12 åring uten "selvkontroll"?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.9.2025 den 21.24):

Sønnen min har ADHD. Det betyr ikke at han er en drittsekk

Anonymkode: d55a7...a60

Definitivt ikke, men HI dreier seg vel om annen person? Og der er det ikke like klart.

Anonymkode: 742a1...6be

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som problemet er at barnet er impulsivt, hvis barnet oppfører seg flott mot egne venner, sitter stille på skolen og presterer der mm. Folk som er impulsive, klarer ikke å styre når de skal ha fokus, og de sier høyt massevis av ting. Høres mer ut som barnet spesifikt har problemer med aggresjon og forrakt. Ja, er voldelig, til og med, i en alder der vold kan gjøre stor skade, og kun mot folk man ikke kjenner eller ikke liker. Dette er tegnerne på helt andre ting enn ADHD.... 

Anonymkode: 7566a...d42

[got2go]

Nå har jeg lest alle innleggene dine ts, og det virker som at du er litt i benektelse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Semantikk.

Hadde mitt barn vært voldelig og plaget andre hadde hele rommet blitt tømt + mer. Telefon, pc, Playstation, sykkel, ja vi hadde fjernet alt! Kall det straff. Men her i huset er det å miste goder en direkte konsekvens av dårlig oppførsel.

 

Anonymkode: 5a4a0...7da

Nei, det er ikke semantikk. Du viser at du ikke forstår poenget til den andre AB når du tror det:

En naturlig konsekvens av en handling er knyttet til selve handlingen: du mobber noen, en sosial relasjon skades og du påfører andre smerte. Dette må man forklare barna, og snakke om. En naturlig konsekvens kan også bli at de selv blir utstøtt over tid fordi ingen ønsker eller orker å leke med en uforutsigbar mobber som skaper konflikt og utrygghet. Måten de kan forsøke å relatere  dette på er via å gå i dialog med den de har såret; de ber om unnskyldning, de forsøker å reetablere den sosiale relasjonen. 
Alt dette viser en konsekvens knyttet til handlingen de selv har utført. 

Mobil og PlayStation har ingenting med saken å gjøre, derfor blir det ren straff å fjerne disse, det er ingen naturlig konsekvens av å mobbe andre.
 

Her er det tydelige skillet mellom foreldre som forstår dette og de som ikke gjør det. Tilsynelatende hører du og TS hjem i sistnevnte kategori.

Hvis de eksempelvis hadde kastet PlayStation veggimellom og blitt aggressiv av å spille PlayStation, eller de mobbet noen via PlayStation, så kan man si at en naturlig konsekvens er at de må slutte å spille. Også for sin egen del ettersom store sinne utbrudd heller ikke er bra for dem. Da knyttes konsekvensen til handlingen.

Det er en stor forskjell i hvordan man oppdrar et barn om man ikke klarer skille mellom dette. 
 

Ts sier ingenting om hva slags naturlige konsekvenser knyttet til selve mobbingen, hun viser hun til straff (fjerne mobil)

Mitt barn mobbet ett yngre barn, konsekvensen var at det yngre barnet ble redd, og litt barn måtte reparere dette, vi foreldre snakket sammen og mitt barn møtte opp på døra og beklaget seg.

Mitt barn bølleringte og skremte noen, mitt barn tok kontakt og beklaget seg og forklarte at det var ment som tull ikke å skremme.

Mitt barn har fått forklart at vi som foreldre blir skuffet og trist når vi hører om andre barn som ikke har det bra, det er ikke forenelig med vårt verdisyn og hvem vi er: vi har forklart om egne og andre familiemedlemmers erfaring med mobbing (gjerne familiemedlemmer de er glade i) - vi har vist til episoder når barnet selv har blitt mobbet og spurt om det kan gjenkjenne den følelsen og forstå at det nå har påført andre barn dette. Også har vi spurt barnet:

»hva tenker du kan gjøres for å gjøre det bedre» ?

barnet har da selv foreslått å si unnskyld. Det er barnets valg fordi det forstår de naturlige konsekvensene. Også har barnet fått skryt og belønning for sin oppførsel via at det tar ansvar og rydder opp.

mobil og PlayStation er helt unødvendig å bry seg om, og lærer barnet ingenting. 

Anonymkode: dbfaa...c2c

[AnonymBruker]

Det kan bli  litt vanskelig med oppdragelse om en har fått ett eller to barn først som en har ikke har hatt utfordringer med , og ting nesten har gått av seg selv .
Da blir noen foreldre nesten handlingslammet når en får problemer med det neste barnet som kommer fordi en ikke har tilegnet seg «verktøy» til å løse utfordringene. 
 

Anonymkode: 18ee2...d4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, det er ikke semantikk. Du viser at du ikke forstår poenget til den andre AB når du tror det:

En naturlig konsekvens av en handling er knyttet til selve handlingen: du mobber noen, en sosial relasjon skades og du påfører andre smerte. Dette må man forklare barna, og snakke om. En naturlig konsekvens kan også bli at de selv blir utstøtt over tid fordi ingen ønsker eller orker å leke med en uforutsigbar mobber som skaper konflikt og utrygghet. Måten de kan forsøke å relatere  dette på er via å gå i dialog med den de har såret; de ber om unnskyldning, de forsøker å reetablere den sosiale relasjonen. 
Alt dette viser en konsekvens knyttet til handlingen de selv har utført. 

Mobil og PlayStation har ingenting med saken å gjøre, derfor blir det ren straff å fjerne disse, det er ingen naturlig konsekvens av å mobbe andre.
 

Her er det tydelige skillet mellom foreldre som forstår dette og de som ikke gjør det. Tilsynelatende hører du og TS hjem i sistnevnte kategori.

Hvis de eksempelvis hadde kastet PlayStation veggimellom og blitt aggressiv av å spille PlayStation, eller de mobbet noen via PlayStation, så kan man si at en naturlig konsekvens er at de må slutte å spille. Også for sin egen del ettersom store sinne utbrudd heller ikke er bra for dem. Da knyttes konsekvensen til handlingen.

Det er en stor forskjell i hvordan man oppdrar et barn om man ikke klarer skille mellom dette. 
 

Ts sier ingenting om hva slags naturlige konsekvenser knyttet til selve mobbingen, hun viser hun til straff (fjerne mobil)

Mitt barn mobbet ett yngre barn, konsekvensen var at det yngre barnet ble redd, og litt barn måtte reparere dette, vi foreldre snakket sammen og mitt barn møtte opp på døra og beklaget seg.

Mitt barn bølleringte og skremte noen, mitt barn tok kontakt og beklaget seg og forklarte at det var ment som tull ikke å skremme.

Mitt barn har fått forklart at vi som foreldre blir skuffet og trist når vi hører om andre barn som ikke har det bra, det er ikke forenelig med vårt verdisyn og hvem vi er: vi har forklart om egne og andre familiemedlemmers erfaring med mobbing (gjerne familiemedlemmer de er glade i) - vi har vist til episoder når barnet selv har blitt mobbet og spurt om det kan gjenkjenne den følelsen og forstå at det nå har påført andre barn dette. Også har vi spurt barnet:

»hva tenker du kan gjøres for å gjøre det bedre» ?

barnet har da selv foreslått å si unnskyld. Det er barnets valg fordi det forstår de naturlige konsekvensene. Også har barnet fått skryt og belønning for sin oppførsel via at det tar ansvar og rydder opp.

mobil og PlayStation er helt unødvendig å bry seg om, og lærer barnet ingenting. 

Anonymkode: dbfaa...c2c

Teorien kan du, men det er ikke slik barneoppdragelse fungerer i praksis. Det du skriver er også en direkte årsak til hvorfor vi har økende problemer med vold og trussler i norsk skole. Noen få elever får terrorisere medelever og voksne. Fordi de ikke får konsekvenser.

Jeg har tre barn, to med diagnoser. Aldri fått en eneste telefon fra skolen. De er veloppdragne og høflige. De har visst fra de var 2-3 år at vi ikke er slemme med andre. Og gjør man det får man konsekvenser i form av å miste goder. Har man ikke lært barnet sitt å høre på voksne og ikke være slemme mot andre innen de er 4-5 år er det som regel for sent. Det er nærmest umulig å snu utviklingen når barnet har rundet 12 år. Jeg vet hva jeg snakker om, jobber også innenfor fagfeltet. Det du skriver er nettopp grunnen til at vi nå har 4-5 normaltfungerende elever i hvert klasserom. Resten er sammensatt av diagnoser, dårlig oppdragelse og andre problemer.
 

Den danske undervisningsministeren lagde nylig en ny terminologi: PDO

»Pisse dårlig oppdragelse». Det betyr at voksne ikke tør å være de voksne, som setter grenser og gir konsekvenser. Resultatet blir at resten av klassen lider under dette. 

Anonymkode: 5a4a0...7da

[AnonymBruker]

Det klages over økende mobbing på skoler. Men det er et oppdragelsesproblem, ikke noe skolen kan løse alene. Foreldre må være foreldre. 

Anonymkode: 5a4a0...7da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Høres ikke ut som problemet er at barnet er impulsivt, hvis barnet oppfører seg flott mot egne venner, sitter stille på skolen og presterer der mm. Folk som er impulsive, klarer ikke å styre når de skal ha fokus, og de sier høyt massevis av ting. Høres mer ut som barnet spesifikt har problemer med aggresjon og forrakt. Ja, er voldelig, til og med, i en alder der vold kan gjøre stor skade, og kun mot folk man ikke kjenner eller ikke liker. Dette er tegnerne på helt andre ting enn ADHD.... 

Anonymkode: 7566a...d42

Enig med deg. Impulsivitet kan være sånn som at et barn fikler med noe, glemmer seg og setter seg på feil plass, begynner å tegne i stedet for å gjøre oppgaver, glemmer seg og snakker høyt osv. Ikke at de kommer med stygge kommentarer rettet mot andre. En og annen gang ja, men ikke ofte. Ved gjentakende stygg atferd ligger det noe mer bak. Da jeg begynte som lærer, var adhd-barna søte snille elever som bare hadde mer mark i rompa. De kunne fremstå utålmodige, og de var typisk sånne som lå under pulten. Men de var aldri stygge i munnen eller voldelige. I dag "skal" man helst være voldelig om man har adhd, ellers så har man det ikke. At det ligger noe bak er det sjeldent noen tenker på... 

Anonymkode: df10d...a5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Teorien kan du, men det er ikke slik barneoppdragelse fungerer i praksis. Det du skriver er også en direkte årsak til hvorfor vi har økende problemer med vold og trussler i norsk skole. Noen få elever får terrorisere medelever og voksne. Fordi de ikke får konsekvenser.

Jeg har tre barn, to med diagnoser. Aldri fått en eneste telefon fra skolen. De er veloppdragne og høflige. De har visst fra de var 2-3 år at vi ikke er slemme med andre. Og gjør man det får man konsekvenser i form av å miste goder. Har man ikke lært barnet sitt å høre på voksne og ikke være slemme mot andre innen de er 4-5 år er det som regel for sent. Det er nærmest umulig å snu utviklingen når barnet har rundet 12 år. Jeg vet hva jeg snakker om, jobber også innenfor fagfeltet. Det du skriver er nettopp grunnen til at vi nå har 4-5 normaltfungerende elever i hvert klasserom. Resten er sammensatt av diagnoser, dårlig oppdragelse og andre problemer.
 

Den danske undervisningsministeren lagde nylig en ny terminologi: PDO

»Pisse dårlig oppdragelse». Det betyr at voksne ikke tør å være de voksne, som setter grenser og gir konsekvenser. Resultatet blir at resten av klassen lider under dette. 

Anonymkode: 5a4a0...7da

Hvor i alle dager leser du i mitt innlegg at jeg ikke setter grenser eller gir konsekvenser?
 

Har du virkelig lest innlegget mitt? 

Jeg har som deg heller aldri blitt oppringt av skolen, likevel har mitt barn akkurat som andre barn vært i konflikt en og annen gang og gjort dumme ting. Det har nok dine barn også.
 

De barn som møter opp på døra til noen de har vært ufin med er ikke særlig høy i hatten når de må gjøre dette, det er ydmykende og langt verre enn å miste PlayStation tilgang noen timer. At du er «fagperson» ser man virkelig ikke indigo innlegg om du mener det er bedre å bare ta bort mobil og drite i å lære barna empati, medmenneskelighet, ta ansvar for å rydde opp etter seg selv (be om unnskyldning) og være gode rollemodeller. Du kan ha barn som ønsker å være slem fordi det skaper status, og det er der de bygger identiteten sin. Også kan du ha barn som ønsker å være gode mennesker, fordi det gjør dem stolte av å være god, og det er der de bygger identitet sin. 
 

Det er helt fascinerende for meg at du som «selverklært fagperson» mener man skal vektlegge det å lære barn om empati og omsorg, beklage seg mindre, og bare heller «kutte skjermtid». 

Anonymkode: dbfaa...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor i alle dager leser du i mitt innlegg at jeg ikke setter grenser eller gir konsekvenser?
 

Har du virkelig lest innlegget mitt? 

Jeg har som deg heller aldri blitt oppringt av skolen, likevel har mitt barn akkurat som andre barn vært i konflikt en og annen gang og gjort dumme ting. Det har nok dine barn også.
 

De barn som møter opp på døra til noen de har vært ufin med er ikke særlig høy i hatten når de må gjøre dette, det er ydmykende og langt verre enn å miste PlayStation tilgang noen timer. At du er «fagperson» ser man virkelig ikke indigo innlegg om du mener det er bedre å bare ta bort mobil og drite i å lære barna empati, medmenneskelighet, ta ansvar for å rydde opp etter seg selv (be om unnskyldning) og være gode rollemodeller. Du kan ha barn som ønsker å være slem fordi det skaper status, og det er der de bygger identiteten sin. Også kan du ha barn som ønsker å være gode mennesker, fordi det gjør dem stolte av å være god, og det er der de bygger identitet sin. 
 

Det er helt fascinerende for meg at du som «selverklært fagperson» mener man skal vektlegge det å lære barn om empati og omsorg, beklage seg mindre, og bare heller «kutte skjermtid». 

Anonymkode: dbfaa...c2c

Det våset der er ikke verdt et svar. Og du kan umulig ha lest innleggene jeg har skrevet. 

Anonymkode: 5a4a0...7da

[AnonymBruker]

Høres mest ut som at gutten er et ekte rasshøl, ikke at han har diagnoser. Hadde mine gutter snakket sånn til andre mennesker hadde det blitt MÅNELYST. Da snakker vi inndraging av ALLE goder i flere måneder, husarbeid og hagearbeid hver dag etter skolen frem til leggetid i tillegg til at han måtte reist hjem til de han snakket sånn til og beklaget personlig. Herregud foreldre i dag setter jo NULL GRENSER for barna sine. Han slår andre unger i hodet?! Han har jo seriøse problemer, og dere er elendige foreldre. 

Anonymkode: bd410...75b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det våset der er ikke verdt et svar. Og du kan umulig ha lest innleggene jeg har skrevet. 

Anonymkode: 5a4a0...7da

Du utviser noen flotte holdninger i måten du svarer på , virkelig godt forbilde som «fagperson» i arbeid med barn.   

Anonymkode: dbfaa...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det sitter en hel del uempatiske mobbere inne på denne tråden og kaster stein i glasshusene sine. Og om dere tror at dere hjelper TS og hennes sønn med disse kommentarene og rådene så tar dere jaggu feil. Dere er utrolig kjipe, kaller TS og barnet hennes mye stygge ting. Skam dere! Å kalle andre for mobbere, og holde på sånn som dette... ærlig talt.

 

Anonymkode: 2c16a...bf4

Så du mener at å kalle en spade for en spade er å kaste stein i glasshus?

Anonymkode: fc204...524

[AnonymBruker]

Gjør som vi gjorde med vår yngste. Vi startet et skuespill, der vi for 'alvor' mobbet henne. Skal love deg at hun sluttet å mobbe andre barn da hun fikk smake sin egen medisin. 

Anonymkode: dd848...47f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.9.2025 den 18.27):

Barnet mitt klarer ikke å stoppe seg selv fra å havne i konflikter. Han kaster seg inn når vennene hans er uenige eller havner i bråk – både fysisk og verbalt. Han er sjelden den som gjør de verste tingene, men han er likevel delaktig. For eksempel kan han slå noen i hodet med en vannflaske for å «beskytte» vennen sin, mens andre tar det et steg videre og gjør mer alvorlige ting, som å slå hodet til noen i en murvegg.

Han er også veldig verbal og må bare si det han tenker. Hvis en jente med stort hår, som han vet har komplekser for det, går forbi, kan han si:  «Du ligner den gutten i den musikkvideoen.»

Da helsesøster kom for å informere om vaksine, slengte han ut: «Den trenger vel du, Trine, du som er så skada?»

Og når en jente han synes er irriterende er litt større enn de andre, kommer det kommentarer som: «Du får vel ikke plass, du er for tykk.»

Han kan også svare lærere på en frekk måte, for eksempel ved å si: «Nei, du skal være stille.»

Vi er tydelige på grenser hjemme, og tar fra ham telefonen når han går over streken. Det kan gi noen rolige dager, men så glipper det igjen.

Vi har forsøkt å få ham utredet, men fikk avslag. Nå skal han til privat ADHD-utredning, men psykiateren var litt usikker på diagnosen. Han er svært skoleflink og har gode venner, men blir ofte dratt med i dumme valg av mer perifere venner i klassen, fordi det gir ham anerkjennelse.

Vi har hatt møte med skolen og blitt enige om at han skal få mer tid på grupperom og flere pauser i de lengste øktene. Vi skal også til familietjenesten for å få hjelp til å lære ham verktøy for å håndtere følelsene og impulsene sine.

Er det noen som har opplevd noe lignende? Eller har råd til hva vi kan prøve?

Anonymkode: 458b6...4a2

Hvordan kommuniserer dere hjemme? Bare lurer fordi jeg selv var en drittsekk som barn. Moren min var en drittsekk og jeg trodde det var normalt å være sånn. 
 

Forsto jo etter hvert at det ikke stemte og endret meg. Dessverre såpass sent at jeg aldri kan flytte tilbake til bygda.

Anonymkode: 71e43...232

[AnonymBruker]

Helt ærlig, første tanken; gutten har det fritt, får lommepenger til det han trenger, har det nyeste av det nyeste (nesten i alle fall), er populær på skolen og blandt venner, kule (dyre?) klær, får lov å være med på mye (kino,kjøpesenter,sport), foreldrene jobber en del, og i helger har de ofte mye venner på besøk/besøker venner, en sosial familie. Stemmer noe av dette? 
 

isåfall har dere for frie tøyler, dere handler han eldre enn han er, han får lov til for mye i forhold til alder. Dere prioriterer kanskje en flaske vin med venner på fredagen etter jobb, hvor sønnen da henger med kompiser. Som ville vært normalt om han var 17-18 år, ikke 12. 

Treffer jeg blink på noe av dette? 
isåfall må dere ta ansvaret for oppdragelsen, før det går rimelig galt. Klart han er ikke eneste ungdommen som er slik, men av erfaring har jeg sett «disse» foreldre over en 20 års periode (har 4 barn selv) og sett hvordan barna deres har oppført seg. Spot on hver eneste gang. 
 

Anonymkode: 14364...4c2

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Gjør som vi gjorde med vår yngste. Vi startet et skuespill, der vi for 'alvor' mobbet henne. Skal love deg at hun sluttet å mobbe andre barn da hun fikk smake sin egen medisin. 

Anonymkode: dd848...47f

Ingen må ta dette rådet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Helt ærlig, første tanken; gutten har det fritt, får lommepenger til det han trenger, har det nyeste av det nyeste (nesten i alle fall), er populær på skolen og blandt venner, kule (dyre?) klær, får lov å være med på mye (kino,kjøpesenter,sport), foreldrene jobber en del, og i helger har de ofte mye venner på besøk/besøker venner, en sosial familie. Stemmer noe av dette? 
 

isåfall har dere for frie tøyler, dere handler han eldre enn han er, han får lov til for mye i forhold til alder. Dere prioriterer kanskje en flaske vin med venner på fredagen etter jobb, hvor sønnen da henger med kompiser. Som ville vært normalt om han var 17-18 år, ikke 12. 

Treffer jeg blink på noe av dette? 
isåfall må dere ta ansvaret for oppdragelsen, før det går rimelig galt. Klart han er ikke eneste ungdommen som er slik, men av erfaring har jeg sett «disse» foreldre over en 20 års periode (har 4 barn selv) og sett hvordan barna deres har oppført seg. Spot on hver eneste gang. 
 

Anonymkode: 14364...4c2

Ehh nei, det stemmer ikke.....

Anonymkode: 458b6...4a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ehh nei, det stemmer ikke.....

Anonymkode: 458b6...4a2

Hva stemmer da? Du gir lite info om hva dere faktisk gjør, bare svarer på alt dere ikke gjør 

Anonymkode: 14364...4c2

[AnonymBruker]

Meld gutten inn i en klubb med kampsport. La han få velge selv, men gjør det klart at noe må han velge. Gjør en avtale med han om at han skal trene der i ett år, ellers skjer xyz. 

Ikke noe som bygger karakter og lærer ydmykhet, hensyn og selvbeherskelse slik som kampsport. Da gjerne tradisjonell asiatisk, men skulle han velge MMA så er det og greit. Når han ligger der i submission og må "tappe ut" og stole hundre prosent på sin  sparringspartner, så vil det å hevde seg med kjeften eller ei vannflaske fremstå for han som noe idioti fra et annet liv.

Og de forplikter seg også til å ikke bruke makt utenom klubben, blir en livsstil dette. 

Anonymkode: 09692...0ea