Mister familien min

[Vibelator]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har i alle år vært den som har stilt opp for alle, uansett på døgnet, uansett hva det måtte være.

Jeg har handlet, båret, laget mat, ryddet, vasket, vært sjåfør, passet tantebarn, alltid sørget for at alt er på stell, for alle.

Siden jeg er barnløs så har det ikke vært noe problem. For jeg elsker å stille opp, elsker å hjelpe. Men etter flere tiår så kjente jeg at jeg hadde fått litt nok, at jeg ble tatt for gitt. Jeg var sliten, og følte at det aldri kom noe min vei. Ikke det at jeg krever det, men hadde vært hyggelig om noen hadde sagt " hva kan VI gjøre for DEG?". 

Så jeg valgte til slutt å flytte et stykke vekk fra familien. 

Og nå får jeg bare eder og galle. Jeg stiller aldri opp, gjør aldri noen ting, jeg er lat. Ikke blir jeg invitert på sammenkomster heller, kun av og til. Og da er det ikke noe hyggelig. Alle de andre løper rundt og ordner til middag, og jeg blir stående arbeidsledig. Spør jeg om jeg skal hjelpe får jeg bare til svar at de har alt under kontroll

Jeg ser på Facebook at de har hatt hyggelige samligner og det er ikke måte på hvor hyggelig de har det.

Frem til jeg flyttet så følgte jeg gleden og samhørigheten, men nå er den helt borte.

Og jeg kjenner at jeg er knekt.

Og det siste jeg hørte var at det ikke blir noen familiejul, da ingen orker å holde den. Jeg selv har ikke plass til så mange. Så da blir det en ensom jul i år. Om de samles bak min rygg vet jeg ikke.

Jeg har ikke så mange venner der jeg bor, og alle er opptatt.

Hvordan går man egentlig videre? Jeg vil ha fred i kropp og sjel, men kjenner at dette tærer meg opp. 

Anonymkode: 28438...a14

Utakk er verdens lønn dessverre.

Folk i dag er ikke takknemlige og snart går vi inn i 3.verdenskrig slik EU ønsker og fremprovoserer

[AuroraB]

Du har vært nyttig å ha. Nå er de åpenbart fornærmet fordi du ikke vil være Askepott mer og straffer deg. De er små, barnslige mennesker. Det er brutalt for deg å oppleve dette, men det har antagelig vært sannheten bestandig. Du har vært inne i varmen når de hadde bruk for deg. Tenk etter, hvor mange ganger gjorde de noe bare for deg? Kom de med suppe på døra når du var sylte forkjøla? Kom de med gave og blomster på døra på bursdagen din? Kjørte og hentet deg på flyplassen? Nå ser du de som de er. Jeg skjønner at det er vondt. Mens du venter på at de kanskje tar seg sammen bør du søke gode mennesker der du er. 

[AnonymBruker]

Jeg syns du inntar offerrollen veldig her. Det kan godt være at du har bidratt til å opprettholde tradisjoner som burde vært endret for lenge siden, f.eks julefering med alle hos dine foreldre. De har gjerne bare gjort det av vane fordi du fikset, og så har søken kommet fordi de må mens foreldre arrangerer. Egentlig vil de kanskje være for seg selv eller med annen familie, men så må de liksom holde på tradisjonen så lenge du opprettholder den. Det kan være en lettelse for folk å slippe å spille tradisjonsspillet lenger. Her snakker jeg av egen erfaring, vi drev på med noen jule og nyttårtadisjoner bare fordi ingen ville være den som satt strek, men da først noen tok motet til seg trakk mange et lettelsens sukk, meg inkludert. Du motsier også deg selv. Du klager over å ikke bli invitert, men så er du visst invitert litt av og til  likevel. Og da klager du over å ikke bli tildelt oppgaver, selv om du har sagt du ikke vil ha noen oppgaver og at de andre må bidra. Skjønner jo at familien blir forvirret. Når du flytter vekk kan du ikke forvente å bli like inkludert som du hadde blitt ved å bo nært, det er en av konsekvensene med å flytte bort. Du har valgt avstand, nå får du avstand og må ta konsekvensen av det.

Anonymkode: b7b2a...25e

[AnonymBruker]

Er dette dine foreldre og søsken? Hvis ja, så synes jeg de er utrolig smålige. Hvor langt er det å kjøre egentlig? 

Anonymkode: 83d51...d6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Forholdet var ikke merkelig, men det har blitt det. Det var måten de sa det på som gjør at jeg ikke orker å spørre.

Anonymkode: 28438...a14

Måten de sa det på? Er det ikke litt forhastet å hoppe til verst tenkelige forklaring bare ut fra det? Vil du heller ikke forhøre deg hos dine søsken om de kjenner til dine foreldres planer, eller om hva de selv har av planer? 

Anonymkode: 1c450...9ce

[AnonymBruker]

Spørsmål: snakket du med familien din om at du var sliten av å ta så mye ansvar  før du flyttet?

For du sier jo at du er en som elsker å hjelpe til, og det var ikke mulig for familien din å vite at det ble for mye hvis du aldri sa noe om det. Så flyttet du plutselig - kanskje fikk de en øyeåpner, og nå prøver de å ikke belaste deg ved å be om hjelp, være til bry eller bli for lenge på besøk. Og dermed blir det litt uvant og kleint.

Klart: kanskje er de bare egoister som utnyttet deg, men jeg tenker det er mer sannsynlig at det her bare skorter på kommunikasjonen dere i mellom, og at du har tatt for lite ansvar for deg selv.

Anonymkode: 74234...88a