Hva er riktig reaksjon - oppdragelse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja, hun er en kløpper til å argumentere og like sta som både meg og far...

Jeg hadde ikke noe i mot å gi henne en leppestift, derfor sa jeg ja til det, men jeg hadde selvsagt satt strek tidligere om jeg ikke ønsket å gi henne noe annet. 

Men med far er nok visa en annen, han kan diskutere med henne i evigheter før han setter strek.

Men jeg følte jeg satte strek når jeg sa nei, men jeg må kanskje være hardere? Altså strengere på at "nå er det nok masing"?

Anonymkode: 04d9e...82a

Jeg har to barn som henne. Har måttet være knallhard med dem. Forklare hva jeg forventer osv. Å slite dere begge to ut på en slik diskusjon er meningsløst. 

Gjør deg selv opp en mening på hva du vil, og lær henne at din mening teller mest siden du er voksen. Det er urettferdig, men slik er livet.

Om din datter ikke lærer seg å respektere dine eller andres grenser uten en stor diskusjon, så kommer hun ikke til å det noe godt med seg selv..

Jeg sier aktivt til mine barn at jeg ønsker at andre mennesker skal like dem. Respekt er kjempeviktig. 

Oppfører de seg som tre år så behandler jeg dem deretter. Viser de meg respekt så roser jeg dem. Viktig å fremelske den adferden som er ønskelig. 

Velg dine kamper, stå på dem og grensene dine. Ikke ta alt på en gang. Da mislykkes hun gang på gang. 

Snakk med faren. Han er med og bygger opp under dette. Ikke rart det blir slitsomt for deg. 

Du er kjempeheldig som har en så ressurssterk datter. 

Synes ikke foreldre skal ha dårlig samvittighet for å si nei. Ved å si nei til noe sier du ja til noe annet. 

Barn som ikke er vant med å få nei kan få det veldig vanskelig når de blir voksne. 

Så det kan du gjøre med verdens beste samvittighet. 

Anonymkode: 47bcc...255

[AnonymBruker]

Barnet tester grenser. Da er det deres jobb å vise hvor grensene går.

Barn (og voksne) må lære seg å være god med andre uten baktanker om å få noe tilbake.

Anonymkode: 5ffa8...2be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Du drar jo dette ut i evigheten. Hun er fem år. Hun er ikke moden for en masse utgreiinger og validering av ditt og datt.

Enig i dette.

Man skal faktisk ikke validere alle følelser i det vide og brede. Noen ganger vil man helt urimelige ting. Det bør ikke valideres for mye

Ser for meg sjefen min trøste meg. Hun skjønner at jeg så gjerne ønsker meg mer lønn. Jeg har jo tross alt tre barn. Og hun skjønner at jeg blir sint og lei meg, men jeg kan ikke knuse kaffemaskina og slå etter kollega Petter. Veldig leit at det ble slik, kanskje vi kan snakke sammen og hun kan gi meg en klem...

Anonymkode: bda14...8bd