12 åring uten "selvkontroll"?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han har empati! Han har nære vennskap. Han er ikke bare umulig, hva med å se hele bildet?

Anonymkode: 458b6...4a2

Det var som å lese om min egen sønn når jeg leste innlegget ditt. Han skal nå utredes for opposisjonell atferdsforstyrrelse og ADHD.

Anonymkode: f59f0...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er det noen som har opplevd noe lignende? Eller har råd til hva vi kan prøve?

Anonymkode: 458b6...4a2

Det høres ut som om barnet ditt er veldig impulsstyrt.  (Tenk noe lignende "tourettes"-  Jeg sier ikke at barnet ditt har tourettes, men at mekanismen bak kan være ganske lik)

Impulsstyrte barn kan være ganske utfordrende, fordi det krever mye å endre adferden.

Angrer han etter at han har latt seg rive med?

 

Min erfaring er at stress ofte er en trigger for impulsstyrt adferd.  I bakgrunnen ligger det gjerne at de føler seg usikre og mindreverdige, og at kommentarene er en form for selvhevdelse.

Det er som sagt over komplekst, men de enkleste tipsene er mye fysisk aktivitet som kan gi utløp for stresset, og det å skjerme for overstimulering kan hjelpe noe.

Anonymkode: f57f1...95e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det var som å lese om min egen sønn når jeg leste innlegget ditt. Han skal nå utredes for opposisjonell atferdsforstyrrelse og ADHD.

Anonymkode: f59f0...986

Synes opposisjonell atferdsforstyrrelse høres ut som en diagnose bare barn uten grenser får.

Anonymkode: 458b6...4a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har et barn til som er helt motsatt, handler ikke om dårlig oppdragelse.

Vi har prøvd tingene dere nevner.

Anonymkode: 458b6...4a2

Det sier du ingenting om? Du viser til at dere «tar mobilen» som eneste konsekvens.

Da vil jeg gjerne høre hvor mange ganger har dere sammen med gutten dratt hjem til folk og fått ham til å beklage? 
Hvordan utspilte det seg?

Hva slags relasjon har de i ettertid?

Hva slags tilbakemelding fikk du fra de foreldrene? 

Anonymkode: dbfaa...c2c

[AnonymBruker]

Han er høflig med mange, oppfører seg på besøk og ofte hjemme, ofte også på skolen.

Det gjør ikke noen med den forstyrrelsen. 

Anonymkode: 458b6...4a2

[AnonymBruker]

La han møte faren til noen han har vært fæl med alene. Da blir det stille i fjøset. 

 

Ta grep nå, når han blir et eller to år eldre er det mye hardere tak og plutselig er han en av dem man leser om i avisa. De er også noens barn.

Anonymkode: b34e5...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi har et barn til som er helt motsatt, handler ikke om dårlig oppdragelse.

Vi har prøvd tingene dere nevner.

Anonymkode: 458b6...4a2

Barn er så forskjellig. De er totalt ulik i personlighet og oppførsel. Der noen må løftes og oppfordres til å være tøffere, er det andre som må ha mer fokus på adferd. At du har et barn som kom ut ferdig oppdratt med riktig dose empati mot andre, gjør ikke at neste barn ikke kan ha vanskeligheter med det. Men det er DA oppdragelse er viktig. Du trenger ikke oppdra barn som ikke har utfordringer. De gjør som regel det de skal uansett... 

Jeg har tre barn. 2 av dem kom ferdig oppdratt ut av magen. Om noe så oppdro de meg! Det flommet over av empati mot dyr, mennesker, aldri et vondt ord om andre. Så har jeg ett barn som føltes som 10 stk av de andre to. Eller mer. For der var hver dag en kamp. Det var alltid noe! Det er da du merker at du må være på, du må følge opp. 

Dette barnet er voksent nå, har mastergrad og greier seg fint. Men det har vært mange kamper. Hun har måtte ringt på døra og unnskyldt seg feks. Det har blitt et flott menneske, men noen trenger mer oppdragelse enn andre. Det er poenget mitt. Og det er slitsomt, men det er faktisk ditt ansvar som foreldre. Det er litt sent å begynne nå, men jeg tror det er veldig viktig før tenårene virkelig setter inn at dere får noe på plass.

Anonymkode: b12d8...1f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Han er høflig med mange, oppfører seg på besøk og ofte hjemme, ofte også på skolen.

Det gjør ikke noen med den forstyrrelsen. 

Anonymkode: 458b6...4a2

Så da er han ikke uten selvkontroll.. La oss slå det fast. 

Anonymkode: b12d8...1f3

[AnonymBruker]

Regner med dere har tatt med barnet hjem til det barnet det har vært slemt mot? 
Hvordan har han reagert da? Har han sagt skikkelig unnskyld? Eller vært unnvikende? Flau?

 

Sønnen min hadde en episode der han tok vannflasken til en annen i klassen og kastet den ned tre etasjer slik at den ble ødelagt. 
Da måtte han kjøpe en ny for egne penger, og vi kjørte hjem der (hadde avtalt med foreldrene at vi skulle komme) hvor han pent måtte be om unnskyldning. Skjedde aldri noe liknende igjen. 

Anonymkode: a089d...c7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Barn er så forskjellig. De er totalt ulik i personlighet og oppførsel. Der noen må løftes og oppfordres til å være tøffere, er det andre som må ha mer fokus på adferd. At du har et barn som kom ut ferdig oppdratt med riktig dose empati mot andre, gjør ikke at neste barn ikke kan ha vanskeligheter med det. Men det er DA oppdragelse er viktig. Du trenger ikke oppdra barn som ikke har utfordringer. De gjør som regel det de skal uansett... 

Jeg har tre barn. 2 av dem kom ferdig oppdratt ut av magen. Om noe så oppdro de meg! Det flommet over av empati mot dyr, mennesker, aldri et vondt ord om andre. Så har jeg ett barn som føltes som 10 stk av de andre to. Eller mer. For der var hver dag en kamp. Det var alltid noe! Det er da du merker at du må være på, du må følge opp. 

Dette barnet er voksent nå, har mastergrad og greier seg fint. Men det har vært mange kamper. Hun har måtte ringt på døra og unnskyldt seg feks. Det har blitt et flott menneske, men noen trenger mer oppdragelse enn andre. Det er poenget mitt. Og det er slitsomt, men det er faktisk ditt ansvar som foreldre. Det er litt sent å begynne nå, men jeg tror det er veldig viktig før tenårene virkelig setter inn at dere får noe på plass.

Anonymkode: b12d8...1f3

Han har mye på plass da.

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Regner med dere har tatt med barnet hjem til det barnet det har vært slemt mot? 
Hvordan har han reagert da? Har han sagt skikkelig unnskyld? Eller vært unnvikende? Flau?

 

Sønnen min hadde en episode der han tok vannflasken til en annen i klassen og kastet den ned tre etasjer slik at den ble ødelagt. 
Da måtte han kjøpe en ny for egne penger, og vi kjørte hjem der (hadde avtalt med foreldrene at vi skulle komme) hvor han pent måtte be om unnskyldning. Skjedde aldri noe liknende igjen. 

Anonymkode: a089d...c7a

Han synes det er flaut, men ber om unnskyldning. 

Anonymkode: 458b6...4a2

[Natu]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Barnet mitt klarer ikke å stoppe seg selv fra å havne i konflikter. Han kaster seg inn når vennene hans er uenige eller havner i bråk – både fysisk og verbalt. Han er sjelden den som gjør de verste tingene, men han er likevel delaktig. For eksempel kan han slå noen i hodet med en vannflaske for å «beskytte» vennen sin, mens andre tar det et steg videre og gjør mer alvorlige ting, som å slå hodet til noen i en murvegg.

Han er også veldig verbal og må bare si det han tenker. Hvis en jente med stort hår, som han vet har komplekser for det, går forbi, kan han si:  «Du ligner den gutten i den musikkvideoen.»

Da helsesøster kom for å informere om vaksine, slengte han ut: «Den trenger vel du, Trine, du som er så skada?»

Og når en jente han synes er irriterende er litt større enn de andre, kommer det kommentarer som: «Du får vel ikke plass, du er for tykk.»

Han kan også svare lærere på en frekk måte, for eksempel ved å si: «Nei, du skal være stille.»

Vi er tydelige på grenser hjemme, og tar fra ham telefonen når han går over streken. Det kan gi noen rolige dager, men så glipper det igjen.

Vi har forsøkt å få ham utredet, men fikk avslag. Nå skal han til privat ADHD-utredning, men psykiateren var litt usikker på diagnosen. Han er svært skoleflink og har gode venner, men blir ofte dratt med i dumme valg av mer perifere venner i klassen, fordi det gir ham anerkjennelse.

Vi har hatt møte med skolen og blitt enige om at han skal få mer tid på grupperom og flere pauser i de lengste øktene. Vi skal også til familietjenesten for å få hjelp til å lære ham verktøy for å håndtere følelsene og impulsene sine.

Er det noen som har opplevd noe lignende? Eller har råd til hva vi kan prøve?

Anonymkode: 458b6...4a2

Slep ham med deg hjem til de han er stygge med, hver eneste gang! La han måtte unnskylde seg og legge seg flat hos hver eneste person han mobber/forulemper/er fysisk mot. Slutt å unnskylde han med at han "blir dratt med". Han viser dårlig karakter- punktum. Det er hans skyld-punktum. 

[AnonymBruker]

Herlig at folk som har glemt å oppdra barna sine skal bruke offentlige midler på å få en diagnose på de.

Anonymkode: 31e71...59f

[minister-mio]

Det er ikke mange år til han må stå juridisk til rette for hva han gjør. Det kommer til å bli et problem om han ikke stopper å plage andre.

Jeg hadde byttet skole hvis ikke han stopper.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Barnet mitt klarer ikke å stoppe seg selv fra å havne i konflikter. Han kaster seg inn når vennene hans er uenige eller havner i bråk – både fysisk og verbalt. Han er sjelden den som gjør de verste tingene, men han er likevel delaktig. For eksempel kan han slå noen i hodet med en vannflaske for å «beskytte» vennen sin, mens andre tar det et steg videre og gjør mer alvorlige ting, som å slå hodet til noen i en murvegg.

Han er også veldig verbal og må bare si det han tenker. Hvis en jente med stort hår, som han vet har komplekser for det, går forbi, kan han si:  «Du ligner den gutten i den musikkvideoen.»

Da helsesøster kom for å informere om vaksine, slengte han ut: «Den trenger vel du, Trine, du som er så skada?»

Og når en jente han synes er irriterende er litt større enn de andre, kommer det kommentarer som: «Du får vel ikke plass, du er for tykk.»

Han kan også svare lærere på en frekk måte, for eksempel ved å si: «Nei, du skal være stille.»

Vi er tydelige på grenser hjemme, og tar fra ham telefonen når han går over streken. Det kan gi noen rolige dager, men så glipper det igjen.

Vi har forsøkt å få ham utredet, men fikk avslag. Nå skal han til privat ADHD-utredning, men psykiateren var litt usikker på diagnosen. Han er svært skoleflink og har gode venner, men blir ofte dratt med i dumme valg av mer perifere venner i klassen, fordi det gir ham anerkjennelse.

Vi har hatt møte med skolen og blitt enige om at han skal få mer tid på grupperom og flere pauser i de lengste øktene. Vi skal også til familietjenesten for å få hjelp til å lære ham verktøy for å håndtere følelsene og impulsene sine.

Er det noen som har opplevd noe lignende? Eller har råd til hva vi kan prøve?

Anonymkode: 458b6...4a2

Uten selvkontroll? Dette er en dritunge som mobber og er ufin og slem mot andre. Slår han noen i hodet med en flaske kan han skade de skikkelig. 

 

 

 

 

Anonymkode: b5e5f...239

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han har mye på plass da.

Han synes det er flaut, men ber om unnskyldning. 

Anonymkode: 458b6...4a2

Ok. Igjen og igjen..? 
 

Hva sier han da? Når dere sitter der med det andre barnet og deres foreldre? 
 

(må bare dinar min sønn har ADHD, men det er ingen unnskyldning for å oppføre seg dårlig mot andre mennesker. ADHD gjør ikke at man er slem mot andre. 
 

Hvilken arena skjer denne oppførselen?
Om det er når han er ute med enkelte kompiser, så blir jo konsekvensen at han ikke får være ute med de. Ganske enkel konsekvens. 
Skjer det på skolen derimot, er det litt vanskeligere.

Anonymkode: a089d...c7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han har mye på plass da.

Han synes det er flaut, men ber om unnskyldning. 

Anonymkode: 458b6...4a2

Du har veldig lite å si om akkurat dette, igjen;

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det sier du ingenting om? Du viser til at dere «tar mobilen» som eneste konsekvens.

Da vil jeg gjerne høre hvor mange ganger har dere sammen med gutten dratt hjem til folk og fått ham til å beklage? 

Hvordan utspilte det seg?

Hva slags relasjon har de i ettertid?

Hva slags tilbakemelding fikk du fra de foreldrene? 

Anonymkode: dbfaa...c2c

Dette svarer du overhodet ikke på. Du fremstår unnvikende. Enda her har du fasiten.

Anonymkode: dbfaa...c2c

[AnonymBruker]

HMK skrev (8 timer siden):

Ikke hørt på idiotien folk her lirer av seg. Diagnose eller ei, skolen plikter å tilrettelegge for ditt barn. Det høres absolutt ut som det trengs støtteressurser rundt samspill. Har PPT vært inne i bildet? 

Skolen plikter ikke å tilrettelegge for barn med dårlig oppførsel. Vi tilrettelegger for elever som trenger hjelp med lærevansker og andre diagnoser. 

Greit nok at ADHD gjør barn impulsive og at de har mindre selvkontroll sammenlignet med andre. Det gjør ikke at de er slemme. 

Her trengs helt klart oppdragelse hjemmefra, men også tiltak på skolen hvis dette er en klasse det er mye problemer med. Kanskje skulle man ha sendt bort de verste bråkmakerne til andre skoler rundt omkring for å få bukt med det miljøet som tydeligvis ikke bare påvirker TS sin sønn, men også mange andre. 

Hva var det forresten med PPT/BUP i kommunen som gjorde at dere fikk avslag på utredning for ADHD?

Anonymkode: 89df9...e6b

[AnonymBruker]

HMK skrev (8 timer siden):

Men impulsivitet og reguleringsvansker ER symptomer på ADHD. Et barn med ADHD vil absolutt kunne trekkes opp og være den som gjør at leken ikke lenger er god, uten å ha en intensjon om det. 

Denne tråden er full av folk med gammeldagse ideer om barneoppdragelse. Og det som verre er; folk som påstår å ha barn med ADHD uten symptomer på det. 🤣

Barnet mitt har adhd, og symptomer. Drittsekk er ikke en av symptomene 

Anonymkode: d55a7...a60

[AnonymBruker]

Hvis du har prøvd alt så ville jeg gjort dette:

Tatt en uke fri fra jobb og sittet i gangen ved klasserommet hver dag. Sørget for at guttungen oppførte seg. Truet med at det fortsetter hvis han ikke slutter. Dårlig klassemiljø er ingen unnskyldning. Jeg har undervist i klasser med dårlig klassemiljø, men det betyr sjeldent at alle oppfører seg dårlig. Noen velger å ikke henge seg på. Dere må også snakke om dette. Han må skaffe seg andre venner og ikke henge seg på. Snakk om det å ta egne valg.

Om han snakker frekt til lærere, så ville jeg ha møtt opp på skolen eller tatt en telefon til lærer og fått ungen til å si unnskyld og love å slutte.

 

Funker ikke dette ville jeg byttet skole. 

Anonymkode: df10d...a5c

[AnonymBruker]

https://www.uv.uio.no/isp/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2022/kan-utviklingen-av-psykopatiske-trekk-forebygges-.html

Anonymkode: 5a4a0...7da