13 åring som ikke spiser (og sover)

[Pilga]

Jeg husker selv da jeg var 13. Vi spiste nærmest ingenting hjemme, men vi sneik oss på butikkene i friminuttet på skolen, klassekamerater spanderte boller og annet digg i skoletiden og på trening 😅 kantina på skolen ble også brukt!
 

Og trådstarter nevner jo også at barnet er småspist! Jaja, så må man minne på barnet at man skal spise og sove. Dem er i en travel alder der «alt» skjer. Og dem trenger den hjelpen de kan få! Husk at dem snart flytter ut. Nyt dem hjemme så lenge du kan 😃 for dagen hen flytter ut nærmer seg! 

Endret 2. november 2025 av Pilga

[AnonymBruker]

Pilga skrev (1 minutt siden):

Jeg husker selv da jeg var 13. Vi spiste nærmest ingenting hjemme, men vi sneik oss på butikkene i friminuttet på skolen, klassekamerater spanderte boller og annet digg i skoletiden og på trening 😅 kantina på skolen ble også brukt!
 

Og trådstarter nevner jo også at barnet er småspist! Jaja, så må man minne på barnet at man skal spise og sove. Dem er i en travel alder der «alt» skjer. Og dem trenger den hjelpen de kan få! Husk at dem snart flytter ut. Nyt dem hjemme så lenge du kan 😃 for dagen hen flytter ut nærmer seg! 

TS skriver om en hun. Hvor kommer denne hen-en fra?

Anonymkode: a8332...709

[Pilga]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

TS skriver om en hun. Hvor kommer denne hen-en fra?

Anonymkode: a8332...709

Orket rett og slett ikke å dobbeltsjekke kjønn! Da det er usaklig for tråden! 😊

[Gjest jordeple]

Pilga skrev (3 minutter siden):

Orket rett og slett ikke å dobbeltsjekke kjønn! Da det er usaklig for tråden! 😊

Tråden starter ordrett med "min 13 år gamle datter.."

[AnonymBruker]

Du må ta med datter til lege. Det kan hende dere trenger profesjonell hjelp.

Anonymkode: da845...363

[Pilga]

jordeple skrev (Akkurat nå):

Tråden starter ordrett med "min 13 år gamle datter.."

Hva er problemet deres? at jeg brukte hen isteden for hun!? Hva slags krenketog er dette? Poenget i denne tråden bør være å hjelpe trådstarter! Trådstarter er vell fult klar over kjønnet på barnet sitt selv. Gud bedre! 😂 

[AnonymBruker]

Som tidligere anorektiker ville jeg testet henne litt for å se på reaksjonen dersom hun tvinges til å bryte mønsteret sitt. Det kan f.eks være: 

Legg opp til en dag med lite aktivitet og mer kalorier. Ta en mor-datter dag med kino, godis, shopping og en skikkelig lunsj. Dra ut tiden så det ikke blir tid til trening, og følg med etter måltider at hun ikke prøver å gå på toalettet for å kvitte seg med det hun har spist. 
 

For en anorektiker vil slike ting fremprovosere mye angst og ubehag og bør for en mor være mulig å se enkelt. Dersom hun viser tegn til stress, angst, sinne eller disosiasjon - ta henne til ny lege med en eneste gang! 

Anonymkode: f1699...241

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Min 13 år gamle datter er spiser ikke med mindre vi maser og tilrettelegger alle måltider. Hun kan glatt gå en hel dag uten å spise, og vi ikke lager og setter frem maten til henne - og minner henne på at den også må puttes i munnen. Hun har bestandig vært småspist, og det virker som hun ikke kjenner på sult følelse? 

Hun må også minnes på å legge seg, og nærmest tvinges i seng. Sover maks 6 - 7 timer på hverdager, mer i helgene. 

Er helt utslitt (og oppgitt) over å passe på at ungen får seg et minimum an næring og hvile - men hva skal jeg gjøre?

Hun er frisk, og ekstremt aktiv. Trenger 1 - 2 økter hver dag, og holder på med flere idretter. Helt utrolig at det går an med et så minimalt næringsinntak. Hun er dog veldig liten av vekst, og viser ingen tegn til pubertet. Hun er godt under 150 cm og veier under 35 kg…

Anonymkode: 8993b...ccb

Sett deg lenge, ofte og rolig med henne, splr hva problemet er....

Anonymkode: 552ac...e3b

[AnonymBruker]

Hun trenger hjelp, og du som mor forstår ikke alvoret. Synes det er spesielt at tilliten til legen er større enn bekymringen om datteren din. Du plikter å søke hjelp.

Anonymkode: 83067...2e5

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt meg ned og tatt en rolig og alvorlig prat og gitt henne to valg . 
Enten å begynne å spise og få et normalt kosthold eller å må godta å slutte på all trening til kostholdet blir normalt . 
Det finnes ernæringsfysiologer som kan hjelpe via henvisning fra fastlege. 
Men for å få det så må en slå på stortromma og være mer direkte og klar i talen ang situasjonen til datteren. 
Spiser hun mat dere ikke ser og vet om ? Er det ting hun holder hemmelig ? 

Anonymkode: 43fa2...ca6

[AnonymBruker]

Sånn er/var jeg også. Har ikke så mye feeling på sult, synes det er litt kjedelig aktivitet i seg selv å spise og kan i utgpkt fort glemme det en dag hvor jeg er opptatt. 

Nå er jeg blitt meget godt voksen, 50 år og har lært meg å spise etter klokka. Det hjalp endel å jobbe i barnehage der vi spiste lunsjen samtidig med barna. Fant jo ut at jeg er en person som alltid bør delta i felles måltider, f.eks henge meg på niende til kantina og sånt. 

I tenårene ble det lite mat ja, for da hadde jeg verken selvinnsikten eller brydde meg om struktur. Da jeg fikk barn selv, og et familieliv ble det litt enklere iom at barna mine trengte en normalt sunn rollemodell.

Så hjelp henne å lage en struktur som fungerer i hverdagen hennes. Lag menyer, prep mat hun kan ha med på skole/trening og legg inn varsler for spisetider. 

Anonymkode: ca43d...fd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Takk for alle svar. Som jeg har skrevet allerede, vi HAR vært hos lege og helsesøster. Prøver å ikke være for stresset, for det er ikke sånn at hun har et anstrengt forhold til mat når det først blir tilrettelagt og porsjonert ut til henne. Smører jeg på en brødskive med makrell i tomat så går det ned. Serveres det middag så spiser hun litt. Er matboksen mekka og lagt i sekken blir det spist opp (i alle fall om det er noe godt oppi der). Hun er også glad i søtt og snacks, men får kun dette i moderate mengder fordi jeg vil at hun skal få kaloriene sine av mat og ikke sukker.

Poenget er, det er så små mengder som spises - og om vi ikke følger henne tett så glemmer hun å spise. Hun var på cup flere dager dager alene, kom hjem å hadde bare spist et knekkebrød med en skive salami og tre agurkbiter til frokost, og en kopp nudler til kvelds fordi hun ikke likte fellesmaten 🙈🙈🙈 Hun forstår bare ikke at hun trenger mat tror jeg🙈😵‍💫

Anonymkode: 8993b...ccb

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Adhd? Da er det vanlig å glemme å spise, sove dårlig og ha høyt aktivitetsnivå.

Anonymkode: c07da...a4e

 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Som tidligere anorektiker ville jeg testet henne litt for å se på reaksjonen dersom hun tvinges til å bryte mønsteret sitt. Det kan f.eks være: 

Legg opp til en dag med lite aktivitet og mer kalorier. Ta en mor-datter dag med kino, godis, shopping og en skikkelig lunsj. Dra ut tiden så det ikke blir tid til trening, og følg med etter måltider at hun ikke prøver å gå på toalettet for å kvitte seg med det hun har spist. 
 

For en anorektiker vil slike ting fremprovosere mye angst og ubehag og bør for en mor være mulig å se enkelt. Dersom hun viser tegn til stress, angst, sinne eller disosiasjon - ta henne til ny lege med en eneste gang! 

Anonymkode: f1699...241

Forsåvidt et godt råd. Om barnet er glad i godis men dette holdes igjen av mor av åpenbare årsaker så er ikke min første tanke anoreksi   
 

Ny Bruker skrev (14 timer siden):

Ser ut som normalvektig for denne alderen.

 

Etter å ha lest gjennom her... 
Så forstår jeg bekymringen TS  
Som mødre er vi alltid bekymret. Om barnet ligger godt under normalen er vi bekymret - jeg for min del har to barn, der det ene av en eller annen grunn (har samme kosthold etc som søsteren sin som bare er to år yngre og helt på normalen eller litt under) ligger opp mot overvekt - og jeg er også bekymret...for hele hennes fremtid   Enda helsesyklepleier IKKE er bekymret eller vil følge det opp. Det er kjedelig at vi skal bekymre oss så mye for barn som allikevel ligger innenfor normalbildet... men jeg forstår deg, det ligger i oss å bekymre oss for dem.

Men, om hun ligger innenfor normalen, selv om i de nedre kurvene, om hun har fulgt sin egen kurve ganske greit (?), blodprøver er fine og legen ikke er bekymret - og heller ikke helsesykepleier har vært noe bekymret? Så er det mer kanskje bare at det er slitsomt for deg...? Det høres jo ut til at hun spiser? Og spiser godis med glede om hun får lov? Mine barn går heller ikke og lager maten selv uten at vi ber om det. De spiser når de blir servert, og kommer aldri selv på at de er sultne. Men de er litt yngre, eldste blir snart 10. Og hvis hun holder seg innen normalen på det hun spiser tross aktivitetene...skulle man jo nesten tro hun bare er seg selv? Men at hun trenger å få med matpakkene, få stukket til seg en energibar ifbm trening osv. Få servert god middag   Om hun har egne penger og tilgang til kantine/butikk, kan det hende hun spiser mer enn du vet også.

Men treningsmengden hadde jeg ikke likt kjenner jeg. Det ville for meg vært for mye for barn i vekst. Hvorfor trener hun så mye? Hvorfor så mange aktiviteter? Hun må være stresset også? I tillegg til ungdomsskolen som er stress i seg selv... Og det kan jo definitivt påvirke matlysen. Hvordan havnet dere der at livet handler om organisert aktivitet flere ganger om dagen? Jeg nekter å tro at det ved 13-års alder kreves to treninger daglig i noen som helst form for lagspill. Det er å ødelegge små kropper, det vet idretten godt. Og er det to aktiviteter som tilsammen blir så mye ville jeg tatt ansvar og sagt at det holder med en og at hun må velge. Mine barn må velge, de får ikke gå på alt som er gøy. Vi skal ha minst en ettermiddag fri sammen hver uke. Det er et minimum for nå. Og hvert av barna skal ha maks tre ettermiddager med aktivitet. Så da holder det eks med fotball, med to treninger og en kamp i uka. Da kan man ikke ha mer enn det. Der er jeg rimelig streng. For de skal vokse også, det krever sitt. Og det er mitt ansvar, slikt vet de ikke selv enda. 

Og at pubertet ikke er kommet ved 13 år...er jo ikke unormalt? Ikke alle får mensen når de er 9 år - selv om noen få har begynt å få det. Før kunne vi bli både 16 og 17 år... og det kan man faktisk fortsatt. Har flere med jenter på 13 år rundt oss, som ikke viser snev av pubertet. Så jeg ville aldri tenkt over at det er unormalt for ei jente på 13 å ikke ha kommet dit enda. MEN - det kan også skyldes treningsmengdene, så den ville jeg uansett kuttet ned på. Ikke for at det haster med pubertet, men mtp at de virkelig trenger energi til å utvikle seg som barn og ungdommer også.

Jeg ville faktisk tenkt at så lenge hun spiser når servert, gjerne spiser godis og snacks som det jevne barn/tenåring, at det ikke er noe å bekymre seg for. Med det treningsnivået hadde jeg utvilsomt tatt jobben med å få i henne nok mat. Og/eller tatt ansvaret for å redusere ned aktivitetsnivået. Der har vi voksne en jobb - det er mye som er gøy å drive med - noen kan bli veldig ambisiøse også. Men de MÅ ha overskudd til vekst og utvikling. Og jeg synes det er veldig urovekkende at organisert idrett lar barna holde på slik... jeg tror ikke det er det til det beste heller ikke for idretten. Ville snakket med trenere/lagledere osv om situasjonen - for slik kan det ikke være forventete at hun skal holde på...

Anonymkode: ff9cc...604

[Grüner]

mommyaka skrev (21 timer siden):

Finn ny lege...be om henvisning til sykehuset etc m ikke vent 6 mnd

Jeg blir så sint når vi kvinner/ damer drar til legen..vi tar blodprøver og som magisk...alt er Normalt..det er nok bare angst.. ta Paracet og drikk vann

Hadde dette vært gutt hadde der nok vært noe annet 

Går hun på p piller el?

Hvorfor skulle hun gå på p-piller?

[mommyaka]

Grüner skrev (1 time siden):

Hvorfor skulle hun gå på p-piller?

Fordi noen jenter begynner på p piller pga kviser , hud ,mens eller at de er seksuelt aktive. Dette kan de få uten at foreldre vet om det. Og slike kan virkelig tulle med kroppen og hormoner 

Endret 3. november 2025 av mommyaka

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

 

Forsåvidt et godt råd. Om barnet er glad i godis men dette holdes igjen av mor av åpenbare årsaker så er ikke min første tanke anoreksi   
 

Etter å ha lest gjennom her... 
Så forstår jeg bekymringen TS  
Som mødre er vi alltid bekymret. Om barnet ligger godt under normalen er vi bekymret - jeg for min del har to barn, der det ene av en eller annen grunn (har samme kosthold etc som søsteren sin som bare er to år yngre og helt på normalen eller litt under) ligger opp mot overvekt - og jeg er også bekymret...for hele hennes fremtid   Enda helsesyklepleier IKKE er bekymret eller vil følge det opp. Det er kjedelig at vi skal bekymre oss så mye for barn som allikevel ligger innenfor normalbildet... men jeg forstår deg, det ligger i oss å bekymre oss for dem.

Men, om hun ligger innenfor normalen, selv om i de nedre kurvene, om hun har fulgt sin egen kurve ganske greit (?), blodprøver er fine og legen ikke er bekymret - og heller ikke helsesykepleier har vært noe bekymret? Så er det mer kanskje bare at det er slitsomt for deg...? Det høres jo ut til at hun spiser? Og spiser godis med glede om hun får lov? Mine barn går heller ikke og lager maten selv uten at vi ber om det. De spiser når de blir servert, og kommer aldri selv på at de er sultne. Men de er litt yngre, eldste blir snart 10. Og hvis hun holder seg innen normalen på det hun spiser tross aktivitetene...skulle man jo nesten tro hun bare er seg selv? Men at hun trenger å få med matpakkene, få stukket til seg en energibar ifbm trening osv. Få servert god middag   Om hun har egne penger og tilgang til kantine/butikk, kan det hende hun spiser mer enn du vet også.

Men treningsmengden hadde jeg ikke likt kjenner jeg. Det ville for meg vært for mye for barn i vekst. Hvorfor trener hun så mye? Hvorfor så mange aktiviteter? Hun må være stresset også? I tillegg til ungdomsskolen som er stress i seg selv... Og det kan jo definitivt påvirke matlysen. Hvordan havnet dere der at livet handler om organisert aktivitet flere ganger om dagen? Jeg nekter å tro at det ved 13-års alder kreves to treninger daglig i noen som helst form for lagspill. Det er å ødelegge små kropper, det vet idretten godt. Og er det to aktiviteter som tilsammen blir så mye ville jeg tatt ansvar og sagt at det holder med en og at hun må velge. Mine barn må velge, de får ikke gå på alt som er gøy. Vi skal ha minst en ettermiddag fri sammen hver uke. Det er et minimum for nå. Og hvert av barna skal ha maks tre ettermiddager med aktivitet. Så da holder det eks med fotball, med to treninger og en kamp i uka. Da kan man ikke ha mer enn det. Der er jeg rimelig streng. For de skal vokse også, det krever sitt. Og det er mitt ansvar, slikt vet de ikke selv enda. 

Og at pubertet ikke er kommet ved 13 år...er jo ikke unormalt? Ikke alle får mensen når de er 9 år - selv om noen få har begynt å få det. Før kunne vi bli både 16 og 17 år... og det kan man faktisk fortsatt. Har flere med jenter på 13 år rundt oss, som ikke viser snev av pubertet. Så jeg ville aldri tenkt over at det er unormalt for ei jente på 13 å ikke ha kommet dit enda. MEN - det kan også skyldes treningsmengdene, så den ville jeg uansett kuttet ned på. Ikke for at det haster med pubertet, men mtp at de virkelig trenger energi til å utvikle seg som barn og ungdommer også.

Jeg ville faktisk tenkt at så lenge hun spiser når servert, gjerne spiser godis og snacks som det jevne barn/tenåring, at det ikke er noe å bekymre seg for. Med det treningsnivået hadde jeg utvilsomt tatt jobben med å få i henne nok mat. Og/eller tatt ansvaret for å redusere ned aktivitetsnivået. Der har vi voksne en jobb - det er mye som er gøy å drive med - noen kan bli veldig ambisiøse også. Men de MÅ ha overskudd til vekst og utvikling. Og jeg synes det er veldig urovekkende at organisert idrett lar barna holde på slik... jeg tror ikke det er det til det beste heller ikke for idretten. Ville snakket med trenere/lagledere osv om situasjonen - for slik kan det ikke være forventete at hun skal holde på...

Anonymkode: ff9cc...604

Takk for fint svar. Kan kommentere litt på treningsmengden. Jeg er helt enig i at det er alt for mye, og på grensen til galskap. Problemet er at dette er «normalen» i vårt miljø (aktive idrettsfamilier på alle kanter). Hver idrett har to organiserte treninger i uka + ukentlige kampdager + ekstra treninger («frivillige», men alle er med). I tillegg har skolen hun går på trening i skoletiden hver dag. Jeg prøver å begrense, men opplever det da som at jeg nekter barnet det samme som vennene får delta på (det er faktisk sånn i den gjengen). I tillegg er faren svært aktiv oppi det hele, og vil at hun skal være med på alt. Det blir altså to mot en, så jeg kommer ingen vei…

Far er så klart også bekymret for veksten, men han har selv en litt spesielt og magert kosthold og trener daglig - så han vil ikke være med på at det kan være problemet.  

Anonymkode: 8993b...ccb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for fint svar. Kan kommentere litt på treningsmengden. Jeg er helt enig i at det er alt for mye, og på grensen til galskap. Problemet er at dette er «normalen» i vårt miljø (aktive idrettsfamilier på alle kanter). Hver idrett har to organiserte treninger i uka + ukentlige kampdager + ekstra treninger («frivillige», men alle er med). I tillegg har skolen hun går på trening i skoletiden hver dag. Jeg prøver å begrense, men opplever det da som at jeg nekter barnet det samme som vennene får delta på (det er faktisk sånn i den gjengen). I tillegg er faren svært aktiv oppi det hele, og vil at hun skal være med på alt. Det blir altså to mot en, så jeg kommer ingen vei…

Far er så klart også bekymret for veksten, men han har selv en litt spesielt og magert kosthold og trener daglig - så han vil ikke være med på at det kan være problemet.  

Anonymkode: 8993b...ccb

Og der har du vel hele problemet og løsningen! 

Anonymkode: 42928...409

[MonJean]

Få henne til fastlegen og rådfør deg der. Bare for å være sikker på at det ikke er en form for spiseforstyrrelse eller noe annet i den retningen.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig spesielt at de første to sidene så roper folk anoreksi uten å vite hvor de har det ifra. La oss først se på vekstkurver og bmi en høyde på 148 cm og vekt 35 kg er rett under grenser for undervekt for normale jenter på 13 år, er hun 146 cm og 35 kg er hun normalvektig for alder. Første menstruasjoner ligger på 55% ved 13 års alder, dvs litt over halvparten har fått første menstruasjon da de er fylt 13 dvs ikke unormalt. Første tegn til pubertet som kommer ca 1 år før menstruasjon er begynnende brystutvikling og hår på kjønnsorganer. Har det begynt for datteren din? For høyde ligger hun rett under 10 percentil men normalvekt eller rett under. Faresignaler her ville f.eks være vektnedgang. Eller unngpelsesadferd for f.eks usunne ting og godteri. Jeg skjønner godt at hverken fastlege eller helsestasjon reagerer bare utifra adferd eller vekt med mindre det kommer frem f.eks at hun verger seg for å spise fordi hun vil bli tynnere. Ikke spesialist urovekkende at pubertet ikke har begynt å man vokser ca 14-16 cm fra pubertetsstart (første tegn til bedring på vulva) til endt vekst som jente.

Anonymkode: 3fa8f...97d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for fint svar. Kan kommentere litt på treningsmengden. Jeg er helt enig i at det er alt for mye, og på grensen til galskap. Problemet er at dette er «normalen» i vårt miljø (aktive idrettsfamilier på alle kanter). Hver idrett har to organiserte treninger i uka + ukentlige kampdager + ekstra treninger («frivillige», men alle er med). I tillegg har skolen hun går på trening i skoletiden hver dag. Jeg prøver å begrense, men opplever det da som at jeg nekter barnet det samme som vennene får delta på (det er faktisk sånn i den gjengen). I tillegg er faren svært aktiv oppi det hele, og vil at hun skal være med på alt. Det blir altså to mot en, så jeg kommer ingen vei…

Far er så klart også bekymret for veksten, men han har selv en litt spesielt og magert kosthold og trener daglig - så han vil ikke være med på at det kan være problemet.  

Anonymkode: 8993b...ccb

En av mine ungdommer gikk også på en idrettsungdomskole. Der er det viktig å ha god dialog med skolen/trenere. De ønsker ikke at ungdom som ikke spiser - skal være med på treningene.  
 

Og du må nekte henne trening om hun ikke spiser. Ingen spising er det samme som å takke nei til trening. Det er ikke å nekte henne å holde på med det samme som vennene, men en konsekvens av å ikke spise nok mat. 
 

Anbefaller deg å titte innom sunn idrett sin nettside. Med for lite mat, så står hun i fare for å utvikle Reds, men det har dere kanskje hørt om fra skolen? 
 

Også må far selvsagt komme på banen. 
Dere må slutte med magert kosthold for henne. Med tanke på hvor mye hun trener, så bør hun få i seg ganske så langt flere kalorier enn en vanlig ungdom. 

Anonymkode: 09a22...498

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært småspist, tynn var jeg og. Veldig slitsomt å hele tiden bli maset på, kommentert på. Jeg var jo bare sånn, kanskje litt pga dårlig skolemiljø. Men jeg er fortsatt slank Ville sett litt på deres kroppsbygning hos dere, og ringt fastlegen for å ta opp bekymringen din på nytt uten henne. Så bestille time ilag

Anonymkode: 0e23e...787