Hvem er urimelig her?

[AnonymBruker]

Vi bor et sted der samboer ikke kan få seg relevant jobb hun kan trives i. Hun har en jobb, men det er veldig dårlig arbeidsmiljø der så hun trives ikke, og de nekter å betale henne forventet lønn til tross for at advokater er på saken. Hun har ikke noe annet her enn at hun har bodd her mens hun studerte og i utgangspunktet har trivdes i selve byen. Vi ønsker rekkehus men har ikke økonomiske forutsetninger til det her i grei avstand til hennes jobb. Hun kan få jobb hun trives med andre steder, men jeg ønsker ikke å flytte fordi jeg har foreldrene mine her og jeg trives i jobben jeg har nå. Jobben min har gode vilkår som gjør at jeg kan være mye tilstede for barna våre. Hun sier at hun føler hun ikke har noe å tilby barnet vårt siden hun har ikke jobb hun trives i og kan ikke tilby gode økonomiske vilkår her. Hun er svært nedfor pga dette. Jeg mener min subjektive opplevelse av betydningen av min jobb og foreldrene mine i nærheten, bør veie like tungt. 

Er en av oss urimelig her? 

Anonymkode: 708ce...31b

[mommyaka]

Vel ....dy har jo fib jobb...men din kone sin helse og også viktig. Kan du flytte et sted der du kan pendle til jobb? Finnes fib jobb et annet sted?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hun kan få jobb hun trives med andre steder

det kan hun jo ikke vite. At hun får jobb, ja, men ikke at hun vil trives i den. De kan jo være like urimelige som den arbeidsgiveren hun har nå

Anonymkode: 45530...ade

[AnonymBruker]

Syns din kone, hun har ansvar for å ta tak i eget liv å bytte jobb. Selvsagt har man noe å tilby barnet sitt. Ta seg sammen å søke ny jobb. Hva om hun ikke trives i ny jobb da? Skal dere flytte igjen? 

Anonymkode: 8230e...78d

[AnonymBruker]

Ingen jobb er perfekt hele tiden. En jobb og lønn er bedre enn ingenting, Og arbeidsmiljø er bedre enn relevans! Dessuten er alle jobber midlertdige, enten til hun finner en bedre jobb, eller skaper seg en selv? Din jobb ligger også på vektskåla. Om dere flytter, flytter dere potensielt bare problemet over på deg og din nye jobb.

Jeg synes det er rart dere baser husletingen deres på avstanden til hennes jobb, en jobb hun ikke trives i.

 

Anonymkode: bf936...9cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Syns din kone, hun har ansvar for å ta tak i eget liv å bytte jobb. Selvsagt har man noe å tilby barnet sitt. Ta seg sammen å søke ny jobb. Hva om hun ikke trives i ny jobb da? Skal dere flytte igjen? 

Anonymkode: 8230e...78d

Problemet er jo at hun ikke får annen jobb hun kan trives i her vi bor nå. Pga vanskelig arbeidsmarked her vi bor. 

Anonymkode: 708ce...31b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ingen jobb er perfekt hele tiden. En jobb og lønn er bedre enn ingenting, Og arbeidsmiljø er bedre enn relevans! Dessuten er alle jobber midlertdige, enten til hun finner en bedre jobb, eller skaper seg en selv? Din jobb ligger også på vektskåla. Om dere flytter, flytter dere potensielt bare problemet over på deg og din nye jobb.

Jeg synes det er rart dere baser husletingen deres på avstanden til hennes jobb, en jobb hun ikke trives i.

 

Anonymkode: bf936...9cb

Vi baserer ikke husleting på hennes jobb nei. Men vi må ha større plass veldig snart pga barn og vi får ikke akseptabel bolig i grei avstand til hennes jobb. 

Anonymkode: 708ce...31b

[AnonymBruker]

Ett tips bare, ikke tenk deg-mot-henne, hvem har rett liksom. Det er dere-mot-problemet, dere må løse det sammen.

Anonymkode: bf936...9cb

[AnonymBruker]

Hvis hun ikke kan få en annen jobb der dere bor nå, så må dere jo flytte. Eller har dere tenkt å leve på én inntekt? 

Anonymkode: ac214...608

[Daria]

Du virker hverfall ganske uempatisk og lite forståelsesfull... Det er ikke gitt at flytting er løsningen her, men det virker jo ikke som om hennes trivsel og livskvalitet er viktig for deg overhodet. Kanskje får hun mer overskudd totalt sett om hun får litt mer støtte på hjemmebane?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Vi bor et sted der samboer ikke kan få seg relevant jobb hun kan trives i. Hun har en jobb, men det er veldig dårlig arbeidsmiljø der så hun trives ikke, og de nekter å betale henne forventet lønn til tross for at advokater er på saken. Hun har ikke noe annet her enn at hun har bodd her mens hun studerte og i utgangspunktet har trivdes i selve byen. Vi ønsker rekkehus men har ikke økonomiske forutsetninger til det her i grei avstand til hennes jobb. Hun kan få jobb hun trives med andre steder, men jeg ønsker ikke å flytte fordi jeg har foreldrene mine her og jeg trives i jobben jeg har nå. Jobben min har gode vilkår som gjør at jeg kan være mye tilstede for barna våre. Hun sier at hun føler hun ikke har noe å tilby barnet vårt siden hun har ikke jobb hun trives i og kan ikke tilby gode økonomiske vilkår her. Hun er svært nedfor pga dette. Jeg mener min subjektive opplevelse av betydningen av min jobb og foreldrene mine i nærheten, bør veie like tungt. 

Er en av oss urimelig her? 

Anonymkode: 708ce...31b

Tenker at visst du vil at hun skal forsette i jobben hun ikke trives i fordi du ikke vil flytte på deg så burde dere egentlig ikke vert ilag.  Virker som om hennes livskvalitet ikke betyr noe. Dumt dere ikke fant ut dette før dere fikk barn

Anonymkode: 35034...866

[AnonymBruker]

Ts - hva ville du selv ha svart hvis situasjonen deres var motsatt?

Tenk deg at det var hun som bodde nært sine foreldre, hun hadde en godt betalt jobb hun trivdes i og hadde godt betingelser i. Mens du var den som var underbetalt, ikke fikk forventet lønn, måtte gå til en jobb daglig hvor du mistrivdes, og du ikke fikk lønn andre steder. Samt at dere slet med å finne bolig. Tror du at du hadde hatt det godt med å mistrives halvparten av våkentiden i en jobb med dårlig miljø og hvor ledelsen også nektet deg korrekt lønn? Hvor mange år hadde du vært villig til å gå i en slik jobb og også tape pensjon - for at hun skulle få det som hun ville? Hvor god partner tror du at du ville greid å være om du mistrivdes daglig og tapte så mye økonomisk hele tiden? Tenk litt gjennom dette, og tenk også på om dette virkelig er noe du ønsker at din "kjære" skal måtte tåle - og tenk gjennom hva du tror dette vil gjøre med forholdet deres på sikt... og hvilket eksempel dere med en så ensidig fordeling gir av eksempel til deres barn på sikt.

Jeg er enig med en over her som skrev at du/dere må slutte å se på dette som en dere-mot-hverandre-situasjon og heller fokusere på at dere ønsker å finne løsninger som er gode for begge to! 

Husk at det er også i din egeninteresse at du har en kone som har det bra i livet...

Skal dere bli boende, så tror jeg du må kompensere henne for det hun taper i lønn og pensjon og finne annet som kan gjøre at hun føler det er verdt for henne å mistrives en stund til. Og selv om du gjør dette tror jeg forholdet vil slite på sikt, kanskje irreversible skader på forholdet - for å mistrives gjør noe med ikke bare den som mistrives, men det skader også forholdet dere to skal ha.

Anonymkode: 3bc48...75e

[AnonymBruker]

Dere må finne en løsning som kan passer dere begge. Et samliv handler om å gi og ta, akkurat nå ber du henne bære byrden alene. Det kommer til å hende i samlivsbrudd. 

Anonymkode: 797ef...fe1

[AnonymBruker]

Nærhet til besteforeldre trumfer det meste. Så sant de er delaktige i barnets liv.

Å ha et greit arbeidsmiljø er viktig. Viktigere enn type jobb i min erfaring. Jeg gikk ned 300 for å komme vekk fra dårlig jobb

Anonymkode: 642c3...733

[AnonymBruker]

Vil si det å være nær besteforeldre hvis de har god omgang med ungene. Har mye å si.

Det at dere flytter kan jo igjen bety at du ikke får rett jobb også.

Det må nå være noe jobb ho kan jobbe med. Er ikke alle som jobber innen det de er utdannet til. Men finner allikevel et sted de liker seg

Anonymkode: 1038f...402

[AnonymBruker]

Jeg syn du er egoistisk som prioriterer det selv og dine foreldre over henne. Å mistives på jobb er ekstremt ødeleggende for ens psykiske helse, og påvirker etterhvert alle deler av livet. Dere burde flytte et sted begge kan få relevant jobb, selv om det blir lengre avstand til dine foreldre. Hvor lege tenker du din samboer skal mistrives for at du er fornøyd?  5 år? 10 år? Hele arbeidslivet? Jeg har en utdanning som kun kan brukes på sykehus, hadde min samboer forlangt at jeg skulle vantrives et sted uten relevant jobbmulighet fordi han fremdeles trengte å bo nær sin mor, så hadde jeg forlatt han, tatt med meg ungen og flyttet vekk. Du skal sette din partner foran dine foreldre og ditt behov for nærhet til dine foreldre. 

Anonymkode: 3b28b...9ec

[AnonymBruker]

Siden du har en jobb som tillater at du kan ta ekstra på hjemmebane, pluss at dere har to besteforeldre i nærheten. Så hva om din kone blir ukependler? 

Anonymkode: fc653...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Siden du har en jobb som tillater at du kan ta ekstra på hjemmebane, pluss at dere har to besteforeldre i nærheten. Så hva om din kone blir ukependler? 

Anonymkode: fc653...1b3

Hvordan da ukependler? At hun kun er hjemme i helgene?

Anonymkode: 708ce...31b

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har aldri hatt uenigheter om slikt, eller argumentert med "jeg" og "du". 

Vårt mål har alltid vært felles beste og at samlet lykke er høyest mulig. Jeg føler vel så mye på hans lykke som på min egen.

Sagt på en annen måte - hadde jeg sett at mannen min var miserabel i jobben så ville jeg følt sorg, og hatt et dypt ønske om å gjøre noe med situasjonen. Hadde mannen sett at jeg hadde mye glede av å bo nær mine foreldre, og en jobb jeg trives i, så ville jeg strukket meg langt for å beholde den situasjonen. Derfra kommer de gode diskusjonene og løsningene. 

Er dere egentlig glad nok i hverandre? 

Anonymkode: bc5a6...a73

[AnonymBruker]

Du nevner ikke noe om at barnet har særlige behov, så jeg antar at nærhet til dine foreldre er en «vil ha» og ikke en «må ha». Det er helt normalt å ikke bo nær egne foreldre som godt voksen med barn. Hvis dere trenger barnepass så kan dere flytte nær hennes foreldre.

En jobb man ikke aktivt mistrives i ville jeg kalt en «må ha». Dere får søke jobber et annet sted og forberede dere på en flytting.

Anonymkode: 91f86...cbe