13 åring som ikke spiser (og sover)

[AnonymBruker]

Hei sann. Det er på samme måte hos oss. Har en 14-åring som er uinteressert i mat. Han glemmer å spise, vil ikke bruke tid på å spise og synes ikke mat er godt. Om morgenen må en voksen sitte sammen med han og minne han på hver bit. (Og han blir kjempefrustrert når vi maser). En halv skive kan ta en halvtime. På skolen spiser han aldri (men sender likevel alltid med matpakke som aldri blir åpnet). Han synes også det er vemmelig å høre på at andre spiser. Han ble for ett år siden diagnostisert med ADHD, og vi har lært at barn med nevroutviklingsforstyrrelser er bygget opp på en litt annen måte enn «vanlige barn». Og søvn? Han mener han lever i et diktatur siden han har leggetid  21:30. han begynner på samme diskusjon hver kveld han må «jages» i seng. Når det gjelder spising så prøver vi å gi gode matopplevelser og prøver så godt vi kan å ikke mase for mye. Vi har vurdert om vi skal ta han til lege, men er redd  runder med BUP og helsevesen bare vil skape mer kaos i familien. Selv tenker jeg at en gang må det jo falle på plass. Han vil jo modnes på et tidspunkt og forhåpentligvis forstå viktigheten av både søvn og næring.
Håper det går seg til for datteren din og.

Anonymkode: 0f69a...a40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har alltid vært småspist, tynn var jeg og. Veldig slitsomt å hele tiden bli maset på, kommentert på. Jeg var jo bare sånn, kanskje litt pga dårlig skolemiljø. Men jeg er fortsatt slank Ville sett litt på deres kroppsbygning hos dere, og ringt fastlegen for å ta opp bekymringen din på nytt uten henne. Så bestille time ilag

Anonymkode: 0e23e...787

Men man kan ikke tillate seg å være småspist når man har to treningsøkter om dagen. Da må Man hvertfall spise veldig næringstett mat.

Anonymkode: 09a22...498

[MonJean]

AnonymBruker skrev (På 2.11.2025 den 13.23):

Har vært hos lege, som ikke virker bekymret i det hele tatt. Ville se det an et halvt år….

Anonymkode: 8993b...ccb

Har du noen private legeklinikker i nærheten? I mange tilfeller så kan det faktisk lønne seg å ta en time eller to hos private leger, for de tar seg faktisk tid til å sjekke ut ting mye bedre. Og hvis de sender henvisninger til sykehus og spesialister, så kommer man fortere til. 🤷🏻‍♀️

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke helt unormalt å ikke kjenne særlig sultfølelse og ikke ha særlig interesse for mat. Å rope spiseforstyrrelser på et barn som alltid har vært sånn, det kan skade mer enn det hjelper tenker jeg da....

Hvis hun spiser når det blir servert, selv om det ikke er mye etter din oppfatning TS, så ville jeg bare fortsatt å legge til rette. Laget klart mat til etter skole/før trening, gjort klar matboks til henne med ting jeg vet ble spist osv. Også kan man snakke om at kroppen trenger mat/energi for å kunne trene, men hun har jo tydeligvis erfart at det går fint uten, så det er ikke sikkert hun hører på akkurat det foreløpig (erfaringsvis blir det bedre når de blir litt eldre).

Legg til rette uten å mase, server ting du vet hun spiser - også mener jeg ikke at du skal ha fullt frislipp på snop, boller osv, men lag litt sunnere vafler til kveldsmat etter trening feks, dersom det kan slå an. Det er du som vet hva hun spiser, så tilpass det! Om det så er grønnsaker og dip til en serie dere ser på sammen, så lag det til dere begge, feks.

Anonymkode: 87949...703

[AnonymBruker]

MonJean skrev (2 timer siden):

Har du noen private legeklinikker i nærheten? I mange tilfeller så kan det faktisk lønne seg å ta en time eller to hos private leger, for de tar seg faktisk tid til å sjekke ut ting mye bedre. Og hvis de sender henvisninger til sykehus og spesialister, så kommer man fortere til. 🤷🏻‍♀️

Du ødelegger et godt helsevesen med slike råd.

Anonymkode: 3fa8f...97d

[ChrisTønn]

Du må ta med ungen til lege. Dette høres ut som spiseforstyrrelse. Når man har SF så blir man en mester i å skjule det. 

En kollega var barnevakt for sitt 15år gamle barnebarn.  Hun kunne ikkr være alene pga SF. Selv om min kollega hadde fått instruksjoner om hva hun skulle passe på, så ble hun fortsatt lurt av barnebarnet sitt. Hun var selvsagt helt knust, for hun jobber i helse og trodde hun hadde gjort alt rett.

Kam selvsagt være noe annet også, men du bør uannsett ta henne med til legen for hun får jo ikke seg nok næring. Mtp at hun er så aktiv også så høres ikke dette bra ut. 

 

[ChrisTønn]

AnonymBruker skrev (På 4.11.2025 den 8.17):

Det er faktisk ikke helt unormalt å ikke kjenne særlig sultfølelse og ikke ha særlig interesse for mat. Å rope spiseforstyrrelser på et barn som alltid har vært sånn, det kan skade mer enn det hjelper tenker jeg da....

Hvis hun spiser når det blir servert, selv om det ikke er mye etter din oppfatning TS, så ville jeg bare fortsatt å legge til rette. Laget klart mat til etter skole/før trening, gjort klar matboks til henne med ting jeg vet ble spist osv. Også kan man snakke om at kroppen trenger mat/energi for å kunne trene, men hun har jo tydeligvis erfart at det går fint uten, så det er ikke sikkert hun hører på akkurat det foreløpig (erfaringsvis blir det bedre når de blir litt eldre).

Legg til rette uten å mase, server ting du vet hun spiser - også mener jeg ikke at du skal ha fullt frislipp på snop, boller osv, men lag litt sunnere vafler til kveldsmat etter trening feks, dersom det kan slå an. Det er du som vet hva hun spiser, så tilpass det! Om det så er grønnsaker og dip til en serie dere ser på sammen, så lag det til dere begge, feks.

Anonymkode: 87949...703

Det er sant, men dette er en 13 åring som også trener en god del mer enn normalen. Da må man ha i seg næring. Så hun kan gjøre skader på kroppen sin når hun trener så mye og spiser så lite. Hun går i et usunt underskudd og derfor bør de dra til lege. 

[AnonymBruker]

Min datter begynte slik i 8.klasse. Mindre og mindre mat, mye sliten, trøtt og trente likevel veldig mye. Alt jeg sa, oppmuntret til, forsøkte oppfattet hun bare som mas. Tok henne til slutt med til legen for en samtale og blodprøver for å sjekke vitaminer. Tenkte det kunne være en inngangsport. Utrolig nok hadde hun ikke vitaminmangel, så det sporet døde ut.

9.klasse gikk opp og ned. Litt mat mat i perioder og mange perioder uten noe særlig mat. Heldigvis fikk hun seg ekstrajobb og treningen avtok noe. Hun fikk ikke tid til alt. Sommeren til 9.klasse var god. De fleste venninnene var på ferie, jeg jobbet frem til slutten av juli, så vi var mye sammen i helger og på ettermiddager. Da spiste hun mer, stresset mindre og slappet mer av. 

Oppstart til 10.klasse var rett tilbake til lite mat, hele dager uten mat og igjen mye trening, i tillegg til ekstrajobben. Fikk henne henvist til BUP og de tok henne inn. I første omgang får hun oppfølging og kartlegging av lege/psykiater. Og så eventuell behandling etterpå.

Hun er glad for å ha kommet inn på BUP og skal få hjelp der. Utfordringen nå er at hun tror at bare det å møte opp og gå til BUP er mirakel. Vanskelig å få henne til å innse at det er det som skjer mellom timene som er viktigst. BUP kan gi oss verktøyene, men så er det opp til henne, og meg, og bruke dem. Hun går 1 gang i uka til legen på BUP. Skjønner at det er en lang prosess og den er vanskelig. 

Mitt råd: Koble på hjelpetjenester / helse så raskt som mulig. Ikke la det utvikle seg

Anonymkode: 48398...591

[AnonymBruker]

Kan legge til at tegnene jeg, og skolen, så på at dette er ikke bare ei småspist jente var (bortsett fra vekttap da) blandt annet:

• Ville ikke spise med andre
• Gjemte unna mat så andre skulle tro at hun hadde spist
• Fikk dårlig hukommelse og konsentrasjon (og dette er ei jente som har hatt 5 og 6 i alle fag)
• Mye sliten, og et mønster i dette at etter "lunsj" var hun nesten helt vissen
• Sinne og frustrasjon ved snakk om mat
• Frøs mye, måtte sitte i klasserommet med ytterjakka på, selv om det var varmt nok
• Overdreven trening og fokus på trening
• Ville ikke lengre delta i situasjoner der mat, eller spising, kunne forekomme: som skoleturer, overnattingsturer i friluftsliv, mat og helse som skolefag mm. 

Anonymkode: 48398...591

[AnonymBruker]

Må være frustrerende! Ser at problemet jeg har med en sønn som spiser voldsomt mye (og legger lett på seg) er rene luksusproblemet i forhold til fugleunge-små jenter med spisevegring..

Anonymkode: 4cdd5...275

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Må være frustrerende! Ser at problemet jeg har med en sønn som spiser voldsomt mye (og legger lett på seg) er rene luksusproblemet i forhold til fugleunge-små jenter med spisevegring..

Anonymkode: 4cdd5...275

Etter jeg så "Helene sjekker inn" på avdeling for spiseforstyrrelser, forstod jeg da at spiseforstyrrelser er noe av det verste man kan gå gjennom, enten man er ungdommen eller foreldrene.

Er noe med øynene til de unge, alt håp er borte og det er bare svart, svart og atter svart. 

Har også hatt et par bekjente med barn som nesten sultet ihjel, og det er jo altoppslukende for absolutt alle.

Men det går an å ha to tanker i hodet på en gang, så du har lov til å være frustrert og fortvilet med tanke på sønnen din også ❤️ 

Er alltid vondt når man ser at ungene sine ikke har det bra. 

Anonymkode: 429bd...d93