Få barn nr 3??

[Gjest Bolladn]

Vi har to jenter, født juli 2022 (litt over 3 år) og januar 2025 (9 mnd). Vi hadde kun planer om to barn, men jeg kjenner meg ikke ferdig og hater tanken på å aldri oppleve graviditet, fødsel og hele det opplegget igjen. Jeg ELSKET å gå gravid begge gangene! Har aldri følt meg så «riktig» som jeg gjorde da. Babytiden derimot er ikke 100% min greie og trives best når de bikker 1 år. Mannen, som jeg trodde kom til å nekte, er overraskende nok ikke i mot en tredjemann! Det hjelper ikke på tankekverna mi som går konstant nå. Det er absolutt ingen hast å bestemme oss og har ikke fått tilbake regelmessig syklus. Men skulle gjerne ha bestemt meg slik at jeg slipper å være på vippen.

Aldersforskjell
Hvis vi skulle fått et barn til så ønsker vi ikke at det skal være for mange år mellom minste nå og tredjemann.. Det var akkurat 2,5 års mellomrom mellom nr 1 og 2 og syntes det var fint. Ønsker i hvert fall ikke noe mere enn det (om man kan bestemme da). Men under 2 års forskjell på nr 2 og 3 hadde kanskje vært for heftig?

Utfordringer
Så har det seg slik at jeg er kronisk syk og klarer ikke å gjøre alle aktiviteter man skal kunne ønske å blitt med på. Dog har vi fantastiske bestemødre på begge sider som stiller opp til hver en tid og genuint elsker å være med barna og kan ta de med på f.eks skiturer, fjelltur o.l. Så i og med at mitt energinivå og helse er begrenset så føler jeg også et er egoistisk å skulle få et barn til. Jeg må jo kunne stille opp for de to jeg har nå! Ikke at de ikke hadde blitt tatt vare på! Men jeg blir jo redd for at det blir for mye..

Jeg er jo da uføretrygdet, minstesats. Vi tjener til sammen mellom 800-850k i året. Barnehageprisen her vi bor for en fulltidsplass er kun 1150kr inkludert mat for 1 barn. Så blir det 30% søskenmoderasjon for barn nr 2 og gratis for nr 3.
SFO kostnader, når barna begynner på skole, er ikke en utgift vi trenger å ha siden jeg er hjemme 100% og kan hente de etter skolen.
Ny bil må vi ha da. Mannen jobber på bilverksted (ikke mekaniker, og har da tilgang på verksted til å skru selv, får billige deler og evt billigere pris om mekaniker må fikse noe.
Vi har kun 3 soverom.. Er muligheten til å bygge på et soverom da, men om flere år. Skader vel ikke om de deler rom i noen år? Vi samsover nå med hvert vårt barn.


Spørsmål
- Andre med lignende tanker og følelser?
- Noen innspill? Både positive og negative, fordeler og ulemper.
- Økonomi. De blir bare dyrere desto eldre de blir, men HVOR dyrt? Og hvor/hva kan spare på?
- Hvordan har overgangen fra 2 til 3 barn vært? Spesielt om du har fått 3 barn på 4-5 år? Hva mener du er den «beste» aldersforskjellen?
- Vanskelig å få barnepass til tre barn kanskje.. men vi kan dele de opp også?
- For dere med 3 barn (hvilke kjønn?) eller har vært én av tre søsken; hvordan har dynamikken vært? Alltid 2 mot 1?
- Bare kom med tankene dine!

 

Plis vær saklig og ha en hyggelig, respektfull tone i kommentarfeltet❤️

Endret 8. november 2025 av Bolladn

[AnonymBruker]

Hva som passer deg og din familie er det bare du som kan svare på. 

Men: Jeg antar du leser mange tråder her inne. Ikke sjeldent skriver fortvilte mødre som er på vei til å bli skilt, og som verken har økonomi eller helse til å være alenemødre. Jeg tror ikke noen av disse planla å bli skilt da de bestemte seg for å få barn. Men livet skjer,  og det er bra å ha friheten til å kunne velge forholdet selv, og ikke være tvunget til å bli pga. barn og økonomi. 

Dette er ikke ment som noen fraråding,  men et innspill.

Jeg syns forøvrig det ikke er riktig å få flere barn under forutsetning av at bestemødrene skal følge dem opp. Bestemødre er heller ikke garantert å ha god helse livet ut, og bør få ha barnebarna som en glede i livet, og ikke en forpliktelse. 

Og enda en: Du har en treåring som eldste. Det betyr at du ikke har peiling på hvordan livet med barn egentlig er. Det er når barna begynner på skolen og med aktiviteter at du virkelig kjenner at du har barn. Og selv med bare to barn kan to foreldre bli for lite i rekken av aktiviteter,  dugnader og foreldremøter.

Og ja, det er dyrt å ha barn. Du vil virkelig ikke at dine barn skal være de barna som ikke får delta på de alle andre får delta på fordi foreldrene fikk flere barn enn de hadde råd til.

Anonymkode: 5d7a6...ee9

[Gjest Bolladn]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hva som passer deg og din familie er det bare du som kan svare på. 

Men: Jeg antar du leser mange tråder her inne. Ikke sjeldent skriver fortvilte mødre som er på vei til å bli skilt, og som verken har økonomi eller helse til å være alenemødre. Jeg tror ikke noen av disse planla å bli skilt da de bestemte seg for å få barn. Men livet skjer,  og det er bra å ha friheten til å kunne velge forholdet selv, og ikke være tvunget til å bli pga. barn og økonomi. 

Dette er ikke ment som noen fraråding,  men et innspill.

Jeg syns forøvrig det ikke er riktig å få flere barn under forutsetning av at bestemødrene skal følge dem opp. Bestemødre er heller ikke garantert å ha god helse livet ut, og bør få ha barnebarna som en glede i livet, og ikke en forpliktelse. 

Og enda en: Du har en treåring som eldste. Det betyr at du ikke har peiling på hvordan livet med barn egentlig er. Det er når barna begynner på skolen og med aktiviteter at du virkelig kjenner at du har barn. Og selv med bare to barn kan to foreldre bli for lite i rekken av aktiviteter,  dugnader og foreldremøter.

Og ja, det er dyrt å ha barn. Du vil virkelig ikke at dine barn skal være de barna som ikke får delta på de alle andre får delta på fordi foreldrene fikk flere barn enn de hadde råd til.

Anonymkode: 5d7a6...ee9

Besteforeldrene spør hver uke om å få passe barnebarna. De ØNSKER å ha de og ta de med på ting. Det er absolutt ingen forpliktelse og vi forventer ikke at de skal følge de opp. De gjør disse tingene på fritid og ønsker å ta med barnebarna på det. Bare så det er sagt😅

 

Har du oversikt over hva man betaler for disse aktivitetene de kan gå på når de begynner på barneskolen? Vil såklart ikke at de skal straffes for at vi ikke har god nok økonomi. Men hvordan vet man da at man har nok økonomi eller ikke?

 

Mener du at ingen burde ha flere enn to barn da eller? Mtp at foreldrene ikke strekker til osv?🤔 

 

Ønsker beste forutsetningene for barna våres og ønsker selvsagt ikke å få en tredje om det omvelter absolutt alt! Så det er mye å tenke over og er derfor ute etter andres innspill for å få en oversikt❤️

[AnonymBruker]

Barn skal følges opp! Og man kan ikke belage seg på andre hele tiden. Med tre barn, så må man fordele seg eller dele 50/50 på oppfølging med aktiviteter, skole etc. Mange barn vil jo gjerne spille fotball/håndball/dans etc som venner og klassekamerater driver med, og det krever mye. Vil du ha helse til det om 7-15år? 

Vi har tre barn, der alle er aktive i idrett som krever en del kjøring. (Nå bor vi på bygda, og må inn til byen, og det er eget valg). Man må selvsagt ikke stille opp på noe verv, eller dugnad, men det er en stor del av det å ha barn, og det kan være kjedelig å alltid komme til dekket bord. 

Anonymkode: f43d4...fa4

[Tobias001]

Ehr bør du reflektere godt. Du er uføretrygdet,  har du tenkt gjennom om kanskje grunnen til at besteforeldrene ber om å få passe barna er at de ser at du ikke klarer det selv? Når det kommer til økinomi så synes jeg du må vurdere om du kan komme ut i jobb å bidra mere til familien? Kun du kan svare på dette  men tenk deg godt om. Anbefaler også å konsultere deg med en psykolog før du tar noen beslutning

[Gjest Bolladn]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Barn skal følges opp! Og man kan ikke belage seg på andre hele tiden. Med tre barn, så må man fordele seg eller dele 50/50 på oppfølging med aktiviteter, skole etc. Mange barn vil jo gjerne spille fotball/håndball/dans etc som venner og klassekamerater driver med, og det krever mye. Vil du ha helse til det om 7-15år? 

Vi har tre barn, der alle er aktive i idrett som krever en del kjøring. (Nå bor vi på bygda, og må inn til byen, og det er eget valg). Man må selvsagt ikke stille opp på noe verv, eller dugnad, men det er en stor del av det å ha barn, og det kan være kjedelig å alltid komme til dekket bord. 

Anonymkode: f43d4...fa4

Belager meg ikke på andre hele tiden heller. At besteforeldre spør oss om å få passe barnebarna er de selv som gjør. Er sjeldent jeg spør om noe hjelp🙃

 

Jeg vet ikke hva som forventes, hva som gjøres eller noe med aktiviteter osv senere. Derfor ønsker jeg meg erfaringer fra andre og få forklart hva og hvordan ting gjøres. Det kan hjelpe meg å avgjøre hvordan helsen og ellers familien vår kan løse ting i fremtiden

[Natu]

Det sosiale aktivitetsnivået til unger skyter til himmels når de begynner på skolen. Da er det idrett, turn, korps, forening, kor, you name it flere ganger i uka, og med to barn stor sannsynlighet for hver dag hele uka. Og tre? Du kan ikke belage deg på bestemødre eller andre som skal følge opp ungene når stresset virkelig starter. Har du helse, har mannen ork,  til å kjøre ett barn hver på aktivitet hver ettermiddag pluss en baby? Fra skolealder blir det vilt altså! Hva hvis du blir alene? 

[Gjest Bolladn]

Tobias001 skrev (4 minutter siden):

Ehr bør du reflektere godt. Du er uføretrygdet,  har du tenkt gjennom om kanskje grunnen til at besteforeldrene ber om å få passe barna er at de ser at du ikke klarer det selv? Når det kommer til økinomi så synes jeg du må vurdere om du kan komme ut i jobb å bidra mere til familien? Kun du kan svare på dette  men tenk deg godt om. Anbefaler også å konsultere deg med en psykolog før du tar noen beslutning

Nå er jeg ikke alene, de har en pappa. Jeg får høre hvor god en jobb jeg gjør, både av min mor, svigerforeldre og ansatte i barnehagen. Så nei, de spør ikke om å passe fordi jeg ikke klarer det.. De genuint liker å være med barnebarna! De storkoser seg.

 

Har dessverre ikke mulighet til å komme meg ut i arbeidslivet

[Gjest Bolladn]

Natu skrev (1 minutt siden):

Det sosiale aktivitetsnivået til unger skyter til himmels når de begynner på skolen. Da er det idrett, turn, korps, forening, kor, you name it flere ganger i uka, og med to barn stor sannsynlighet for hver dag hele uka. Og tre? Du kan ikke belage deg på bestemødre eller andre som skal følge opp ungene når stresset virkelig starter. Har du helse, har mannen ork,  til å kjøre ett barn hver på aktivitet hver ettermiddag pluss en baby? Fra skolealder blir det vilt altså! Hva hvis du blir alene? 

Vet ikke om jeg skrev på «feil» måte, men besteforeldrene spør selv og ønsker genuint å være med barnebarn. Jeg belager meg ikke på de som om at de er forelder nr 3 og 4 lizm.. 

[AnonymBruker]

Spør om dette på babyverdenforumet. Her inne vil folk at ingen skal få mer enn to barn

Anonymkode: ede0a...311

[Gjest Bolladn]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Spør om dette på babyverdenforumet. Her inne vil folk at ingen skal få mer enn to barn

Anonymkode: ede0a...311

Ja tydeligvis.. herlighet 

[AnonymBruker]

Har tre barn. Vil ikke anbefale det til andre uansett om de er ufør eller ikke. Barn nr tre er veldig fordyrende.

Kos deg heller med de to friske barna syd har. Du vet hva du har, men ikke hva du får.

Anonymkode: c5e12...f8a

[MissKatt]

Jeg synes du burde få tre barn 😍 Det virker som om du har tenkt nøye igjennom det og ikke minst virker det som om du har virkelig lyst til det! Tenk hvis du IKKE får tre barn, kanskje du blir å savne det resten av livet? 

[AnonymBruker]

Bolladn skrev (1 time siden):

Vi har to jenter, født juli 2022 (litt over 3 år) og januar 2025 (9 mnd). Vi hadde kun planer om to barn, men jeg kjenner meg ikke ferdig og hater tanken på å aldri oppleve graviditet, fødsel og hele det opplegget igjen. Jeg ELSKET å gå gravid begge gangene! Har aldri følt meg så «riktig» som jeg gjorde da. Babytiden derimot er ikke 100% min greie og trives best når de bikker 1 år. Mannen, som jeg trodde kom til å nekte, er overraskende nok ikke i mot en tredjemann! Det hjelper ikke på tankekverna mi som går konstant nå. Det er absolutt ingen hast å bestemme oss og har ikke fått tilbake regelmessig syklus. Men skulle gjerne ha bestemt meg slik at jeg slipper å være på vippen.

Aldersforskjell
Hvis vi skulle fått et barn til så ønsker vi ikke at det skal være for mange år mellom minste nå og tredjemann.. Det var akkurat 2,5 års mellomrom mellom nr 1 og 2 og syntes det var fint. Ønsker i hvert fall ikke noe mere enn det (om man kan bestemme da). Men under 2 års forskjell på nr 2 og 3 hadde kanskje vært for heftig?

Utfordringer
Så har det seg slik at jeg er kronisk syk og klarer ikke å gjøre alle aktiviteter man skal kunne ønske å blitt med på. Dog har vi fantastiske bestemødre på begge sider som stiller opp til hver en tid og genuint elsker å være med barna og kan ta de med på f.eks skiturer, fjelltur o.l. Så i og med at mitt energinivå og helse er begrenset så føler jeg også et er egoistisk å skulle få et barn til. Jeg må jo kunne stille opp for de to jeg har nå! Ikke at de ikke hadde blitt tatt vare på! Men jeg blir jo redd for at det blir for mye..

Jeg er jo da uføretrygdet, minstesats. Vi tjener til sammen mellom 800-850k i året. Barnehageprisen her vi bor for en fulltidsplass er kun 1150kr inkludert mat for 1 barn. Så blir det 30% søskenmoderasjon for barn nr 2 og gratis for nr 3.
SFO kostnader, når barna begynner på skole, er ikke en utgift vi trenger å ha siden jeg er hjemme 100% og kan hente de etter skolen.
Ny bil må vi ha da. Mannen jobber på bilverksted (ikke mekaniker, og har da tilgang på verksted til å skru selv, får billige deler og evt billigere pris om mekaniker må fikse noe.
Vi har kun 3 soverom.. Er muligheten til å bygge på et soverom da, men om flere år. Skader vel ikke om de deler rom i noen år? Vi samsover nå med hvert vårt barn.


Spørsmål
- Andre med lignende tanker og følelser?
- Noen innspill? Både positive og negative, fordeler og ulemper.
- Økonomi. De blir bare dyrere desto eldre de blir, men HVOR dyrt? Og hvor/hva kan spare på?
- Hvordan har overgangen fra 2 til 3 barn vært? Spesielt om du har fått 3 barn på 4-5 år? Hva mener du er den «beste» aldersforskjellen?
- Vanskelig å få barnepass til tre barn kanskje.. men vi kan dele de opp også?
- For dere med 3 barn (hvilke kjønn?) eller har vært én av tre søsken; hvordan har dynamikken vært? Alltid 2 mot 1?
- Bare kom med tankene dine!

 

Plis vær saklig og ha en hyggelig, respektfull tone i kommentarfeltet❤️

Ok. Her har du en handlingsplan:

1. Lag en enkel kostnadsoversikt for nåværende utgifter og estimerte ekstra kostnader ved et tredje barn. 

2. Snakk med legen om din medisinske status i forhold til en ny graviditet. Be om en klar oversikt over risikoer og eventuelle nødvendige tilpasninger i behandlingen.

3. Kartlegg støtteaparatet: Lag en ukeplan som viser hvilke dager bestemor, far, eller andre kan ta ansvar for barnepass. Identifiser eventuelle “hull” hvor du trenger ekstra hjelp.

4. Vurder boligsituasjonen: Lag en grov plan for om og når dere eventuelt vil bygge ut et ekstra rom. Kanskje en midlertidig løsning som en loftsseng eller en romdelingsgardin kan fungere i noen år.

5. Diskuter aldersgapet med partneren: Hvor viktig er det for dere at barnet kommer innen 2‑3 år fra nå? Sett opp en tidslinje for ønsket konseptuell “fødselsdato” og se om den er realistisk med tanke på helse og økonomi.

6. Ta en pause for å reflektere – sett av noen timer uten distraksjoner (ingen telefon, ingen e‑post) og skriv ned de tre viktigste argumentene for og mot et tredje barn. Dette kan gi klarhet i hva som veier tyngst for dere.

Anonymkode: 9850c...478

[AnonymBruker]

Jeg venter nr. 3 nå, men mine to eldste er 6 og 8 år. De er «selvstendige» og ikke i toddler fasen lenger. Dog skal de følges opp med skole, aktiviteter o.l, så det er krevende allerede, men ser for meg at det blir mer krevende for deg da evt med barn så tett i alder. Så da ville jeg nok heller ventet slik vi har gjort.

Sett opp budsjett, om ikke du har gjort det allerede og se hvordan kostnadene osv går rundt da.

Er vanskelig å uttale seg om andres økonomi, men jeg ville uansett vente til nå for jeg syns ikke vi hadde god nok felles økonomi for flere enn to da vi hadde ca. 1,2 mill felles. Nå har vi 2,3 mill felles og har kapasitet til aktiviteter, utstyr til baby osv uten å føle at vi lever fra dag til dag.

Man angrer jo aldri på en barnet i seg selv, men kan hende man angrer på at man satte seg selv i en situasjon med dårligere økonomi, for det er dyrt med disse små selv med mye arv, gjenbruk osv. 

Anonymkode: ebb0a...40b

[AnonymBruker]

Jeg synest ikke dere har råd rett og slett, må bare være så ærlig og si hva jeg tenker. 850 000 kr for to med barn er ikke mye. Du sier det jo selv, dere vil trenge bil, utvide soverom osv... og dine muligheter for å øke inntekten høres dårlig ut.

Om dere har det greit nå økonomisk, sett pris på det for dere kommer til å trenge det når barna blir større. Ja, utgifter øker mye da. 

Jeg synest også du burde tenke på din egen helse, du har kronisk sykdom sier du. Selv om du har tålt de 2 andre graviditetene helt fint, så er det ikke sikkert du tåler den tredje. Det kan snu helt opp og ned på ting. Om du blir så dårlig at du ikke lenger kan gi barna de du ønsker, hva da? Du må ta høyde for at hormoner og alder kan gjøre deg verre også. Jeg har selv kronisk sykdom og ser mine egne begrensinger. Og få barn er så stor risiko med tanke på å forverre sykdom + at jeg er redd for å ikke kunne følge de opp godt nok.  Har du klart dette uten å forverre sykdommen din og klare å være den moren du ønsker så synest jeg det er lurt å gi seg mens leken er god. Sett pris på og gled det over de barna du har, att du har økonomi og helse nok til å følge de opp.

Anonymkode: c4844...79a

[AnonymBruker]

Jaja, dette blir jo fra mitt perspektiv, men du ber jo om andres meninger da. Jeg hadde vært så redd.. Hva hvis du ikke får et friskt barn? Økonomien? Hva hvis du og mannen går fra hverandre? Men jeg er pessimist da, men du ville jo ha meninger 😅

(jeg skjønner forsåvidt ikke hvorfor folk henger seg opp i besteforeldre? Har dere alle foreldre som gir faen? Jeg og mamma krangler om å få passe de to nevøene mine lissom) Med det sagt, noe kan jo skje med de også, og hvordan går det hvis de feks hadde gått ned til nesten ikke noe samvær? 

Bare du vet nok til å vite om det kan gå! 

 

Anonymkode: fbfc5...0b3

[Gjest Bolladn]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Har tre barn. Vil ikke anbefale det til andre uansett om de er ufør eller ikke. Barn nr tre er veldig fordyrende.

Kos deg heller med de to friske barna syd har. Du vet hva du har, men ikke hva du får.

Anonymkode: c5e12...f8a

Takk for svar! 😊

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ok. Her har du en handlingsplan:

1. Lag en enkel kostnadsoversikt for nåværende utgifter og estimerte ekstra kostnader ved et tredje barn. 

2. Snakk med legen om din medisinske status i forhold til en ny graviditet. Be om en klar oversikt over risikoer og eventuelle nødvendige tilpasninger i behandlingen.

3. Kartlegg støtteaparatet: Lag en ukeplan som viser hvilke dager bestemor, far, eller andre kan ta ansvar for barnepass. Identifiser eventuelle “hull” hvor du trenger ekstra hjelp.

4. Vurder boligsituasjonen: Lag en grov plan for om og når dere eventuelt vil bygge ut et ekstra rom. Kanskje en midlertidig løsning som en loftsseng eller en romdelingsgardin kan fungere i noen år.

5. Diskuter aldersgapet med partneren: Hvor viktig er det for dere at barnet kommer innen 2‑3 år fra nå? Sett opp en tidslinje for ønsket konseptuell “fødselsdato” og se om den er realistisk med tanke på helse og økonomi.

6. Ta en pause for å reflektere – sett av noen timer uten distraksjoner (ingen telefon, ingen e‑post) og skriv ned de tre viktigste argumentene for og mot et tredje barn. Dette kan gi klarhet i hva som veier tyngst for dere.

Anonymkode: 9850c...478

Tusen tusen takk!❤️

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg venter nr. 3 nå, men mine to eldste er 6 og 8 år. De er «selvstendige» og ikke i toddler fasen lenger. Dog skal de følges opp med skole, aktiviteter o.l, så det er krevende allerede, men ser for meg at det blir mer krevende for deg da evt med barn så tett i alder. Så da ville jeg nok heller ventet slik vi har gjort.

Sett opp budsjett, om ikke du har gjort det allerede og se hvordan kostnadene osv går rundt da.

Er vanskelig å uttale seg om andres økonomi, men jeg ville uansett vente til nå for jeg syns ikke vi hadde god nok felles økonomi for flere enn to da vi hadde ca. 1,2 mill felles. Nå har vi 2,3 mill felles og har kapasitet til aktiviteter, utstyr til baby osv uten å føle at vi lever fra dag til dag.

Man angrer jo aldri på en barnet i seg selv, men kan hende man angrer på at man satte seg selv i en situasjon med dårligere økonomi, for det er dyrt med disse små selv med mye arv, gjenbruk osv. 

Anonymkode: ebb0a...40b

Tusen takk for svar❤️ Ja det er noe med det, at man ikke vil angre på selvet barnet, men situasjonen man har satt seg i

[Gjest Bolladn]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg synest ikke dere har råd rett og slett, må bare være så ærlig og si hva jeg tenker. 850 000 kr for to med barn er ikke mye. Du sier det jo selv, dere vil trenge bil, utvide soverom osv... og dine muligheter for å øke inntekten høres dårlig ut.

Om dere har det greit nå økonomisk, sett pris på det for dere kommer til å trenge det når barna blir større. Ja, utgifter øker mye da. 

Jeg synest også du burde tenke på din egen helse, du har kronisk sykdom sier du. Selv om du har tålt de 2 andre graviditetene helt fint, så er det ikke sikkert du tåler den tredje. Det kan snu helt opp og ned på ting. Om du blir så dårlig at du ikke lenger kan gi barna de du ønsker, hva da? Du må ta høyde for at hormoner og alder kan gjøre deg verre også. Jeg har selv kronisk sykdom og ser mine egne begrensinger. Og få barn er så stor risiko med tanke på å forverre sykdom + at jeg er redd for å ikke kunne følge de opp godt nok.  Har du klart dette uten å forverre sykdommen din og klare å være den moren du ønsker så synest jeg det er lurt å gi seg mens leken er god. Sett pris på og gled det over de barna du har, att du har økonomi og helse nok til å følge de opp.

Anonymkode: c4844...79a

Takk for svar! Ja vi klarer oss fint økonomisk nå og vet jo ikke hva som venter oss om noen år🤭 Vi har vært heldige med både friske svangerskap, drømmefødsel siste gangen, friske barn og vi takler hverdagen fint. Lurt som du sier å gi seg mens leken er god!  

[AnonymBruker]

Hva hvis barnet blir født sykt? Hvordan vil det da gå utover de andre to og din form? Hva om graviditeten forverrer formen din permanent, selv om det har gått bra de siste to gangene? Hvordan vil samvittigheten være ovenfor de første to, hvis den tredje vipper lasset og det går fra veldig fint til helt ulevelig? 

Anonymkode: 401ad...9d9