Samsoving med større barn

[AnonymBruker]

Minstegutten vår er snart 8 og sover fortsatt sammen med oss i sengen.  Vi har stor seng og synes det er koselig alle 3❤️ 

Andre med «store» barn som samsover? Når tenker dere at nok er nok?

Anonymkode: 65d66...cc8

[kaleidoskop]

Jeg har ikke så store barn , men tenker at barna sier ifra når det er nok. Ser ikke for meg at en på 15 samsover 🤷🏼‍♀️

Nyt tiden , det gjør vi. 

[TheLegendBellaGoth]

Jeg ville gjort det om jeg vet barnet mitt slet psykisk eller sover svært urolig  

[AnonymBruker]

Har ikke så store barn, men jeg tenker at de er små én gang. Mest sannsynlig sover ikke gutten i senga di når han er 15, så jeg tenker at man kan la de være barn så lenge de er det.

Anonymkode: a5aaf...aab

[AnonymBruker]

Har 6 åring og 8 åring.

De får sove hos oss hvis de våkner på natta, men vi prøver å legge de i egne senger hver kveld.

Men de kan gjerne sovne i vår seng også. De slutter jo plutselig med det, så stresser ikke.

Anonymkode: 77dbc...996

[bolla92]

Jeg sover med min 7-åring, og det skal vi fortsette med så lenge hun vil. Det er så koselig, og vi sover så godt sammen

[Abra]

Vår jente på 8 sover med mor. Jeg sover på rommet med guttungen på 6. 

[AnonymBruker]

Noen 15-åringer samsover også. Mine barn har alle strevd med sitt. Det ene barnet måtte jeg være tett på i lang tid pga psykiske vansker, også på natta. Et annet har autisme og trengte mye nærhet for å regulere, men avviste all nærhet på dagtid. Da ble nettene eneste mulighet å få det til. 
 

Så lenge alle får sove godt, så må folk bare gjøre som de ønsker og trenger, tenker jeg. 

Anonymkode: 22599...96a

[AnonymBruker]

En utenkelig verden for meg da jeg fikk barn for 40 år siden. Han sov i egen seng på eget rom fra dag en. (Dører åpne og en meter gang i mellom) Når han våknet, ammet jeg ham på rommet hans til han sovnet og la ham i sengen.

Han kom aldri opp i vår seng, jeg tror ikke han tenkte på det som en mulighet. Jeg var hjemme med ham til han fylte tre. Han har alltid vært trygg på seg selv, trivdes og trives i eget selskap. 

Jeg forstår at dette er utdaterte ordninger, men mor, far og barn har hatt god søvnhygiene gjennom alle år sammen.

 

Anonymkode: 7ccf8...8e3

[AnonymBruker]

Samsover med tolvåring. Alvorlig psykisk syk autist. Det er eneste måten vi får søvn på, og barnet må overvåkes kontinuerlig grunnet selvmordsrisiko. 

Det er nok for lenge siden. 

Anonymkode: a0892...4ec

[AnonymBruker]

100% nope. Frisk 10-åring. Vi bar ham alltid tilbake om han kom inn på natt. Koser oss i senga på kveld fortsatt og sier go natt. Thst’s it. Sover som en stein. På hvert vårt rom. 

Anonymkode: fc35e...22e

[AnonymBruker]

Ingen psykiske problemer på mine ungdommer, men hender de overnatter i min seng. Føler ikke ordet "samsove" blir helt riktig begrep for oss. Med småhvisking om dagens hendelser, lett fnising og tanker blir luftet før leggetid, og så sovner de plutselig. Jeg setter pris på at de fortsatt vil dele dette med meg- det tar jeg ikke forgitt. 

Anonymkode: 52a2b...03d

[AnonymBruker]

Sov med sønnen min til han ikke trengte det mer året han ble 15. Han begynte å sove med meg da jeg ble skilt.  Trolig det beste jeg har gjort for ham.

Anonymkode: a8e76...24d

[AnonymBruker]

Samsover med 4. klassing. Vi samsvar fra fødsel. Det har vært kortere perioder med egen seng, evt med mor på madrass på gulvet. Barnet har diagnose og økt trygghetsbehov. 

 

Anonymkode: 8c2d6...0e4

[AnonymBruker]

Vi samsover ikke da vi ikke har stor nok seng. Men eldste kommer inn hver kveld. Vi har satt inn en egen seng slik at han bare kan legge seg der om han får mareritt. Han sliter veldig med søvnen, så tenker dette er noe vi bare må godta

Anonymkode: 68891...e76

[AnonymBruker]

Amser ikke en 4-åring som stort barn. Min 14-åring sover fortsatt med meg i perioder. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

En utenkelig verden for meg da jeg fikk barn for 40 år siden. Han sov i egen seng på eget rom fra dag en. (Dører åpne og en meter gang i mellom) Når han våknet, ammet jeg ham på rommet hans til han sovnet og la ham i sengen.

Han kom aldri opp i vår seng, jeg tror ikke han tenkte på det som en mulighet. Jeg var hjemme med ham til han fylte tre. Han har alltid vært trygg på seg selv, trivdes og trives i eget selskap. 

Jeg forstår at dette er utdaterte ordninger, men mor, far og barn har hatt god søvnhygiene gjennom alle år sammen.

 

Anonymkode: 7ccf8...8e3

God søvnhygiene er et så motbydelig uttrykk. Som om de som samsover er skitne.

Til info, ang slengkommentar om «utdaterte ordninger» som insinuerer at dette var annerledes før, har samsoving vært det naturlige i tusenvis av år, før det (kin i den vestlige kulturen) en historisk sett svært kort periode fra sånn  1900-1989-tallet ble fokus på at babyen skal sove alene og «søvnhygiene».  Dessverre har enkelte fortsatt med denne skadelige praksisen etter 80-tallet også.

Ideen handlet opprinnelig om moral («barna må ikke bli bortskjemt!») og nettopp hygiene. Da snakker vi samme syn på hygiene som de som kjønnslemlester urene jentebarn, ikke faktisk hygiene.

Anonymkode: f1011...928

[AnonymBruker]

Jeg og fireåringen samsover. Ofte sover åtteåringen også i senga mi veldig koselig. Siden jeg er alene med barna ser jeg ikke poeng i å slå hardt ned på det når alle trives.

Anonymkode: e8cb4...89d

[AnonymBruker]

Så lenge han allikevel klarer å sove om han er på overnatting hos kompiser, eller har kompiser på overnatting ser jeg ikke noe problem med det. Men om det gjør at man ikke tør å overnatte hos venner, så hadde jeg øvd på å sove alene. 
 

Sånn bort sett fra det, så tenker jeg at trygge barn og ungdommer, som har det bra (uten noen psykiske problemer eller slikt), ikke har behov for å sove med mamma eller pappa. 
 

12 åringen her sov forresten sammen med meg for noen måneder siden når han var skikkelig dårlig. Ikke fordi han ville det selv, men fordi jeg jeg ville ha litt kontroll på temperaturen hans i løpet av natten.. så da har vi jo strengt talt samsovet.

Anonymkode: 034a9...bd2

[AnonymBruker]

Jeg er singel tante, og mine tanteunger får lov til å sove i senga mi hvis de vil når de sover over hos meg, eller de kan velge å sove på ett av mine tre gjesterom. 4 av 5 velger alltid å sove på mitt rom. Kun han eldste på 11 som ikke lenger vil. De fire mellom 5 og 9 år vil. Den ene gangen var det tre barn og meg. 😅 Sov ikke så godt den natta... det var for fullt. Så nå sier jeg maks to barn.

Jeg vet at alle fem (to forskjellige familier) får lov til å sove hos foreldrene sine av og til, og hvis de våkner på natta så får de lov til å komme inn til foreldrene sine og legge seg.

Anonymkode: 3de7a...377

[AnonymBruker]

Samsov til 5–6 år. Lenge nok for oss, men dette finnes det jo ingen fasit for. Fra naturens side er vi neppe ment å sove bort fra flokken på eget rom, og mange liker jo å sove med partner. Så dere kan samsove så lenge dere trives med det.

Anonymkode: b117e...278