Hadde du en god far?

[AnonymBruker]

Faren min var ikke til stede. Men jeg fikk være publikum til at han var en fantastisk far til mine halvsøsken. Det er han fremdeles. Stiller opp med hjelp til oppussing, passer på barnebarna sine, støtter økonomisk der det trengs. Skulle ønske jeg også fikk litt av det. Jeg ser jo han har det i seg.  

Jeg fikk en voldelig stefar istedet. 

Anonymkode: 3134e...35f

[AnonymBruker]

Nei. 
Men jeg hadde, og har, en god stefar. Han var en far, en pappa og etterhvert: Verdens beste morfar til mine barn❤️

Anonymkode: 60304...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg som skrev innlegg nummer 2, om en veldig god og omsorgsfull far. 

Han og mor tok gjerne vin til mat - også til lunsj på utenlandsturer. Eller en øl i solkroken. Aldri fyll. Aldri om bilen var med. Har et helt avslappet og trygt forhold til alkohol, for jeg var aldri et utrygt barn.

Nå trekker jeg jo paralleller til en annen tråd der mange er aktive nå. Men jeg tror kontrastene mellom min og din opplevelse er årsaken til at den type tråder blir så polarisert. 

Anonymkode: 9d354...097

Ja enig i den😅 

Anonymkode: a9d17...57d

[AnonymBruker]

Ja, jeg hadde og har fortsatt en god far. Han er av den gamle skolen, kjærlig men streng og tradisjonell av seg. Det har påvirket partnervalg på drn måten at jeg heller er alene enn å involvere meg med tullinger (som det tross alt er flest av). 

Anonymkode: c2e1c...0b4

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde du en god far?

Hvordan føles det?

Hvordan er relasjonen deres i dag?

Hvordan har det påvirket ditt valg av partner?

Anonymkode: efa3d...142

Nei.

Føles kjipt å ikke ha gode minner om faren sin fra oppveksten, de går stort ut på brutte løfter og manglende tilstedeværelse, både fysisk og psykisk.

Helt OK. Han har ytret ønske om å være en bedre farfar for sine barnebarn enn han klarte å være far til meg. Det respekterer jeg, og jeg ønsker ikke å ta fra barna min muligheten til å ha et godt forhold til sin farfar, da min farfar mer eller mindre var min farsfigur i oppveksten og vet hvor viktig en slik relasjon kan være. Jeg er dog veldig var på at jeg sier tydelig i fra når jeg kjenner igjen atferd som han viste under min oppvekst, slik at barna mine ikke blir utsatt for det samme. 

Ingenting.

[AnonymBruker]

Han døde i min barndom. Stefaren leverte ikke, følte meg uglesett hele oppveksten med ham. Jeg har faktisk ingen partner akkurat nå😂🤔 meg og relasjoner med menn er visst vanskelig det 

Anonymkode: b5298...4a0

[AnonymBruker]

Nei.

Han har prøvd å gjøre det bra igjen. Fint det. Men fortsatt mye greier.

Anonymkode: 6aa91...ce6

[AnonymBruker]

Nei, hadde ingen særlig god far.

Så jeg har ikke peiling på hvordan det egentlig føles å ha en god far.

Har null og niks "relasjoner" i dag. 

Men har ikke partner for øyeblikket heller. 

Anonymkode: 8fd7f...30e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hadde du en god far?

Hvordan føles det?

Hvordan er relasjonen deres i dag?

Hvordan har det påvirket ditt valg av partner?

Anonymkode: efa3d...142

Nei.

Aldri opplevd noe annet, så vanskelig å føle noe rundt det.

Brutt kontakt, han er død nå, glad for det.

Har valgt en partner som er helt motsatt, så ekstremt heldig.

Anonymkode: 1a779...b3f

[AnonymBruker]

Nei. Ingenting vondt i han og han har aldri vært slem på noen måte, men han har aldri klart å være far eller forelder. 

I dag har vi ikke kontakt, for jeg vet ikke hvor han er og har ingen kontaktinfo. Jeg håper han dukker opp igjen, for han har barnebarn. 

Har ikke påvirket mitt valg av partner. 

Anonymkode: 318e6...d2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, hadde ingen særlig god far.

Så jeg har ikke peiling på hvordan det egentlig føles å ha en god far.

Har null og niks "relasjoner" i dag. 

Men har ikke partner for øyeblikket heller. 

Anonymkode: 8fd7f...30e

❤️

Anonymkode: 2c4a6...0a3

[AnonymBruker]

Nei, kjenner ikke han, han er død. 

Anonymkode: 16c9a...370

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hadde du en god far?

Hvordan føles det?

Hvordan er relasjonen deres i dag?

Hvordan har det påvirket ditt valg av partner?

Anonymkode: efa3d...142

Ja, jeg hadde en god far. Samtidig var han nok litt streng. Men alt er tilgitt, både ene og andre veien  

Det føles godt ut! Normalt. Jeg har et forbilde, en trygghet. At foreldrene mine er gifte enda og har vært det i 50 år, er jo også en trygghet. For meg for barna mine og for alle. 

Vi har en god relasjon. Jeg ser jo ofte mine foreldre som under ett. Mine foreldre. Ofte ringer jeg min mor, og min far kommenterer i bakgrunnen. 

Jeg tror nok at jeg sammenlignet partnere med min far, og ikke minst tenkte jeg vel alltid tanken; "hva vil mine foreldre synes om denne karen", og hvis svaret var tommel ned, så hadde jeg vel egentlig svaret. Mine foreldre er fornuftige og de liker ikke tull, så da kunne jeg ikke komme drassende hjem med noe fjasemann. 

Anonymkode: 7d367...d51

[AnonymBruker]

Den faren jeg vokste opp med er den tredje «faren» i livet mitt. Han gjorde sitt beste og hadde gode intensjoner. Dessverre var han preget av sin egen oppvekst og har sine egne utfordringer fysisk og psykisk. 

Det kan godt hende at skaden allerede var skjedd da jeg traff ham. Min oppvekst var mildt sagt kaotisk, men jeg har klart meg greit likevel. Jeg har nok noen tilknytningsforstyrrelser og daddy issues, men ikke mer enn man kan forvente. 

Anonymkode: 4914c...35c

[AnonymBruker]

Nei.

Faren min var helt fraværende i mitt daglige liv. Besøkte ham kanskje «på ferie» annethvert år. Vi har ingen kontakt i dag, og han har møtt mine barn én gang (de er nå voksne). Vokste opp med en stefar som er far til mine søsken. Han var grei nok, men hadde mye høyere krav til meg enn til mine søsken. Var mye strengere. Jeg flytta derfor ut som 17-åring. Vi ble aldri spesielt nære, og etter at mamma døde er kontakten så og si på null. 
 

Jeg valgte nok en litt for lik fyr som far til egne barn. For da det gikk skeis med oss viste det seg at han ikke skjønte hvordan han skulle være far i det hele tatt. Etter mange mange år med konflikt er barna nå voksne, og de ser omtrent aldri faren sin (han bor tre min unna med bil). Pga mine egne erfaringer med stefar har jeg ikke ønsket det for mine barn - jeg orket ikke tanken på å gi dem den rollen i deres liv som jeg hadde og har hatt i mitt. Jeg ville at de skulle være førstepri og det har de alltid vært hos meg. 

Anonymkode: b339c...6cf

[AnonymBruker]

Nei, han var ikke det.

Det påvirker meg lite i hverdagen i dag.

Vi har noe kontakt, men ikke nær. Går måneder mellom hver gang vi prates.

Det har påvirket meg i den grad at jeg har valgt en tilstedeværende far til mine barn. 

Anonymkode: 31e5f...0d1

[AnonymBruker]

Phoenix Heart skrev (8 timer siden):

Nei på ingen måte. Har kuttet all kontakt med ham. 

Samme her. 
 

Hadde en fin stefar da, heldigvis.

Anonymkode: c20d9...285

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hadde du en god far?

Hvordan føles det?

Hvordan er relasjonen deres i dag?

Hvordan har det påvirket ditt valg av partner?

Anonymkode: efa3d...142

Jeg husker en far som stilte opp, var engasjert. Han var en av de faste sjåførene på skoleaktiviteter. Han tok meg til sykehus og tannlege. Han var verdens snilleste. Vi hadde en kjempegod kontakt. Og når jeg var I tidlige 20- årene så hadde vi mye felles interesser og kunne snakke i flere timer med hverandre over telefon når jeg hadde flyttet hjemmefra. 

Han gikk bort i 2013 når jeg var 30. Da hadde jeg ikke snakket med han på 5 år ca. Uten å gå inn på detaljer så var det en vond tid. 

Jeg tror ikke han har påvirket noe i valg av partner. Han har nok påvirket meg mer, altså at vi er så utrolig like. Jeg har møtt menn på hele spekteret og min ektefelle er ikke lik min far i det hele tatt. Kanskje på den måten det har påvirket? At jeg ikke har en type, at han ikke har vært en trygg rollemodell for hvordan en god ektemann skal være? IDK. Men, han var snill og gjorde aldri en flue vondt. Men, hans barndom var vanskelig og det speilet jo seg i livet hans. Trauma drypper over på neste generasjon.

Anonymkode: fab4a...839

[AnonymBruker]

Jeg husker at jeg hatet hvordan absolutt alle snakket ham ned.

Jeg følte jeg måtte forsvare ham.

I dag forstår jeg, og vi har ingen kontakt.

Jeg har valgt en mann som er rake motsetning til min far.

Og vi har hatt det vidunderlig i over 20 år.

Anonymkode: efa3d...142

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hadde du en god far?

Hvordan føles det?

Hvordan er relasjonen deres i dag?

Hvordan har det påvirket ditt valg av partner?

1. Ja, har han heldigvis fortsatt. Han har forandret seg de siste årene, men jeg er like glad i ham (men vi klarer ikke å si det til hverandre)

2. Det har alltid føltes som et spesielt bånd. Jeg har bare visst hvor glad han er i meg og hvor glad jeg er i ham. Da jeg var yngre visste jeg aldri hva som var verst: om han skulle dø fra meg eller om jeg skulle dø fra ham. Det var så uutholdelig å tenke på. Når jeg tenker på hva han har betydd for meg føler jeg bare en god og varm kjærlighet, og stabilitet. Men vi er aldri sånn som sier det til hverandre eller snakker om noe som helst. 

3. I dag er vi sklidd litt fra hverandre, han forandra seg mye etter at stemora mi døde. Før var han alltid glad og tullete, men nå er han en seriøs og mer trist gammel mann. Men merker at han tar seg litt sammen de første dagene når jeg og barnet mitt er på besøk.

4. Jeg har bare møtt menn som har behandla meg bra, selv om mennene ofte har slitt med litt rus og psykisk sykdom. Jeg er nok litt relasjonsskadd pga min mor, og har f.eks. et ekstremt behov for bekreftelse, mye angst i forhold, og jeg er ikke den letteste å være sammen med. Men jeg gir også ekstremt mye kjærlighet, og har i det minste god selvinnsikt. Utrolig nok så har mine kjærester gitt meg alt jeg trenger av bekreftelse, de har tålt hele meg, og vist meg mer og mer kjærlighet gjennom forholdet. Alle kjærestene mine har vist mye fysisk kjærlighet, noe jeg aldri får nok av. Og brukt mange ord for å fortelle meg hvor høyt de elsker meg. Jeg er heldig sånn sett, selv om det er et mønster at mine kjærester ikke helt klarer å ta vare på seg selv... de har nok også blitt trukket mot min omsorgsfullhet. 

Anonymkode: 7648b...6e8