Jeg aksepterer ikke alderen min

[AnonymBruker]

Forsøker å svare snilt.. Men det finnes to ulike svar her. Det ene er om du er en barnslig men mentalt moden og ansvarsbevisst person. Da kan du dyrke dine "barnlige" sider så lenge du lever. Det er ingenting galt i det. Det bare holder deg yngre i kropp og sinn. 

Det andre alternativet er om du også er en mentalt umoden person, og at det er derfor du ikke vil akseptere alderen din. At du nekter å ta ansvar for deg selv, og din person i møte med andre mennesker. Dette er et stort område, du kan lese om mentalt umodne. Om det er så må du skynde deg å vokse opp, det vil faktisk føles mye bedre for deg selv også. 

Anonymkode: 412d8...63f

[BobbySocks]

Jeg sluttet ikke med noe jeg liker når jeg ble 40, jeg begynte derimot å gjøre enda mer av det. Endelig har jeg tid!

[AnonymBruker]

Jeg er 53 og elsker å spille "Hay day" og liknende. Hvorfor skulle jeg ikke det?

Anonymkode: 9f453...75a

[AnonymBruker]

LadySyrien skrev (6 timer siden):

Denne tråden her er veldig dumt. Jeg vet det. Men jeg vil gjerne  skrive om det. 

I juni blir jeg 40 år. Det er en fantastisk alder. Man har blitt voksen. Men... jeg aksepterer ikke det😢. Når jeg ser tallet 40, blir jeg så lei at jeg gråter.  Jeg har allerede en veldig lav mening av megselv, og jeg hater kroppen min når jeg ser det. Jeg klarer ikke å anerkjenne at jeg blir 40 år. I mitt hode er jeg fortsatt 26 år. Jeg ELSKER videospill og brettspill. Jeg liker drager og enjøringer. Jeg liker å kle meg som jeg vil. Jeg har mange T skjorter med anime eller tv serie.  Jeg elsker min "childish side" fordi det er det som jeg er, og jeg vil ikke slippe det fordi jeg blir 40 snart. 

Jeg vil ikke føle gammel for ting, ellers høre folk som sier til meg "Du bør slutte med det. Du er for gammel for å se tegneserier eller spille på Playstation. Er det noen som opplevde denne følelsen? 

Vær så snill, bli snille når dere kommenterer 🙂

Bare å glede seg til du nærmer deg 60 og begynner å telle hvor mange år du har igjen om du dør som 75 åring.

15 år går kjempefort og det stresser meg at jeg ikke skal leve evig.

Jeg vil bli minst 100 bare jeg klarer meg selv i eget hjem. Kan til nød godta omsorgsbolig.

Anonymkode: c91d8...30f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sikkert flere ting, men det første jeg tenker på er å gå lange turer, uten å måtte stoppe, uten å få vondt i knærne, uten å bli andpusten. Lett når man er 30, men når man er 50? 60? 

Anonymkode: ab782...a57

Eh. Joa. Det kan du. Det er sykdom som stopper det ikke alderen. kjenner flere som er 80 år og går fjellturer. Har drevet på hele livet. Så kroppen er vant med det. 

Anonymkode: d1a6c...47d

[AnonymBruker]

LadySyrien skrev (6 timer siden):

Denne tråden her er veldig dumt. Jeg vet det. Men jeg vil gjerne  skrive om det. 

I juni blir jeg 40 år. Det er en fantastisk alder. Man har blitt voksen. Men... jeg aksepterer ikke det😢. Når jeg ser tallet 40, blir jeg så lei at jeg gråter.  Jeg har allerede en veldig lav mening av megselv, og jeg hater kroppen min når jeg ser det. Jeg klarer ikke å anerkjenne at jeg blir 40 år. I mitt hode er jeg fortsatt 26 år. Jeg ELSKER videospill og brettspill. Jeg liker drager og enjøringer. Jeg liker å kle meg som jeg vil. Jeg har mange T skjorter med anime eller tv serie.  Jeg elsker min "childish side" fordi det er det som jeg er, og jeg vil ikke slippe det fordi jeg blir 40 snart. 

Jeg vil ikke føle gammel for ting, ellers høre folk som sier til meg "Du bør slutte med det. Du er for gammel for å se tegneserier eller spille på Playstation. Er det noen som opplevde denne følelsen? 

Vær så snill, bli snille når dere kommenterer 🙂

Alder er bare et tall, i hvertfall i fremtiden, da kan vi alle bli biologisk i 20 årene igjen, både i kropp og sinn, jeg tenker samme som deg, jeg er 50 og noe og vil gjerne holde på min barnslige side lenger.Jeg tar antiage tilskudd, det har fått meg til å se yngre ut, og jeg føler meg mye yngre også, tilskuddet er NMN, men ta det med TMG, resveratrol osv.

Anonymkode: d2bdc...8d7

[AnonymBruker]

LadySyrien skrev (6 timer siden):

Denne tråden her er veldig dumt. Jeg vet det. Men jeg vil gjerne  skrive om det. 

I juni blir jeg 40 år. Det er en fantastisk alder. Man har blitt voksen. Men... jeg aksepterer ikke det😢. Når jeg ser tallet 40, blir jeg så lei at jeg gråter.  Jeg har allerede en veldig lav mening av megselv, og jeg hater kroppen min når jeg ser det. Jeg klarer ikke å anerkjenne at jeg blir 40 år. I mitt hode er jeg fortsatt 26 år. Jeg ELSKER videospill og brettspill. Jeg liker drager og enjøringer. Jeg liker å kle meg som jeg vil. Jeg har mange T skjorter med anime eller tv serie.  Jeg elsker min "childish side" fordi det er det som jeg er, og jeg vil ikke slippe det fordi jeg blir 40 snart. 

Jeg vil ikke føle gammel for ting, ellers høre folk som sier til meg "Du bør slutte med det. Du er for gammel for å se tegneserier eller spille på Playstation. Er det noen som opplevde denne følelsen? 

Vær så snill, bli snille når dere kommenterer 🙂

Jeg er over 20 år eldre enn deg. Og: Jeg har tatt vare på omtrent alle mine barnslige/ungdommelige sider. Jeg leser massevis av tegneserier. Jeg kler meg (nesten) som jeg vil (unntaket er blant annet sykt korte skjørt som ser helt feil ut på en 60+ åring... hehe). Jeg spiller "barnslige" spill på nettet. 

Du er ikke for gammel! 

Anonymkode: eeed5...24d

[AnonymBruker]

Var lettere å bli 41 enn å bli 40. Nå har jeg akseptert at jeg er middelaldrende, omfavnee noe ved det (feks hvor deilig det er å sove og at jeg blir dårlig av å drikke) og ikke andre ting. Har det fortsatt gøy med mine ting. K45

Anonymkode: 4490f...a33

[Tabris]

LadySyrien skrev (1 time siden):

Du valgte Lulu som profilbilde ❤️ Final Fantasy X er en av mine favoritt videospill ( 7 og 8 kommer først 😄)

Det er en lettelse at jeg er ikke alene i dette 😊

Ja, FF-X er mitt favorittspill nr 2. Nr. 1 er TES IV: Oblivion.

 

[AnonymBruker]

LadySyrien skrev (6 timer siden):

Denne tråden her er veldig dumt. Jeg vet det. Men jeg vil gjerne  skrive om det. 

I juni blir jeg 40 år. Det er en fantastisk alder. Man har blitt voksen. Men... jeg aksepterer ikke det😢. Når jeg ser tallet 40, blir jeg så lei at jeg gråter.  Jeg har allerede en veldig lav mening av megselv, og jeg hater kroppen min når jeg ser det. Jeg klarer ikke å anerkjenne at jeg blir 40 år. I mitt hode er jeg fortsatt 26 år. Jeg ELSKER videospill og brettspill. Jeg liker drager og enjøringer. Jeg liker å kle meg som jeg vil. Jeg har mange T skjorter med anime eller tv serie.  Jeg elsker min "childish side" fordi det er det som jeg er, og jeg vil ikke slippe det fordi jeg blir 40 snart. 

Jeg vil ikke føle gammel for ting, ellers høre folk som sier til meg "Du bør slutte med det. Du er for gammel for å se tegneserier eller spille på Playstation. Er det noen som opplevde denne følelsen? 

Vær så snill, bli snille når dere kommenterer 🙂

Snart 50, gjør fortsatt det jeg liker å gjøre. Jeg forholder meg ikke til folk som mener det er en aldersgrense på noe som helst (så lenge det er innafor loven). Vær den du er, og gi mer fan. Alt det du ramser opp er andres meninger som du mest sannsynlig bare tror de har, du forandrer deg ikke fra 39 til 40. Det er bare ett tall.

Anonymkode: f99f4...636

[LadySyrien]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Forsøker å svare snilt.. Men det finnes to ulike svar her. Det ene er om du er en barnslig men mentalt moden og ansvarsbevisst person. Da kan du dyrke dine "barnlige" sider så lenge du lever. Det er ingenting galt i det. Det bare holder deg yngre i kropp og sinn. 

Det andre alternativet er om du også er en mentalt umoden person, og at det er derfor du ikke vil akseptere alderen din. At du nekter å ta ansvar for deg selv, og din person i møte med andre mennesker. Dette er et stort område, du kan lese om mentalt umodne. Om det er så må du skynde deg å vokse opp, det vil faktisk føles mye bedre for deg selv også. 

Anonymkode: 412d8...63f

Takk for din mening. Du var snilt, ikke noe problem 😊 Jeg har jobbet veldig hard med meg selv, og gjort mange store steg. Jeg tror ikke jeg er mentalt umodne. Jeg har bare italiensk temperament som sjelden dukker opp. 🤣

[AnonymBruker]

LadySyrien skrev (2 minutter siden):

Takk for din mening. Du var snilt, ikke noe problem 😊 Jeg har jobbet veldig hard med meg selv, og gjort mange store steg. Jeg tror ikke jeg er mentalt umodne. Jeg har bare italiensk temperament som sjelden dukker opp. 🤣

Da skal du bare nyte å være ung til sinns!  Jeg er 47, elsker å game på fritiden. Kler meg ganske ungdommelig fortsatt, danser hiphop og går på rollerblades. Blir litt flau over meg selv til tider, men så driter jeg i det. 

Anonymkode: 412d8...63f

[AnonymBruker]

Jeg tror mye av dette sitter godt i fordi foreldregenereasjonen hadde veldig krav på seg fordi det var sånn samfunnet var den gangen. Altså man skulle gifte seg, man skulle få barn, man skulle bli voksen og nesten slutte å ha egne interesser. 

Så jeg er ganske klar på at det skal jeg aldri slutte med. Jeg har ingen interesse av å slutte med det som gjør nettopp meg til meg. Derfor har jeg brettspillhylle i stua, jeg har eget gaming rom, jeg har bokhyller med fantasybøker, figurer og annet. Bildene på veggen er fra rollespill, pc spill og Vox Machina. Dekoren er deretter, altså venter jeg spent på at halloween skal komme for fullt slik at jeg får handlet interiør den ene gangen i året 😂

Kontoret mitt har glittermaling på veggene, kjøkkenet er sort og jeg har aldri tatt ned vimpler og pynt fra halloween og nyttår fordi jeg liker glitter og halloween. Jeg har brukt for mange år på å skjule hvem jeg var på barneskolen og ungdomsskolen fordi jeg ble mobbet og fikk beskjed av lærere rundt meg å tone det ned, så nå i en alder av snart 40 passer jeg på at det er andre veien, jeg skal vise hvem jeg er både på meg selv, klesstil, hårstil, men også i hjemmet mitt! 

Jeg har en foreldre som tviholdt på sin hobby selv etter at søskenet mitt og jeg ble født, og mange syntes det var uhørt, men jeg er veldig, veldig glad for det, for det var jo nesten en uting før. 

Anonymkode: 919a1...4e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Sikkert flere ting, men det første jeg tenker på er å gå lange turer, uten å måtte stoppe, uten å få vondt i knærne, uten å bli andpusten. Lett når man er 30, men når man er 50? 60? 

Anonymkode: ab782...a57

Høres ut som om du snakker om 70-80-åringer som er i generelt dårlig form, ikke en middels sprek 60-åring😄Det dummeste man gjør er uansett å ikke være i fysisk aktivitet. Jeg var nylig på en 2-timers fjelltur i delvis ganske bratt terreng, der en av deltakerne var 87 år! Han var selvsagt ikke den raskeste, men klarte turen helt utmerket   Ingen ekstra stopp, ingen hjelp, ingen spesielle hensyn. 

Anonymkode: 07168...213

[AnonymBruker]

LadySyrien skrev (22 timer siden):

Denne tråden her er veldig dumt. Jeg vet det. Men jeg vil gjerne  skrive om det. 

I juni blir jeg 40 år. Det er en fantastisk alder. Man har blitt voksen. Men... jeg aksepterer ikke det😢. Når jeg ser tallet 40, blir jeg så lei at jeg gråter.  Jeg har allerede en veldig lav mening av megselv, og jeg hater kroppen min når jeg ser det. Jeg klarer ikke å anerkjenne at jeg blir 40 år. I mitt hode er jeg fortsatt 26 år. Jeg ELSKER videospill og brettspill. Jeg liker drager og enjøringer. Jeg liker å kle meg som jeg vil. Jeg har mange T skjorter med anime eller tv serie.  Jeg elsker min "childish side" fordi det er det som jeg er, og jeg vil ikke slippe det fordi jeg blir 40 snart. 

Jeg vil ikke føle gammel for ting, ellers høre folk som sier til meg "Du bør slutte med det. Du er for gammel for å se tegneserier eller spille på Playstation. Er det noen som opplevde denne følelsen? 

Vær så snill, bli snille når dere kommenterer 🙂

Jeg aksepterer min alder, noen få år eldre enn deg. Det er ikke det spesielle tallet som gjør at jeg har tanker om at jeg ikke er "voksen" enda, for det har jeg følt flere år før jeg rundt 40. Det hender jeg ser meg i speilet og føler at bildet som ser tilbake på meg ikke er den jeg er.

Jeg har ikke samme interesser som deg, men jeg gjør mye som mange vil anse som kanskje litt barnlig. Men for meg er det store at jeg liksom ikke har klart voksenlivet. Jeg har ble veldig tidlig forelder, og 25 år senere så leier jeg fremdeles bolig. Jeg føler at "alle" rundt meg, for eks. på jobb og i familieselskap, virker så mye mer etablerte og voksne enn meg.

Det er barna/ungdommen jeg ofte får best kontakt med. Jeg kan ofte snakke om dems interesser, på alt fra studielivet (studerte ny grad for ikke mange år siden), til å jatte med om nye spill som har kommet, gamingoppsett (jeg har spilte mye før) og lignende, men også om krav fra foreldre og andre voksne og mer til. Det kan virke som om det er lettere å prate med meg enn mange andre voksne, men jeg synes jo det samme andre veien og.

Når jeg kommer med en nerdete t-skjorte som stort sett kun de yngre og et par "fellow geeks" forstår, så er det nok noen som himler med øya, men jeg liker det, og det er moro at fra yngre barn til lærlingene på jobb synes det er moro.

Jeg har ikke noe mål om å endre på stort. Økonomien er nå rimelig ordnet, jeg har bare ikke tatt ansvaret og kjøpt bolig enda. Men bare der er det noe som skremmer meg. Det er en veldig "voksen" ting å gjøre 😅

Anonymkode: deb3c...8d6

[AnonymBruker]

Har ikke lest hele tråden, men ser du har fått mange fine svar, og ett lignende  svar som mange har skrevet, var akkurat det jeg også tenkte da jeg så innlegget ditt.

Først: Jeg forstår deg på en måte. Jeg er straks 46 år, og ser jo at utseende endres en del. Utover det, føler jeg meg akkurat som da jeg var i 20 årene, bare med mer erfaring. Vi fikk barn sent, så har barn på barneskolen, det holder oss ung føler vi;)

Ellers trener jeg, gamer, ler masse, kler meg ganske likt som før, unntatt korte skjørt mm. Men helt ok at folk som ønsker det, fortsetter med det, men for meg føles det feil. Jeg er heller ikke ut på byen lengre og drikker ikke mye. Bortsett fra det, er jeg akkurat som før. Elsker smågodt, og gjerne litt barnlig godteri. Jeg spiser gjerne pizza Grandiosa og Pepsi Max, i stedet for «fancy mat» og vin. Jeg smugspiser ostepop. Jeg elsker badeland og parker. 
 

Fortsett å være deg selv:)

Anonymkode: ad1a2...4fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Høres ut som om du snakker om 70-80-åringer som er i generelt dårlig form, ikke en middels sprek 60-åring😄Det dummeste man gjør er uansett å ikke være i fysisk aktivitet. Jeg var nylig på en 2-timers fjelltur i delvis ganske bratt terreng, der en av deltakerne var 87 år! Han var selvsagt ikke den raskeste, men klarte turen helt utmerket   Ingen ekstra stopp, ingen hjelp, ingen spesielle hensyn. 

Anonymkode: 07168...213

Jeg tok min mor med på fjelltur da hun var 60. Hun pustet og peste og klaget over at hun var aaalt for gammel for slik aktivitet. Måtte stoppe og ha pauser hele tiden, det gikk SÅ tregt. Da vi var halvveis til toppen, og hun var midt i en klagesang av at hun var "for gammel for dette", føyk to eldre mannfolk på 80+ forbi oss oppover stien. Mamma tiet umiddelbart, aldri sett henne så flau😅

Anonymkode: bb9bb...f4a

[Real]

Det er jo ikke alderen din du ikke aksepterer, det er deg selv. Jeg tror tiden er inne for å gi deg selv den kjærligheten du ikke har fått. Alle er født vakre og uskyldige og livet formes underveis. Men så fort du sier «jeg er god nok som jeg er» og slutter å dømme dine egne meninger og følelser så blir det nok mye bedre. Det er lettere sagt enn gjort. Men du søker allerede hjelp og det er bra, du fortjener alt godt. La deg selv være den du er. Du sier du hater mot deg selv, men elsk deg selv isteden. Lykke skapes underveis ❤️

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (På 31.8.2025 den 18.08):

Var lettere å bli 41 enn å bli 40. Nå har jeg akseptert at jeg er middelaldrende, omfavnee noe ved det (feks hvor deilig det er å sove og at jeg blir dårlig av å drikke) og ikke andre ting. Har det fortsatt gøy med mine ting. K45

Anonymkode: 4490f...a33

Det er sikkert lettere å akseptere hvis man har hatt en A4-progresjon på livet.

Har man innsett at visse tog har gått er det nesten uutholdelig å tenke på seg selv som middelaldrende.

[AnonymBruker]

LadySyrien skrev (På 31.8.2025 den 11.47):

Denne tråden her er veldig dumt. Jeg vet det. Men jeg vil gjerne  skrive om det. 

I juni blir jeg 40 år. Det er en fantastisk alder. Man har blitt voksen. Men... jeg aksepterer ikke det😢. Når jeg ser tallet 40, blir jeg så lei at jeg gråter.  Jeg har allerede en veldig lav mening av megselv, og jeg hater kroppen min når jeg ser det. Jeg klarer ikke å anerkjenne at jeg blir 40 år. I mitt hode er jeg fortsatt 26 år. Jeg ELSKER videospill og brettspill. Jeg liker drager og enjøringer. Jeg liker å kle meg som jeg vil. Jeg har mange T skjorter med anime eller tv serie.  Jeg elsker min "childish side" fordi det er det som jeg er, og jeg vil ikke slippe det fordi jeg blir 40 snart. 

Jeg vil ikke føle gammel for ting, ellers høre folk som sier til meg "Du bør slutte med det. Du er for gammel for å se tegneserier eller spille på Playstation. Er det noen som opplevde denne følelsen? 

Vær så snill, bli snille når dere kommenterer 🙂

Hvem har innbilt deg at 40-åringen ikke kler seg som de vil (hvem skulle komme å bestemme antrekk for deg?), pleier de hobbyer de ønsker og så videre?

Pust med meg, ts. Mennesker som har en ubedt mening om deg er mennesker du bør rydde ut av livet ditt. Ta en storrengjøring i venneflokken, forholdet eller slekta i anledning rundt dag.

Behold de (om noen) som sier «å fortel meg om det?» når du deler dine hobbyer. Og er det Ingen? Ok. Da har du rent bord og begynner på nytt. Ingen venner er alltid bedre enn dårlige venner.

For du er 40, ts, ikke 14. Du er flere tiår for gammel til å la deg bølle med. Flere tiår for gammel til å gi blanke i hva andre mener om deg. Og mer enn gammel nok til å vite at det å bli mislikt av dømmende mennesker er en rettesnor her i livet. Dersom de ikke misliker deg? Da gjør du noe feil. Ikke gå inn for å tekkes dem. Gå - aktivt - inn for å provosere dem. Og du har lykkes her i livet.

Ha som mål ikke å bli hun gamle damen som går i ett med tapetet. Ha som mål å bli hun gamle damen 8 kul T-skjorte som gamer med oldebarna. Det er hun som er kul.  

Anonymkode: edc8e...884