Mister familien min

[AnonymBruker]

Jeg har i alle år vært den som har stilt opp for alle, uansett på døgnet, uansett hva det måtte være.

Jeg har handlet, båret, laget mat, ryddet, vasket, vært sjåfør, passet tantebarn, alltid sørget for at alt er på stell, for alle.

Siden jeg er barnløs så har det ikke vært noe problem. For jeg elsker å stille opp, elsker å hjelpe. Men etter flere tiår så kjente jeg at jeg hadde fått litt nok, at jeg ble tatt for gitt. Jeg var sliten, og følte at det aldri kom noe min vei. Ikke det at jeg krever det, men hadde vært hyggelig om noen hadde sagt " hva kan VI gjøre for DEG?". 

Så jeg valgte til slutt å flytte et stykke vekk fra familien. 

Og nå får jeg bare eder og galle. Jeg stiller aldri opp, gjør aldri noen ting, jeg er lat. Ikke blir jeg invitert på sammenkomster heller, kun av og til. Og da er det ikke noe hyggelig. Alle de andre løper rundt og ordner til middag, og jeg blir stående arbeidsledig. Spør jeg om jeg skal hjelpe får jeg bare til svar at de har alt under kontroll

Jeg ser på Facebook at de har hatt hyggelige samligner og det er ikke måte på hvor hyggelig de har det.

Frem til jeg flyttet så følgte jeg gleden og samhørigheten, men nå er den helt borte.

Og jeg kjenner at jeg er knekt.

Og det siste jeg hørte var at det ikke blir noen familiejul, da ingen orker å holde den. Jeg selv har ikke plass til så mange. Så da blir det en ensom jul i år. Om de samles bak min rygg vet jeg ikke.

Jeg har ikke så mange venner der jeg bor, og alle er opptatt.

Hvordan går man egentlig videre? Jeg vil ha fred i kropp og sjel, men kjenner at dette tærer meg opp. 

Anonymkode: 28438...a14

[AnonymBruker]

Snakk med familien din, spør om dine antagelser stemmer, og eventuelt hvorfor. 

Kommer du ingen vei ville jeg avskrevet familien min, og skaffet meg nytt nettverk. Mange organisasjoner har behov for hjelp i jula,kanskje du kan bidra der?

Anonymkode: 1d9b7...b94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Snakk med familien din, spør om dine antagelser stemmer, og eventuelt hvorfor. 

Kommer du ingen vei ville jeg avskrevet familien min, og skaffet meg nytt nettverk. Mange organisasjoner har behov for hjelp i jula,kanskje du kan bidra der?

Anonymkode: 1d9b7...b94

Får bare høre at jeg ikke bidrar noe som helst. Og at det er min egen feil at jeg flyttet så langt unna. Jeg har da bil og kan kjøre, det er da ikke noe problem, for meg i det minste.

Men det med organisasjoner og hjelp i jula var en super idé, takk takk

Anonymkode: 28438...a14

[AnonymBruker]

Det er leit det har blitt slik. 

Hva om du inviterer noen av familien til middag etc?

Vet i min familie så er det noen single og barnløse som ikke selv tar initiativ til noe. Trenger verken barn eller partner for å invitere til noe. Feks en førjulsmiddag

Anonymkode: 62790...4a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er leit det har blitt slik. 

Hva om du inviterer noen av familien til middag etc?

Vet i min familie så er det noen single og barnløse som ikke selv tar initiativ til noe. Trenger verken barn eller partner for å invitere til noe. Feks en førjulsmiddag

Anonymkode: 62790...4a2

Har hatt de her noen ganger. Men det gode samholdet, gleden og tilknytningen er borte. De kommer innom, spiser kjapt, og så må de forte seg hjem for det er jo så grusomt LAAAAAAANGT å kjøre. Så kaffe og kake utgår.

Hadde jeg holdt meg til min lest, vært løpejente for alle sammen fortsatt, så hadde nok ting vært annerledes. Men nå er det for sent å flytte tilbake. Føler at så mye har blitt ødelagt.

Anonymkode: 28438...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har i alle år vært den som har stilt opp for alle, uansett på døgnet, uansett hva det måtte være.

Jeg har handlet, båret, laget mat, ryddet, vasket, vært sjåfør, passet tantebarn, alltid sørget for at alt er på stell, for alle.

Siden jeg er barnløs så har det ikke vært noe problem. For jeg elsker å stille opp, elsker å hjelpe. Men etter flere tiår så kjente jeg at jeg hadde fått litt nok, at jeg ble tatt for gitt. Jeg var sliten, og følte at det aldri kom noe min vei. Ikke det at jeg krever det, men hadde vært hyggelig om noen hadde sagt " hva kan VI gjøre for DEG?". 

Så jeg valgte til slutt å flytte et stykke vekk fra familien. 

Og nå får jeg bare eder og galle. Jeg stiller aldri opp, gjør aldri noen ting, jeg er lat. Ikke blir jeg invitert på sammenkomster heller, kun av og til. Og da er det ikke noe hyggelig. Alle de andre løper rundt og ordner til middag, og jeg blir stående arbeidsledig. Spør jeg om jeg skal hjelpe får jeg bare til svar at de har alt under kontroll

Jeg ser på Facebook at de har hatt hyggelige samligner og det er ikke måte på hvor hyggelig de har det.

Frem til jeg flyttet så følgte jeg gleden og samhørigheten, men nå er den helt borte.

Og jeg kjenner at jeg er knekt.

Og det siste jeg hørte var at det ikke blir noen familiejul, da ingen orker å holde den. Jeg selv har ikke plass til så mange. Så da blir det en ensom jul i år. Om de samles bak min rygg vet jeg ikke.

Jeg har ikke så mange venner der jeg bor, og alle er opptatt.

Hvordan går man egentlig videre? Jeg vil ha fred i kropp og sjel, men kjenner at dette tærer meg opp. 

Anonymkode: 28438...a14

Hm, så du ville ha mer fred fra familien fordi de slet deg ut? Du flyttet, fikk fred fra familien, og nå er det også feil?
Hva var egentlig planen din og forventningene dine her?
Høres jo ut som at du fikk det som du ville?

Det er alltid slik når man flytter unna, folk antar at du ikke kan komme, det må jo ha vært en av grunnene til at du dro...
Å flytte vekk er et dramatisk trekk og sterkt signal altså, så litt rart å være så overrasket...

Anonymkode: bd8db...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hm, så du ville ha mer fred fra familien fordi de slet deg ut? Du flyttet, fikk fred fra familien, og nå er det også feil?
Hva var egentlig planen din og forventningene dine her?
Høres jo ut som at du fikk det som du ville?

Det er alltid slik når man flytter unna, folk antar at du ikke kan komme, det må jo ha vært en av grunnene til at du dro...
Å flytte vekk er et dramatisk trekk og sterkt signal altså, så litt rart å være så overrasket...

Anonymkode: bd8db...c8b

Min "plan" var å få litt fred ja. Men ikke å bli kuttet ut av familien. Heller ikke å kutte dem ut.

Jeg har stilt opp selv om jeg flyttet, men ikke kunnet komme på minuttet slik som før.

Jeg har aldri vært gjest i noen selskaper, selv om jeg egentlig var gjest. Jeg har tatt meg av det aller meste. Så ja, jeg fikk til slutt nok og flyttet. Kanskje ikke det beste alternativet, men jeg møtte veggen.

Jeg er jo kjørbar, så det går jo an å invitere meg som gjest også? At jeg også for en gangs skyld kan komme til dekket bort? Eller kan jeg kun komme hvis jeg handler og lager den? Og helst komme noen timer før slik at jeg får vasket og dekket bord?

Jeg er jo fortsatt meg. Jeg har forsøkt å holde kontakt, men det blir litt kort det som kommer tilbake igjen. Og det er et ork å komme på besøk hit. Greit nok det.

Det må jo ikke være enten eller? Jeg flyttet ikke for å kutte ut noen, men for å ikke være tilgjengelig 24/7 da jeg ikke klarer å si nei hvis noen trenger noe.

Anonymkode: 28438...a14

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har i alle år vært den som har stilt opp for alle, uansett på døgnet, uansett hva det måtte være.

Jeg har handlet, båret, laget mat, ryddet, vasket, vært sjåfør, passet tantebarn, alltid sørget for at alt er på stell, for alle.

Siden jeg er barnløs så har det ikke vært noe problem. For jeg elsker å stille opp, elsker å hjelpe. Men etter flere tiår så kjente jeg at jeg hadde fått litt nok, at jeg ble tatt for gitt. Jeg var sliten, og følte at det aldri kom noe min vei. Ikke det at jeg krever det, men hadde vært hyggelig om noen hadde sagt " hva kan VI gjøre for DEG?". 

Så jeg valgte til slutt å flytte et stykke vekk fra familien. 

Og nå får jeg bare eder og galle. Jeg stiller aldri opp, gjør aldri noen ting, jeg er lat. Ikke blir jeg invitert på sammenkomster heller, kun av og til. Og da er det ikke noe hyggelig. Alle de andre løper rundt og ordner til middag, og jeg blir stående arbeidsledig. Spør jeg om jeg skal hjelpe får jeg bare til svar at de har alt under kontroll

Jeg ser på Facebook at de har hatt hyggelige samligner og det er ikke måte på hvor hyggelig de har det.

Frem til jeg flyttet så følgte jeg gleden og samhørigheten, men nå er den helt borte.

Og jeg kjenner at jeg er knekt.

Og det siste jeg hørte var at det ikke blir noen familiejul, da ingen orker å holde den. Jeg selv har ikke plass til så mange. Så da blir det en ensom jul i år. Om de samles bak min rygg vet jeg ikke.

Jeg har ikke så mange venner der jeg bor, og alle er opptatt.

Hvordan går man egentlig videre? Jeg vil ha fred i kropp og sjel, men kjenner at dette tærer meg opp. 

Anonymkode: 28438...a14

Er dine foreldre med på dette her?

[AnonymBruker]

Tubaluba skrev (1 minutt siden):

Er dine foreldre med på dette her?

Mine foreldre, mine søsken, og nå deres barn...

Anonymkode: 28438...a14

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mine foreldre, mine søsken, og nå deres barn...

Anonymkode: 28438...a14

Veldig spesielt, særlig av foreldrene dine. Dere har vel alle gått inn i noen roller gjennom mange år, men likevel. Er dine foreldre gamle og blir de evt styrt av dine søsken?

Det bør vel ikke være noe problem at du, som er alene, feirer jul med dine foreldre? Har du spurt dem om det? 

[AnonymBruker]

Tubaluba skrev (2 minutter siden):

Veldig spesielt, særlig av foreldrene dine. Dere har vel alle gått inn i noen roller gjennom mange år, men likevel. Er dine foreldre gamle og blir de evt styrt av dine søsken?

Det bør vel ikke være noe problem at du, som er alene, feirer jul med dine foreldre? Har du spurt dem om det? 

Foreldrene mine begynner å dra på årene. Vi har alltid feiret hos dem (men hvor jeg har ordnet alt utenom ribben), utenom et par ganger hos mine søsken. 

Fikk bare vite at i år ble det ingen feiring, men vil tro foreldrene mine har invitert seg bort eller tar en rolig kveld hjemme. Vet ikke. Og jeg har ikke lyst til å invitere meg selv når de har sagt at det blir ikke noe feiring i år.

Synes bare det hele er sårt og leit, for jeg har jo vært der for dem selv om jeg har flyttet vekk.

Anonymkode: 28438...a14

[AnonymBruker]

Dette høres hjerteskjærende ut, du TS opplever jo at du ikke er særlig ønsket når du ikke mer tar ansvar for alle andres ve og vel. Klart dette er sårende. Skulle en av disse nå kjølige familiemedlemmene uttalt seg ville det helt sikkert kommet en annen versjon av historien, det er jo subjektivt, dette. Men vondt å føle slik, selv om altså andre familiemedlemmer sikkert ser på dette på en helt annen måte. Håper du lykkes med å etablere kontakt med noen som du kan ha et likeverdig forhold til, evt at du muligens kan feire jul som frivillig inen eller annen organisasjon

Anonymkode: 02e20...fa3

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Foreldrene mine begynner å dra på årene. Vi har alltid feiret hos dem (men hvor jeg har ordnet alt utenom ribben), utenom et par ganger hos mine søsken. 

Fikk bare vite at i år ble det ingen feiring, men vil tro foreldrene mine har invitert seg bort eller tar en rolig kveld hjemme. Vet ikke. Og jeg har ikke lyst til å invitere meg selv når de har sagt at det blir ikke noe feiring i år.

Synes bare det hele er sårt og leit, for jeg har jo vært der for dem selv om jeg har flyttet vekk.

Anonymkode: 28438...a14

Skjønner jo veldig godt at dette er sårt for deg. Det positive er at det er lenge til jul, du har tid til å tenke alternativer. Kan du evt feire med venner eller annen familie? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fikk bare vite at i år ble det ingen feiring, men vil tro foreldrene mine har invitert seg bort eller tar en rolig kveld hjemme. Vet ikke. Og jeg har ikke lyst til å invitere meg selv når de har sagt at det blir ikke noe feiring i år. 

Anonymkode: 28438...a14

Vil tro? Du må virkelig ha et merkelig forhold til dine foreldre, hvis du ikke kan spørre dem hva de skal i julen?

Anonymkode: 1c450...9ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette høres hjerteskjærende ut, du TS opplever jo at du ikke er særlig ønsket når du ikke mer tar ansvar for alle andres ve og vel. Klart dette er sårende. Skulle en av disse nå kjølige familiemedlemmene uttalt seg ville det helt sikkert kommet en annen versjon av historien, det er jo subjektivt, dette. Men vondt å føle slik, selv om altså andre familiemedlemmer sikkert ser på dette på en helt annen måte. Håper du lykkes med å etablere kontakt med noen som du kan ha et likeverdig forhold til, evt at du muligens kan feire jul som frivillig inen eller annen organisasjon

Anonymkode: 02e20...fa3

Ja, de har nok en helt annen versjon å komme med. Vet at mine søsken nå må stille opp mer opp for foreldrene våre, men det skulle jo bare mangle. De tar en del energi da de ikke er så glade i å kjøre bil feks, så da må mye ordnes for dem.

Det ordner seg nok i julen, på ett eller annet vis. Jeg er jo ikke den eneste som sitter alene på en slik dag. Så med litt god mat og et glass vin, en god film på tv, så blir det hyggelig uansett

Anonymkode: 28438...a14

[AnonymBruker]

Tubaluba skrev (7 minutter siden):

Skjønner jo veldig godt at dette er sårt for deg. Det positive er at det er lenge til jul, du har tid til å tenke alternativer. Kan du evt feire med venner eller annen familie? 

Ja, jeg har noen måneder på meg til å finne alternativer. Og det blir jo en fin kveld uansett  Nå får jeg kanskje nytt all julepynten jeg har samlet i alle år   God mat og en fin film på tv, det blir bra  

Anonymkode: 28438...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Vil tro? Du må virkelig ha et merkelig forhold til dine foreldre, hvis du ikke kan spørre dem hva de skal i julen?

Anonymkode: 1c450...9ce

Forholdet var ikke merkelig, men det har blitt det. Det var måten de sa det på som gjør at jeg ikke orker å spørre.

Anonymkode: 28438...a14

[BobbySocks]

De er snurte, de syne vel ikke det var så gøy å måtte gjøre alt selv. De inviterte deg ikke for å være gjest før, så hvorfor skal de det nå? Egentlig skal du bare være glad du satte grenser, de brukte deg bare likevel. 

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (Akkurat nå):

De er snurte, de syne vel ikke det var så gøy å måtte gjøre alt selv. De inviterte deg ikke for å være gjest før, så hvorfor skal de det nå? Egentlig skal du bare være glad du satte grenser, de brukte deg bare likevel. 

Ja, jeg ser jo det. Men synes det er sinnsykt leit at man ikke er verdt mer enn det....

Anonymkode: 28438...a14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har hatt de her noen ganger. Men det gode samholdet, gleden og tilknytningen er borte. De kommer innom, spiser kjapt, og så må de forte seg hjem for det er jo så grusomt LAAAAAAANGT å kjøre. Så kaffe og kake utgår.

Hadde jeg holdt meg til min lest, vært løpejente for alle sammen fortsatt, så hadde nok ting vært annerledes. Men nå er det for sent å flytte tilbake. Føler at så mye har blitt ødelagt.

Anonymkode: 28438...a14

Sikker på at dette er mennesker du ønsker å ha i livet ditt? Hvis ikke de tilfører deg noe godt så betyr det ingenting om de er familie. Det gjør det faktisk bare verre.

Det at de straffer deg og vil at du skal lide nå som du har satt deg selv først.. de høres grusomme ut.

Anonymkode: c0dae...ba7