Avvende 2 åringen samsoving

[AnonymBruker]

Hei,

Vi har to barn, en på 4 og en på 2. 4 åringen har aldri samsovet, og vil fremdeles ikke samsove, så dette er helt nytt farvann for meg.

To åringen har vi delvis samsovet med. Hun har fått kommet i sengen fra tid til annen, eller at jeg har sovet inne hos henne.

Hun trenger mye støtte ved legging, derfor sitter jeg der til hun har sovnet hver eneste kveld. Etter vi kuttet dagsoving i sommer har legging gått fra 2-3t til maks 30 min, hurra!

Men nå er mannen lei av å ha henne i sengen, eller at jeg sover inne hos henne. Hun våkner noen ganger når jeg står opp for jobb (05:00) og gråter etter meg, og dermed vekker storesøster, og dagen er da selvfølgelig i gang. Jeg skjønner jo at dette blir tungt for mannen, det er tidlig å stå opp 05:00.

To åringen har alltid hatt mye oppvåkning på natt, men det også bedret seg etter vi kuttet dagsoving. Mannen har tatt henne på kvelden mens han enda er våken, og så har jeg tatt henne resten. Hun har godtatt at han har gått inn og gått ut igjen, både ved legging og ved natt.

For noen dager siden rant begret over for mannen, etter 20min med legging med hyl og skrik. Vanligvis kan han som sagt legge henne i sengen sin, og gå ut det var det. Denne kvelden var anerledes og han ble sint mot meg, sa jeg hadde skapt dette og jeg fikk stå i det på egenhånd.

 

Så her er jeg, Kvinneguiden, på egenhånd og rimelig utslitt på dag 3. Legging for min del tar fremdeles maks 30 min, men jeg prøver å holde meg fra å ta henne inn i sengen eller legge meg inne hos henne. Jeg sitter hos henne til hun sovner for hver oppvåkning.

Problemet mitt er at hun sover 2t, våkner, bruker ca 1t på å falle i søvn, sover 2t og slik går nettene. Og så opp 05, kjøre til jobb, jobbe 8t, hjem stå alene frem til kvelden. Jeg er så sliten!

Hvor lang tid brukte deres barn på å sove hele natten gjennom i sin egen seng?

Jeg forventer ikke magi på noen få dager altså, jeg må bare se at det finnes en tid hvor jeg får sove igjen...

Anonymkode: ae297...f73

[AnonymBruker]

Vi prøvde også å svevende (2,5 år). Men kom fram til at søvn er såpass viktig og dette er en så kort periode i livet at vi samsover fortsatt 😂🙈

Anonymkode: 59cf4...892

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi prøvde også å svevende (2,5 år). Men kom fram til at søvn er såpass viktig og dette er en så kort periode i livet at vi samsover fortsatt 😂🙈

Anonymkode: 59cf4...892

Ts her..

Ja, jeg er helt enig. Og om hun trenger den nærheten så gjør det meg ingenting å gi henne det. Jeg synes det er koselig, noen netter sover jeg dårlig selvsagt, men det går bra!

Problemet er mannen som blir så sur og kvass mot meg om jeg tar henne inn. Kjeft å få uansett føles det ut som.

Anonymkode: ae297...f73

[AnonymBruker]

Det første er jo å justere holdninger. Det er ikke «tungt for mannen» å stå opp 05.00 dersom det er din normale tid for å stå opp. En mann er ikke et barn - han er et likeverdig voksent menneske og mestrer å dekke den oppgaven fullt ut i samme utstrekning som du gjør. Så hans «vansker» er det bare å skrinlegge. Nattevåk er påregnelig og forutsigbart de første 6 årene av ethvert barns liv. Tåler man det ikke så kan man velge å ikke få barn.

Forvent at han oppfører seg som et voksent menneske 100% av tiden. Og det inkluderer å aldri ikke fullt ut kontrollere egne følelser. Sinne inkludert. Klarer han det ikke så må du behandle han som et barn, og da er det uetisk for deg å ha et voksent forhold med han. Da utgår hans evne til en voksen relasjon i enhver form. Da må han beskyttes - for eget beste - mot voksenlivet. Og det er de voksne rundt han sitt oppdrag å ekskludere han.

Så, til det viktige: barnas behov. Man lærer barn å mestre noe (å sove og sovne alene er noe man lærer seg og dermed noe man føler mestring rundt) ved å bygge, klasse for klisse, at «dette fikk jeg til». Det er ikke verre. Bygg «dette får jeg til» rundt leggetid, å vende tilbake til egen seng, å sovne av seg selv etc. Det kommer til å ta årevis. Barn bruker årevis på å lære ting. Og det er greit. Og voksne både vet også og tåler at det tar årevis.

Anonymkode: e80a9...9d7

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hei,

Vi har to barn, en på 4 og en på 2. 4 åringen har aldri samsovet, og vil fremdeles ikke samsove, så dette er helt nytt farvann for meg.

To åringen har vi delvis samsovet med. Hun har fått kommet i sengen fra tid til annen, eller at jeg har sovet inne hos henne.

Hun trenger mye støtte ved legging, derfor sitter jeg der til hun har sovnet hver eneste kveld. Etter vi kuttet dagsoving i sommer har legging gått fra 2-3t til maks 30 min, hurra!

Men nå er mannen lei av å ha henne i sengen, eller at jeg sover inne hos henne. Hun våkner noen ganger når jeg står opp for jobb (05:00) og gråter etter meg, og dermed vekker storesøster, og dagen er da selvfølgelig i gang. Jeg skjønner jo at dette blir tungt for mannen, det er tidlig å stå opp 05:00.

To åringen har alltid hatt mye oppvåkning på natt, men det også bedret seg etter vi kuttet dagsoving. Mannen har tatt henne på kvelden mens han enda er våken, og så har jeg tatt henne resten. Hun har godtatt at han har gått inn og gått ut igjen, både ved legging og ved natt.

For noen dager siden rant begret over for mannen, etter 20min med legging med hyl og skrik. Vanligvis kan han som sagt legge henne i sengen sin, og gå ut det var det. Denne kvelden var anerledes og han ble sint mot meg, sa jeg hadde skapt dette og jeg fikk stå i det på egenhånd.

 

Så her er jeg, Kvinneguiden, på egenhånd og rimelig utslitt på dag 3. Legging for min del tar fremdeles maks 30 min, men jeg prøver å holde meg fra å ta henne inn i sengen eller legge meg inne hos henne. Jeg sitter hos henne til hun sovner for hver oppvåkning.

Problemet mitt er at hun sover 2t, våkner, bruker ca 1t på å falle i søvn, sover 2t og slik går nettene. Og så opp 05, kjøre til jobb, jobbe 8t, hjem stå alene frem til kvelden. Jeg er så sliten!

Hvor lang tid brukte deres barn på å sove hele natten gjennom i sin egen seng?

Jeg forventer ikke magi på noen få dager altså, jeg må bare se at det finnes en tid hvor jeg får sove igjen...

Anonymkode: ae297...f73

Hvorfor får du henne ikke til å sove også tar mannen din henne og får henne til å sovne igjen når hun våkner første gangen? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

(…)

Men nå er mannen lei av å ha henne i sengen, eller at jeg sover inne hos henne. Hun våkner noen ganger når jeg står opp for jobb (05:00) og gråter etter meg (…)

Så smålig av mannen din å bli irritert for dette? 
Det jeg har sitert: er han lei fordi det fører til at storesøsteren våkner når barnet gråter etter deg? 
Eller bare generelt lei av samsoving? 
 

Hvis han helst vil sove med deg - mange voksne sover jo best ved siden av/inntil partner, tenk hva en liten 2-åring helst vil? Klart de også ønsker å sove nært sin aller nærmeste ❤️ 

Anonymkode: 1ee39...899

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (1 minutt siden):

Hvorfor får du henne ikke til å sove også tar mannen din henne og får henne til å sovne igjen når hun våkner første gangen? 

Det er slik vi har gjort det, eller han har også lagt henne.

Men han vil ikke lenger, ettersom han mener dette er et problem jeg har skapt. To åringen sier at hun vil sove med meg, så er vel der han har fått en fikse idén om at jeg har skapt et problem, kontra at hun trenger nærhet..

 

Anonymkode: ae297...f73

[AnonymBruker]

Det er ikke tungt å stå opp 05:00 om man legger seg til fornuftig tid. Jeg ville ha prioritert barnets behov, og bedt mannen ta på voksenbuksene sine og pushet igjennom denne perioden her nå. Det er faktisk ikke snakk om så lang tid i det store og det hele, og det er veldig trist at du ikke får gitt barnet den tryggheten hun trenger fordi du har en gretten og barnslig gubbe. 
 

Forresten tror jeg ikke du har skapt noen ting, jeg tror barn er rett og slett forskjellige og har forskjellige behov okke som hva du gjør. Ungen min valgte selv å ligge i egen seng da han var 2 etter å ha samsovet hele livet. Ei venninne har trent masse på at barnet hennes skal sove alene og dattera er 7 og sover ikke igjennom natten på sitt eget rom enda. Så det greiene med at alt er din skyld og at du må stå i det aleine er bare tull. 

Anonymkode: 250a9...070

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hei,

Vi har to barn, en på 4 og en på 2. 4 åringen har aldri samsovet, og vil fremdeles ikke samsove, så dette er helt nytt farvann for meg.

To åringen har vi delvis samsovet med. Hun har fått kommet i sengen fra tid til annen, eller at jeg har sovet inne hos henne.

Hun trenger mye støtte ved legging, derfor sitter jeg der til hun har sovnet hver eneste kveld. Etter vi kuttet dagsoving i sommer har legging gått fra 2-3t til maks 30 min, hurra!

Men nå er mannen lei av å ha henne i sengen, eller at jeg sover inne hos henne. Hun våkner noen ganger når jeg står opp for jobb (05:00) og gråter etter meg, og dermed vekker storesøster, og dagen er da selvfølgelig i gang. Jeg skjønner jo at dette blir tungt for mannen, det er tidlig å stå opp 05:00.

To åringen har alltid hatt mye oppvåkning på natt, men det også bedret seg etter vi kuttet dagsoving. Mannen har tatt henne på kvelden mens han enda er våken, og så har jeg tatt henne resten. Hun har godtatt at han har gått inn og gått ut igjen, både ved legging og ved natt.

For noen dager siden rant begret over for mannen, etter 20min med legging med hyl og skrik. Vanligvis kan han som sagt legge henne i sengen sin, og gå ut det var det. Denne kvelden var anerledes og han ble sint mot meg, sa jeg hadde skapt dette og jeg fikk stå i det på egenhånd.

 

Så her er jeg, Kvinneguiden, på egenhånd og rimelig utslitt på dag 3. Legging for min del tar fremdeles maks 30 min, men jeg prøver å holde meg fra å ta henne inn i sengen eller legge meg inne hos henne. Jeg sitter hos henne til hun sovner for hver oppvåkning.

Problemet mitt er at hun sover 2t, våkner, bruker ca 1t på å falle i søvn, sover 2t og slik går nettene. Og så opp 05, kjøre til jobb, jobbe 8t, hjem stå alene frem til kvelden. Jeg er så sliten!

Hvor lang tid brukte deres barn på å sove hele natten gjennom i sin egen seng?

Jeg forventer ikke magi på noen få dager altså, jeg må bare se at det finnes en tid hvor jeg får sove igjen...

Anonymkode: ae297...f73

Ellers... Jeg og eksen samsov med barna våre i deres seng til de var 6-7 år. Eldste sovnet ganske raskt og sov god alene ca hele natta. Yngste var det verre med😅 Vi kjøpte 90 x 200 cm senger til de begge så fort de kunne sove utenfor en vanlig barneseng. Da samsov vi i sengene deres istedefor vår felles. Vi begge trivdes med denne situasjonen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det første er jo å justere holdninger. Det er ikke «tungt for mannen» å stå opp 05.00 dersom det er din normale tid for å stå opp. En mann er ikke et barn - han er et likeverdig voksent menneske og mestrer å dekke den oppgaven fullt ut i samme utstrekning som du gjør. Så hans «vansker» er det bare å skrinlegge. Nattevåk er påregnelig og forutsigbart de første 6 årene av ethvert barns liv. Tåler man det ikke så kan man velge å ikke få barn.

Forvent at han oppfører seg som et voksent menneske 100% av tiden. Og det inkluderer å aldri ikke fullt ut kontrollere egne følelser. Sinne inkludert. Klarer han det ikke så må du behandle han som et barn, og da er det uetisk for deg å ha et voksent forhold med han. Da utgår hans evne til en voksen relasjon i enhver form. Da må han beskyttes - for eget beste - mot voksenlivet. Og det er de voksne rundt han sitt oppdrag å ekskludere han.

Så, til det viktige: barnas behov. Man lærer barn å mestre noe (å sove og sovne alene er noe man lærer seg og dermed noe man føler mestring rundt) ved å bygge, klasse for klisse, at «dette fikk jeg til». Det er ikke verre. Bygg «dette får jeg til» rundt leggetid, å vende tilbake til egen seng, å sovne av seg selv etc. Det kommer til å ta årevis. Barn bruker årevis på å lære ting. Og det er greit. Og voksne både vet også og tåler at det tar årevis.

Anonymkode: e80a9...9d7

Kanskje jeg som er trøtt og over følsom, men denne synes jeg var litt vel krass.

Barna sover gjerne til 08-09 om jeg er hjemme/ikke våkner, så klart det er kjipt når de våkner kl 05.

Og barnas behov er det viktigste, ja, om ikke hadde jeg ikke sittet der, men gått ut og latt henne skrike (som mannen forøvrig ønsker at jeg skal gjøre). Hun får nærheten hun søker, bare ikke like intenst som å sove i armene mine.

 

Anonymkode: ae297...f73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er slik vi har gjort det, eller han har også lagt henne.

Men han vil ikke lenger, ettersom han mener dette er et problem jeg har skapt. To åringen sier at hun vil sove med meg, så er vel der han har fått en fikse idén om at jeg har skapt et problem, kontra at hun trenger nærhet..

 

Anonymkode: ae297...f73

Man er 2 voksne foreldre i dette, ikke 1 alene.... Melder han seg ut så kan dere jo likegodt flytte fra hverandre eller...?

Du får snakke med han om ulike løsninger og hva han ønsker å prøve ut og hvordan. Men man må være veldig konsekvente en lang periode og holde seg til det da....

Anonymkode: b38c3...fad

[AnonymBruker]

Hos oss hjalp det at mannen overtok legge rutiner og legging. Nå har vi brukt 6 måneder på å venne henne til at faren gjør leggerutiner på kvelden - men han legger henne inn på vårt rom da. Nå de siste dagene insisterer hun på å sove i sin seng. 
 

vi bruker også en del tid på å leke på rommet hennes og gi henne gode assosiasjoner til hennes «stor jente» seng. 
 

hun er nå snart 2.5 år. Og jeg merker at det var et slags utviklingstrinn at hun ville bli lagt i sin egen seng. Far ligger ved siden av og synger en natta sang, og går ut når hun har sovnet. 
 

At barnet deres skriker og står på ved legging sier vel seg selv? Hun er vant til at du legger henne. Hun er frustrert fordi rutinen er endret når far legger, og hun får jo tydeligvis viljen sin når far gir opp så lett. Barnet vårt skrek i nærmere 2 timer når vi begynte å la faren legge. Så gikk det over etter et par ukers tid og barnet la seg blid og fornøyd når hun skjønte at hun ikke fikk viljen sin. 

Anonymkode: e38b1...1db

[AnonymBruker]

Ja, dette har du lagt opp til selv. Etter at samsoving ble lansert som det eneste rette har mange fått søvnen ødelagt i årevis. 

Snakket nettopp om det i en setting der vi som hadde barn på 1980- tallet bare stille ristet på hodet for vi la våre barn på eget rom. 

Nå er disse blitt foreldre og ingen sover for alle forstyrrer alle.

Anonymkode: b925e...9bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, dette har du lagt opp til selv. Etter at samsoving ble lansert som det eneste rette har mange fått søvnen ødelagt i årevis. 

Snakket nettopp om det i en setting der vi som hadde barn på 1980- tallet bare stille ristet på hodet for vi la våre barn på eget rom. 

Nå er disse blitt foreldre og ingen sover for alle forstyrrer alle.

Anonymkode: b925e...9bc

På 80-tallet hadde dere madrasser med seler på slik at dere kunne sette ungene fast i senga. Kjekt..! 
 

Her samsover mannen med 3 åringen og jeg med babyen på hvert vårt rom. Vi har erkjent at det er slik det er nå, og at vår tid igjen vil komme. Ville tatt en prat med mannen ts, og så gjort det som gjør at alle får mest mulig søvn. 

Anonymkode: e08e7...a16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

På 80-tallet hadde dere madrasser med seler på slik at dere kunne sette ungene fast i senga. Kjekt..! 

Hva? Ukjent for meg, men mitt barn sov på eget rom i egen seng og ble verken beltelagt, jult opp eller innestengt. Han var bare vant til at det var der han sov og da sov han der. 

Nå har dette gått av moten, så lykke til, det er ikke mitt problem.

Anonymkode: b925e...9bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva? Ukjent for meg, men mitt barn sov på eget rom i egen seng og ble verken beltelagt, jult opp eller innestengt. Han var bare vant til at det var der han sov og da sov han der. 

Nå har dette gått av moten, så lykke til, det er ikke mitt problem.

Anonymkode: b925e...9bc

Amazing, du må ha vært en helt fantastisk foreldre 👏

Anonymkode: e08e7...a16

[ms. Perfect]

Altså, hvis mannen har meldt seg ut, da ville jeg bare ha fortsatt med samsoving. Om han vil ha slutt på det er han selvsagt nødt til å delta.

Våre begynte å legge seg i egne senger i sommer (3 og 5 år gamle), og spesielt 3-åringen kommer inn oss hver natt. Mine beste tips er derfor å la barna styre tempo, siden 5-åringen av og til sover hele natten i egen seng. 
Selv om det også er fint å ha sengen for oss selv, så gleder vi oss ikke til de slutter å komme inn.

[AnonymBruker]

Er så glad vi ikke startet samsoving på våres. Alle jeg har vært borti dlm drev med det har hatt unger i senga langt opp i barneskolen. En sov der til ut ungdomskolen.

Her så sov de i egen seng på rommet vårt de første mnd så over i nabo rommet med åpen dør. Bedre søvn for oss og dem. Og ja vi hadde vansker med et barn med kolikk. Så der gikk vi på omgang. Far tok natt og jeg tok dag. Sønn vansker på dette barnet varte helt til barnet fikk medisiner for en diagnose. Mem ved at barnet hadde eget rom så kunne minst en av oss foreldre sove å hente seg inn

Anonymkode: 1f82b...fb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Er så glad vi ikke startet samsoving på våres. Alle jeg har vært borti dlm drev med det har hatt unger i senga langt opp i barneskolen. En sov der til ut ungdomskolen.

Her så sov de i egen seng på rommet vårt de første mnd så over i nabo rommet med åpen dør. Bedre søvn for oss og dem. Og ja vi hadde vansker med et barn med kolikk. Så der gikk vi på omgang. Far tok natt og jeg tok dag. Sønn vansker på dette barnet varte helt til barnet fikk medisiner for en diagnose. Mem ved at barnet hadde eget rom så kunne minst en av oss foreldre sove å hente seg inn

Anonymkode: 1f82b...fb4

Ja det er sikkert en av de tingene vi kommer til å angre på når vi ligger på dødsleiet.. «skulle ønske vi sov mindre sammen med barna våre når de var små!»

Anonymkode: e08e7...a16

[AnonymBruker]

Nå fikk jeg barn på 90-tallet, og barnet sov på eget rom fra han var 1 år. Gikk helt problemfritt, og var vanlig da. Han sov i egen seng inntil min til han flyttet på eget rom.

Om jeg skulle ha samsovet, så måtte det ha blitt på barnets rom. Blir litt tullete at to voksne skal sove dårlig pga et sprellende barn midt i senga.

Kjenner noen som ventet med å avslutte samsoving til barnet var over 4. Da var barnet så stort at det ble vanskelig. Det ble 6 frustrerende mnd for både barn og foreldre.

Tror faktisk noen ganger (ikke alltid) at gamle løsninger var best. Selv om dere som er unge nå hater de løsningene vi valgte 🙂. Om barna sover på eget rom fra ett-årsalder, så sover stort sett både barn og foreldre best. Ofte kommer det jo ett barn til, som kanskje skal natt-ammes i foreldrenes seng osv.

Anonymkode: b5f9c...610