Evnerik / smart barnehagebarn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Beklager sikkert provoserende overskrift, men måtte trekke lesere.

Vi har i samtale med barnehagen fått beskjed om at vår førskoledatter (nylig fylt 5 år) foretrekker å pusle, perle, tegne etc fremfor å leke på gulvet med de andre. Hun leker en del med dukkehus og barbier hjemme altså, men hun liker veldig godt selvstendig arbeid og å løse oppgaver. I samtalen ble viktigheten av «lek» løftet frem. Jeg fikk inntrykk av at det å like å sitte for seg selv og perle er uheldig for hennes sosiale utvikling. Så i bhg gir de da bevisst ikke noen «oppgaver» til henne og oppfordrer henne til lek. Grunnen er at «gjennom lek lærer barnet sosialt og mer etc». 

Vi har forsåvidt observert tilsvarende når vi har besøk. At hun kan leke veldig bra, og har både humor og rikt språk og alt, men så velger hun likevel ofte å f.eks. sette seg alene og enten bare observere de andre eller å ta frem noe Lego og sette det sammen etter instruks (mens de andre f.eks. leker med Barbier). 

Hun liker også matematikk veldig godt. Hjemme ber hun meg om å «lage noen pluss og minus» oppgaver til henne og så løser hun de. Det er på nivå 16-3, 8+4 etc. Hun forstår også større enn og mindre enn gjennom krokodillegap, og hun kan lese ord og skrive ord/setninger (hun sier bokstaven høyt og skriver det hun hører og det blir noe sånt som «prinsese»).

Men så blir jeg usikker når jeg leser følgende på nett: 

«I barnehagen får foreldrene ofte tilbakemelding om at barnet ikke leker tilstrekkelig med jevngamle, men heller søker voksenkontakt.

– Fokuset på sosial kompetanse har i mange år overskygget noe av behovet for faglig stimuli for denne elevgruppen. At barna ofte kan lese, skrive og regne blir gjerne dysset ned og bagatellisert, mener sosiologen»

og

"I barnehagen fikk han holde på med bokstavene — og andre barn fikk også være med. Men da han måtte bytte barnehage som fireåring begynte problemene. I den nye barnehagen fikk han ikke lenger følge interessene sine. Han måtte gjøre som de andre barna — noe som stort sett innebar fysiske aktiviteter.

– Han ble ikke sett på sine premisser. Det var ikke rom til at han kunne få sitte i fred og holde på med ting. Han er intellektuelt sterk, og trenger påfyll. Jonathan visnet. Han begynte å klage på vondt i magen, ble stille og innesluttet og ville ikke i barnehagen lenger, forteller moren."

Dette er noe barnehagene bør tenke på i forhold til tilretteleggingen:

• Vær forsiktig med å presse barnet i sosialt samspill.
• Sørg for at barnet for være seg selv.

Anonymkode: 476aa...40f

Det er ingenting som tilsier evnerikt barn her. Du har et barn med interesse for disse tingene. Hun er fem og det er på nivå med ting femåringer lærer på skolen. Så det går helt fint. Mange femåringer kjeder seg litt i barnehagen. Det er masse nytt på skolen. Ikke bare tall. Barnet vil nok ha plenty å bryne seg på

Anonymkode: 33f83...1a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet ikke helt hva du spør om, men det du beskriver, ligner litt på vårt ene barn. Hun elsket matteoppgaver, leste som 3-åring etc. Barnehagen nevnte noen ganger at hun ikke ville leke med de andre barna og at hun kanskje ikke mestret rollelek. Vi følte flere ganger at de problematiserte mye og ikke så hennes gode sider, men hun hadde også en pedleder som mente at det ville bli annerledes når de andre ble bedre språklig, siden hun var tidlig ute med språk og kanskje ikke fant seg helt til rette med jevnaldrende. Nå er hun snart klar for vgs. Har toppkarakterer, men også en stor, fin vennegjeng og er opptatt som bare det på fritida. Skolen har vært flink til å legge til rette for at hun har fått strekke seg faglig (sammen med andre på trinnet som også trenger utfordringer). Hun er ikke såkalt evnerik altså, men veldig skoleflink. Vet som sagt ikke helt hva du spurte om, men kjente iallefall igjen det du skrev. 

Anonymkode: 5ec72...3d7

Men hvorfor tror du ikke hun er/var evnerik? Tror mange misforstår evnerik, og tenker at det er 0,02% som er det, og at disse gjerne er sosialt tilbakestående. Det er faktisk stort sett alltid 1-2 i hver klasse, og ofte er det jo nettopp disse med toppkarakterer og som kunne lese som 3 åringer. Nå sporer diskusjonen litt av, men bare forstår ikke hvorfor flere her er så opptatt av å konkludere med at « jeg/barnet mitt gjorde det sånn og sånn og leste fra vi var 2 år, men jeg/hen er ikke evnerik altså!». Er det janteloven som får folk til å være redd for å kalle seg selv eller ungen for evnerik?

Anonymkode: 476aa...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var et slikt barn selv. Den gangen var det få barnehageplasser og jeg fikk ikke plass. Min beste venninne fikk plass pga. forelders yrke, men endte med å slutte etter svært kort tid, så fikk vi istedenfor samme dagmamma.

Jeg var veldig beskjeden som liten, men hadde likevel ikke problemer med å få venner. I lag med mange andre ble jeg stillere inntil jeg hadde funnet min gjeng. 

En over her skriver at det er viktig med barnehage og det å være sosial der for å lære sosiale koder. Forskjellen mellom "vanlige" barn og meg var at jeg tok beskjedene med det samme, stort sett etter første gang. Om jeg ikke forstod hvorfor noe skulle gjøres på en bestemt måte spurte jeg hvorfor. Og så forholdt jeg meg stort sett til det, og hadde vansker med å forstå hvorfor de jevnaldrende ikke stod i kø og ikke forstod hvorfor, ikke forstod at de måtte ha på varmt tøy når det var kaldt, bytte tøy når det var blitt vått osv. (for å bruke eksemplene til en over) Dermed ble det også forferdelig mye dødtid, kjedelig tid, når jeg måtte forholde meg til mange andre småbarn som ikke husket, ikke hadde lært, ikke forstod hvorfor.

Jeg husker fremdeles en helt konkret situasjon da jeg var mellom 4 og 5 år da en venninne og jeg skulle leke en type rollespill sammen. Det var første gang jeg fikk en forståelse av at jeg fungerte på en annen måte enn mine jevnaldrende. Jeg forstod at jeg hadde en langt mer voksen tankegang, at jeg forstod langt mer kompliserte situasjoner og relasjoner og rollespill. Men samtidig husker jeg at jeg forstod at det at jeg lå langt foran henne, og dermed også de fleste andre på min alder, så måtte jeg tilpasse meg leken på deres nivå. Jeg gjorde det, og jeg hadde absolutt glede av det (men jeg hadde også da analyser av hvorfor andre sa som de sa, hva som egentlig lå bak, hvor de hadde lært/hørt ting de sa osv., for når jeg analyserte slik, eller hadde parallelle "voksnere" rollespill som jeg laget inni meg for at det ikke skulle bli for kjedelig, men det fungerte fint å gjøre begge deler), så ble det også kjedelig for meg om vi gjorde slike rollespill for lenge eller for ofte. 

Jeg trengte også å ha stunder mer for meg selv, hvor jeg kunne utfordre meg selv på ulike måter gjennom å lage "hjernetrim" for meg selv. Hadde selvfølgelig ikke et bevisst forhold til hjernetrim, men jeg hadde et bevisst forhold til å utfordre meg selv. Der det kunne se ut som om jeg kun tegnet eller perlet, så kunne jeg f.eks. ha utfordret meg selv i å regne ut hvor mange perler jeg måtte ha av ulike farger for å lage ulike mønster, eller gi meg selv utfordring i at det måtte være minst x antall perler i alle retninger før jeg kunne bruke samme farge igjen, varierte med hvor mange farger jeg da brukte osv. 

Jeg var heldigvis glad i å bruke kroppen, så jeg utfordret meg selv der også, løpe raskere, hoppe lengre, hoppe eller klatre høyere, lage ulike trikseutfordringer med ulike typer baller, balanse osv. Det tror jeg var veldig viktig for meg for å ikke kjede meg, fordi jeg fikk ut mye energi på den måten.

Å begynne på skolen ble en stor nedtur for meg. Jeg kunne ikke lese da jeg begynte på skolen, men var veldig moden for det, egentlig overmoden (men den tiden skulle man liksom ikke lære seg å lese før man begynte på skolen, så det ble aldri oppmuntret hjemme, selv om jeg ble lest mye til og jeg husker jeg "leste" inni meg på den måten at jeg memorerte hvordan ord så ut og hva som ble sagt). Når vi da skulle bruke en uke og to på én bokstav - når jeg hadde vært klar for hele alfabetet på samme tid, så ble det forferdelig kjedelig. Den gangen ble det heller ikke lagt tilrette for individuell tilpasning for slike som meg. Og ikke bare det, det var gjerne kjeft å få om jeg gjorde noe videre på egen hånd (som var riktig, fordi jeg hadde forstått det) - og så ble jeg overvåket i klassesituasjonen fordi jeg ikke fikk lov å gjøre noe raskere enn andre. Før jeg var ferdig med ungdomsskolen hadde skolene tatt fra meg det meste av skolelyst, det var noe jeg måtte gjøre. Jeg så egentlig bare frem til å bli voksen og heller få begynne å jobbe, fordi det å gå på skole var en arena hvor jeg konstant ble holdt tilbake, ikke fikk utvikle meg slik det var naturlig for meg. Men jeg "sov" meg gjennom videregående også, med svært gode resultater, og absolutt minimum av innsats, fordi det heller ikke der var mulig å få utfordringer som passet meg. Lang historie kort, med noen omveier endte jeg med høy utdannelse og et yrke jeg trives i og gjør det godt i. Men jeg kunne like gjerne endt som "skoletaper" eller en som nektet å gå på skolen. Hadde jeg ikke hatt et så rikt indre liv og vært så bevisst på å utfordre meg selv i egne tanker, så hadde jeg nok enten blitt veldig deprimert, en som droppet ut av skolen, eller en som skapte mye uro. Jeg vil si at jeg kom meg gjennom skoleløpet til tross for skolene, ikke på grunn av.

Hele veien har jeg foretrukket å ha færre nære venner enn mange. Men har alltid gått godt sammen med andre, er god på sosiale koder. Har vært godt likt, men hadde aldri behov for å stikke meg ut, og derfor ikke blant "de populære", men altså likevel godt likt. Har ikke hatt noen problemer med sosial omgang med andre, og har alltid hatt omtanke for andre, de som falt litt ut på siden, ønsket å inkludere, hjelpe andre, også faglig.

Det med at intelligente barn og voksne er dårligere sosialt, det er tilbakevist gang på gang, det er bare en myte. Forskning har tvert imot vist at de også som regel er gode på sosiale koder og sosiale relasjoner!

 

 

For deg og din datter, Ts, så ville jeg forsøkt å snakke med barnehagen om dette.

I tillegg ville jeg ha lært henne å bli glad i å bruke egen kropp fysisk. Jeg var ekstra glad i å gjøre det når jeg kunne utfordre meg selv - gjerne i kombinasjon av fysisk aktivitet og det å lære noe. Jeg var mindre glad i lagsport, da mest pga. kombinasjonen av at jeg var sjenert og det at jeg kjedet meg når så mange jevnaldrende ikke fulgte med, lærte sakte osv. På videregående ble jeg gjerne valgt som leder på ulike lag i gymmen, fordi jeg leste spillet godt og hadde forstått hva ulike medelever var gode på, og at jeg var opptatt av at alle skulle få prøvd seg og få støtte, selv de som motorisk kanskje ikke var like gode. Naturen ble en lekeplass både for fysisk aktivitet og det å lære masse, planter, trær, steinarter, insekter, prosesser i naturen osv. 

Jeg ville fått jenten din inn på musikkskole også, om dere har muligheten, Ts. Skolen her jeg bor har flere småbarn som helt tydelig er begavede, og selv om de kanskje ikke vil bli de aller største musikerne, så har de tydelig veldig stor glede i de utfordringene de får der. Jeg tror det henger sammen med nærheten mellom musikk og matematikk, og at det i tillegg krever motoriske ferdigheter/fysisk aktivitet. I tillegg ser vi at disse barn, spesielt de minste av dem, også setter veldig stor pris på å f.eks. spille i skoleorkester eller være på ulike samlinger, der det er helt naturlig at de omgås barn i ulike aldre, og hvor det er stort (bokstavelig talt) samspill mellom barn i alle aldre, ungdommer og voksne. Det er stor takhøyde der for ulike personligheter og nivåer og tempo man lærer i.

En utfordring for såkalte evnerike barn er at de på mange måter ligger langt foran sine jevnaldrende modenhetsmessig. Likevel har de ofte behov for den samme leken som andre barn, og også det å bruke kroppen nok i fysisk aktivitet. Det er også for slike barn viktig med tid til fri lek både alene og sammen med andre. På noen områder er de jevne med sine jevnaldrende, på mange måter ikke. Kunsten ligger i å gi dem det de trenger på begge områder. 

Jeg tror det er lettere, tross alt, å vokse opp i dag som et såkalt evnerikt barn, enn det var da jeg vokste opp. I hvert fall er det mer oppmerksomhet rundt det, og når du som mor er så oppmerksom på dette også, Ts, så tror jeg det vil gå bra. Det er nok viktig å finne en balanse mellom barnets naturlige behov ut fra reell alder, og gi det gode utfordringer som er tilpasset den kognitive modenheten.

Anonymkode: 95605...004

TS her. 
 

Du fikk meg til å tenke. Jeg kjenner meg selv igjen i veldig mye. Gikk bra med meg også til slutt selvom jeg hadde en tøff ungdomstid etter å ha kjedet meg gjennom barneskolen. Også jeg har vært god sosialt, tross at jeg har foretrukket få venner fremfor mange. Ser også fra svarene at mange trekker paralleller mellom det at trekker seg ut av lek og trives med å gjøre noe alene og det å ikke være god sosialt. 

Det du skriver om «Og ikke bare det, det var gjerne kjeft å få om jeg gjorde noe videre på egen hånd (som var riktig, fordi jeg hadde forstått det) - og så ble jeg overvåket i klassesituasjonen fordi jeg ikke fikk lov å gjøre noe raskere enn andre» er trist lesing. Håper virkelig skolen har kommet seg over det. Tenker med grøss og gru på skolestart og denne alfabetlæringen. Må le litt for det er noe min lærte seg da hun var 2 år, så det blir interessant å følge med på hvordan hun skal komme seg gjennom en uke med bokstaven A og en uke med bokstaven B.. 

Anonymkode: 476aa...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ingenting som tilsier evnerikt barn her. Du har et barn med interesse for disse tingene. Hun er fem og det er på nivå med ting femåringer lærer på skolen. Så det går helt fint. Mange femåringer kjeder seg litt i barnehagen. Det er masse nytt på skolen. Ikke bare tall. Barnet vil nok ha plenty å bryne seg på

Anonymkode: 33f83...1a7

Hva er et evnerikt barn i følge deg da? Jeg vet ikke om et eneste barn som er på hennes nivå, og 5 åringer går heller ikke på skole.

Anonymkode: 476aa...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vet det hehehe, men tenkte at jeg derfor får minst et svar, siden det åpenbart er et «ord» (eller en betegnelse/stempel) som provoserer så sinnsykt mye. Interessant for jeg har absolutt ingen andre tilsvarende eksempler på barn i bhg elle i familie - så lurer på hvor alle andre som leser, skriver, regner lenge før skole er 🥲

Anonymkode: 476aa...40f

Det er ekstremt mange av dem. 

Hilsen føsteklasselærer. 

Anonymkode: 72e6f...afc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva er et evnerikt barn i følge deg da? Jeg vet ikke om et eneste barn som er på hennes nivå, og 5 åringer går heller ikke på skole.

Anonymkode: 476aa...40f

Mange begynner på skolen når de er fem og et halvt år. 

 

Anonymkode: 72e6f...afc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men hvorfor tror du ikke hun er/var evnerik? Tror mange misforstår evnerik, og tenker at det er 0,02% som er det, og at disse gjerne er sosialt tilbakestående. Det er faktisk stort sett alltid 1-2 i hver klasse, og ofte er det jo nettopp disse med toppkarakterer og som kunne lese som 3 åringer. Nå sporer diskusjonen litt av, men bare forstår ikke hvorfor flere her er så opptatt av å konkludere med at « jeg/barnet mitt gjorde det sånn og sånn og leste fra vi var 2 år, men jeg/hen er ikke evnerik altså!». Er det janteloven som får folk til å være redd for å kalle seg selv eller ungen for evnerik?

Anonymkode: 476aa...40f

Jeg var evnerikt barn. Mannen min var evnerikt barn. Begge testet med Wisc-test hos ppt. Ingen av oss hadde toppkarakter. Heller motsatt. Vi kjedet oss nesten ihjel. Den norske skolen er ren pugging og for veldig mange evnerike barn er dette en dårlig form for læring. Læring skjer med nysgjerrighet og ved å se sammenhenger. Så fylles detaljene inn underveis. 

Selv om vi hadde dårlige karakterer har begge tatt mastergrad på gode universiteter med minimal innsats. Faktisk var universitetet lettere enn grunnskolen/vgs - for læringen skjedde på egen innsats og tempo.

Når det kommer til aktivitetsnivå og det å være sosial, har jeg tidligere lest at mange evnerike barn har et høyt aktivitetsnivå. Vet det er en artikkel og om en familie med flere evnerike gutter som driver med mye sport hvor dette blir forklart. Både mannen min og jeg hadde høyt aktivitetsnivå. Som jente sleit jeg ut andre barn rundt meg med fantasifull lek og utholdenhet.

Mange blander skoleflinke barn med evnerike barn, men dette er ikke de samme barna. Man kan lese om forskjellen flere steder hvis man søker på nett. 

Et godt tegn på intelligens er tidlig utviklet humor, gjerne med ironi. Det tok meg 20 år før jeg forsto at veldig mange mennesker, og spesielt barn, ikke forstår ironi og derfor lett blir fornærmet. Det hjelper heldigvis med litt sjarm.

Anonymkode: 84117...597

[AnonymBruker]

Jeg hadde forresten droppet å lære barnet matte og lesing før skolen. Heller ta med jenta i skogen og aktiviteter. Hun skal gjennom 13 år med skole der matte og lesing skal gjennomføres. For et evnerikt barn er det helt unødvendig å starte med dette tidlig. 

For et barn er det bedre hjernetrim å trene koordinasjon og få motoriske utfordringer. 

Anonymkode: 84117...597

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var evnerikt barn. Mannen min var evnerikt barn. Begge testet med Wisc-test hos ppt. Ingen av oss hadde toppkarakter. Heller motsatt. Vi kjedet oss nesten ihjel. Den norske skolen er ren pugging og for veldig mange evnerike barn er dette en dårlig form for læring. Læring skjer med nysgjerrighet og ved å se sammenhenger. Så fylles detaljene inn underveis. 

Selv om vi hadde dårlige karakterer har begge tatt mastergrad på gode universiteter med minimal innsats. Faktisk var universitetet lettere enn grunnskolen/vgs - for læringen skjedde på egen innsats og tempo.

Når det kommer til aktivitetsnivå og det å være sosial, har jeg tidligere lest at mange evnerike barn har et høyt aktivitetsnivå. Vet det er en artikkel og om en familie med flere evnerike gutter som driver med mye sport hvor dette blir forklart. Både mannen min og jeg hadde høyt aktivitetsnivå. Som jente sleit jeg ut andre barn rundt meg med fantasifull lek og utholdenhet.

Mange blander skoleflinke barn med evnerike barn, men dette er ikke de samme barna. Man kan lese om forskjellen flere steder hvis man søker på nett. 

Et godt tegn på intelligens er tidlig utviklet humor, gjerne med ironi. Det tok meg 20 år før jeg forsto at veldig mange mennesker, og spesielt barn, ikke forstår ironi og derfor lett blir fornærmet. Det hjelper heldigvis med litt sjarm.

Anonymkode: 84117...597

Barnet mitt er 5 år og vi snakker om folk som skriver at «de kunne lese fra de var 3 år» osv. Da er det helt åpenbart at de ikke er «skoleflinke» nei for det er ikke sånn at noen har sittet og bokstavelig talt prøvd å lære dem noe enda. Hvordan mestret du å gjøre det dårlig i 1.-4. klasse egentlig? Det er vel det som kartlegger. Etter hvert kan jeg klart forstå at man begynner å få nok av kjedsomheten og gir blanke F - det skjedde meg, men det var ikke før nærmere 6.-7. klasse, og verst på ungdomsskolen. Var likevel ikke langt unna toppkarakterer selv om jeg gav F.

Anonymkode: 476aa...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde forresten droppet å lære barnet matte og lesing før skolen. Heller ta med jenta i skogen og aktiviteter. Hun skal gjennom 13 år med skole der matte og lesing skal gjennomføres. For et evnerikt barn er det helt unødvendig å starte med dette tidlig. 

For et barn er det bedre hjernetrim å trene koordinasjon og få motoriske utfordringer. 

Anonymkode: 84117...597

Jeg har ikke lært henne det!!!!! Jeg fortalte henne en gang for 1,5 år siden hvordan pluss og minus fungerer og hun tok det på 1-2-3. Har bedt meg om å skrive noen regnestykker til henne og jeg har gjort det 2 ganger siste 2 år. Ellers har mormor lekt med litt aktivitetsbøker som er for 5+ og ikke noe utover det alle andre gjør. Lese og skrive har hun lært seg på egenhånd. Altså.. er det virkelig snakk om å holde et barn tilbake??? Hun ELSKER å løse oppgaver og lyser opp hver gang hun «får lov». Hun HATER skog og det å være ute i all slags vær. Altså.. skal jeg seriøst tvinge henne til noe hun hater (hun sier det selv) og fortrenge /bremse område der hun blomster fordi skolen er laget for de treige?!!! Kjenner jeg blir provosert.

Anonymkode: 476aa...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Barnet mitt er 5 år og vi snakker om folk som skriver at «de kunne lese fra de var 3 år» osv. Da er det helt åpenbart at de ikke er «skoleflinke» nei for det er ikke sånn at noen har sittet og bokstavelig talt prøvd å lære dem noe enda. Hvordan mestret du å gjøre det dårlig i 1.-4. klasse egentlig? Det er vel det som kartlegger. Etter hvert kan jeg klart forstå at man begynner å få nok av kjedsomheten og gir blanke F - det skjedde meg, men det var ikke før nærmere 6.-7. klasse, og verst på ungdomsskolen. Var likevel ikke langt unna toppkarakterer selv om jeg gav F.

Anonymkode: 476aa...40f

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke lært henne det!!!!! Jeg fortalte henne en gang for 1,5 år siden hvordan pluss og minus fungerer og hun tok det på 1-2-3. Har bedt meg om å skrive noen regnestykker til henne og jeg har gjort det 2 ganger siste 2 år. Ellers har mormor lekt med litt aktivitetsbøker som er for 5+ og ikke noe utover det alle andre gjør. Lese og skrive har hun lært seg på egenhånd. Altså.. er det virkelig snakk om å holde et barn tilbake??? Hun ELSKER å løse oppgaver og lyser opp hver gang hun «får lov». Hun HATER skog og det å være ute i all slags vær. Altså.. skal jeg seriøst tvinge henne til noe hun hater (hun sier det selv) og fortrenge /bremse område der hun blomster fordi skolen er laget for de treige?!!! Kjenner jeg blir provosert.

Anonymkode: 476aa...40f

Det virker som du tar det veldig personlig at jeg forteller om min mann og min egen erfaring som evnerik. Vår historie er ikke unik mange andres og det er mange misforståelser rundt det å være evnerik vs skoleflink. Jeg håper vårt eget barn ikke er evnerik, men gjerne høy intelligens innenfor normalsiktet - det er gjerne disse barna som blir leger og får andre høystatus yrker. Visste du for eksempel at hele 20% av evnerike barn dropper ut av skolen? Høy intelligens blir for mange sett på som kremen av kaken, men det er mange utfordringer med det. Jeg tror ikke det er noe lettere å være evnerikt barn i dag enn da vi var barn på 90-00-tallet. Mange bytter til privatskoler og jeg har lest om de som flytter til Danmark og Finland for skoler tilpasset evnerike. 

Når det kommer til å lære og lese før skolestart er ikke det uvanlig og trenger ikke å være et tegn på evnerikhet. Det er en evne på samme måte som å lære og gå eller snakke - noen er tidlig ute og andre ikke, men det jevner seg som oftest ut etterhvert. Jeg kjenner til flere som praktiserer Montessori-pedagogikk som trener barna på lesing allerede fra 2 årsalderen. Det er nok en del foreldre som legger en stor innsats i alfabetet og lesing. Det er heller ikke unormalt at et barn som kan lese en bok ved 5 årsalderen er dårligere til å lese noen år senere enn barn som ikke kunne lese ved 5 års alderen.

Å lære pluss og minus er heller ikke veldig avansert å lære et barn. Spørsmålet er heller om barnet faktisk forstår tanken bak når det blir eldre. Forstår det grunnleggende og hvordan praktisere matten. Det er ikke gitt at barnet som forstår enkle matteoppgaver tidlig forstår matematikk senere.

Ser andre har tipset om å utfordre barnet på de tingene hun ikke liker og jeg må si meg enig. Det er en enorm fordel for henne senere i livet.

Og den norske skolen er ikke laget for de treige. Den er laget for gjennomsnittet. Den norske skolen er dårlig på alle som faller utenfor gjennomsnittet både den ene og andre måten - og det er en skam. 

Hvis du er så sikker på at barnet ditt er evnerikt og vil hjelpe henne så tidlig som mulig anbefaler jeg deg å få henne henvist til ppt slik at de kan ta en test. Men av det du skriver er det ikke sikkert barnet ditt er evnerikt. Det kan vel være mye annet.

Anonymkode: 84117...597

[Al34n0nym1]

Så fordi jeg lærte å skrive, lese, forstå empati og sympati eller matte før mine venner i bhg, så er jeg smart/evnerikt? Wow. Se på meg. Jeg er bedre enn dere alle og dere foreldre, fordi pappa og mammaen dere er dårlige foreldre som ikke klarer å lære dere . Kanskje jeg skal lage en tråd om det: "hvorfor lærer ikke foreldre sine barn 1+1 før barneskolen?" 

 

kG på sitt beste det her

Endret 14. november 2025 av Al34n0nym1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her. 
 

Du fikk meg til å tenke. Jeg kjenner meg selv igjen i veldig mye. Gikk bra med meg også til slutt selvom jeg hadde en tøff ungdomstid etter å ha kjedet meg gjennom barneskolen. Også jeg har vært god sosialt, tross at jeg har foretrukket få venner fremfor mange. Ser også fra svarene at mange trekker paralleller mellom det at trekker seg ut av lek og trives med å gjøre noe alene og det å ikke være god sosialt. 

Det du skriver om «Og ikke bare det, det var gjerne kjeft å få om jeg gjorde noe videre på egen hånd (som var riktig, fordi jeg hadde forstått det) - og så ble jeg overvåket i klassesituasjonen fordi jeg ikke fikk lov å gjøre noe raskere enn andre» er trist lesing. Håper virkelig skolen har kommet seg over det. Tenker med grøss og gru på skolestart og denne alfabetlæringen. Må le litt for det er noe min lærte seg da hun var 2 år, så det blir interessant å følge med på hvordan hun skal komme seg gjennom en uke med bokstaven A og en uke med bokstaven B.. 

Anonymkode: 476aa...40f

Som lærer i førsteklasse møter jeg mange forskjellige barn. Ofte er det de som kan alfabetet fra før som har det mest moro med bokstavinnlæringen. Hvor mange ord kan de finne på A. Hvor mange ord finner de med flere enn A. Hvilke ord slutter på A. Hvilke ord med diftonger har A? Hva slags setninger kan man starte med A? Osv.

Jeg er mer interessert i å vite om barnet ditt KAN sosialisere. Ikke om hun foretrekker det. Dersom hun vil være for seg selv, har spesielle hang ups eller interesser, er rigid og sensitiv for sensoriske inntrykk kan jeg med faglig erfaring tenke at hun befinner seg på spekteret. Jenter blir sjeldnere funnet der enn gutter fordi de ofte er dyktigere til å maskere. Om hun er evnerik er umulig å si basert på det du beskriver. Mange barn kan det hun kan når de starter i skolen. Håper dere får en lærer som evner å se hele mennesket, og ikke bare hva hun gjør eller kan. 

Anonymkode: 22abf...2c8

[AnonymBruker]

Med en god lærer er det ikke noe problem om barnet kan lese og regne før skolestart. Mitt barn elsket å holde på med bokstaver og tall før han begynte på skolen og kunne både lese og regne, også gange og dele. Han fikk en ekstra mattebok med litt vanskeligere oppgaver og ble tatt med på biblioteket for å få en bok han kunne lese i når de andre lærte bokstavene. Etterhvert fikk han enda bedre tilrettelegging i matte ved å være med i timene til trinnet over, så i matte har det vært uproblematisk. 

Det har vært et større problem i mange andre fag, som krle og samfunnsfag. Det er fag han opplever sin kun repetisjon. Han husker ting etter å ha hørt det en gang, så når de har om samme temaet over tid, er han lei allerede etter et par timer. Og når de skal ha om samme tema et eller flere år etterpå, er det nok en runde repetering.

 Nå skal han over på videregående og jeg håper han da ved å kunne beige flere fag selv, kan få en opplevelse av at skole kan være interessant. 

Anonymkode: 4caa4...7d8

[AnonymBruker]

Det er ganske mange barn som kan lese ordentlig og løse mattestykker på den alderen, og det er helt greit. Min kunne det og fikk bøker og noen «lekser» av barnehagen. 
Det barnehagen sier nå er at barnet trenger sosialtrening før skolestart. Det er veldig, veldig viktig. Lesing 100% og regnestykker får barnet nok trening i skolen.

Anonymkode: 7d7ee...cf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva er et evnerikt barn i følge deg da? Jeg vet ikke om et eneste barn som er på hennes nivå, og 5 åringer går heller ikke på skole.

Anonymkode: 476aa...40f

Min startet på skolen når han var 5år og 8mnd. Han lærte forsåvidt å lese før han fylte fire og leste ordentlige bøker før skolestart. Snakket rent engelsk og løste mattestykker. Ligger langt foran i andre fag også fordi han er interessert i faktabøker. Bygget lego for 18+ når han var 5 år, kjappere enn meg. Og han er ikke et unikum. Det er mange av de. Tok ikke læreren en uke i første klasse før hun tok kontakt med meg og ga han vanskeligere oppgaver, dette er de vandt til.
Lese som femåring er på ingen måte unormalt og barnehagen gjør lurt i å presse på det sosiale. Tilrettelegging for smarte barn er mye lettere enn for barn som ikke leser sosiale koder og har noe å være med.

Anonymkode: 7d7ee...cf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Som lærer i førsteklasse møter jeg mange forskjellige barn. Ofte er det de som kan alfabetet fra før som har det mest moro med bokstavinnlæringen. Hvor mange ord kan de finne på A. Hvor mange ord finner de med flere enn A. Hvilke ord slutter på A. Hvilke ord med diftonger har A? Hva slags setninger kan man starte med A? Osv.

Jeg er mer interessert i å vite om barnet ditt KAN sosialisere. Ikke om hun foretrekker det. Dersom hun vil være for seg selv, har spesielle hang ups eller interesser, er rigid og sensitiv for sensoriske inntrykk kan jeg med faglig erfaring tenke at hun befinner seg på spekteret. Jenter blir sjeldnere funnet der enn gutter fordi de ofte er dyktigere til å maskere. Om hun er evnerik er umulig å si basert på det du beskriver. Mange barn kan det hun kan når de starter i skolen. Håper dere får en lærer som evner å se hele mennesket, og ikke bare hva hun gjør eller kan. 

Anonymkode: 22abf...2c8

Svaret er JA. Hun kan sosialisere. Hun er faktisk veldig god på det og det sier barnehagen også. Hun er en sånn trygg person sosialt som til og med kan finne på å spørre de som er utenfor om «vil du være med og leke med oss?». Så det er ingen tvil om at hun fint klarer å leke med andre barn - når hun vil det selv. 

Anonymkode: 476aa...40f

[AnonymBruker]

Al34n0nym1 skrev (8 timer siden):

Så fordi jeg lærte å skrive, lese, forstå empati og sympati eller matte før mine venner i bhg, så er jeg smart/evnerikt? Wow. Se på meg. Jeg er bedre enn dere alle og dere foreldre, fordi pappa og mammaen dere er dårlige foreldre som ikke klarer å lære dere . Kanskje jeg skal lage en tråd om det: "hvorfor lærer ikke foreldre sine barn 1+1 før barneskolen?" 

 

kG på sitt beste det her

Har du noen andre definisjoner på evnerik enn det du ramser opp? Du kan jo legge til at de forstod ironi etc lenge før andre barn og den slags også så har du definisjon på evnerik ja. Evnerik er ikke det samme som Einstein - unik. Det er flere barn der ute som er evnerike, ikke noe som skjer 1 av 100000.

Anonymkode: 476aa...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du noen andre definisjoner på evnerik enn det du ramser opp? Du kan jo legge til at de forstod ironi etc lenge før andre barn og den slags også så har du definisjon på evnerik ja. Evnerik er ikke det samme som Einstein - unik. Det er flere barn der ute som er evnerike, ikke noe som skjer 1 av 100000.

Anonymkode: 476aa...40f

Men egentlig så sporer du av. Dette blir atter en diskusjon om «åhhh så du tror barnet ditt er evnerikt?» «jeg klarte å lese, skrive, regne, empati, ironi, humor da jeg var 3 år og det gjør meg ikke til evnerik»

Anonymkode: 476aa...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har ikke lært henne det!!!!! Jeg fortalte henne en gang for 1,5 år siden hvordan pluss og minus fungerer og hun tok det på 1-2-3. Har bedt meg om å skrive noen regnestykker til henne og jeg har gjort det 2 ganger siste 2 år. Ellers har mormor lekt med litt aktivitetsbøker som er for 5+ og ikke noe utover det alle andre gjør. Lese og skrive har hun lært seg på egenhånd. Altså.. er det virkelig snakk om å holde et barn tilbake??? Hun ELSKER å løse oppgaver og lyser opp hver gang hun «får lov». Hun HATER skog og det å være ute i all slags vær. Altså.. skal jeg seriøst tvinge henne til noe hun hater (hun sier det selv) og fortrenge /bremse område der hun blomster fordi skolen er laget for de treige?!!! Kjenner jeg blir provosert.

Anonymkode: 476aa...40f

Da bør dere være enda mer ute. Kle dere med gode, varme klær og vær ute. Det er viktig for det sosiale, på skolen går de gjerne på turer, og barna er ute i lek uansett vær. Selvom hun ikke er glad i å være ute nå, er det noe hun kan bli glad i. Og det å være ute hjelper på psykisk og fysisk helse.

Anonymkode: 11852...5a8