Plagsom mor

[AnonymBruker]

Jeg er 31 og har en veldig snill og omsorgsfull mor, nesten litt for mye. Hun ringer heldigvis "bare" en-to ganger i uka. Ellers sender vi en del meldinger. Når vi først ringes eller sender meldinger går det ikke an å bare spørre om én ting, da kaster hun seg over meg med spørsmål på spørsmål, hun er så ekstremt interessert i ALT jeg driver med, altså til det punktet at det blir irriterende. Hun skal spørre om ALT jeg har gjort den uken;

"Hvordan var det på byen i helga? Hvor mange var dere da? Koste du deg? Har du det fint om dagen? Hvordan var det på jobb da? Har du fått fjerna flekkene på den genseren vi snakket om? Hvordan var det på styrketrening med "Katrine" i går da? Hadde hun noe spennende å fortelle fra sitt liv da? Har du matcha med noen nye kjekkaser på Happn da?"

Heldigvis gir hun meg fred "mellom slagene". Men altså😩

Jeg vet jeg er heldig som har en mor som bryr seg om meg, men trenger bare høre om det er flere som opplever det litt i overkant eller om det bare er her det er sånn!

Anonymkode: 9aad7...52a

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp uten en mor, hun døde av overdose når jeg var 8, så jeg tenker du er ganske heldig. Dette er småting som du lett bør kunne overse.

Jeg hadde gitt mye for å ha en sånn mor i mitt liv.

M27

Anonymkode: 9a818...51e

[AnonymBruker]

Hun har nok det som "alle" skal ha om dagen. -eller natten for den del.

ADHD 😀

Anonymkode: dfd5c...943

[AnonymBruker]

Om det var en venninne som holdt på slik, hadde du blitt irritert da også eller ?

Høres ut som du er høytt elsket og har en mor som bryr seg om du har det bra, kan vi bytte ? Hvis jeg ikke ringer min mor en gang i måneden så hadde det nok gått et år uten at vi snakket sammen. 

Anonymkode: 77f7d...a3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er 31 og har en veldig snill og omsorgsfull mor, nesten litt for mye. Hun ringer heldigvis "bare" en-to ganger i uka. Ellers sender vi en del meldinger. Når vi først ringes eller sender meldinger går det ikke an å bare spørre om én ting, da kaster hun seg over meg med spørsmål på spørsmål, hun er så ekstremt interessert i ALT jeg driver med, altså til det punktet at det blir irriterende. Hun skal spørre om ALT jeg har gjort den uken;

"Hvordan var det på byen i helga? Hvor mange var dere da? Koste du deg? Har du det fint om dagen? Hvordan var det på jobb da? Har du fått fjerna flekkene på den genseren vi snakket om? Hvordan var det på styrketrening med "Katrine" i går da? Hadde hun noe spennende å fortelle fra sitt liv da? Har du matcha med noen nye kjekkaser på Happn da?"

Heldigvis gir hun meg fred "mellom slagene". Men altså😩

Jeg vet jeg er heldig som har en mor som bryr seg om meg, men trenger bare høre om det er flere som opplever det litt i overkant eller om det bare er her det er sånn!

Anonymkode: 9aad7...52a

Et viktig spørsmål her er tåler hun at du er opptatt å ikke svarer når hun ringer? Tåler hun hvis du sier at det vil jeg ikke snakke om. Skal hun ofte ha deg til å gjøre slik hun vil eller er det greit for henne at du gjør ting på din måte? 

Anonymkode: fa4b2...dd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er 31 og har en veldig snill og omsorgsfull mor, nesten litt for mye. Hun ringer heldigvis "bare" en-to ganger i uka. Ellers sender vi en del meldinger. Når vi først ringes eller sender meldinger går det ikke an å bare spørre om én ting, da kaster hun seg over meg med spørsmål på spørsmål, hun er så ekstremt interessert i ALT jeg driver med, altså til det punktet at det blir irriterende. Hun skal spørre om ALT jeg har gjort den uken;

"Hvordan var det på byen i helga? Hvor mange var dere da? Koste du deg? Har du det fint om dagen? Hvordan var det på jobb da? Har du fått fjerna flekkene på den genseren vi snakket om? Hvordan var det på styrketrening med "Katrine" i går da? Hadde hun noe spennende å fortelle fra sitt liv da? Har du matcha med noen nye kjekkaser på Happn da?"

Heldigvis gir hun meg fred "mellom slagene". Men altså😩

Jeg vet jeg er heldig som har en mor som bryr seg om meg, men trenger bare høre om det er flere som opplever det litt i overkant eller om det bare er her det er sånn!

Anonymkode: 9aad7...52a

Min mor er sånn som din men hun forteller ting videre uten at jeg har sagt det er ok. Tåler ikke at jeg gjør noe hun ikke mener jeg burde gjort  eller tar valg hun er uenig i, hun har stått å lyttet når jeg snakker med bror på telefonen ( her burde bror også sagt fra at hey mamma står over skulderen min men det sier han seff ikke.) Når jeg må prøve å holde meg til korte besøk er hun nermest på gråten når hun spør om det er pga henne jeg ikke vil være der så lenge og svare er egentlig ja men hun tåler ikke høre det.

Anonymkode: fa4b2...dd5

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres koselig ut, jeg. Tror kanskje de voksne barna mine synes jeg er litt sånn...

Anonymkode: bd631...133

[AnonymBruker]

Takk for innspill. Synd å høre om de som skulle ønske de hadde en mor. Det er godt å få satt ting litt i perspektiv.

Og godt å høre flere har intense mødre... Grensesetting kombinert med god kommunikasjon (for å ikke såre) er kanskje nøkkelen her ..

 

TS

Anonymkode: 9aad7...52a

[AnonymBruker]

Det har ingenting å si om andre synes det høres koselig ut, eller mener du burde være fornøyd siden de selv ikke har en mor eller ble misbrukt i oppveksten, eller hva som helst som alltid kommer opp i slike diskusjoner, så lenge DU føler hun tråkker over dine grenser. 

Noen er slik at de tar hele handa di om du gir dem en lillefinger. Da må du sette grenser som du kan leve med. Jeg har selv tatt avstand fra mine foreldre fordi jeg opplevde det de mente var omsorg som negativ kontroll. 

Anonymkode: 2747b...d23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det har ingenting å si om andre synes det høres koselig ut, eller mener du burde være fornøyd siden de selv ikke har en mor eller ble misbrukt i oppveksten, eller hva som helst som alltid kommer opp i slike diskusjoner, så lenge DU føler hun tråkker over dine grenser. 

Noen er slik at de tar hele handa di om du gir dem en lillefinger. Da må du sette grenser som du kan leve med. Jeg har selv tatt avstand fra mine foreldre fordi jeg opplevde det de mente var omsorg som negativ kontroll. 

Anonymkode: 2747b...d23

Tusen takk.

 Hvordan satte du grenser på en god måte? Hvordan kontakt har dere nå?

Anonymkode: 9aad7...52a

[AnonymBruker]

Jeg er mor til en datter på 31. Jeg er nok ikke like intens som din mor, men jeg kjenner igjen dette: dette er kjærlighetserklæringer. Hun elsker deg - vi elsker dere- våre flotte, fantastiske døtre - og vet bare ikke alltid hvordan all denne kjærligheten skal kanaliseres. 
Jeg skjønner at det kan være irriterende, men det er fordi hun bryr seg om deg.

Anonymkode: 84c8a...5c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for innspill. Synd å høre om de som skulle ønske de hadde en mor. Det er godt å få satt ting litt i perspektiv.

Og godt å høre flere har intense mødre... Grensesetting kombinert med god kommunikasjon (for å ikke såre) er kanskje nøkkelen her ..

 

TS

Anonymkode: 9aad7...52a

Ja og grensesetting da finner du ut hun tåler når du setter grenser.
 

jeg har måtte begrense tiden jeg er sammen med mor og hva jeg deler med henne dessverre.
 

Om omsorgsbehovet hennes går over til kontrollere deg så kan du ikke godta det.
For eksempel hvis du sier at jeg kan ikke prate så lenge i dag er litt sliten. Legg merke til om hun godtar det eller skal vite hvorfor er du sliten?

 

Eller spør hun om byturen si : jeg  hadde det fint ute i går men hvorfor  er det viktig hvor mange vi var? Det å spinne samtalen over på nok om meg hva gjorde du i helga da mamma du ikke vil fortelle om byturen er også en klassiker bytt tema når du føler hun snoker. 

 Hvorfor lurer du på det er en klassiker du kan bruke. 

 

Selv er jeg dessverre nødt til å bli litt «kjedeligere»  og holde tilbake med min mor fordi infoen brukes mot meg. Synes det er trist men sånn er det.

Anonymkode: fa4b2...dd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja og grensesetting da finner du ut hun tåler når du setter grenser.
 

jeg har måtte begrense tiden jeg er sammen med mor og hva jeg deler med henne dessverre.
 

Om omsorgsbehovet hennes går over til kontrollere deg så kan du ikke godta det.
For eksempel hvis du sier at jeg kan ikke prate så lenge i dag er litt sliten. Legg merke til om hun godtar det eller skal vite hvorfor er du sliten?

 

Eller spør hun om byturen si : jeg  hadde det fint ute i går men hvorfor  er det viktig hvor mange vi var? Det å spinne samtalen over på nok om meg hva gjorde du i helga da mamma du ikke vil fortelle om byturen er også en klassiker bytt tema når du føler hun snoker. 

 Hvorfor lurer du på det er en klassiker du kan bruke. 

 

Selv er jeg dessverre nødt til å bli litt «kjedeligere»  og holde tilbake med min mor fordi infoen brukes mot meg. Synes det er trist men sånn er det.

Anonymkode: fa4b2...dd5

*Da finner du ut om hun tåler 

Anonymkode: fa4b2...dd5

[AnonymBruker]

Kanskje ho rett og slett er litt ensom. 

Anonymkode: 2cb07...690

[Mardina]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg er 31 og har en veldig snill og omsorgsfull mor, nesten litt for mye. Hun ringer heldigvis "bare" en-to ganger i uka. Ellers sender vi en del meldinger. Når vi først ringes eller sender meldinger går det ikke an å bare spørre om én ting, da kaster hun seg over meg med spørsmål på spørsmål, hun er så ekstremt interessert i ALT jeg driver med, altså til det punktet at det blir irriterende. Hun skal spørre om ALT jeg har gjort den uken;

"Hvordan var det på byen i helga? Hvor mange var dere da? Koste du deg? Har du det fint om dagen? Hvordan var det på jobb da? Har du fått fjerna flekkene på den genseren vi snakket om? Hvordan var det på styrketrening med "Katrine" i går da? Hadde hun noe spennende å fortelle fra sitt liv da? Har du matcha med noen nye kjekkaser på Happn da?"

Heldigvis gir hun meg fred "mellom slagene". Men altså😩

Jeg vet jeg er heldig som har en mor som bryr seg om meg, men trenger bare høre om det er flere som opplever det litt i overkant eller om det bare er her det er sånn!

Anonymkode: 9aad7...52a

Vær heller litt glad for at hun er interessert. 

Jeg har vokst opp med foreldre som ikke var spesielt opptatt av å si at de var glad i meg og min bror. Når jeg ble voksen var de ikke spesielt opptatt av meg og mitt.

Min mor døde i 2004 og hun var streng mot meg. Og jeg har et anstrengt forhold til min far. Jeg har følt at han ikke har brydd seg i årevis 😔 Det er en vond følelse. 

Endret 17. oktober 2025 av Mardina

[visp]

Antageligvis har du ikke så mange spørsmål tilbake, og da blir det til at det blir litt sånn  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Et viktig spørsmål her er tåler hun at du er opptatt å ikke svarer når hun ringer? Tåler hun hvis du sier at det vil jeg ikke snakke om. Skal hun ofte ha deg til å gjøre slik hun vil eller er det greit for henne at du gjør ting på din måte? 

Anonymkode: fa4b2...dd5

Jeg tror svaret på disse spørsmålene og hvordan hun er når du setter grenser forteller deg mye. 

Anonymkode: fa4b2...dd5

[Liveterspennende]

Hei TS

Skjønner at du synes dette er litt mye, følelsen av å kveles i perioder. Vært der og det var ikke bare kjekt, likevel klarte jeg å tilpasse hverdagen, samtalene på en slik måte at hun ble fornøyd. Kjærlighet og interesse er grunnen for spørsmålene, og det er nok periodevis at dette oppleves komplisert. Kle deg konservativt og sug til deg oppmerksomheten du får, nok av muligheter til å kunne få kos fra den rette

 

[AnonymBruker]

Min mor var ikke sånn, men min reservemamma var slik som din ts. Jeg elsket ikke det da, men var likevel utrolig glad i henne. 
 

Det er snart 10år siden hun døde og gjett om jeg har savnet samtalene eller høre stemmen hennes🥰

Anonymkode: 76959...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Tusen takk.

 Hvordan satte du grenser på en god måte? Hvordan kontakt har dere nå?

Anonymkode: 9aad7...52a

Jeg prøvde jo å få til en dialog, men det gikk ikke. Faren min fnøs av meg, moren min gikk rett i forsvar og over i offerrolle. Det kom til et punkt hvor jeg sluttet å fortelle om meg selv. Holdt samtalene korte, fortalte kun om ting som hadde skjedd.
 

Jeg opplevde mye av det samme som deg, men også deling av helseopplysninger og annen privat informasjon. Krav om å måtte ringe eller sende melding før jeg la meg om kvelden, for om de ringte og ikke fikk svar antok de at jeg lå død i en grøft. Har våknet opp til både flere hundre ubesvarte anrop og politiet på døra fordi jeg sovnet tidlig med mobilen på lydløs. Fullt av hysteriske anrop og meldinger hver gang det skjedde noe i Oslo… Det ble litt mye «omsorg» en periode. 

I dag har vi lite kontakt. Vi sender noen meldinger i måneden og sees en gang i året. Skulle ønske det var annerledes, men jeg er også glad for at jeg prioriterte min psykiske helse. 

Anonymkode: 2747b...d23