"Sannheten" ved flytting.

[Far til 2]

Hvorfor er det tilsynelatende slik, i alle disse trådene, at det automatisk er til barnets beste å bli hos samværforelder dersom bostedsforelder flytter, enten grunnen til flytting er slik eller slik? Er det bedre for barnet å "miste" bostedsforelder kanskje? Er det barnets beste man tenker på når man ser så svart/hvitt på det?

Det tror ikke jeg....

←

Jeg kan være enig med deg i mye av det du sier. Derfor er jeg også skeptisk til at barnets bosted AUTOMATISK skal endres.

Derimot er jeg tilhenger av at barnets bosted skal vurderes på nytt slik at det blir en objektiv vurdering av en slik flytteprosess. Frem til i dag har altfor mye vært basert på bostedsforelders personlige mening, noe som kan være påvirket av andre faktorer enn BARNETS beste.

[Gjest Gjest]

Det er så vanskelig å si hva som er akseptable grunner for flytting fordi folk er så forskjellige. Hvem skal i såfall bedømme hva som er best for barnet?

Noen grunner til hvorfor flytting kan være bra enten umiddelbart eller på lang sikt er vel:

-Barnet mistrives eller blir mobbet på skolen/barnegagen.

-Barnet får ikke barnehageplass i nærmiljøet.

-Nærmeste skole er lite tilfredstillende.

-Ungdomsmiljøet i byda/nærområdet er dårlig.

-Tilbudet til barn/unge på stedet er dårlig.

-Barnet har spesielle behov til oppfølging som ikke finnes på bostedet.

Det vil også være bra på lang sikt for et barn dersom foreldrene får mulighet til å drastisk forbedre sin livssituasjon ved flytting ved feks jobb kontra arbeidsledighet, eller hus kontra trang leilighet. Dersom SF og BF bor i et dårlig og lite barnevennlig strøk, og BF flytter til et bra og meget barnevennlig strøk så bør ikke barnet automatisk bli hos SF.

[Gjest gjest1]

til gjesten over her.

Noen ganger er flytting riktig, andre ganger er det riktige å bli boende.

[Gjest Gjest]

Noen må også flytte for å beskytte seg selv og barna mot en voldelig eller truende eks.

[Gjest Gjest_marstad_*]

Noen ganger er det faktisk sånn at samværsforelder ikke vil ta over omsorg for barn når bosteds.... vurderer/ønsker å flytte..

Hva da ? kan jo ikke tvinge på noe heller , og da må jo barna bli med på lasset.

[Gjest Gjest]

Noen må også flytte for å beskytte seg selv og barna mot en voldelig eller truende eks.

←

Eller en ex som kun er ute etter å kverulere, bruke rettigheter og driter i pliktene, som prater dritt om deg på bygda, juger til deg, krangler og er vrang om ALT, som bruker ALT mot deg. Og kommer med skjulte trussler om å "ta barna fra deg" i annahver setning. Som får folk til å tro at du har en diagnose. Og som bare forlanger at du skal stille når h*n er lei av å være forelder og har bedre ting fore. Slike er det temmelig mange av, og man får ikke avslørt eller tatt dem. Da er flytting verdt alt slitet med å etablere seg på nytt. Og barna får endelig fred de og..

[Far til 2]

I dag vurderes flytting på helt subjektive grunnlag, og i all hovedsak basert på bostedsforelders innfall. 10.000-vis av barn mister kontakten med den ene forelderen. De rives ut av et etablert nærmiljø med barnehage, skole, venner og fritidsaktiviteter.

←

Dette viser til fulle far til 2s agenda: det handler ikke om BARNA eller BARNAS beste, men kun samværsforelder (=les fars) rettigheter.

←

Jeg nevner ikke far med et ord i det avsnittet du referer til. Jeg viser til BARN og BARNAS kontakt med et nærmiljø de som oftest føler seg trygge i. Et etablert næmiljø er langt mer en far/samværsforelder. Dette må vi som samværsforeldre også akseptere. Men det betyr ikke at bostedsforeldre skal kunne overse barnas behov for et etablert nærmiljø slik de har kunnet gjøre i lang tid.

De færreste flytter forøvrig på et "innfall".

←

Like skjeldent som noen benytter muligheten for ONS ? Dette skjer kansje heller ikke på innfall ?

Om ikke du eller dine venner velger å flytte "på impuls", ofte planlagt i kortere tid enn 6 mnd, så er det faktisk andre som gjør det. Det er harde fakta, enten en dil innse det eller ikke. Og mange av disse OG ANDRE flytteprosesser skjer uten at barna eller samværsforeldre blir involvert slik at barnets beste kan bli ivaretatt på en objektiv måte.

Hvor mye skal forøvrig "venner" og "fritidsaktiviteter" telle for f.eks. en 2åring?

Så lenge vi VET at det er minst like mange SAMVÆRSforeldre som flytter, basert på grunner som jobb/kjæreste/bolig etc. så er det ikke bare tendensiøst, det er direkte feilaktig å komme med ovenstående påstander og liksom gråte for de stakkars barna.

Dette er heller ikke riktig. DERSOM en sak om barnefordelig bringes inn for retten så KAN også hensynet til barnets miljøtilknytning tas med. Mao: dette skjer kun dersom en av foreldrene velger å gå til retten.

Og igjen: SAMVÆRSforeldre er like "skyldige" i å flytte og derigjennom vanskeliggjøre BARNAs rett til samvær....

←

Dette viser at det er DU som er opptatt av foreldrenes rettigheter. Jeg har ALDRI forsvart flytting som fratar barn muligheten til jevnlig samvær, enten det er mor eller far som ønsker å flytte. Derfor har jeg også sagt at det bør vurderes kostandsdiffrensiering mht reisekostnader, f.eks. at den som flytter betaler transporten. Dette kan f.eks. gjøres gjennom bidragsordningen og dermed sikre barn, i større grad enn i dag, at de beholder kontakten med begge foreldrene og et etablert nærmiljø. I dag er det litt for enkelt å si at foreldrene ikke har råd. Det skulle de ha tenkt på før flyttingen.

Du avslutter med å si at miljøtilknytning kun skjer om saken havner for retten.

DET ER DESSVERRE HELT RIKTIG. Foreldrene tar kun hensyn til seg selv og aine egne rettigheter. Barnets behov nedvurderes ekstremt ofte.

Men når sakene havner for retten blir altså forholdet til et etablert nærmiljø del i vurderingen. Og det skjer av en OBJEKTIV 3.part frmfor foreldrenes egen synsing. Derfor bør enhver flytting gi rom for å vurdere barnets bosted på nytt og unngå flyttinger som skjer iløpet av 1 mnd eller 2, uten at barn og samværsforeldre får mulighet til å si noe om det som skjer.

[Far til 2]

Eller en ex som kun er ute etter å kverulere, bruke rettigheter og driter i pliktene, som prater dritt om deg på bygda, juger til deg, krangler og er vrang om ALT, som bruker ALT mot deg. Og kommer med skjulte trussler om å "ta barna fra deg" i annahver setning. Som får folk til å tro at du har en diagnose. Og som bare forlanger at du skal stille når h*n er lei av å være forelder og har bedre ting fore. Slike er det temmelig mange av, og man får ikke avslørt eller tatt dem. Da er flytting verdt alt slitet med å etablere seg på nytt. Og barna får endelig fred de og..

←

Problemet er at UTGANGSPUNKTET må være å ivareta de fleste barns behov. Rettsvesen, barnevern og andre institusjoner vil ivareta unntakene.

Men det må ikke bli slik som i dag, hvor barnets behov unntaksvis blir vurdert objektivt.

[Gjest Gjest]

Like skjeldent som noen benytter muligheten for ONS ? Dette skjer kansje heller ikke på innfall ?

Hva har dette med saken å gjøre? Hvordan kan du sammenligne en ONS med det å flytte? Din kvinneforakt skinner gjennom i dette utsagnet.

Hva synes DU er god nok grunn til å flytte? Skal man bo på et lite egnet sted til evig tid uansett, eller skal man få muligheten til å gi barnet et bedre hjem et annet sted dersom muligheten gir seg?

[Far til 2]

Hva har dette med saken å gjøre? Hvordan kan du sammenligne en ONS med det å flytte? Din kvinneforakt skinner gjennom i dette utsagnet.

←

Tull !

Det er vel du som viser kvinneforakt om du ikke aksepterer at kvinner kan gjøre det samme som menn. Om mitt utsagn er kvinneforakt så er det like stor forakt for menn.

Dessuten var sammenlikningen ment som et eksempel på impuls handlinger fra både kvinner og menn uavhengig om de er bostedsforeldre eller samværsforeldre.

Hva synes DU er god nok grunn til å flytte? Skal man bo på et lite egnet sted til evig tid uansett, eller skal man få muligheten til å gi barnet et bedre hjem et annet sted dersom muligheten gir seg?

←

Man skal ikke "bo på samme sted til evig tid" slik du beskriver det. Derimot bør det være et barns rett at en flytting har bakgrunn i barnets beste, basert på hva en objektiv 3.part mener. Slike avgjørelser blir tatt nesten daglig av bostedsforeldre eller samværsforeldre, basert på egne behov. Barnet er i slike saker underordnet.

Dette mener jeg er feil.

[Tule]

hei

jeg syns far til to sier mye bra her og det har vel og kommet en lov på høreing nå om nesten dette, at barns tilknytting til sted og skal vurderes når det er snakk om flytting, jeg syns begge foreldrene skal vere med og avgjøre slikt

jeg syns og det er ille slik som den venninna over, som tar med seg barna til den andre siden av landet fordi den nye partnern ikke ville bo lengre unnna sitt barn, litt patetisk da at hun sikkert som kvinner flest samtidig mener at hun er best skikket til og ta vare på sine egne barn til tross for at hun ikke ser deres behov og setter en annen mans barn foran, vil barna noen gang kunne forstå det

fatter ikke at en mor med følelser kan gjøre slik mot barna sine, og jeg skjønner ikke at ikke faren ser dette at det ikke er hensynet til barna som gjelder men seg selv hele tiden jeg ville ihvertfall kjempet om barna mine, en slik mor hadde jeg ikke sett som så mye vert når man har barn må man vere villig til og ofre noe også et nytt forhold om det er vanskelig gjennomførbart, klarer man ikke det bør man vurdere om man virkelig bør ha omsorgen for barna

ja til en ny lov sier jeg

og til evelina va med og argumentere i mot i steden for og riste på hue da hadde vi kanskje tatt deg litt mere alvorlig

hilsen