et forum etter så mange år. TS bør gå videre i livet sitt.

Anonymkode: c465b...094

Så du tenker at siden søsteren allerede har fått alt én gang, skal hun selvfølgelig ha halvparten av nåværende verdier. Og at det er rettferdig siden søsteren selv ikke har tenkt på at det ble feil. Og hva vet vel du hva det minner om for meg og hva jeg har opplevd av saker? 

Mindreårig som ble forbigått da ene forelder døde. Den er lik og ikke så uvanlig fra før i tiden, med gaver og forskudd på arv, der hus, gårder og land blir gitt bort til eldste barna. 

Så jeg ser overhodet ikke noe sykelig med å stille et spørsmål ang hvordan det nå blir rettferdig å dele. Det er mer sykelig å mene at det er sykelig. 

Iom det spørres om hvordan det vil bli rettferdig å dele så tipper jeg at det er en gjenlevende forelder som ønsker å rette opp i feilen fra da, med å gi verdier til den som enda ikke har fått noe. Det er det eneste vettuge og logiske i en slik sak. Og da er det faktisk et spørsmål om skjønn.  

Anonymkode: ae153...d2c

[AnonymBruker]

Eneste som koker i topplokket mitt i denne tråden er hvor dum mor var etter dødsfall av far. Hun hadde da fortsatt en familie selv! Snakk om å drite i en unge for å hjelpe en annen.

Null respekt.

Anonymkode: d2f74...5e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Så du tenker at siden søsteren allerede har fått alt én gang, skal hun selvfølgelig ha halvparten av nåværende verdier. Og at det er rettferdig siden søsteren selv ikke har tenkt på at det ble feil. Og hva vet vel du hva det minner om for meg og hva jeg har opplevd av saker? 

Mindreårig som ble forbigått da ene forelder døde. Den er lik og ikke så uvanlig fra før i tiden, med gaver og forskudd på arv, der hus, gårder og land blir gitt bort til eldste barna. 

Så jeg ser overhodet ikke noe sykelig med å stille et spørsmål ang hvordan det nå blir rettferdig å dele. Det er mer sykelig å mene at det er sykelig. 

Iom det spørres om hvordan det vil bli rettferdig å dele så tipper jeg at det er en gjenlevende forelder som ønsker å rette opp i feilen fra da, med å gi verdier til den som enda ikke har fått noe. Det er det eneste vettuge og logiske i en slik sak. Og da er det faktisk et spørsmål om skjønn.  

Anonymkode: ae153...d2c

Hva snakker du om? Personen jeg siterte mente at dette var som en situasjon i hennes svigerfamilie hvor den som fikk mest tok initiativ til å rette opp.

Anonymkode: c465b...094

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Eneste som koker i topplokket mitt i denne tråden er hvor dum mor var etter dødsfall av far. Hun hadde da fortsatt en familie selv! Snakk om å drite i en unge for å hjelpe en annen.

Null respekt.

Anonymkode: d2f74...5e8

Du synes ikke det er det minste svakt av TS å vente i 43 år med å ta opp temaet?

Anonymkode: c465b...094

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hva snakker du om? Personen jeg siterte mente at dette var som en situasjon i hennes svigerfamilie hvor den som fikk mest tok initiativ til å rette opp.

Anonymkode: c465b...094

Det var meg du siterte.

"Gjenlevende her ønsket å rette opp feilen og tidligere skjevfordelig, og ønsket å gi alle verdier til den yngste som hadde blitt forgigått." Skrev jeg, om min svigerfamilie. 

Hva vet du at det ikke er saken her? 

Og igjen: siden det spørres om hvordan det vil bli rettferdig å dele, ikke hvordan arveloven stiller seg, så tipper jeg at det er en gjenlevende forelder som ønsker å rette opp i feilen fra da, med å gi verdier til den som enda ikke har fått noe. Det er det eneste vettuge og logiske i en slik sak. Og da er det faktisk et spørsmål om skjønn.  

Anonymkode: ae153...d2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Du synes ikke det er det minste svakt av TS å vente i 43 år med å ta opp temaet?

Anonymkode: c465b...094

Så du mener at noen som har blitt forgigått og vært svak overfor familie, skal bli forbigått igjen FORDI hen er svak?? 

Jo her ser man pengemonsteret våkne til live. Er sånn dét ser ut. 

Anonymkode: ae153...d2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor alle tror at det er full strid og bittherhet med en gang arv nevnes? Er det på at seg selv kjenner man andre? 

Fordi der hvor det er fred og fordragelighet og enig i utgangspunktet, har man sjelden behov for å hente inn meninger og synsing fra fremmede...?

Med mindre TS er mye dårligere økonomisk stilt enn søsteren nå, tenker jeg det er på tide å la ting gå. Det er et halvt liv siden, og det var tross alt ikke søsteren som begikk uretten den gang da, selv om det var hun som tjente på den.

Anonymkode: 4e96e...704

[AnonymBruker]

Ts her. Er litt overrasket over hvor mange som har svart surt på meg over spørsmålet. Og antar at det er full strid. Som noen skrev, er kanskje det noen pengemonstre her på KG som har gått gjennom ild og vann for sin egen slant, og er klar til hugg når de hører ordet arv. 

Men takk til de få som har svar på spm i stedet for å forsøke glefse 😅

Det juridiske ble ordnet opp for et par år siden, i samråd med advokat med alle nødvendige samtykker og underskrifter. Så det er jeg som eier leiligheten, og nå når vår forelder skal flytte på en omsorgsbolig skal leiligheten selges. Rettferdig fordeling har sånnsett blitt utsatt, og jeg fikk en sikring iom arveloven er som den er. Jeg går derfor og grunner over hvor mye det er rettferdig at vi deler. Det er ikke snakk om at søster skal betale meg noe. Jeg vet jeg ikke trenger å dele, kan lovlig selge og beholde, men det betyr samtidig at søsken får veldig liten morsarv. 

Så her hander det kun om skjønn, kroner på vektskålen og beholde et ok familieforhold. En vurdering som ikke er så enkel. 

Anonymkode: d07d0...192

[AnonymBruker]

Jeg tenker at her er det to ytterpunkter;

1. dere anser historikken som foreldet og deler salget 50/50, 

2. dere forsøker å rette opp historien og gir 90% til deg.

Alternativ 1 gir vel 750’ til hver og alternativ 2 gir 150’ til henne, resten til deg. Kanskje «oppleves» begge alternativene urettferdige for en av dere, så kanskje kompromisset hvor dere begge gir og tar er midt på? Det viktigste er at dere begge opplever løsningen som rettferdig og bevarer et godt søskenforhold. Hva som skal til for det, kjenner bare dere to. 
Men om du regner på forskjellen mellom ytterpunktene og kompromissene er det «bare» noen hundretusener på hver. Dere er jo begge godt voksne, og jeg tenker noen hundretusener er en billig pris for å være raus med sitt søsken. 

Anonymkode: e1065...5f6

[NoaideBiehtar]

Det rettferdige er at du beholder alt etter din mor. 

Så kan det også være rettferdig, hvis man skal se tilbake 45 år tilbake i tid, at din søster betaler deg en del av sine verdier. Men der kan søster mene at det er urettferdig, fordi hun handlet i god tro for 45 år siden og ikke har hatt anledning til å ta økonomisk hensyn til det og derfor vil pålegges en økonomisk byrde hvis hun må betale deg nå. 

Hvis din søster i dagens verdi har arvet mer enn du har fått, så er det ikke rettferdig om du i tillegg må dele verdier fra salg av deres mors bolig. 

Du sier ingenting om hvor mye penger søsteren din har brukt på boligen da, og hva ville den være verdt hvis hun ikke vedlikeholdt den. Så min mening baserer seg på at de 600.000 for 45 år siden nå har vokst seg til 4 mill uten andre investeringer - helt urealistisk, altså. Så noe fornuftig svar på KG kan du bare glemme. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ts her. Er litt overrasket over hvor mange som har svart surt på meg over spørsmålet. Og antar at det er full strid. Som noen skrev, er kanskje det noen pengemonstre her på KG som har gått gjennom ild og vann for sin egen slant, og er klar til hugg når de hører ordet arv. 

Men takk til de få som har svar på spm i stedet for å forsøke glefse 😅

Det juridiske ble ordnet opp for et par år siden, i samråd med advokat med alle nødvendige samtykker og underskrifter. Så det er jeg som eier leiligheten, og nå når vår forelder skal flytte på en omsorgsbolig skal leiligheten selges. Rettferdig fordeling har sånnsett blitt utsatt, og jeg fikk en sikring iom arveloven er som den er. Jeg går derfor og grunner over hvor mye det er rettferdig at vi deler. Det er ikke snakk om at søster skal betale meg noe. Jeg vet jeg ikke trenger å dele, kan lovlig selge og beholde, men det betyr samtidig at søsken får veldig liten morsarv. 

Så her hander det kun om skjønn, kroner på vektskålen og beholde et ok familieforhold. En vurdering som ikke er så enkel. 

Anonymkode: d07d0...192

Da forstår jeg mer av at det ikke er et juridisk spørsmål. At det kun handler om å vurdere alle andre forhold rundt. 

På søsters "side" kan man se på det at hun fikk da ca 500k i verdier. Og at verdistigning siden da er HENNES fortjeneste alene. Da blir det 500k opp mot 1,5 mill nå, og det fremstår som dere må dele på den millionen i differanse for å gjøre det rettferdig og at dere begge har fått like mye. 

På "din side" kan man se på det at moren gav bort nærmest hele formuen fra begge foreldre på et stadie i livet, og så startet økonomisk på scratch alene. Da er jo arven til ditt søsken selve årsaken for hennes økonomi i nåtid. Man kan tenke at om ikke huset ble gitt bort, at hun fortsatt å bo i det (antagelig lånefritt, i alle fall etterhvert) så hadde jo morens økonomi vært helt anderledes nå. Husets verdi i nåtid + evt. andre verdier, oppsparte midler som følge av å eie en nedbetalt bolig.

Sånn sett er jo søsteren årsaken for at det ikke er 4 mill + oppsparte midler til deling nå. Som jo ville vært en betydelig differanse til hva det nå er snakk om å dele. Og man kan si at den andre fikk et hus, du fikk en leilighet. Da er dere er skuls, selv om den ene likevel i sum fikk mer. 

Og ved å tenke på at om arv ble delt rettferdig DA, så ville penger vokst i fond til deg slik at du også ville hatt en økonomisk buffer-start til etablering. I dette tilfelle var det jo bare éne av søsken som fikk etableringshjelp i startfasen, så verdier i nåtid etter verdistigning kan ikke sees på som hennes alene fullstendig heller. 

Forstår at det er en vanskelig vurdering. Jeg stemmer på at det er kun den 10%´en som moren videreførte i boet (eller søster ikke fikk) det skal snakkes om å dele nå. 

Anonymkode: ae153...d2c

[AnonymBruker]

Har du spurt hva din søster tenker da?

Anonymkode: d1321...778

[Hengebuksvinet]

Nå har jeg bare hurtiglest. Jeg er nok litt på den gavmilde siden, men hadde gått for 500'/ 1 000 000. Da får hun en slant, mens du får så det merkes.

Rettferdig? Vanskelig å si. Men hun fikk 500' i sin tid, og da kan det virke ryddig å dele i dette forholdet. 

Har du spurt henne? Kan være hun nekter å ta imot en krone