Barn med flere fedre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det er semantisk feil og høres rart ut – det er jo barna som har fedre. Når man sier “å ha barn med flere fedre”, høres det egentlig ut som om moren “eier” fedrene. Jeg synes det morsomme er at man da selv fremstår litt tilbakestående, mens man prøver å skyte på andre for å være det.

Anonymkode: bbe9f...31f

Jeg syns ikke det var morsomt.

Anonymkode: 812de...3c6

[Nowayback]

Når det blir 3 forskjellige fedre er det virkelig noe jeg ser ned på. Ikke at jeg ville datet noen som hadde med 2 forskjellige heller, det blir jo bare et salig kaos.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er vel slik at et barn har ikke mer enn en far

Uansett, jeg er mor til 3 barn, de to yngste har samme far og jeg er ekstremt skeptisk til å finne ny partner. Da er det kjapt å utsette avtaler, droppe de, virke usikker på hele prosessen. 

Har vært lange stabile forhold med begge fedrene, det var avslutningen som var ustabil. 

Det å finne ny partner når man har barn er utrolig vanskelig. Det skal passe for alle parter og det er vanskelig å få igjen den følelsen man hadde tidlig i de forrige relasjonene. Den følelsen som kommer av å kunne prate hele natten fordi man glemmer tiden. Ofte møter jeg menn som jeg må dra ordene ut av. 

Har ikke funnet igjen følelsen av sommerfugler av å se daten min. I tillegg er en av fedrene veldig negativ til at jeg ønsker å gå videre med livet, så jeg holder nok litt igjen pga det.

Håper likevel at det dukker opp en flott og snill fyr som tar meg med storm. 

Anonymkode: ba5e6...7ae

Ut i fra det du beskriver, høres du ut som den første jeg datet etter å ha blitt singel, så det var fint å høre «den andre siden av saken». Jeg opplevde henne som fantastisk person på alle måter, men som du skriver, avtalene ble det ikke noe av og mye usikkerhet, så jeg trakk meg unna til slutt. Synd, for av alle de jeg har datet, er hun den eneste jeg gjerne skulle ha truffet igjen og kanskje gitt det en ny sjanse, hvis det ikke hadde vært for alt rotet. Men det pussige er at til tross for at den siste daten jeg hadde, hadde en helt annen bakgrunn, både geografisk, sosioøkonomisk og utdanningsmessig. Og jeg møtte henne gjennom venner, og jeg visste ikke at barna ikke hadde samme far. Allikevel så ble likhetene i datingprosessen så like at jeg, bare måtte spørre…. Mistanken min kom raskt, og det rare er at dette dukket ikke opp før det var snakk om dating, vi hadde allerede kjent hverandre en stund uten at jeg hadde merket noe før vi begynte å date…. 

Anonymkode: ee7c5...c20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ut i fra det du beskriver, høres du ut som den første jeg datet etter å ha blitt singel, så det var fint å høre «den andre siden av saken». Jeg opplevde henne som fantastisk person på alle måter, men som du skriver, avtalene ble det ikke noe av og mye usikkerhet, så jeg trakk meg unna til slutt. Synd, for av alle de jeg har datet, er hun den eneste jeg gjerne skulle ha truffet igjen og kanskje gitt det en ny sjanse, hvis det ikke hadde vært for alt rotet. Men det pussige er at til tross for at den siste daten jeg hadde, hadde en helt annen bakgrunn, både geografisk, sosioøkonomisk og utdanningsmessig. Og jeg møtte henne gjennom venner, og jeg visste ikke at barna ikke hadde samme far. Allikevel så ble likhetene i datingprosessen så like at jeg, bare måtte spørre…. Mistanken min kom raskt, og det rare er at dette dukket ikke opp før det var snakk om dating, vi hadde allerede kjent hverandre en stund uten at jeg hadde merket noe før vi begynte å date…. 

Anonymkode: ee7c5...c20

Hva er det slags rot du snakker om? Kanskje hun bare er kresen og heller får enn å bli med tusseladder? Fordi hun vet hun klarer seg helt selv med en 2-3 barn?

Anonymkode: 9824a...cdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ut i fra det du beskriver, høres du ut som den første jeg datet etter å ha blitt singel, så det var fint å høre «den andre siden av saken». Jeg opplevde henne som fantastisk person på alle måter, men som du skriver, avtalene ble det ikke noe av og mye usikkerhet, så jeg trakk meg unna til slutt. Synd, for av alle de jeg har datet, er hun den eneste jeg gjerne skulle ha truffet igjen og kanskje gitt det en ny sjanse, hvis det ikke hadde vært for alt rotet. Men det pussige er at til tross for at den siste daten jeg hadde, hadde en helt annen bakgrunn, både geografisk, sosioøkonomisk og utdanningsmessig. Og jeg møtte henne gjennom venner, og jeg visste ikke at barna ikke hadde samme far. Allikevel så ble likhetene i datingprosessen så like at jeg, bare måtte spørre…. Mistanken min kom raskt, og det rare er at dette dukket ikke opp før det var snakk om dating, vi hadde allerede kjent hverandre en stund uten at jeg hadde merket noe før vi begynte å date…. 

Anonymkode: ee7c5...c20

I blant tenker jeg at jeg er best å ha som venn. Jeg er veldig sosial, har mange gode og nære venner, lever et rolig og stabilt liv. Stiller opp for venner på alle måter jeg kan, men kanskje jeg må lade opp litt før jeg virkelig kan gi av meg selv til et forhold igjen. Kanskje du passer bedre med noen som har store barn, småbarnslivet er ganske tøft i perioder  

Anonymkode: ba5e6...7ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva er det slags rot du snakker om? Kanskje hun bare er kresen og heller får enn å bli med tusseladder? Fordi hun vet hun klarer seg helt selv med en 2-3 barn?

Anonymkode: 9824a...cdd

Hvis jeg vil inn i et forhold så er det ikke fordi jeg ikke klarer meg selv med 3 barn. Det er jo fordi man trives så godt med en annen person. Tror du disse alenemødrene søker forhold fordi de ikke takler barna sine alene? 

Anonymkode: ba5e6...7ae

[AnonymBruker]

Jeg ville normalt tenkt at det gjorde henne langt mindre aktuell som partner, ja. Litt pga. den faktiske logistikken det gjerne innebærer, litt fordi det kan si en del om konsekvenstenkning og evne til å stå i stabile, langvarige forhold. 

Jeg hadde nå likevel sett an omstendighetene litt. Sett at hun fikk et barn med en langvarig partner som deretter bedro henne, og så noen år senere et nytt barn med en mann som så falt om og døde da barnet var et år gammelt. Det er noe ganske annet enn å ha tre barn med tre ulike menn man hadde en greie med i noen måneder hver. Sannsynligvis ville også logistikken vært noe mindre krevende i førstnevnte tilfelle enn sistnevnte. 

Så jeg hadde sett det an og vurdert konkret. Men det hadde definitivt gjort at jeg var litt mer skeptisk. 

Anonymkode: fed05...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har 4 barn med ulike fedre. Tjener 1,5 mill, har stor enebolig, Tesla og karriere. Barns biologiske opphav gjør deg ikke til idiot og påvirker ikke personligheten din. Men har inntrykk av at det er mest ynkelige menn som spør om antall fedre.  Skyr den som pesten og velger mer stabile menn. De vil ha medgjørlige og undertrykte kvinner.,

Anonymkode: 9824a...cdd

Samme her. Dog tre fedre. Enebolig, bil, inntekt over millionen og et forhold på 15 år bak meg. 
 

Jeg siler vekk en hver skeptisk mann, jeg tenker at det for meg er et rødt flagg. Fordelen er jo at de sikkert heller ikke vil ha meg, så vinn-vinn. Jeg vil ha en mann som vet at livet skjer. 

Anonymkode: 39da9...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 9.15):

Hvorfor bryr du deg? En ting er alenemødre som sådanne, men når det i tillegg også er flere forskjellige fedre inne i bildet bør jo kanskje varsellampene blinke?

Anonymkode: eaf21...9e1

jeg blir litt provosert av dette, min første mann døde, min andre mann fant seg en annen etter 15 år sammen, jeg har barn med begge - gjør det MEG til en "varsellampene bør blinke" på? 

Anonymkode: 8ded5...31c

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, og er og skeptisk, til menn med barn med flere. Men tenker at med 2, trenger ikke å være negativt.

Men jeg var på date med en mann, som hadde fått 4 barn på 4 år, med 3 forskjellige kvinner, og 2 av barna var det 2 uker mellom. Ble ikke noe flere dater da.

Anonymkode: fc5ad...da3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 9.15):

Hvorfor bryr du deg? En ting er alenemødre som sådanne, men når det i tillegg også er flere forskjellige fedre inne i bildet bør jo kanskje varsellampene blinke?

Anonymkode: eaf21...9e1

Trenger ikke å være varsellamper. Jeg har barn med to forskjellige fedre. Far til eldste døde da han var 3 år. Så fikk jeg to barn til med eksmannen min. Hva er varsellampene her?

Anonymkode: 70039...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

jeg blir litt provosert av dette, min første mann døde, min andre mann fant seg en annen etter 15 år sammen, jeg har barn med begge - gjør det MEG til en "varsellampene bør blinke" på? 

Anonymkode: 8ded5...31c

Ikke sant? Min første mann døde også, da var jeg 24. Skulle jeg gå gjennom resten av livet ugift og barnløs? Min andre mann fant seg ikke en annen, men var utro med ei. Jeg ga ham enda en sjanse, men han fortsatte å pule på henne, og da orket jeg ikke mer.

Anonymkode: 70039...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 7.23):

Etter noen år som singel og mange dater, har jeg opplevd damer som har barn med ulike fedre som vanskeligere å date enn de som har barn med en far. De som har barn med flere har jeg opplevd som sliter med å ta beslutninger og vet ikke hva de vil, klarer ikke å holde avtaler….. Dette er ikke ment som noen kritikk, men mer for min egen del, om det bør være et rødt flagg i videre datingprosess eller er det bare tilfeldig at jeg har opplevd det slik? Min erfaring er at de som ha vært i lange stabile forhold er lettest å date med. Men mulig det ikke spiller noen roller, bare tilfeldig at jeg har opplevd det slik? Hvordan har andre opplevd dette?

Anonymkode: ee7c5...c20

Jeg har barn med to forskjellige menn, jeg forstår faktisk hva du sier her, vi må forholde oss til to menn som har noe de skulle sagt, og dem er ofte ikke samkjørte forhold til barna. Jeg var sammen med første i 15 år, og siste i 3 år, jeg ser i dag at det siste forholdet var mega feil og vil skape masse trøbbel, for både meg og framtidige partnere. Jeg tror mange i mine sko vil føle det samme, mye stress og kaos, så ja det er nok et rødt flagg. 
Jeg vil si at jeg er ei flott dame og har mye å gi men det blir overskygget av tidligere partnere. 

Anonymkode: e0d11...88a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har 4 barn med ulike fedre. Tjener 1,5 mill, har stor enebolig, Tesla og karriere. Barns biologiske opphav gjør deg ikke til idiot og påvirker ikke personligheten din. Men har inntrykk av at det er mest ynkelige menn som spør om antall fedre.  Skyr den som pesten og velger mer stabile menn. De vil ha medgjørlige og undertrykte kvinner.,

Anonymkode: 9824a...cdd

Hva du tjener er ikke alltid avgjørende for hvor kloke valg du tar privat.. Tenker fortsatt mitt om begge kjønn som både gifter seg og får barn med flere 🚩Er kvinne selv ..

Anonymkode: 744e1...145

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

jeg blir litt provosert av dette, min første mann døde, min andre mann fant seg en annen etter 15 år sammen, jeg har barn med begge - gjør det MEG til en "varsellampene bør blinke" på? 

Anonymkode: 8ded5...31c

Samme her, bare at her var det motsatt (min første mann  gikk fra meg, min andre mann døde etter 14 år sammen) to barn med den første, og 1 med den andre, begge var lange forhold. Er JEG en som "ikke bør finne en ny mann" fordi jeg var så uheldig at 2 lange forhold røk, et av dem pga dødsfall?  Det har virkelig ingenting å gjøre med å "ikke klare å ta avgjørelser"  

Anonymkode: cc4e8...41a

[AnonymBruker]

En ting jeg vil legge til er at livet skjer, å ha barn med 2 forskjellige menn er ikke lavstatus, vi kvinner og menn bestemmer ikke over livet. 
Når første forholdet over 15 år gikk adundas så skulle jeg ikke ha flere barn, men så traff jeg en nydelig mann uten barn som ønsket seg et barn, han overtalte meg , jeg er i dag en klovn som trodde på den han viste seg i begynnelsen.

Hadde jeg fått valgt utfallet av siste forholdet så hadde vi vært sammen i dag og han var frisk, men en mann som ble alvorlig syk ble ikke forenelig med barn, alle har vi drømmer om et perfekt liv med masse kjærlighet. 
Men en mann som går inn i et forhold der kvinnen har barn uansett fedre så må man være en sterk mann, man må tåle å komme som nr 2, han må tåle at ting blir avlyst, må tåle at mange kvelder må man være sammen med barna også, en mann må forstå at han blir en del av hele bildet, ikke bare henne. 

Anonymkode: e0d11...88a

[kri.star]

Det er kanskje en (eller mest sannsynlig flere) grunner til at FLERE menn har hatt ett såpass nært og seriøst forhold til damen, men ingen har klart å leve med henne over lengre tid...

Mulig den gjentagende faktoren - henne - kan være svaret...

[AnonymBruker]

Noen ganger er det å ikke ta et valg det beste valget man kan ta for egen del.. 

Anonymkode: 8ded5...31c

[AnonymBruker]

kri.star skrev (2 minutter siden):

Det er kanskje en (eller mest sannsynlig flere) grunner til at FLERE menn har hatt ett såpass nært og seriøst forhold til damen, men ingen har klart å leve med henne over lengre tid...

Mulig den gjentagende faktoren - henne - kan være svaret...

Eller at de viste seg å være dårlige menn, slik min andre mann har gjort. Jeg har til og med gitt ham en sjanse etter utroskap, men han fortsatte å pule på henne i hemmelighet. Det rareste var at han ikke ble sammen med henne etter at jeg kastet ham ut, han vurderte ikke engang forhold med henne, det var kun spennende da det var "ulovlig". Så nei, det er ikke meg som er "gjentakende faktor" her. Utro mennesker får ta 100 prosent ansvar for handlingene sine. 

Jeg minner også om at de fleste forholdene avsluttes av kvinner. Så det finnes ingen "mann som ikke har klart å leve med henne over lengre tid" når det er hun som bryter.

Anonymkode: 70039...a59

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2025 den 7.23):

Etter noen år som singel og mange dater, har jeg opplevd damer som har barn med ulike fedre som vanskeligere å date enn de som har barn med en far. De som har barn med flere har jeg opplevd som sliter med å ta beslutninger og vet ikke hva de vil, klarer ikke å holde avtaler….. Dette er ikke ment som noen kritikk, men mer for min egen del, om det bør være et rødt flagg i videre datingprosess eller er det bare tilfeldig at jeg har opplevd det slik? Min erfaring er at de som ha vært i lange stabile forhold er lettest å date med. Men mulig det ikke spiller noen roller, bare tilfeldig at jeg har opplevd det slik? Hvordan har andre opplevd dette?

Anonymkode: ee7c5...c20

Ah, yes! Endelig en tråd om alenemødre.
Synes det er for få av de her inne.🤪
 

Jeg antar at logistikken for kvinner med to-tre barn, som har to-tre fedre å måtte forholde seg til, er mer krevende enn for kvinner som kun har én å forholde seg til.

Mange fedre er flinke til å holde avtaler og til å «ta sin del».
Dessverre finnes det også mange fedre som helst vil ha barna når det passer for dem. 

Tivoli-pappaer som bryter avtaler, gjør seg utilgjengelige, svarer ikke, eller som møter opp spontant,
eller bare returnerer barna på et tidligere tidspunkt enn avtalt, når de selv har gått lei av egne barn, og vil gjøre andre ting.