"Sannheten" ved flytting.

[Far til 2]

Hva er egentlig god nok grunn til å flytte slik at barnet mister kontakten med en av foreldrene sine (enten det gjelder mor eller far) ?

I en annen tråd sier en av debatantene:

...

Hverken du eller jeg vet noe om bakgrunnen for flyttingen. Har det falt deg inn at hverken mor eller far har noen "skyld" her, men at omstendigheter som jobb, nye samboerforhold eller boligpriser/boligtilbud/økonomi har gjort flytting nødvendig for enten moren, faren eller begge to?

←

La oss anta at foreldrene prioriterer barnet slik mange sier at de gjør. Er det da riktig å flytte med, eller fra, barnet for å pleie forholdet til ny kjæreste ? Noen av oss vil mene at et slikt grunnlag er basert på personlige ønsker hvor barnets behov og ønsker kommer i annen rekke. Andre mener tydligvis at slik flytting er barnets beste, uvisst av hvilke årsak.

Og hva med jobb ? Er det god nok grunn å f.eks flytte fra et landlig distrikt til et mer sentralt område i/nær storbyene for å øke lønnen fra f.eks. 250.000 til 350.000,- når vi samtidig vet at denne lønnsøkningen spises opp av høyere boligkostnader ?

Og hvem skal vurdere om flyttingen skjer "til barnets beste" ? Den som har valgt en kjæreste som bor langt unna / den som ønsker å tjene noen tusen ekstra i året ?

Og på hvilket grunnlag kan en som er hodestups forelsket eller har sterke ønsker om høyere lønn si at han/hun er objektiv i en slik vurdering ?

Jeg lurer rett og slett på hvem som representerer "sannheten" når konfliktene topper seg rundt tema som f.eks. flytting, og hvorfor den ene "sannheten" er bedre enn den andre.

[Gjest en mor]

Vel kjærester på den andre siden av landet er IKKE god nok grunn for meg ihvertfall.

Har to kamerater hvor exene begge to har flyttet flyturer unna pga nye partnere.

Den ene av kompisssene mine har 2 jenter. Hans ex ble sammen med en mann med 1 barn og denne mannen ville ikke flytte pga samvær med sønnen. Det var selvfølgelig greit for min venns ex at hennes egne barn mistet en god del av samværet med sin far

Hvordan kan en mor i dette tilfellet sette andres unger over sine egne to :klø:

Beviser vel at for noen kvinnfolk er det viktigere å tenke på seg selv enn å tenke på barna

[Far til 2]

Noe som er tragisk er at den av foreldrene som er definert som "best egnede omsorgsforelder" faktisk kan utsette barn for slik ting.

Når det er sagt sier statistikken at det er like mange menn/samværsforeldre som flytter så langt at samvær blir vanskelig. Disse utsetter barna for akkurat det samme, men de er da også i utgangspunktet definert som uegnet til daglig omsorg så den gruppen skal vi kansje se bort ifra.

[Gjest vsn]

Hva er egentlig god nok grunn til å flytte slik at barnet mister kontakten med en av foreldrene sine (enten det gjelder mor eller far) ?

Det synes jeg hver enkelt forelder med hovedomsorgen må få avgjøre. Selv om man flytter betyr det ikke nødvendigvis at ungen mister kontakten med samværsforelder.

[Far til 2]

Det synes jeg hver enkelt forelder med hovedomsorgen må få avgjøre. Selv om man flytter betyr det ikke nødvendigvis at ungen mister kontakten med samværsforelder.

←

Så det du sier er at bostedsforelder ALTID betsemmer det som er best for barnet, f.eks ved flytting over lange avstander.

Men hvorfor vet bostedsforelder altid best i slike situasjoner ? Vi vet at mange bostedsforeldere, eller de som forventer å bli bostedsforeldre ved samlivsbrudd, faktisk mister eller ikke får omsorgen. Dette tilsier at det ikke altis er bostedsfoprelder som legger opp til barnets beste.

Hva gjør vi for å utbedre det ?

[Gjest Gjesta]

Dess flere innlegg jeg leser fra deg Fatter, dess mer rister jeg på hodet.

[Sofia]

Dess flere innlegg jeg leser fra deg Fatter, dess mer rister jeg på hodet.

←

Helt enig!!... blir provosert kjenner jeg...

[Gjest Gjest]

Hva er det å bli provosert over her da? Det er jo sant det han sier. Egoistiske foreldre tar barna og flytter. Gode foreldre blir, selv om det gjerne ikke er ideelt for dem selv. Barna kommer alltid først. Alltid.

[Gjest gjest1]

Og hva med jobb ? Er det god nok grunn å f.eks flytte fra et landlig distrikt til et mer sentralt område i/nær storbyene for å øke lønnen fra f.eks. 250.000 til 350.000,-  når vi samtidig vet at denne lønnsøkningen spises opp av høyere boligkostnader ?

←

La oss snu litt på flisa:

Hvordan stiller det ser dersom en av foreldrene (for så vidt uavhengig av hvem barna bor hos) mister jobben og må flytte for å få en ny?

Eller: Hvordan stiller det seg dersom en av foreldrene ønsker å flytte fra byen til et mindre sted for å bo et sted der det er bedre for barna å vokse opp? (Bort fra forurensning, høye levekostnader, tøft miljø osv)

[Gjest Gjest_alenepappa._*]

Jeg mener at når den ene forelderen velger og flytte skal omsorgen automatisk gå videre til den som bor i gjen.

[Gjest gjest1]

Jeg mener at når den ene forelderen velger og flytte skal omsorgen automatisk gå videre til den som bor i gjen.

←

Uansett?

[Gjest regine]

Jeg kjenner jeg blir oppgitt av hele diskusjonen.

Verden ER litt mer komplisert enn at "barnet må flyttes til samværsforelder dersom bostedsforelder flytter".

At dere ikke ser det tyder vel egentlig på en lav omsorgsevne.

Det er ikke slik at en bostedsforelder som flytter pr. def. gjør dette av ondskap for å "straffe" den andre forelder. Jobb, bosituasjon og til og med ny kjæreste kan faktisk være GODE grunner for å flytte, OG grunner/situasjoner som IKKE gjør livet til barnet/a miserabelt.

Jeg kjenner flere barn som har fått en bedre tilværelse fordi bostedsforelder valgte å flytte...... bl.a. fordi hverdagen da ble enklere både for barn og forelder, selv om avstanden til samværsforelder ble noe lengre.

[Gjest Gjest]

Jeg skulle ønske at flere foreldre hadde evnen til å snakke sammen og i fellesskap komme frem til løsninger som er til det beste for både dem og barna. Hvis en av foreldrene ønsker å flytte, burde h*n da sette seg ned sammen med barnet og eksen og forsøke å komme frem til en ordning. Høre hva alle (og spesielt barnet) ønsker. Kanskje VIL barnet flytte, det er jo ofte avhengig av alder og nettverk. Så får man da se om man skal revurdere hvem som skal være bostedsforelder.

Alle trenger å være lykkelige, alle ønsker å få være sammen med den nye kjæresten eller å kunne ta drømmejobben når den dukker opp. Det betyr jo ikke alltid at det er uheldig for barnet. Bare vær klar over at alle, både mor, far og barnet er individer med drømmer som de ønsker å realisere. Så får man lytte til det da. Kanskje behøver det ikke å være så vanskelig.

Utopisk, jeg vet. Men det er lov å prøve...

[Gjest Gjest]

Hva er det å bli provosert over her da? Det er jo sant det han sier. Egoistiske foreldre tar barna og flytter. Gode foreldre blir, selv om det gjerne ikke er ideelt for dem selv. Barna kommer alltid først. Alltid.

←

Enig i at barna kommer først, men det betyr ikke at mor og far ikke står på lista.

Man har da et liv etter et samlivsbrudd også.

[Silfen]

Og altfor mange bruker det "livet" som en unnskyldning for å fucke opp for barnet.

[Far til 2]

Dess flere innlegg jeg leser fra deg Fatter, dess mer rister jeg på hodet.

←

Jeg kan ikke se noe i det innlegget som argumenterer for det ene eller andre. Det kan se ut som noen ikke har en mening utover det å kritisere andres meninger.

[Far til 2]

Jeg mener at når den ene forelderen velger og flytte skal omsorgen automatisk gå videre til den som bor i gjen.

←

Jeg er delvis enig. Det bør ihvertfall gjøres en ny vurdering av hvor barnet skal bo, på lik linje med det som skjer ved samlivsbrudd. Da vil barnet sikres at flere forhold blir vurdert objektivt, også i rettsalen om nødvendig.

I dag vurderes flytting på helt subjektive grunnlag, og i all hovedsak basert på bostedsforelders innfall. 10.000-vis av barn mister kontakten med den ene forelderen. De rives ut av et etablert nærmiljø med barnehage, skole, venner og fritidsaktiviteter. Og hver gang påstås det at det er "barnets beste".

Faktum er at loven har frem til nylig ikke tatt hensyn til "barnets beste". Ihvertfall ikke i praksis. De siste årene har imidlertid dette endelig begynt å endres, noe som bekreftes når barn har fått ny bostedsforelder av høyesterett på tross av motstand fra tidligere bostedsforelder.

Hvem kan med hånden på hjertet si at flytting over lange avstander til ny kjæreste ALTID er "barnets beste" og altid ivaretar barnets behov på best mulig måte ? Hvem kan dokumentere at ny arbeidsplass for bostedsforelder ALTID er barnets beste ?

Ingen ! Derfor blir lovanvendelsen nå endret i den grad at det skal gjøres en objektiv vurdering av flytting og hvilken påvirkning dette har for barnet om det f.eks. medfører at barnet mister mye av kontakten med samværsforelder.

Endringene av rettspraksis skjer fort i disse dager. Og endelig er det BARNET som skal bli ivaretatt. Ikke foreldrene.

La oss håpe at endret rettspraksis fortsetter å endres i samme hastighet som det som har skjedd de siste årene.

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det tilsynelatende slik, i alle disse trådene, at det automatisk er til barnets beste å bli hos samværforelder dersom bostedsforelder flytter, enten grunnen til flytting er slik eller slik? Er det bedre for barnet å "miste" bostedsforelder kanskje? Er det barnets beste man tenker på når man ser så svart/hvitt på det?

Det tror ikke jeg....

[Gjest regine]

I dag vurderes flytting på helt subjektive grunnlag, og i all hovedsak basert på bostedsforelders innfall. 10.000-vis av barn mister kontakten med den ene forelderen. De rives ut av et etablert nærmiljø med barnehage, skole, venner og fritidsaktiviteter.

←

Dette viser til fulle far til 2s agenda: det handler ikke om BARNA eller BARNAS beste, men kun samværsforelder (=les fars) rettigheter.

De færreste flytter forøvrig på et "innfall".

Hvor mye skal forøvrig "venner" og "fritidsaktiviteter" telle for f.eks. en 2åring?

Så lenge vi VET at det er minst like mange SAMVÆRSforeldre som flytter, basert på grunner som jobb/kjæreste/bolig etc. så er det ikke bare tendensiøst, det er direkte feilaktig å komme med ovenstående påstander og liksom gråte for de stakkars barna.

Derfor blir lovanvendelsen nå endret i den grad at det skal gjøres en objektiv vurdering av flytting og hvilken påvirkning dette har for barnet om det f.eks. medfører at barnet mister mye av kontakten med samværsforelder.

←

Dette er heller ikke riktig. DERSOM en sak om barnefordelig bringes inn for retten så KAN også hensynet til barnets miljøtilknytning tas med. Mao: dette skjer kun dersom en av foreldrene velger å gå til retten.

Og igjen: SAMVÆRSforeldre er like "skyldige" i å flytte og derigjennom vanskeliggjøre BARNAs rett til samvær....

[marta]

Interesant diskusjon, men vi må ikke glemme at de aller ferreste reiser hals over hodet med barna over lange avstander uten at det er gjennomtenkt.

Det er nok de som opplever dette også, men jeg tviler på at det er flertallet.