Er min 2 åring evnerik?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

En unge som er empatisk, analyserer situasjoner og ikke slår seg i vranglås ved nei er en unge som har måtte tilpasse seg foreldrenes (særlig mor) sin popkornhjerne og eventuelt ustabile humør. Barnet tilpasser seg og tør ikke å ha utbrudd fordi det ikke er trygt nok, da omsorgspersonene ikke har vist seg å være stabile nok i f.eks. humør. Så barnet tilpasser seg ihjel her. Dette er ikke sunt.

Alle barn blir "herjete" når de er dysregulerte, både over- eller understimulert. Nervesystemet craver input. Helt vanlig.

Anonymkode: 87642...824

🙈 trygge barn lærer godt da

Anonymkode: 41bb3...c8f

[monican94]

Høres ut som en helt gjennomsnittlig 2.5 åring 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er så mye som er normalt og noen barn har områder som de er tidlig ute på som er lette å legge merke til. F.eks. det å være tidlig ute med verbalspråk eller grovmotoriske ferdigheter, det imponerer voksne fordi vi legger merke til det. 

Jeg husker at jeg tenkte i mitt stille sinn at det eldste barnet mitt måtte være evnerik eller uvanlig begavet da hun skilte seg ut i sin småbarnsavdeling gjennom å være tidlig ute med språk. Hun brukte lange setninger da hun var 2, og folk pleide å bli synlig forbløffet når hun begynte å prate. Av det du ramser opp, så gjorde hun det samme, bortsett fra at hun ikke var interessert i, eller uvanlig god, når det kom til konstruksjonslek. Hun hadde sluttet med bleie da hun var 2,5. Jeg var veldig stolt, og det skal man være enten barnet er evnerikt eller ikke. Men jeg var også litt blind for andre barn på den tiden. 

Senere ble jeg barnehagelærer, og jobber med barn mellom 1-3 år. Og da så jeg tydelig hvordan alle barn har sine sterke sider, men ikke alle er like lette å oppdage eller vektlegge. Den empatiske gutten på 2 år, med en utrolig ballfølelse og presisjon, som ikke sa et ord bortsett fra kanskje mamma og ball hvis man la godviljen til. Jenta på snart to som også sier få ord sammenlignet med mange andre på samme alder, men som har et øye for detaljer og en evne til og glede av å utforske og eksperimentere. Alle småbarn har noe av dette, men hun er likevel noe for seg selv. Jeg tror hun er veldig smart på noen områder, men man må se nøye etter for å se den styrken. Og hun som tegnet og la puslespill som om hun skulle vært flere år eldre enn hun var, og elsket dette, men heller ikke sa så mange ord, brukte bleie og egentlig ikke virket som hun forstod hva vi sa heller. Vi var litt bekymret, men nå er hun skolebarn og klarer seg veldig bra (og tegningene hennes, de er så uttrykksfulle at  jeg ønsker meg en av dem til jul for å ramme inn).

Barnehagen nevnte at min eldste kanskje var evnerik da hun gikk i småbarnsavdeling, pga. uvanlig stort ordforråd, språkforståelse og evne til å formidle. Det kan være verdt å være oppmerksom på. For barn med uvanlig stort læringspotensial kan få utfordringer hvis det ikke legges til rette for at de får tilpasset opplæring på skolen. Med vårt barn jevnet det seg ut. Hun er fortsatt veldig glad i å snakke, og har ikke problemer med å snakke foran hele skolen, med innlevelse, tydelighet og uten manus. Det er der vi ser styrken hennes i å formidle til andre, som var synlig alt da hun var ett år, nå. Men ellers lærer hun noen ting lett, og andre ting må hun øve hardt og lenge på. 

Anonymkode: 1ee97...117

jeg leste noe om at barn pleier å være flink i det som foreldre interesserer seg for? eller det foreldre synes er viktig. 

Anonymkode: 87850...ee0

[AnonymBruker]

Tror veldig mange barn er mye sammen med voksne, og dermed kopierer voksne på måten de tenker, sier og gjør.

Anonymkode: 721b7...ab0

[AnonymBruker]

Alle mine har kunnet det på samme alder. De var også svært gode på lek. Rollelek og fantasileker med figurer, duplo, lego etc. De har klart seg veldig godt med lite innsats på skolen. Har aldri bedt om ekstra tilrettelegging, men gjerne utfordret de litt ekstra når leksene ble meningsløse. Topp karakterer både på ungdomsskole og videregående. Det å ha tidlig språk og god rollelek/ sosial lek i tidlig alder predikerer gode sosiale og akademiske ferdigheter senere. De er først og fremst heldige som slipper å legge ned så mye innsats. Så gjelder det å finne en retning de vil trives med. Og der tenker jeg de er i samme båt som de fleste andre. Det er vanskelig å velge riktig, både mtp utfordringer, men og trivsel. Det er fort gjort å kjenne på at man som spesielt smart bør velge noe som er vanskelig å komme inn på. Både for å møte likesinnede, men og fordi det liksom er en slags forventning. 

Anonymkode: b45aa...083

[AnonymBruker]

😂😂😂

Anonymkode: b7f15...51e

[AnonymBruker]

Så mangen fine svar 💛

Vil berre presisera at eg ikkje trur gutten min er eit geni. Det er heller ikkje noko mål at han skal vere tidlig ute eller lese før skulestart. Det er ikkje viktig. Han skal få lov til å være eit barn og få lov til å vere liten. Det viktigaste er at han er lykkelig og utvikle seg til å bli eit godt menneske.

Laga tråden mest inspirert av fleire liknande tråder om "evnerike" barn. Det er eit interessant tema. 

Det med at han tenkje seg om har ein kontekst. Veninna mi har eit barn som prøver først og tenkje etterpå. F.eks prøva setta seg opp i ein korg, der både korga og han velte. Eller reiser seg fort opp på lokket av ein sittbar-leikebil, og detter i bakken. Det er heilt normalt utprøving, og ein måte barn utvikle evne til å vurdera situasjonar og risiko. Min gutt er meir forsiktig og tenkje først, der han prøver å stå litt på bilen. Så sklir bilen litt og han konkluderer med at det ikkje er så lurt. Han får prøva ut ting. 

Og det er riktig at det som regel gjevner seg ut. Det er ikkje sånn at det å kunne gå ved 9 månader gir folk ein fordel i livet kontra dei som gjekk ved 18m. Alle friske, uskada normalt utvikla barn går til slutt. 

 

 

 

 

Anonymkode: 5a475...fba

[AnonymBruker]

Min første kunne alt dette da hun var 2,5 år, kunne og hele alfabetet og skrive noen ord. Kunne og telle til 20. Broren hennes var mye tregere, og måtte ha logoped første året på skolen. De er nå begge voksne, og faglig så er det sønnen min som gjorde det best. Datteren min gjorde det ikke dårlig hun heller, smart, men ikke begavet eller noe geni.

Anonymkode: b64bc...788

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så mangen fine svar 💛

Vil berre presisera at eg ikkje trur gutten min er eit geni. Det er heller ikkje noko mål at han skal vere tidlig ute eller lese før skulestart. Det er ikkje viktig. Han skal få lov til å være eit barn og få lov til å vere liten. Det viktigaste er at han er lykkelig og utvikle seg til å bli eit godt menneske.

Laga tråden mest inspirert av fleire liknande tråder om "evnerike" barn. Det er eit interessant tema. 

Det med at han tenkje seg om har ein kontekst. Veninna mi har eit barn som prøver først og tenkje etterpå. F.eks prøva setta seg opp i ein korg, der både korga og han velte. Eller reiser seg fort opp på lokket av ein sittbar-leikebil, og detter i bakken. Det er heilt normalt utprøving, og ein måte barn utvikle evne til å vurdera situasjonar og risiko. Min gutt er meir forsiktig og tenkje først, der han prøver å stå litt på bilen. Så sklir bilen litt og han konkluderer med at det ikkje er så lurt. Han får prøva ut ting. 

Og det er riktig at det som regel gjevner seg ut. Det er ikkje sånn at det å kunne gå ved 9 månader gir folk ein fordel i livet kontra dei som gjekk ved 18m. Alle friske, uskada normalt utvikla barn går til slutt. 

 

 

 

 

Anonymkode: 5a475...fba

Vi har ett barn som er forsiktig og tenker ut alt på forhånd. Og ett som bare prøver. Skulle virkelig ønske han som er forsiktig kunne vært litt mer som broren. Det hemmer han veldig i det sosiale å hele tiden vurdere risikoer. Andre barn bare tør 

Anonymkode: 4bd27...54a

[AnonymBruker]

Min 2 åring kan det der, men har ikke bleie fortsatt. Kan i tillegg alle bokstavene, ikke på "rim"/i rekkefølge, men kan faktisk alfabetet, kan skrive navnet sitt og sånn. Tror det er en gjennomsnittsunge altså, men man kan jo ting man er interessert i bedre. 

Anonymkode: 1347c...5d5

[Urwa]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Barn 2,5 år.

Inspirert av den andre tråden.

- Prater i fulle setninger og forteller historier som har ein slags samanheng. 

- Har inne alle preposisjonar.

- Virker å forstå det meste som blir sagt til han. 

- klarer å venta på tur (som regel) 

- kan dele skiva si i to

- Kan smøre ok på skiva si sjølv når det ligger klart på bordet.

- Takler å få nei (til f.eks iskrem)

- Spør filosofiske spørsmål. Som kvifor fisk dør på land. Og seie den må puste "hav" for å leva.

- Har avansert konstruksjonsleik. Bygge "pukkverk" og veksle mellom sand små og store steinar. Laga ein "steinkunusar". Stor fantasi. 

- Kan alle fargane. Eg har ikkje prøvd å læra han dei. Kun benevnt fargar over tid. Som er ein slags naturlig læring på mange måtar. 

- Kan symbola for bokstavane i namnet sitt. Som i at han veit korleis dei ser ut. Han kan ikkje lytte ut lydane. Men kan peike på ting med hans bokstavar og sei at det er "hans" bokstav nr 1 o.s.v. Og det er min bokstav 2. Han kan eigentlig ikkje telje (på ein måte). Han veit plassering i rekker, meir system gjennkjenning. Han veit at noko er meir eller mindre. 

- Klarer å klippe med spesiell barnesaks laga for små hender. 

- Forstår årsaker og samanhengar. F.eks at man blir våt når man ikkje har støvlar i sølepytt. Og at man kjem som regel fortere fram ved å køyra "fortare". 

- Liker å setja ting opp, f.eks ta alle bilane sine på linje. Liker å sortere leiker. Har god konsentrasjon men låser seg i det som han er oppteken av. Liker ikkje å bytte aktivitet men tåler det fint om vi er litt rause og kjem med forvarsel.

- Empatisk og gir folk kos når dei dunke seg. Sosial og har to gode venner på same alder som han spør etter. 

- Kan bli litt "herjete" når han ikkje får brukt hovudet sitt. Skjer i miljø som er litt understimulerande. 

- Kan kle på seg regndress sjølv med nok tid. Same med støvlar. Trenger litt hjelp.

- Grovmotorikk er vanlig.

- Ganske forsiktig og analytisk når han prøver ut ting. Tenkje seg om før han gjer ting.

- Bruker bleie.

 

Anonymkode: 5a475...fba

Smart 2-åring du har😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Sånt er umulig å si. Jeg har jobbet i barnehage og det er veldig vanlig at de som er tidlig ute blir tatt igjen av de "trege" i løpet av barnehagen. Så er de circa like langt ved skolestart.

Forskjellen ligger ofte ikke i hvor mye de kan, men hvor mye av språket sitt de "tør" å bruke.

Siste året jeg jobbet var det f.eks en gutt som kun sa et par ord før han var 3 år, som plutselig var den som snakket og spurte mest av alle. Noen bruker alle ordene de kan med én gang, andre kan de samme ordene, men holder dem inni seg til de tør å bruke dem.

Anonymkode: 01d08...570

Det er ikke min erfaring etter åresvis i bhg. 

Anonymkode: ae001...466

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Så mangen fine svar 💛

Vil berre presisera at eg ikkje trur gutten min er eit geni. Det er heller ikkje noko mål at han skal vere tidlig ute eller lese før skulestart. Det er ikkje viktig. Han skal få lov til å være eit barn og få lov til å vere liten. Det viktigaste er at han er lykkelig og utvikle seg til å bli eit godt menneske.

Laga tråden mest inspirert av fleire liknande tråder om "evnerike" barn. Det er eit interessant tema. 

Det med at han tenkje seg om har ein kontekst. Veninna mi har eit barn som prøver først og tenkje etterpå. F.eks prøva setta seg opp i ein korg, der både korga og han velte. Eller reiser seg fort opp på lokket av ein sittbar-leikebil, og detter i bakken. Det er heilt normalt utprøving, og ein måte barn utvikle evne til å vurdera situasjonar og risiko. Min gutt er meir forsiktig og tenkje først, der han prøver å stå litt på bilen. Så sklir bilen litt og han konkluderer med at det ikkje er så lurt. Han får prøva ut ting. 

Og det er riktig at det som regel gjevner seg ut. Det er ikkje sånn at det å kunne gå ved 9 månader gir folk ein fordel i livet kontra dei som gjekk ved 18m. Alle friske, uskada normalt utvikla barn går til slutt. 

 

 

 

 

Anonymkode: 5a475...fba

Det er helt greit å undersøke om ens eget barn er spesielt god eller flink til noe. Hvis det skulle vise seg at barnet ditt er evnerikt vil det være viktig for han at du vet det og kan passe på at han får utvikle seg.

Anonymkode: 3353b...96d

[AnonymBruker]

De sier det jevner seg ut etter hvert, men hvis dere som foreldre utnytter potensialet hans, så vil han for alltid ligge langt fremme. 

Jeg tenkte at det bare fikk være om mi var litt foran de andre. Nå er ho 10 år gammel, og læreren sa på foreldresamtale at "en dag xx, en dag vil jeg se deg utrette noe stort. Da vil jeg peke og si at den dama der var jeg læreren til". 

Sånn har det vært siden hun var halvannet år gammel og sa sin første setning på fem ord. Hun slekter ikke på meg, for å si det sånn. 

Anonymkode: 7089e...1ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg ville ikke begynt å planlegge utdanningsløpet hans riktig enda, men over gjennomsnittet intelligent for alderen kan vi vel slå fast at han er. 

Anonymkode: 0a9f7...1f0

Intelligent for alderen ? Hva i alle dager betyr det? 

Anonymkode: d38e5...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Husk å oppfordre ham til å inkludere de som står aleine, se de ensomme og holde opp døren og. Empati og hjerte og sjel er så viktig. 

Anonymkode: 2ed70...879

Det er jo de evnerike som blir holdt utenfor? 

Anonymkode: d38e5...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Så mangen fine svar 💛

Vil berre presisera at eg ikkje trur gutten min er eit geni. Det er heller ikkje noko mål at han skal vere tidlig ute eller lese før skulestart. Det er ikkje viktig. Han skal få lov til å være eit barn og få lov til å vere liten. Det viktigaste er at han er lykkelig og utvikle seg til å bli eit godt menneske.

Laga tråden mest inspirert av fleire liknande tråder om "evnerike" barn. Det er eit interessant tema. 

Det med at han tenkje seg om har ein kontekst. Veninna mi har eit barn som prøver først og tenkje etterpå. F.eks prøva setta seg opp i ein korg, der både korga og han velte. Eller reiser seg fort opp på lokket av ein sittbar-leikebil, og detter i bakken. Det er heilt normalt utprøving, og ein måte barn utvikle evne til å vurdera situasjonar og risiko. Min gutt er meir forsiktig og tenkje først, der han prøver å stå litt på bilen. Så sklir bilen litt og han konkluderer med at det ikkje er så lurt. Han får prøva ut ting. 

Og det er riktig at det som regel gjevner seg ut. Det er ikkje sånn at det å kunne gå ved 9 månader gir folk ein fordel i livet kontra dei som gjekk ved 18m. Alle friske, uskada normalt utvikla barn går til slutt. 

 

 

 

 

Anonymkode: 5a475...fba

Min ene har alltid også vurdert konsekvensene før han har prøvd noe nytt, i den grad at han tørrtrente på å reise seg opp og sette seg ned lenge før det var snakk om å prøve å gå. Kunne jo falle, vet du.

Fordelen var at jeg som forelder ikke i samme grad måtte ha øyne i nakken og risikovurdere alt ungen gjorde. Ulempen er at han overtenker og ikke tør gjøre ting der det ikke er så lett å øve seg opp gradvis. Så selv om jeg på den ene siden er glad for at han neppe noensinne vil sette seg opp på en motorsykkel og kjøre villmann, ser jeg jo også at han føler seg dum når han ikke tør det vennene tør.

Når du har en medgjørlig unge med tendens til perfeksjonisme, kan det være lett å glemme at han trenger øvelse på å være impulsiv og «krevende» for å få det bra på sikt. Det var liksom ikke noe tvil om hva vi burde jobbe med hos urokråken, men det har vært like viktig å lære den stille og medgjørlige å protestere og at det er lov å glemme seg. 

Anonymkode: 0a2ba...970

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Så mangen fine svar 💛

Vil berre presisera at eg ikkje trur gutten min er eit geni. Det er heller ikkje noko mål at han skal vere tidlig ute eller lese før skulestart. Det er ikkje viktig. Han skal få lov til å være eit barn og få lov til å vere liten. Det viktigaste er at han er lykkelig og utvikle seg til å bli eit godt menneske.

Laga tråden mest inspirert av fleire liknande tråder om "evnerike" barn. Det er eit interessant tema. 

Det med at han tenkje seg om har ein kontekst. Veninna mi har eit barn som prøver først og tenkje etterpå. F.eks prøva setta seg opp i ein korg, der både korga og han velte. Eller reiser seg fort opp på lokket av ein sittbar-leikebil, og detter i bakken. Det er heilt normalt utprøving, og ein måte barn utvikle evne til å vurdera situasjonar og risiko. Min gutt er meir forsiktig og tenkje først, der han prøver å stå litt på bilen. Så sklir bilen litt og han konkluderer med at det ikkje er så lurt. Han får prøva ut ting. 

Og det er riktig at det som regel gjevner seg ut. Det er ikkje sånn at det å kunne gå ved 9 månader gir folk ein fordel i livet kontra dei som gjekk ved 18m. Alle friske, uskada normalt utvikla barn går til slutt. 

 

 

 

 

Anonymkode: 5a475...fba

Det høres absolutt ut som om 2-åringen din er langt fremme for alderen, men jeg er uenig i vurderinga di av barnet ditt som smartere enn venninna di sitt fordi ditt barn er mer forsiktig. De har bare ulik måte å utforske på, tror neppe grad av forsiktighet sier mye om intelligens.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Så mangen fine svar 💛

Vil berre presisera at eg ikkje trur gutten min er eit geni. Det er heller ikkje noko mål at han skal vere tidlig ute eller lese før skulestart. Det er ikkje viktig. Han skal få lov til å være eit barn og få lov til å vere liten. Det viktigaste er at han er lykkelig og utvikle seg til å bli eit godt menneske.

Laga tråden mest inspirert av fleire liknande tråder om "evnerike" barn. Det er eit interessant tema. 

Det med at han tenkje seg om har ein kontekst. Veninna mi har eit barn som prøver først og tenkje etterpå. F.eks prøva setta seg opp i ein korg, der både korga og han velte. Eller reiser seg fort opp på lokket av ein sittbar-leikebil, og detter i bakken. Det er heilt normalt utprøving, og ein måte barn utvikle evne til å vurdera situasjonar og risiko. Min gutt er meir forsiktig og tenkje først, der han prøver å stå litt på bilen. Så sklir bilen litt og han konkluderer med at det ikkje er så lurt. Han får prøva ut ting. 

Og det er riktig at det som regel gjevner seg ut. Det er ikkje sånn at det å kunne gå ved 9 månader gir folk ein fordel i livet kontra dei som gjekk ved 18m. Alle friske, uskada normalt utvikla barn går til slutt. 

 

 

 

 

Anonymkode: 5a475...fba

Mener du at barnet ditt er tidlig ute eller evnerik? Skjønner ikke hva du mener 😅

du burde jo sjekke dette, så barnet får tilpasning om det er evnerikt, for det er ikke noe som jevner seg ut. Derimot kan barnet falle helt ut i normal skoleklasse feks, og kan komme i mye konflikter i barnehagen . 

Anonymkode: d38e5...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Han er hvertfall både kvikk og smart. Evne nivået er så ulikt i den alderen, det jevner seg ut etterhvert som regel for de fleste.

Anonymkode: 68131...8c4

Det er min erfaring også. Det jevner seg ut, med mindre man er virkelig eksepsjonell. Mitt evnerike barn (førstemann, syntes ALT ved barnet var eksepsjonelt) viste seg å ha ADHD og over snittet i IQ. Men pga ADHD ligger hen 30% bak jevnaldrende i sosioemosjonell utvikling...

Anonymkode: 08ec1...00b