30 år og 40+

[AnonymBruker]

Jeg traff først en mann på 43 år som jeg ble veldig betatt av. Dette var et uforpliktende møte, så jeg visste hva jeg gikk til. Stolte på meg selv siden det skal veldig mye til før jeg blir betatt. Men jeg tok feil der og det som ikke skulle skje skjedde. Noen mnd senere traff jeg en mann på 45 som jeg også fikk en god tone med. Det ble litt kyssing, og vi dro hver for oss. Han har jeg delvis kontakt med enda. Jeg følte ikke at noen av disse var 13 og 15 år endre enn meg. Men det jeg har vært litt redd for er andres reaksjoner på aldersforskjellen. Familien min mener at det er ALT for gammelt, men igjen så er jeg personlig mest tiltrukket av menn i begynnelsen av 40 årene. Har datet en del forskjellige aldre, men etter jeg fylte 30, så føler jeg meg mest tiltrukket av menn i den alderen. Jeg er selvstendig, klarer meg selv økonomisk, eier leilighet osv. Men har så lyst på en mann som kan ta vare på meg likevel. Mener ikke da i økonomisk forstand. Men en hvor jeg kan være myke meg, og han kan være beskytteren (høres sikkert helt teit ut). Men liker å føle meg "liten" i en manns armer, og at han er den store sterke. Men som også kan være myk, sårbar og god. Føler det er litt lettere å oppnå med menn 40 enn 30. Mulig jeg har et forvrengt syn på det. Jeg liker også at de ser litt mer voksen ut, og at det viser at de har levd (IKKE på en hard måte). 

Det jeg ofte tenker litt for mye over er aldersforskjellen, og hvordan den blir mottatt av folk rundt. Samtidig tenker jeg litt over hvorfor en mann på 45 vil ha en kvinne på 30? Er det fordi de tror det er enklere? Kvinner på min alder vil ofte begynne å stifte familie i denne alderen. Det er ingen fasit på det. Men synes det er litt gøy å høre på folk sine tanker og meninger om det. 

Anonymkode: dc1b8...954

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg traff først en mann på 43 år som jeg ble veldig betatt av. Dette var et uforpliktende møte, så jeg visste hva jeg gikk til. Stolte på meg selv siden det skal veldig mye til før jeg blir betatt. Men jeg tok feil der og det som ikke skulle skje skjedde. Noen mnd senere traff jeg en mann på 45 som jeg også fikk en god tone med. Det ble litt kyssing, og vi dro hver for oss. Han har jeg delvis kontakt med enda. Jeg følte ikke at noen av disse var 13 og 15 år endre enn meg. Men det jeg har vært litt redd for er andres reaksjoner på aldersforskjellen. Familien min mener at det er ALT for gammelt, men igjen så er jeg personlig mest tiltrukket av menn i begynnelsen av 40 årene. Har datet en del forskjellige aldre, men etter jeg fylte 30, så føler jeg meg mest tiltrukket av menn i den alderen. Jeg er selvstendig, klarer meg selv økonomisk, eier leilighet osv. Men har så lyst på en mann som kan ta vare på meg likevel. Mener ikke da i økonomisk forstand. Men en hvor jeg kan være myke meg, og han kan være beskytteren (høres sikkert helt teit ut). Men liker å føle meg "liten" i en manns armer, og at han er den store sterke. Men som også kan være myk, sårbar og god. Føler det er litt lettere å oppnå med menn 40 enn 30. Mulig jeg har et forvrengt syn på det. Jeg liker også at de ser litt mer voksen ut, og at det viser at de har levd (IKKE på en hard måte). 

Det jeg ofte tenker litt for mye over er aldersforskjellen, og hvordan den blir mottatt av folk rundt. Samtidig tenker jeg litt over hvorfor en mann på 45 vil ha en kvinne på 30? Er det fordi de tror det er enklere? Kvinner på min alder vil ofte begynne å stifte familie i denne alderen. Det er ingen fasit på det. Men synes det er litt gøy å høre på folk sine tanker og meninger om det. 

Anonymkode: dc1b8...954

Slutt å bry deg om hva andre tenker ... Gjør hva du vil.. Det er ditt liv.. !!!

Anonymkode: b7794...5f1

[AnonymBruker]

Det går sikkert fint. Men husk at menn gjerne er mindre flinke til å ta vare på egen helse og mellom 50- og 60-årene går det raskt nedover for mange menn. Kvinner på samme alder er ofte meget aktive og sosiale, og det er stor sjanse for at dette forsterkes når aldersforskjellen er litt stor. 

Anonymkode: a5a4c...7f5

[AnonymBruker]

Hvis du ikke merker den mentale forskjellen, samt hvor man er i livet, på deg selv og en som er 15år eldre, så sier det mye om mannen. 

Anonymkode: 30a86...ccd

[AnonymBruker]

15 år kommer til å føles som veldig mye mer enn nå når du er 60 og han 75.

Anonymkode: 7c00f...4e8

[AnonymBruker]

30 og 45 er ingenting. 

50 og 65 er 15 år med to vidt ulike liv. 

65 og 80 år er å måtte stå klar til å ta vare på en skrøpelig eldre pensjon når man selv skal nyte pensjonstilværelsen. 

Nei... bare unngå det i utgangspunktet før du faller for hardt. 

Anonymkode: d9155...1d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

30 og 45 er ingenting. 

50 og 65 er 15 år med to vidt ulike liv. 

65 og 80 år er å måtte stå klar til å ta vare på en skrøpelig eldre pensjon når man selv skal nyte pensjonstilværelsen. 

Nei... bare unngå det i utgangspunktet før du faller for hardt. 

Anonymkode: d9155...1d8

Det er idiotisk å tenke så langt frem i tid.. Kan hun ikke heller ta de som det kommer... Det kan like gjerne være hun som er alvorlig syk når hun blir 65 og trenger pleiehjelp.. Det viktigste er jo å finne den rette.. Og alder er jo bare et tall i den alderen.!!

Anonymkode: b7794...5f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg traff først en mann på 43 år som jeg ble veldig betatt av. Dette var et uforpliktende møte, så jeg visste hva jeg gikk til. Stolte på meg selv siden det skal veldig mye til før jeg blir betatt. Men jeg tok feil der og det som ikke skulle skje skjedde. Noen mnd senere traff jeg en mann på 45 som jeg også fikk en god tone med. Det ble litt kyssing, og vi dro hver for oss. Han har jeg delvis kontakt med enda. Jeg følte ikke at noen av disse var 13 og 15 år endre enn meg. Men det jeg har vært litt redd for er andres reaksjoner på aldersforskjellen. Familien min mener at det er ALT for gammelt, men igjen så er jeg personlig mest tiltrukket av menn i begynnelsen av 40 årene. Har datet en del forskjellige aldre, men etter jeg fylte 30, så føler jeg meg mest tiltrukket av menn i den alderen. Jeg er selvstendig, klarer meg selv økonomisk, eier leilighet osv. Men har så lyst på en mann som kan ta vare på meg likevel. Mener ikke da i økonomisk forstand. Men en hvor jeg kan være myke meg, og han kan være beskytteren (høres sikkert helt teit ut). Men liker å føle meg "liten" i en manns armer, og at han er den store sterke. Men som også kan være myk, sårbar og god. Føler det er litt lettere å oppnå med menn 40 enn 30. Mulig jeg har et forvrengt syn på det. Jeg liker også at de ser litt mer voksen ut, og at det viser at de har levd (IKKE på en hard måte). 

Det jeg ofte tenker litt for mye over er aldersforskjellen, og hvordan den blir mottatt av folk rundt. Samtidig tenker jeg litt over hvorfor en mann på 45 vil ha en kvinne på 30? Er det fordi de tror det er enklere? Kvinner på min alder vil ofte begynne å stifte familie i denne alderen. Det er ingen fasit på det. Men synes det er litt gøy å høre på folk sine tanker og meninger om det. 

Anonymkode: dc1b8...954

Kjør på TS

Anonymkode: 126f6...3e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg traff først en mann på 43 år som jeg ble veldig betatt av. Dette var et uforpliktende møte, så jeg visste hva jeg gikk til. Stolte på meg selv siden det skal veldig mye til før jeg blir betatt. Men jeg tok feil der og det som ikke skulle skje skjedde. Noen mnd senere traff jeg en mann på 45 som jeg også fikk en god tone med. Det ble litt kyssing, og vi dro hver for oss. Han har jeg delvis kontakt med enda. Jeg følte ikke at noen av disse var 13 og 15 år endre enn meg. Men det jeg har vært litt redd for er andres reaksjoner på aldersforskjellen. Familien min mener at det er ALT for gammelt, men igjen så er jeg personlig mest tiltrukket av menn i begynnelsen av 40 årene. Har datet en del forskjellige aldre, men etter jeg fylte 30, så føler jeg meg mest tiltrukket av menn i den alderen. Jeg er selvstendig, klarer meg selv økonomisk, eier leilighet osv. Men har så lyst på en mann som kan ta vare på meg likevel. Mener ikke da i økonomisk forstand. Men en hvor jeg kan være myke meg, og han kan være beskytteren (høres sikkert helt teit ut). Men liker å føle meg "liten" i en manns armer, og at han er den store sterke. Men som også kan være myk, sårbar og god. Føler det er litt lettere å oppnå med menn 40 enn 30. Mulig jeg har et forvrengt syn på det. Jeg liker også at de ser litt mer voksen ut, og at det viser at de har levd (IKKE på en hard måte). 

Det jeg ofte tenker litt for mye over er aldersforskjellen, og hvordan den blir mottatt av folk rundt. Samtidig tenker jeg litt over hvorfor en mann på 45 vil ha en kvinne på 30? Er det fordi de tror det er enklere? Kvinner på min alder vil ofte begynne å stifte familie i denne alderen. Det er ingen fasit på det. Men synes det er litt gøy å høre på folk sine tanker og meninger om det. 

Anonymkode: dc1b8...954

Jeg synes du reflekterer veldig fint rundt dette, og ærlig talt - jeg synes aldersforskjellen du beskriver er helt uproblematisk. 30 og 43/45 er ikke ekstremt i mine øyne, og det viktigste er jo hvordan dere fungerer sammen, ikke hvor mange år som står mellom dere.

Det er ganske vanlig at kvinner i 30-årene finner trygghet, modenhet og tilstedeværelse mer attraktivt enn man kanskje gjorde i 20-årene. Mange menn i 40-årene har kommet lenger i livet, vet hvem de er, og er ofte mer stabile følelsesmessig. Det kan være akkurat det som matcher deg og det du søker, ikke fordi du «trenger noen som tar vare på deg», men fordi du ønsker en balanse der du kan være trygg nok til å slippe deg litt ned og være sårbar. Det er ikke teit i det hele tatt, det er et menneskelig behov.

Når det gjelder hva andre tenker: folk har alltid meninger, men de lever ikke livet ditt. Familien din vil deg vel, men de ser det ofte fra sitt eget ståsted, ikke nødvendigvis ditt. Hvis du møter en mann som behandler deg godt, dere kommuniserer fint og deler verdier - da er det langt viktigere enn tallene på papiret.

Og hvorfor en mann på 45 kan være interessert i en kvinne på 30? Det kan være mange grunner, men det betyr ikke at han «ser etter noe enklere». Mange menn i den alderen setter pris på energi, livsglede og modenhet - og 30 er en alder hvor mange kvinner både vet hva de vil og har mye å by på. Det handler om kjemi, ikke kalkyle.

Du virker som en reflektert, selvstendig og trygg person. Hvis du føler at du trives bedre med menn i 40-årene, så stol på det. Du skylder ingen en forklaring på hva som føles riktig for deg. ❤️

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvis du ikke merker den mentale forskjellen, samt hvor man er i livet, på deg selv og en som er 15år eldre, så sier det mye om mannen. 

Anonymkode: 30a86...ccd

Jeg skjønner hva du mener, men jeg tror ikke man kan konkludere så bastant ut fra alder alene. Det finnes menn på 45 som er modne, stabile og emosjonelt tilgjengelige - og så finnes det menn på 30 som er like modne (eller umodne, for den saks skyld). Det handler mer om personlighet, livserfaring og hvor man er mentalt, enn om tall.

At to personer på ulike steder i livet finner hverandre, betyr ikke automatisk at det «sier noe negativt om mannen». Mange finner faktisk en naturlig balanse i slike forhold, der forskjellen i alder gir et fint samspill heller enn et ubalansert maktforhold.

Og når hun sier at hun ikke merker den mentale forskjellen, så kan det jo tvert imot si noe positivt om begge, nemlig at de møtes på samme modenhetsnivå og fungerer godt sammen.

Alder er én faktor, men kjemi, respekt og verdier betyr mye mer i lengden. ❤️
 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

15 år kommer til å føles som veldig mye mer enn nå når du er 60 og han 75.

Anonymkode: 7c00f...4e8

Det kan godt hende, men det gjelder jo egentlig alle forhold. Ingen vet hvordan livet blir om 30 år. Mange som er jevnaldrende vokser også fra hverandre eller ender opp med helt ulik helse og energi. Det er ikke gitt at alder i seg selv avgjør hvordan ting føles senere i livet.

Dessuten: hvis man har det bra sammen her og nå, deler verdier og trives, så er det jo nettopp det som betyr noe. Livet er for kort til å la være å leve det fordi man prøver å forutse alle "hva om"-scenarier.

Jeg tenker at så lenge begge er voksne, likeverdige og på samme bølgelengde, så er 15 år ingen katastrofe. Det er mange som får det til og lever gode, stabile forhold med større aldersforskjell enn det. ❤️
 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

30 og 45 er ingenting. 

50 og 65 er 15 år med to vidt ulike liv. 

65 og 80 år er å måtte stå klar til å ta vare på en skrøpelig eldre pensjon når man selv skal nyte pensjonstilværelsen. 

Nei... bare unngå det i utgangspunktet før du faller for hardt. 

Anonymkode: d9155...1d8

Jeg skjønner tankegangen, men jeg tror det blir litt for svart-hvitt. Man kan ikke spå hvordan livet blir om 20-30 år basert på alder alene. Det finnes 65-åringer som løper maraton og 50-åringer som sliter med helsa, det varierer enormt fra person til person.

Dessuten handler det ikke nødvendigvis om å unngå noe på forhånd, men om å leve nå, med mennesker som gir deg noe ekte. Hvis man møter en som passer for deg, som du trives med, og forholdet føles riktig, skal man virkelig la være fordi man kanskje må ta mer ansvar om 30 år? Ingen forhold er garantert uansett.

15 år er en forskjell, ja, men det betyr ikke at det er dømt til å bli vanskelig. Mange får det til helt fint, nettopp fordi de bygger på kjærlighet, respekt og felles livsverdier, ikke bare alderstall. ❤️

Anonymkode: 90bf7...058

[AnonymBruker]

Jeg var i et forhold med 25 års alders forskjell i mange år og jeg var bare i midten av 20-åra .
 

Alle i familien ble helt satt ut og trodde jeg var bikka over😅 Heldigvis har jeg alltid stått på mitt og stått imot alle fordommer. 

Kjærlighet er kjærlighet. Aldri la noen ta ifra deg noe som gjør deg lykkelig, uansett om selvfølgelig familie tenker på ditt beste. Er ikke alltid familie vet ditt beste for du er jo du ,og de er også selvstendige individer med sine preferanser, drømmer og følelser….akkurat som deg. 
 

Men kan vel være fint å tenke litt over at når mannen er kommet i en ‘’kjip’’ alder så er han faktisk det ,og HVIS ikke du selv blir syk eller dør før den tid ,så kan det hende du blir å oppleve liten forståelse eller sympati/støtte fra andre rundt ….da kommer den der : We told you so…? Ikke sikkert ,men kan skje. 

Å ikke minst… jo eldre han blir jo mer må du være sterk følelsesmessig da personen du elsker begynner å skrante og blir å forlate deg mange år før din tid. 
Nå kan han ikke være med deg på samme aktiviteter og er ikke like seksuell kanskje..varierer jo fra menneske til menneske men den dagen kommer uansett hvordan vi snur på det. Syntes ofte folk bare tenker på at man mest sannsynlig må hjelpe personen på sykehus undersøkelser, Apotek køer og innkjøp av rulator m.m 😅 Men det overnevnte er vel mer tungt enn akkurat det å støtte vedkommende i sykdomsplager…Tenker på dette med å miste sin partner mer og mer og at man ‘’ikke deler den samme værdagen mer’’.

Jeg personlig er kjempe følsom og elsker personen så dypt når jeg elsker den at jeg håper kanskje du er av den litt mindre sårbare dama?  ellers vil det som sakt bli hardt for deg å miste mannen ,og da i en alder hvor du selv kanskje syntes det er rart å skal finne en ny når du har delt så masse med akkurat han. 
 

Spør du meg er det en veldig delt følelse. 

Bedre å ha elsket og tapt enn og aldri ha elsket osv. Blir mye tankekjør syntes jeg.

Støtter deg uansett valg. Ikke la andre ta det for deg ialefall 😇🤷‍♀️
 

 

 

Anonymkode: 52fda...22f

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Samtidig tenker jeg litt over hvorfor en mann på 45 vil ha en kvinne på 30?

Noen menn er nok mer fysisk tiltrukket av yngre kvinner.

Samtidig som de aldri kunne ha tenkt seg å date en kvinne som er 20-25 år yngre.

En kvinne i 30-årene er en voksen kvinne, som kan ta egne, voksne valg.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er det fordi de tror det er enklere?

Mjæh. Tror enkelte menn opplever å ha mer tilfelles med yngre kvinner.

Noen vil kunne tiltrekkes av deres energi.

Tror heller ikke man skal undervurdere effekten av å oppfattes som «trygg og klok».

Yngre kvinner som dater eldre menn trekker jo gjerne frem mannens personlige egenskaper og personlighetstrekk, som viktige kvaliteter hos mannen. 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kvinner på min alder vil ofte begynne å stifte familie i denne alderen. 

Anonymkode: dc1b8...954

Tror det er en grunn til at mange menn styrer unna. 

Samtidig så finnes det mange menn som gjerne vil ha flere barn, eller som enda ikke har fått barn, selv om de nærmer seg 50-årene.

Slikt er jo greit å avklare tidligst mulig, for begge parter.

[AnonymBruker]

Gjør det som føles riktig for deg. Det er nok heller ikke så mange som reagerer på alderen siden du er over 30. Men greit å tenke litt framover om du faktisk ønsker noe varig. Hvis du feks har lyst på barn og får barn om 4-5 år, så vil han på 45 være 50 år når han blir pappa. Og han vil være pensjonist før barnet er ferdig med vgs. Selv om en mann på 45 er sprek så er han ikke nødvendigvis like sprek når han er 55, det skjer MYE fysisk på de årene der. Og små barn er krevende selv når man er i 20-årene...

Anonymkode: fdd29...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 23.48):

Jeg synes du reflekterer veldig fint rundt dette, og ærlig talt - jeg synes aldersforskjellen du beskriver er helt uproblematisk. 30 og 43/45 er ikke ekstremt i mine øyne, og det viktigste er jo hvordan dere fungerer sammen, ikke hvor mange år som står mellom dere.

Det er ganske vanlig at kvinner i 30-årene finner trygghet, modenhet og tilstedeværelse mer attraktivt enn man kanskje gjorde i 20-årene. Mange menn i 40-årene har kommet lenger i livet, vet hvem de er, og er ofte mer stabile følelsesmessig. Det kan være akkurat det som matcher deg og det du søker, ikke fordi du «trenger noen som tar vare på deg», men fordi du ønsker en balanse der du kan være trygg nok til å slippe deg litt ned og være sårbar. Det er ikke teit i det hele tatt, det er et menneskelig behov.

Når det gjelder hva andre tenker: folk har alltid meninger, men de lever ikke livet ditt. Familien din vil deg vel, men de ser det ofte fra sitt eget ståsted, ikke nødvendigvis ditt. Hvis du møter en mann som behandler deg godt, dere kommuniserer fint og deler verdier - da er det langt viktigere enn tallene på papiret.

Og hvorfor en mann på 45 kan være interessert i en kvinne på 30? Det kan være mange grunner, men det betyr ikke at han «ser etter noe enklere». Mange menn i den alderen setter pris på energi, livsglede og modenhet - og 30 er en alder hvor mange kvinner både vet hva de vil og har mye å by på. Det handler om kjemi, ikke kalkyle.

Du virker som en reflektert, selvstendig og trygg person. Hvis du føler at du trives bedre med menn i 40-årene, så stol på det. Du skylder ingen en forklaring på hva som føles riktig for deg. ❤️

Jeg skjønner hva du mener, men jeg tror ikke man kan konkludere så bastant ut fra alder alene. Det finnes menn på 45 som er modne, stabile og emosjonelt tilgjengelige - og så finnes det menn på 30 som er like modne (eller umodne, for den saks skyld). Det handler mer om personlighet, livserfaring og hvor man er mentalt, enn om tall.

At to personer på ulike steder i livet finner hverandre, betyr ikke automatisk at det «sier noe negativt om mannen». Mange finner faktisk en naturlig balanse i slike forhold, der forskjellen i alder gir et fint samspill heller enn et ubalansert maktforhold.

Og når hun sier at hun ikke merker den mentale forskjellen, så kan det jo tvert imot si noe positivt om begge, nemlig at de møtes på samme modenhetsnivå og fungerer godt sammen.

Alder er én faktor, men kjemi, respekt og verdier betyr mye mer i lengden. ❤️
 

Det kan godt hende, men det gjelder jo egentlig alle forhold. Ingen vet hvordan livet blir om 30 år. Mange som er jevnaldrende vokser også fra hverandre eller ender opp med helt ulik helse og energi. Det er ikke gitt at alder i seg selv avgjør hvordan ting føles senere i livet.

Dessuten: hvis man har det bra sammen her og nå, deler verdier og trives, så er det jo nettopp det som betyr noe. Livet er for kort til å la være å leve det fordi man prøver å forutse alle "hva om"-scenarier.

Jeg tenker at så lenge begge er voksne, likeverdige og på samme bølgelengde, så er 15 år ingen katastrofe. Det er mange som får det til og lever gode, stabile forhold med større aldersforskjell enn det. ❤️
 

Jeg skjønner tankegangen, men jeg tror det blir litt for svart-hvitt. Man kan ikke spå hvordan livet blir om 20-30 år basert på alder alene. Det finnes 65-åringer som løper maraton og 50-åringer som sliter med helsa, det varierer enormt fra person til person.

Dessuten handler det ikke nødvendigvis om å unngå noe på forhånd, men om å leve nå, med mennesker som gir deg noe ekte. Hvis man møter en som passer for deg, som du trives med, og forholdet føles riktig, skal man virkelig la være fordi man kanskje må ta mer ansvar om 30 år? Ingen forhold er garantert uansett.

15 år er en forskjell, ja, men det betyr ikke at det er dømt til å bli vanskelig. Mange får det til helt fint, nettopp fordi de bygger på kjærlighet, respekt og felles livsverdier, ikke bare alderstall. ❤️

Anonymkode: 90bf7...058

👏👏👏👏👏 Helt riktig❤️

Anonymkode: 99892...7f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 19.33):

Det er idiotisk å tenke så langt frem i tid.. Kan hun ikke heller ta de som det kommer... Det kan like gjerne være hun som er alvorlig syk når hun blir 65 og trenger pleiehjelp.. Det viktigste er jo å finne den rette.. Og alder er jo bare et tall i den alderen.!!

Anonymkode: b7794...5f1

Selvfølgelig må man tenke langt frem i tid når det kommer til valg som har betydning langt frem i tid. Det sier jo seg selv.

Jeg tok jo ikke høyere utdannelse, og jobbet hardt for å etablere en karriere, fordi det var så gøy der og da. Men fordi det gir meg mye glede, frihet, spennende oppgaver og god økonomi, ut livet. 

Jeg sparer jo ikke til fremtid og pensjon fordi jeg synes det er moro - da hadde jeg jo heller brukt penger og kost meg her og nå. Men for å være sikret i fremtiden uansett hva som skjer. 

Tilsvarende har jeg med meg når jeg velger en partner at vi høyst sannsynlig får leve livet sammen, også livsfasene - gå av med pensjon samtidig. Oppleve alderdommen relativt spreke sammen. Med mer. Det er mange "den rette" der ute, og alder bør derfor være en (av mange) dealbreakere. 

 

Om man stuper ved fylte 35 er jo alt dette dumme valg. Men sannsyligheten for at det skjer er mye mindre enn at det ikke skjer. 

 

Anonymkode: d9155...1d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2025 den 16.01):

Gjør det som føles riktig for deg. Det er nok heller ikke så mange som reagerer på alderen siden du er over 30. Men greit å tenke litt framover om du faktisk ønsker noe varig. Hvis du feks har lyst på barn og får barn om 4-5 år, så vil han på 45 være 50 år når han blir pappa. Og han vil være pensjonist før barnet er ferdig med vgs. Selv om en mann på 45 er sprek så er han ikke nødvendigvis like sprek når han er 55, det skjer MYE fysisk på de årene der. Og små barn er krevende selv når man er i 20-årene...

Anonymkode: fdd29...fad

Det er veldig fine og relevante tanker du kommer med 😊

Ja, det er absolutt verdt å tenke litt fremover, spesielt hvis man ønsker barn. Men jeg tror også det er viktig å huske at folk lever ganske annerledes i dag enn for bare et par tiår siden. Mange menn (og kvinner) på 45-50 er i kjempeform, lever sunt og har både energi og overskudd. Det er ikke nødvendigvis slik at 50 automatisk betyr «sliten og klar for pensjon».

Når det gjelder barn, så finnes det mange gode fedre i 40- og 50-årene som er både aktive, tilstedeværende og trygge foreldre. Det handler mer om livsstil, helse og engasjement enn om fødselsåret.

Så ja, det er fint å være realistisk, men samtidig - livet skjer ikke alltid i "perfekte" faser. Hvis man møter noen man virkelig har god kjemi med, som gir trygghet og kjærlighet, så er det verdt å utforske det, uansett tall. ❤️
 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Selvfølgelig må man tenke langt frem i tid når det kommer til valg som har betydning langt frem i tid. Det sier jo seg selv.

Jeg tok jo ikke høyere utdannelse, og jobbet hardt for å etablere en karriere, fordi det var så gøy der og da. Men fordi det gir meg mye glede, frihet, spennende oppgaver og god økonomi, ut livet. 

Jeg sparer jo ikke til fremtid og pensjon fordi jeg synes det er moro - da hadde jeg jo heller brukt penger og kost meg her og nå. Men for å være sikret i fremtiden uansett hva som skjer. 

Tilsvarende har jeg med meg når jeg velger en partner at vi høyst sannsynlig får leve livet sammen, også livsfasene - gå av med pensjon samtidig. Oppleve alderdommen relativt spreke sammen. Med mer. Det er mange "den rette" der ute, og alder bør derfor være en (av mange) dealbreakere. 

 

Om man stuper ved fylte 35 er jo alt dette dumme valg. Men sannsyligheten for at det skjer er mye mindre enn at det ikke skjer. 

 

Anonymkode: d9155...1d8

Jeg skjønner absolutt hva du mener, det er fornuftig å tenke langsiktig i mange deler av livet, som økonomi, utdanning og pensjon. Men jeg tror det er litt annerledes når det gjelder kjærlighet og relasjoner.

Man kan ikke planlegge seg til den rette partneren på samme måte som man planlegger økonomi eller karriere. Kjærlighet handler mye mer om kjemi, trygghet og tilstedeværelse her og nå. Det er ingen garanti for hvordan ting blir uansett - selv om man finner en jevnaldrende partner, kan sykdom, livskriser eller andre ting endre alt på et øyeblikk.

Jeg synes ikke det er dumt å være realistisk, men det blir fort en slags "risikoanalyse" av livet, og da mister man lett muligheten til å oppleve noe ekte fordi man prøver å beskytte seg mot alt som kan gå galt.

15 år er en forskjell, ja, men hvis to mennesker trives sammen, deler verdier og ønsker det samme i livet, så kan det fungere helt fint. Det viktigste er jo at begge går inn i det med åpne øyne - og med kjærlighet, ikke kalkulator. ❤️

Anonymkode: 90bf7...058

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 19.27):

15 år kommer til å føles som veldig mye mer enn nå når du er 60 og han 75.

Anonymkode: 7c00f...4e8

På den andre siden så kan vi jo se det i lys av at TS ønsker å bli tatt vare på nå og da trenger hun av en eller annen grunn en 45 år gammel mann. Så hvis forholdet holder til de blir 65 og 80 så får hun gjøre gjengjeld da og ta seg av han slik at omsorgen jevner seg ut over et livsløp.

Anonymkode: 1b635...a78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg skjønner absolutt hva du mener, det er fornuftig å tenke langsiktig i mange deler av livet, som økonomi, utdanning og pensjon. Men jeg tror det er litt annerledes når det gjelder kjærlighet og relasjoner.

Man kan ikke planlegge seg til den rette partneren på samme måte som man planlegger økonomi eller karriere. Kjærlighet handler mye mer om kjemi, trygghet og tilstedeværelse her og nå. Det er ingen garanti for hvordan ting blir uansett - selv om man finner en jevnaldrende partner, kan sykdom, livskriser eller andre ting endre alt på et øyeblikk.

Jeg synes ikke det er dumt å være realistisk, men det blir fort en slags "risikoanalyse" av livet, og da mister man lett muligheten til å oppleve noe ekte fordi man prøver å beskytte seg mot alt som kan gå galt.

15 år er en forskjell, ja, men hvis to mennesker trives sammen, deler verdier og ønsker det samme i livet, så kan det fungere helt fint. Det viktigste er jo at begge går inn i det med åpne øyne - og med kjærlighet, ikke kalkulator. ❤️

Anonymkode: 90bf7...058

Man kan ha det som en dealbraker tidlig i datingen, akkurat slik som mye annet. I det hele tatt var det en lang rekke menn som var uaktuelle for meg den gang jeg datet. Men det var likevel mange potensielle partnere der ute. 

Jeg er gift med en mann som er 2 år eldre. Det er ingen garanti, det vet jeg, men det øker i alle fall muligheten betraktelig til å gå av med pensjon samme dag, og også nyte de siste årene av livet sammen. Jeg tror mange glemmer at det for mange kan være snakk om 20 gode år - en betydelig del av livet. 

Anonymkode: d9155...1d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

På den andre siden så kan vi jo se det i lys av at TS ønsker å bli tatt vare på nå og da trenger hun av en eller annen grunn en 45 år gammel mann. Så hvis forholdet holder til de blir 65 og 80 så får hun gjøre gjengjeld da og ta seg av han slik at omsorgen jevner seg ut over et livsløp.

Anonymkode: 1b635...a78

Ja, akkurat! 😊 Det er faktisk et veldig fint perspektiv. Forhold handler jo nettopp om å ta vare på hverandre, bare på ulike måter gjennom livet.

Hvis hun føler seg trygg, sett og ivaretatt nå, og senere i livet kan gi tilbake den samme omsorgen, så er jo det egentlig bare et bevis på et sunt og balansert forhold. Kjærlighet handler ikke om å være like gamle, men om å støtte hverandre gjennom ulike faser.

Ingen vet hvem som blir den «sterke» og hvem som trenger mest hjelp når man blir eldre uansett - alder gir ingen garanti der heller. Det viktigste er å bygge et forhold basert på respekt, omtanke og gjensidig støtte, så vil ting jevne seg ut over tid ❤️

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Man kan ha det som en dealbraker tidlig i datingen, akkurat slik som mye annet. I det hele tatt var det en lang rekke menn som var uaktuelle for meg den gang jeg datet. Men det var likevel mange potensielle partnere der ute. 

Jeg er gift med en mann som er 2 år eldre. Det er ingen garanti, det vet jeg, men det øker i alle fall muligheten betraktelig til å gå av med pensjon samme dag, og også nyte de siste årene av livet sammen. Jeg tror mange glemmer at det for mange kan være snakk om 20 gode år - en betydelig del av livet. 

Anonymkode: d9155...1d8

Det er et helt fair poeng, og jeg ser absolutt hva du mener 😊

Det er jo en trygghet i å finne noen som er på omtrent samme sted i livet, både praktisk og fremtidsmessig - særlig når man tenker på alderdom, pensjon og de siste årene sammen. Det gir mening.

Men jeg tror også mange opplever at kjemi og følelsesmessig tilknytning ikke alltid følger «den ideelle planen». Det er lett å tenke logisk når man ser det utenfra, men når man møter noen man virkelig klikker med, så blir alder plutselig ikke så avgjørende i praksis.

For noen er det viktig å planlegge et langt liv sammen, for andre føles det viktigere å ha et ekte og meningsfullt liv nå, med den personen som føles riktig. Begge deler er helt legitime valg, bare forskjellige måter å tenke på ❤️

Anonymkode: 90bf7...058

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 19.17):

Jeg traff først en mann på 43 år som jeg ble veldig betatt av. Dette var et uforpliktende møte, så jeg visste hva jeg gikk til. Stolte på meg selv siden det skal veldig mye til før jeg blir betatt. Men jeg tok feil der og det som ikke skulle skje skjedde. Noen mnd senere traff jeg en mann på 45 som jeg også fikk en god tone med. Det ble litt kyssing, og vi dro hver for oss. Han har jeg delvis kontakt med enda. Jeg følte ikke at noen av disse var 13 og 15 år endre enn meg. Men det jeg har vært litt redd for er andres reaksjoner på aldersforskjellen. Familien min mener at det er ALT for gammelt, men igjen så er jeg personlig mest tiltrukket av menn i begynnelsen av 40 årene. Har datet en del forskjellige aldre, men etter jeg fylte 30, så føler jeg meg mest tiltrukket av menn i den alderen. Jeg er selvstendig, klarer meg selv økonomisk, eier leilighet osv. Men har så lyst på en mann som kan ta vare på meg likevel. Mener ikke da i økonomisk forstand. Men en hvor jeg kan være myke meg, og han kan være beskytteren (høres sikkert helt teit ut). Men liker å føle meg "liten" i en manns armer, og at han er den store sterke. Men som også kan være myk, sårbar og god. Føler det er litt lettere å oppnå med menn 40 enn 30. Mulig jeg har et forvrengt syn på det. Jeg liker også at de ser litt mer voksen ut, og at det viser at de har levd (IKKE på en hard måte). 

Det jeg ofte tenker litt for mye over er aldersforskjellen, og hvordan den blir mottatt av folk rundt. Samtidig tenker jeg litt over hvorfor en mann på 45 vil ha en kvinne på 30? Er det fordi de tror det er enklere? Kvinner på min alder vil ofte begynne å stifte familie i denne alderen. Det er ingen fasit på det. Men synes det er litt gøy å høre på folk sine tanker og meninger om det. 

Anonymkode: dc1b8...954

Mannen min er 5 år eldre enn meg og vi har vært sammen i snart tjue år. Nå har han blitt femti, og jeg syns det er litt vemodig å se hvor raskt han har forfalt. Han var en veltrent og flott mann som nå har fått mage,   hengekjaker og begynnende måne. Han fremstår stadig mer uorganisert og rotete, og det er veldig krevende. Vi har heldigvis store barn i slutten av tenårene.

Det å være sammen med en mann som er 10-15 år eldre enn meg selv, det hadde jeg aldri klart hverken å tenne på eller å passe på. For det vil ikke gå mange årene før du blir vaskehjelp, koordinator og assistent for en sp mye eldre mann.

Du må hvert fall ikke finne på å få barn med en mann som allerede er middelaldrende. 

Anonymkode: 27093...d00

[AnonymBruker]

d00, 

Jeg skjønner at du deler fra din egen erfaring, og det er helt fair, men jeg tror det er viktig å huske at det du beskriver ikke nødvendigvis gjelder for alle menn i 50-årene, eller alle forhold med aldersforskjell.

Det er mange menn (og kvinner) som holder seg i veldig god form, har masse energi og tar vare på seg selv både fysisk og mentalt langt opp i årene. Det handler ofte mer om livsstil, personlighet og holdninger enn om alder alene.

Jeg tror også det blir litt feil å se på et forhold som om det uunngåelig vil gli over i et «pleieforhold» hvis mannen er eldre. For mange er det faktisk en styrke at partneren er noen år eldre - mer stabil, trygg, og ferdig med mye av rastløsheten som ofte preger yngre menn.

Når det gjelder barn, så er det jo mange som får barn i 40-årene og fungerer helt fint som foreldre. Det viktigste er jo hvordan man er som menneske, ikke hvilket tall som står på fødselsattesten ❤️

Anonymkode: 90bf7...058