Er min 2 åring evnerik?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er min erfaring også. Det jevner seg ut, med mindre man er virkelig eksepsjonell. Mitt evnerike barn (førstemann, syntes ALT ved barnet var eksepsjonelt) viste seg å ha ADHD og over snittet i IQ. Men pga ADHD ligger hen 30% bak jevnaldrende i sosioemosjonell utvikling...

Anonymkode: 08ec1...00b

Det er vel ikke nødvendigvis adhd som gjør at de henger bak sosioemosjonelt? Det er jo ganske vanlig at evnerike barn gjør nettopp det. 

Anonymkode: cf6cb...9cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det er vel ikke nødvendigvis adhd som gjør at de henger bak sosioemosjonelt? Det er jo ganske vanlig at evnerike barn gjør nettopp det. 

Anonymkode: cf6cb...9cc

Jeg glemte å skrive "evnerik" i parentes.  Barnet er jo ikke noe spes evnerikt. Litt smartere enn snittet, tidlig ute med de fleste milepæler som barn, men har jevnet seg ut nå. Og nå ligger barnet til og med litt etter snittet sosioemosjonelt pga ADHD.

Anonymkode: 08ec1...00b

[AnonymBruker]

Høres ut som min to-åring. Er imponert over alt han kan, men ikke tenkt tanken evnerik. Kan telle til 16 og også lært seg flere geometriske former. Akkurat blitt 2,5. 

 

 

Anonymkode: 16956...afd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Så mangen fine svar 💛

Vil berre presisera at eg ikkje trur gutten min er eit geni. Det er heller ikkje noko mål at han skal vere tidlig ute eller lese før skulestart. Det er ikkje viktig. Han skal få lov til å være eit barn og få lov til å vere liten. Det viktigaste er at han er lykkelig og utvikle seg til å bli eit godt menneske.

Laga tråden mest inspirert av fleire liknande tråder om "evnerike" barn. Det er eit interessant tema. 

Det med at han tenkje seg om har ein kontekst. Veninna mi har eit barn som prøver først og tenkje etterpå. F.eks prøva setta seg opp i ein korg, der både korga og han velte. Eller reiser seg fort opp på lokket av ein sittbar-leikebil, og detter i bakken. Det er heilt normalt utprøving, og ein måte barn utvikle evne til å vurdera situasjonar og risiko. Min gutt er meir forsiktig og tenkje først, der han prøver å stå litt på bilen. Så sklir bilen litt og han konkluderer med at det ikkje er så lurt. Han får prøva ut ting. 

Og det er riktig at det som regel gjevner seg ut. Det er ikkje sånn at det å kunne gå ved 9 månader gir folk ein fordel i livet kontra dei som gjekk ved 18m. Alle friske, uskada normalt utvikla barn går til slutt. 

 

 

 

 

Anonymkode: 5a475...fba

Hvordan reagerer dere når barnet gjør noe? For igjen - barnet kan være forsiktig og ikke ta noen risiko fordi dere som foreldre reagerer så voldsomt når barnet gjør noe. Dette er nødvendigvis konsekvenstenking, men et barn som enten er redd for risiko fordi foreldrene hauser seg opp, eller bare et forsiktig barn.
 

Det samme som jeg nevnte (som tydeligvis ble slettet) om at barnet tåler å få et nei, det er ikke bra. Barnet holder seg selv tilbake og overtilpasser seg de voksne rundt seg.

Anonymkode: 87642...824

[AnonymBruker]

Alle på kg har supersmarte småbarn 🙈

Anonymkode: 41bb3...c8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2025 den 18.49):

Barn 2,5 år.

Inspirert av den andre tråden.

- Prater i fulle setninger og forteller historier som har ein slags samanheng. 

- Har inne alle preposisjonar.

- Virker å forstå det meste som blir sagt til han. 

- klarer å venta på tur (som regel) 

- kan dele skiva si i to

- Kan smøre ok på skiva si sjølv når det ligger klart på bordet.

- Takler å få nei (til f.eks iskrem)

- Spør filosofiske spørsmål. Som kvifor fisk dør på land. Og seie den må puste "hav" for å leva.

- Har avansert konstruksjonsleik. Bygge "pukkverk" og veksle mellom sand små og store steinar. Laga ein "steinkunusar". Stor fantasi. 

- Kan alle fargane. Eg har ikkje prøvd å læra han dei. Kun benevnt fargar over tid. Som er ein slags naturlig læring på mange måtar. 

- Kan symbola for bokstavane i namnet sitt. Som i at han veit korleis dei ser ut. Han kan ikkje lytte ut lydane. Men kan peike på ting med hans bokstavar og sei at det er "hans" bokstav nr 1 o.s.v. Og det er min bokstav 2. Han kan eigentlig ikkje telje (på ein måte). Han veit plassering i rekker, meir system gjennkjenning. Han veit at noko er meir eller mindre. 

- Klarer å klippe med spesiell barnesaks laga for små hender. 

- Forstår årsaker og samanhengar. F.eks at man blir våt når man ikkje har støvlar i sølepytt. Og at man kjem som regel fortere fram ved å køyra "fortare". 

- Liker å setja ting opp, f.eks ta alle bilane sine på linje. Liker å sortere leiker. Har god konsentrasjon men låser seg i det som han er oppteken av. Liker ikkje å bytte aktivitet men tåler det fint om vi er litt rause og kjem med forvarsel.

- Empatisk og gir folk kos når dei dunke seg. Sosial og har to gode venner på same alder som han spør etter. 

- Kan bli litt "herjete" når han ikkje får brukt hovudet sitt. Skjer i miljø som er litt understimulerande. 

- Kan kle på seg regndress sjølv med nok tid. Same med støvlar. Trenger litt hjelp.

- Grovmotorikk er vanlig.

- Ganske forsiktig og analytisk når han prøver ut ting. Tenkje seg om før han gjer ting.

- Bruker bleie.

 

Anonymkode: 5a475...fba

Kanskje, kanskje ikke. Høres ikke unormalt oppvakt ut.

Ungen min var veldig tidlig med «alt», vi lurte på om hen kanskje var evnerik, men viste seg å bare være litt over snittet da vi tok evnetest i forbindelse med ADHD-utredning som 12-åring.

Den smarteste ungen jeg vet om, hens evnetest viste skyhøye resultater, har derimot vært treig med alt. Snakket sent, sen med bleieslutt, er klønete motorisk, satt under pulten og holdt seg for ørene mesteparten av barneskolen, veldig rigid, overhodet ikke filosofisk. Men viser seg (til mitt sjokk) å være eksepsjonelt evnerik, ligger laaangt over det aldersadekvate spesielt i realfagene men testen viser også godt over snittet verbalt.

Med andre ord, ikke tro at tidlig utviklet er synonymt med smart eller evnerik.

Anonymkode: 767f6...139

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2025 den 18.49):

Barn 2,5 år.

Inspirert av den andre tråden.

- Prater i fulle setninger og forteller historier som har ein slags samanheng. 

- Har inne alle preposisjonar.

- Virker å forstå det meste som blir sagt til han. 

- klarer å venta på tur (som regel) 

- kan dele skiva si i to

- Kan smøre ok på skiva si sjølv når det ligger klart på bordet.

- Takler å få nei (til f.eks iskrem)

- Spør filosofiske spørsmål. Som kvifor fisk dør på land. Og seie den må puste "hav" for å leva.

- Har avansert konstruksjonsleik. Bygge "pukkverk" og veksle mellom sand små og store steinar. Laga ein "steinkunusar". Stor fantasi. 

- Kan alle fargane. Eg har ikkje prøvd å læra han dei. Kun benevnt fargar over tid. Som er ein slags naturlig læring på mange måtar. 

- Kan symbola for bokstavane i namnet sitt. Som i at han veit korleis dei ser ut. Han kan ikkje lytte ut lydane. Men kan peike på ting med hans bokstavar og sei at det er "hans" bokstav nr 1 o.s.v. Og det er min bokstav 2. Han kan eigentlig ikkje telje (på ein måte). Han veit plassering i rekker, meir system gjennkjenning. Han veit at noko er meir eller mindre. 

- Klarer å klippe med spesiell barnesaks laga for små hender. 

- Forstår årsaker og samanhengar. F.eks at man blir våt når man ikkje har støvlar i sølepytt. Og at man kjem som regel fortere fram ved å køyra "fortare". 

- Liker å setja ting opp, f.eks ta alle bilane sine på linje. Liker å sortere leiker. Har god konsentrasjon men låser seg i det som han er oppteken av. Liker ikkje å bytte aktivitet men tåler det fint om vi er litt rause og kjem med forvarsel.

- Empatisk og gir folk kos når dei dunke seg. Sosial og har to gode venner på same alder som han spør etter. 

- Kan bli litt "herjete" når han ikkje får brukt hovudet sitt. Skjer i miljø som er litt understimulerande. 

- Kan kle på seg regndress sjølv med nok tid. Same med støvlar. Trenger litt hjelp.

- Grovmotorikk er vanlig.

- Ganske forsiktig og analytisk når han prøver ut ting. Tenkje seg om før han gjer ting.

- Bruker bleie.

 

Anonymkode: 5a475...fba

Mitt evnerike barn tålte ikke nei, kunne ikke vente på tur, brukte ikke bleie, var langt fremme motorisk, kunne ikke smøre skive eller dele den i to i samme alder.  Kan godt hende barnet ditt er ekstra oppvakt, men mye du beskriver er normalt. Mitt evnerike barn snakket i lange setninger på 10-12 ord ved 20 måneders alder. Viste tidlig god evne til logisk tenkning, hadde svært god forståelse av tall/mengde tidlig. Bygde 18+ lego etter bruksanvisning som 3 åring. Lære å lese selv før fylte 4 år

Anonymkode: 6af60...2c7

[AnonymBruker]

Ingen tvil om at gutten din er smart, men tror neppe han kan alle fargene. Det finnes 10 millioner farger som menneskeøyet kan se. Ingen kan alle de. Det tar 11 dager å telle til en million, så ramse opp alle fargene uavbrutt ville tatt ca 110 dager. 

Anonymkode: b8ed3...2ee

[AnonymBruker]

Hun høres vel ganske normal ut? Husk at spennet på toåringer og alle barn i grunn er stort. Det humper og går og noen er litt foran en periode forså bak en annen, det vil du se etter å ha vært mamma noen år. 

Anonymkode: b7215...b29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2025 den 18.49):

Barn 2,5 år.

Inspirert av den andre tråden.

- Prater i fulle setninger og forteller historier som har ein slags samanheng. 

- Har inne alle preposisjonar.

- Virker å forstå det meste som blir sagt til han. 

- klarer å venta på tur (som regel) 

- kan dele skiva si i to

- Kan smøre ok på skiva si sjølv når det ligger klart på bordet.

- Takler å få nei (til f.eks iskrem)

- Spør filosofiske spørsmål. Som kvifor fisk dør på land. Og seie den må puste "hav" for å leva.

- Har avansert konstruksjonsleik. Bygge "pukkverk" og veksle mellom sand små og store steinar. Laga ein "steinkunusar". Stor fantasi. 

- Kan alle fargane. Eg har ikkje prøvd å læra han dei. Kun benevnt fargar over tid. Som er ein slags naturlig læring på mange måtar. 

- Kan symbola for bokstavane i namnet sitt. Som i at han veit korleis dei ser ut. Han kan ikkje lytte ut lydane. Men kan peike på ting med hans bokstavar og sei at det er "hans" bokstav nr 1 o.s.v. Og det er min bokstav 2. Han kan eigentlig ikkje telje (på ein måte). Han veit plassering i rekker, meir system gjennkjenning. Han veit at noko er meir eller mindre. 

- Klarer å klippe med spesiell barnesaks laga for små hender. 

- Forstår årsaker og samanhengar. F.eks at man blir våt når man ikkje har støvlar i sølepytt. Og at man kjem som regel fortere fram ved å køyra "fortare". 

- Liker å setja ting opp, f.eks ta alle bilane sine på linje. Liker å sortere leiker. Har god konsentrasjon men låser seg i det som han er oppteken av. Liker ikkje å bytte aktivitet men tåler det fint om vi er litt rause og kjem med forvarsel.

- Empatisk og gir folk kos når dei dunke seg. Sosial og har to gode venner på same alder som han spør etter. 

- Kan bli litt "herjete" når han ikkje får brukt hovudet sitt. Skjer i miljø som er litt understimulerande. 

- Kan kle på seg regndress sjølv med nok tid. Same med støvlar. Trenger litt hjelp.

- Grovmotorikk er vanlig.

- Ganske forsiktig og analytisk når han prøver ut ting. Tenkje seg om før han gjer ting.

- Bruker bleie.

 

Anonymkode: 5a475...fba

Jeg ville slutta å kalle det evnerik. Folk har så mange ideer om hva evnerik må være og det finnes ingen universell definisjon så det blir fort til at du får svar som. "Det kunne niesen min også, men hun er ikke evnerik".

I Norge brukes gjerne begrepet stort læringspotensiale (10-15% av barna - inkl de med ekstraordinært læringsporensiale) eller ekstraordinært læringspotensiale (2-5%). Evnerik kan være enten den ene, eller den andre eller et sted midt i mellom.

Uansett - stor sjanse for at barnet er blant de 10-15% med stort læringspotensiale.  Også stor sjanse for at mange av de barna som omtales i tråden her som 'ikke evnerike' også er i den kategorien.

Anonymkode: 82eab...eff

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det ikke er utenkelig, men at det er litt tidlig å fastslå eller finne ut av dette nå. Men greit å være oppmerksom på dette!

Ett av mine barn har blitt testet av Bup og fått merkelappen evnerik. Hun har også aspergers syndrom og strever med veldig mye, mental helse, følelsen av å være annerledes, kræsj mellom høy intelligens og det å ikke passe inn i sosiale arenaer i livet og ikke minst det norske skolesystemet, dessverre. Selv om hun har fotografisk hukommelse og er faglig sterk på alle områder, griper problemene hennes inn i omtrent alle deler av livet. Der jeg før drømte om at hun skulle utrette store ting, har jeg fått en kraftig vekker og mitt høyeste ønske er at hun skal klare seg greit i livet, og hvis hun blir ufør er det helt greit det også. 

Tror det finnes en del barn/voksne som henne. 

Anonymkode: 46a6c...10f

[AnonymBruker]

Man kan være evnerik og har høy inteligens innen ulike områder eks sosialt, logisk, musikalsk, språklig osv.

Eks de "evenerike" som også har asperger har gjerne høy iq innen fag som matte , logisk tenkning e.l. men det hjelper wn fint lite når den sosiale inteligensen er lav. 

De evenerike er heller ikke gode på alt. De er bare ekstra gode i et utvalg ting. Det er bedre med en middels jevn profil enn å vøre veldig god på noen og falle rett igjennom på noe annet. 

 

Anonymkode: f2040...dd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville slutta å kalle det evnerik. Folk har så mange ideer om hva evnerik må være og det finnes ingen universell definisjon så det blir fort til at du får svar som. "Det kunne niesen min også, men hun er ikke evnerik".

I Norge brukes gjerne begrepet stort læringspotensiale (10-15% av barna - inkl de med ekstraordinært læringsporensiale) eller ekstraordinært læringspotensiale (2-5%). Evnerik kan være enten den ene, eller den andre eller et sted midt i mellom.

Uansett - stor sjanse for at barnet er blant de 10-15% med stort læringspotensiale.  Også stor sjanse for at mange av de barna som omtales i tråden her som 'ikke evnerike' også er i den kategorien.

Anonymkode: 82eab...eff

Enig med deg. Stort læringspotensial er også et mye bedre begrep fordi det ikke sier noe om kunnskap. 

Vi har forøvrig et barn med ekstraordinært læringspotensial (påvist av ppt og bup), og jeg er jammen ikke sikker på at det er så mye å trakte etter. Det er jammen ikke enkelt å være med jevnaldrende når man ligger flere år fremfor på mange fronter. 

Vi merket først det var noe med barnet da det korrigerte grammatikken vår mens det enda gikk i bleier på småbarnsavdelingen.  (Men det er absolutt ikke en forutsetning å være tidlig!, vi har ett barn til, og det var et bedagelig barn hele barnehagetiden, men nå i skolealder ser vi at det er helt likt søskenet mtp læringspotensial). 

 

Jeg hadde mye vondt av barnet da det var liten. For folk som hørte barnet snakke forventet alltid for mye av det, og reagerte når barnets oppførsel ofte var aldersadekvat. Noe barnet merket, og dermed ble skamfull. 

Barnet var jo liten, selv om det snakket som en liten voksen. 

Anonymkode: 12322...5ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hvordan reagerer dere når barnet gjør noe? For igjen - barnet kan være forsiktig og ikke ta noen risiko fordi dere som foreldre reagerer så voldsomt når barnet gjør noe. Dette er nødvendigvis konsekvenstenking, men et barn som enten er redd for risiko fordi foreldrene hauser seg opp, eller bare et forsiktig barn.
 

Det samme som jeg nevnte (som tydeligvis ble slettet) om at barnet tåler å få et nei, det er ikke bra. Barnet holder seg selv tilbake og overtilpasser seg de voksne rundt seg.

Anonymkode: 87642...824

Var det du som brukte ordet "popkorn hjerne" ? 

Eg opplever oss som ganske avslappa og balanserte foreldre som lar barna utforske verden i eit normalt barnesikra hus. Vi har klare tankar om korleis vi ønskjer å oppdra barna våre. Mykje ros og kjærleik. 

Det er heller ikkje sånn at han aldri tar noko risiko. Eg opplever han som forsiktig. Vi er ikkje redd "for alt" eller begrense han. Men ser at vi må følja med på detta punktet. Barnehagen seie han tørr å prøva nye ting så lenge han ikkje er først. Og viser glede over det som han klarer. 

Det at han tåler å få nei er mykje fordi vi som regel seie ja og møte han på ønskjer ofta. Han er vandt til å bli møtt på ein god måte. Vi er konsekvente på at nei betyr nei, rolig og litt bestemt (ikkje sinne). Det at han tåler å få nei til ein is før middag betyr slik eg ser det at han forstår at det ikkje blir is. Eg har ikkje lyst til at han skal læra seg å skrike "for å få viljen sin". Eller at han skal forsøka å argumentera seg til eit anna utfall på sikt. Vi forsøker å vere tydelige. Det har og skjedd at vi har sagt ja til is før middag. Vi har ikkje masse rigide reglar som aldri kan flyttast.

Det er heller ikkje slik at tekst på internett skildre alt rett heller. Selvfølgelig testet han grenser og protestere. Det at han som regel tåler nei betyr ikkje at det aldri skjer at han ikkje gjer det. Det hender han ikkje er så samarbeidsvillig når det skal bli leggetid. Men han er blid og enkel å snu. Han liker bøker og veit at det er lesing etter tannpuss. Det kjedelige har eit mål, eg er overbevist om at han skjønner samanhengen og derfor er "enklare" for oss vaksne enn sine søsken kunne vere i den alderen. 

 

 

Anonymkode: 5a475...fba

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (På 16.11.2025 den 14.19):

Det høres absolutt ut som om 2-åringen din er langt fremme for alderen, men jeg er uenig i vurderinga di av barnet ditt som smartere enn venninna di sitt fordi ditt barn er mer forsiktig. De har bare ulik måte å utforske på, tror neppe grad av forsiktighet sier mye om intelligens.

 

Det meiner eg ikkje 😊. Det var nokon som hevda han kunne vere forsiktig på grunn av faktorar med foreldrestilen min. Derfor utdjupa eg litt. 

AnonymBruker skrev (På 16.11.2025 den 14.19):

Mener du at barnet ditt er tidlig ute eller evnerik? Skjønner ikke hva du mener 😅

du burde jo sjekke dette, så barnet får tilpasning om det er evnerikt, for det er ikke noe som jevner seg ut. Derimot kan barnet falle helt ut i normal skoleklasse feks, og kan komme i mye konflikter i barnehagen . 

Anonymkode: d38e5...daf

Eg har ikkje noko konklusjon men undra meg over om han kanskje kunne vere evnerik (eller ikkje). Nå tenkje eg at han mest sannsynligvis har gode evner og som du skriver er tidlig ute på enkelte områder. Men innanfor normalen. 

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Mitt evnerike barn tålte ikke nei, kunne ikke vente på tur, brukte ikke bleie, var langt fremme motorisk, kunne ikke smøre skive eller dele den i to i samme alder.  Kan godt hende barnet ditt er ekstra oppvakt, men mye du beskriver er normalt. Mitt evnerike barn snakket i lange setninger på 10-12 ord ved 20 måneders alder. Viste tidlig god evne til logisk tenkning, hadde svært god forståelse av tall/mengde tidlig. Bygde 18+ lego etter bruksanvisning som 3 åring. Lære å lese selv før fylte 4 år

Anonymkode: 6af60...2c7

Takk det setter veldig perspektiv på ting.

Kom på at eg sjølv leste når eg var 5 år. Men er normalt intelligent og har ingen ekstraordinære ferdigheiter. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg ville slutta å kalle det evnerik. Folk har så mange ideer om hva evnerik må være og det finnes ingen universell definisjon så det blir fort til at du får svar som. "Det kunne niesen min også, men hun er ikke evnerik".

I Norge brukes gjerne begrepet stort læringspotensiale (10-15% av barna - inkl de med ekstraordinært læringsporensiale) eller ekstraordinært læringspotensiale (2-5%). Evnerik kan være enten den ene, eller den andre eller et sted midt i mellom.

Uansett - stor sjanse for at barnet er blant de 10-15% med stort læringspotensiale.  Også stor sjanse for at mange av de barna som omtales i tråden her som 'ikke evnerike' også er i den kategorien.

Anonymkode: 82eab...eff

Takk for innspel. Det er ein god måte å beskriva det på. 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Enig med deg. Stort læringspotensial er også et mye bedre begrep fordi det ikke sier noe om kunnskap. 

Vi har forøvrig et barn med ekstraordinært læringspotensial (påvist av ppt og bup), og jeg er jammen ikke sikker på at det er så mye å trakte etter. Det er jammen ikke enkelt å være med jevnaldrende når man ligger flere år fremfor på mange fronter. 

Vi merket først det var noe med barnet da det korrigerte grammatikken vår mens det enda gikk i bleier på småbarnsavdelingen.  (Men det er absolutt ikke en forutsetning å være tidlig!, vi har ett barn til, og det var et bedagelig barn hele barnehagetiden, men nå i skolealder ser vi at det er helt likt søskenet mtp læringspotensial). 

 

Jeg hadde mye vondt av barnet da det var liten. For folk som hørte barnet snakke forventet alltid for mye av det, og reagerte når barnets oppførsel ofte var aldersadekvat. Noe barnet merket, og dermed ble skamfull. 

Barnet var jo liten, selv om det snakket som en liten voksen. 

Anonymkode: 12322...5ae

Ja du seie noko der. Det er sikkert lettast å vere på snittet og ikkje fleire år framfor andre på same alder. Det avhenger nok av ein god skule som kan tilpassa godt. 

Kjenner meg igjen på forventningspunkt da eg har eit barn som var stort for alderen i høgde. Folk forventa mykje meir, forventa ting barnet ikkje var moden nok til. 

Anonymkode: 5a475...fba

[AnonymBruker]

Etter å ha jobbet x antall år i barnehage vil jeg si at han høres ut som en normal+ gutt. Får disse barna som ligger foran de andre på egen alder hvert år, men de ligger sjeldent foran de andre lenge. Det er svært sjeldent at barn ligger langt foran de andre når de går ut av barnehagen når de er 5/6 år. 
 

og det jeg dessverre ser ofte i disse tilfellene er at det går litt til hode på foreldrene. De er så stolte over hvor mye poden sin kan at de glemmer å lære med medmenneskelighet som raushet, omsorg og empati. DET er mye viktigere enn å kunne mye «faglig». 

Anonymkode: a4ab8...16b

[AnonymBruker]

Kan ikke du bare være stolt av gutten din og glede deg over det han får til? Skjønner ikke det fokuset folk har med at barna skal være evnerike. Er det så fryktelig viktig?

Anonymkode: 30170...8c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Eg har ikkje lyst til at han skal læra seg å skrike "for å få viljen sin".

De skriker ikke for å få viljen sin i den alderen. De skriker fordi de endelig klarer å skille du er du og jeg er meg.

Anonymkode: 87642...824

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det meiner eg ikkje 😊. Det var nokon som hevda han kunne vere forsiktig på grunn av faktorar med foreldrestilen min. Derfor utdjupa eg litt. 

Ikke foreldrestil. Den man er som person. PÅ. 

Anonymkode: 87642...824

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.11.2025 den 20.49):

Etter å ha jobbet x antall år i barnehage vil jeg si at han høres ut som en normal+ gutt. Får disse barna som ligger foran de andre på egen alder hvert år, men de ligger sjeldent foran de andre lenge. Det er svært sjeldent at barn ligger langt foran de andre når de går ut av barnehagen når de er 5/6 år. 
 

og det jeg dessverre ser ofte i disse tilfellene er at det går litt til hode på foreldrene. De er så stolte over hvor mye poden sin kan at de glemmer å lære med medmenneskelighet som raushet, omsorg og empati. DET er mye viktigere enn å kunne mye «faglig». 

Anonymkode: a4ab8...16b

Eg er stolt over han uansett. Og er enig med deg, det prososiale er mykje viktigare. 

AnonymBruker skrev (På 17.11.2025 den 22.21):

Kan ikke du bare være stolt av gutten din og glede deg over det han får til? Skjønner ikke det fokuset folk har med at barna skal være evnerike. Er det så fryktelig viktig?

Anonymkode: 30170...8c8

Det er ikkje viktig ☺️. At man lurer på noko betyr ikkje at det er ein målsetjing. 

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

De skriker ikke for å få viljen sin i den alderen. De skriker fordi de endelig klarer å skille du er du og jeg er meg.

Anonymkode: 87642...824

Det var ikkje det eg meinte, konteksten var ikkje knytt opp til nåværande alder. Eg ønskjer ikkje at det skal bli eit mønster i framtida når han blir eldre. Ingen av mine barn har oppnådd noko positivt ved å skrike/brøle på f.eks butikken. 

Same som at man lærer barn å spørje om å kunne få noko i staden for å skrike EG VIL HA. Eller be om noko på ein fin måte. Eg forventer selvfølgelig ikkje at ein 2 åring skal ha det på plass. 

Anonymkode: 5a475...fba