Er mannens inntekt av betydning for deg?

[AnonymBruker]

Trenger ikke ha høy inntekt, men en trygg økonomi er viktig. Vil også ha en partner som har økonomisk mulighet til å reise av og til, da jeg er glad i det selv. 

Anonymkode: d3880...dcf

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er da veldig mange kvinner som er sammen med menn med helt gjennomsnittlig inntekt. 

Anonymkode: d3880...dcf

Det er selvsagt fordi det er de mennene de får. Og det er bra at folk tilpasser seg.

Personlig forstår jeg ikke folk som ikke vektlegger en potensiell partners økonomi. For meg hadde det vært utelukket å innledet et forhold til en dame med lav inntekt eller dårlig økonomi.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (8 minutter siden):

Det er selvsagt fordi det er de mennene de får. Og det er bra at folk tilpasser seg.

Personlig forstår jeg ikke folk som ikke vektlegger en potensiell partners økonomi. For meg hadde det vært utelukket å innledet et forhold til en dame med lav inntekt eller dårlig økonomi.

Å ja, så derfor tenker alle likt som deg? 

"Bra folk tilpasser seg" 😅 ikke alle velger partner kun etter økonomi, du vet noen velger faktisk kjærligheten også. Kjenner flere menn med veldig god økonomi som jeg aldri kunne tenkt meg som partner, og flere som har helt middels økonomi som er flotte menn. 

Anonymkode: d3880...dcf

[AnonymBruker]

Nå som er 39år, skilt med 3 barn, og har leilighet med rett under 1 mill i lån, nedbetalt bil, og ingen andre lån, og en grei inntekt som Regnskapsfører, så kan jeg si med sikkerhet at det det viktigste er at om jeg skal treffe en ny mann, så er det ganske avgjørende for meg at han har ryddig økonomi, han trenger IKKE tjene godt, men han skal tjene såpass at han uten problemer forsørger seg selv, og at han er åpen om økonomien sin, og ikke lever over evne..

Han trenger verken eie egen bolig, ha bil, og han kan gjerne bo hjemme hos foreldrene sine for min del. OM han har en grunn.. 

Jeg flyttet hjem til mine foreldre som da keg ble skilt som 35 åring, og bodde hjemme med mamma og pappa på jenterommet, i 2 år, (med 3 barn, jentene delte det andre rommet og sønnen fikk kontoret dems) Det var ett bevisst valg og jeg tok en deltidsjobb i tillegg til vanlige jobben, så jeg jobbet dobbelt den uken jeg ikke hadde barna og i de årene betalte jeg ned bilen, og sparte absolutt alt jeg kunne utenom til egenkapital.. 
 

Nevner det for å sette det i perspektiv, da jeg sier at jeg bryr meg ikke om han eier eller leier, har bil osv.. Livet skjer for folk.. Men perioden jeg er i livet nå, så trenger jeg mann som er såpass selvstendig og fornuftig økonomisk at han tar de valgene som trengs.. Får mer respekt for en mann som ikke har bil en periode for å prioritere andre ting, enn en mann som har en bil han ikke har råd til🤦‍♀️

Selvom jeg skjønner at det ikke er svart hvit alt heller.. Men som nevnt, jeg er i en periode av livet der jeg har NULL overskudd, lyst eller tolmodighet til å ‘’ta vare’’ på en person til.. Spesiellt ikke økonomisk! Skulle jeg bodd med en mann igjen, så skulle det samboerskapet vært økonomisk lønnsomt for meg! 
Og jeg mener det SELVSAGT andre veien for han og! 
 

Kan nevne at jeg har vært alene siden skillsmissen, ikke datet eller noe, og jeg dater ikke nå heller, og har heller ikke noe ønske om det enda..😊 Jeg er ikke klar for det, og ja jeg går i terapi, så den gangen jeg faktisk er klar eller jeg treffer en så hvert fall jeg jobbet emosjonelt med mitt😊

Helt til slutt, så både var og er ex mannen min -godt bemidlet- og jeg hadde både leilighet, 2 fulle BSU kontoer og bil med meg inn i det ekteskapet, vi hadde ektepakt, og 100% felles økonomi i ekteskapet, så mine krav over er ikke grums fra ex mannen.. Og jeg flådde heller ikke exen i skillsmissen, vi delte rettferdig.. Jeg er også regnskapsfører så det gjør meg nok også ganske tydelig økonomisk.. 

Dette ble langt, men igjen, jeg trenger ikke en med god økonomi, men økonomien skal være stabil og ryddig.. 

 

Anonymkode: 0990d...d66

[Lille39]

Så lenge han kan betale regningene sine og leiligheten/ huset sitt bryr jeg meg ikke om hvor mye han tjener. Jeg har vært sammen med en ufør, en som tjente mye penger. 
For meg har det med personligheten å gjøre. 
 

[AnonymBruker]

Jeg vil vi skal matche, og bidra ganske likt. Så ca 1,5 i lønn er optimalt. Men utdannelse, god jobb, og ambisjoner, er viktigere. 

Anonymkode: 72d44...4c9

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 time siden):

Det er selvsagt fordi det er de mennene de får. Og det er bra at folk tilpasser seg.

 

Hadde vært fint om du sluttet å projisere 'tar det man får'-logikken på damer. Tviler sterkt på at dette gjelder de fleste menn engang, selv om noen av dem opererer med transaksjonsbaserte teorier. Disse spekulasjonene begynner å bli ganske kjedelige.

Anonymkode: a0253...fc6

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hadde vært fint om du sluttet å projisere 'tar det man får'-logikken på damer. Tviler sterkt på at dette gjelder de fleste menn engang, selv om noen av dem opererer med transaksjonsbaserte teorier. Disse spekulasjonene begynner å bli ganske kjedelige.

Anonymkode: a0253...fc6

Det gjelder selvsagt menn også. De tar de de får. 

[Mardina]

Nei, det betyr lite. Jeg er ufør og er sammen med en ufør mann. Økonomi har egentlig aldri vært et tema for oss. 

[Fremmed fugl]

Isambard skrev (På 24.8.2025 den 10.49):

Ingen sier at alle kvinner foretrekker menn med høy utdanning og inntekt, men tendensen finnes enda.

Forsker Lene Pettersen:

"– Mange blir overrasket over at prinsippet skal gjelde i et moderne samfunn. Spesielt kan kvinner bli provoserte og si «jeg er da ikke en golddigger»."

https://www.forskning.no/hoyskolen-kristiania-kjonn-og-samfunn-partner/stor-fare-for-mismatch-pa-datingplattformer/2197213

Forskningen er basert på:

- Falske profiler på dating -apper. Menn med god jobb får mer match alt annet likt.

- Statistikk over inntekt i parforhold. (Man må anta at forskerne korrigerer for at menn tjener mer i snitt).

 

Vi kan vel si at inntekt ikke er helt uvesentlig.

Men er et komplekst bilde. 

Vi vet at kvinner taper økonomisk i forhold til menn når et par får barn. Spesielt gjelder det yrker/karrierer som har potensiale for en betydelig utvikling i inntekt. Så er vel ikke rart at de menn som har barn, er sammen med kvinner som ikke har toppinntekt i gjennomsnitt. Juristparet med tre barn, der vil vi forvente at mannen løper ifra på inntekt. Tar vi også høyde for gjennomsnittlig aldersforskjell (som man rart nok ikke har gjort i studier som jeg kan huske) så blir det ennå mer klart at man vil forvente en kjønnsforskjell. Det som er interessant i studien fra Almås (ligger som link i din link) er at såg man på teoretisk forventet og ikke realisert inntekt, så forsvant mye av kjønnsforskjellene. 

Så til dating sider som retter seg til voksne som søker en livspartner. Er vel ikke overraskende for noen at det er en trend med at der alt annet er likt, så er inntekt en bonus. Men en stor studie som brukte ekte brukerdata og ikke falske profiler, så var det kombinasjonen høy utdanning og meget høy inntekt som ga stor bonus, men både for menn og kvinner. Men her kan det selvfølgelig være at de profilene har noe spesielt ved seg. Er ikke gjennomsnittlige. 

Så i den virkelige verden, så er det ikke tilfeldig hvem vi blir kjent med på jobbe eller skole, på hobbyer, eller fester hos venner, eller på byen. 

[Nappetass1]

Så lenge han kan forsørge seg selv gir jeg blaffen.

[Bimbo]

Det mangler et alternativ. Tjener rundt det samme som meg. Jeg kan trykke på «over snittet» men ønsker ikke å være et bidrag til «alle damer vil ha menn som tjener mye penger»- jeg vil bare ha en som bidrar ca på lik linje.

[Bimbo]

Brunello skrev (18 timer siden):

Det er selvsagt fordi det er de mennene de får. Og det er bra at folk tilpasser seg.

Personlig forstår jeg ikke folk som ikke vektlegger en potensiell partners økonomi. For meg hadde det vært utelukket å innledet et forhold til en dame med lav inntekt eller dårlig økonomi.

Ingen kan ta noen man ikke får, men preferanser utvikler seg i samspill med virkeligheten. Tviler på jeg kan få en mann som alle kvinner synes er attraktiv, og jeg har utviklet en preferanse for helt normale menn. Man kan si det er en slags tilpasning det også, men det er fortsatt sant at jeg foretrekker menn som ikke er blendende kjekke. Når det gjelder økonomi blir det litt annerledes. Når kvinner har mulighet til å forsørge seg selv så er det mange som direkte misliker enhver følelse av å bli forsørget. Helt uten at det betyr at man ikke hadde hatt sjans på enkelte bemidlede menn.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (19 timer siden):

Det gjelder selvsagt menn også. De tar de de får. 

Skjønner at du aldri har opplevd kjærlighet, det er jo trist.

Jeg er høyt utdannet med meget behagelig økonomi, hva tror du en mann med status og penger kan tilby meg som jeg ikke har allerede? Jeg tar på ingen som  helst måte det jeg får. jeg velger partner basert på kjærlighet. Alternativet for meg er å være singel, jeg har overhodet ikke noe behov for å være sammen med den første og beste bare for å slippe og være alene.

Anonymkode: 9c3e0...4c3

[AnonymBruker]

For meg har det mye å si. Jeg har aldri ønsket en mann som skal betale for meg, men vil ha en som "matcher" meg. Jeg har jobbet så hardt og lenge for å komme dit jeg er i dag, og for meg er det viktig å ha råd til nyte livet på de måtene jeg ønsker og setter pris på. Jeg tjener ikke millioner, men har det man kan kalle en god inntekt. 

Jeg har tidligere vært i et forhold med en som tjente under halvparten av min inntekt. Dette fungerte i begynnelsen, men så ble det en enorm kilde til frustrasjon. Vi kunne ikke kjøpe bolig slik jeg hadde sett for meg og jobbet mot, for det hadde jo ikke han mulighet til og vi fikk ikke (nok) lån på grunn av hans inntekt. Hvis han sparte, kunne han kanskje unne seg 1 ferie i året, da gjerne lavsesong i Europa. Jeg ville se verden. Dro vi ut og spiste ble dette plutselig veldig dyrt, ellers så måtte jeg betale hver gang. Medførte mye frustrasjon å føle at jeg måtte betale dobbelt av alt jeg ønsket meg av opplevelser dersom jeg skulle ha de med partner. 

Nå er jeg i et ekteskap hvor vi tjener ca like mye. Vi har en felles forståelse av hvordan å bruke penger, og hva som er viktig for oss. Ingen av oss "betaler" for den andre, eller er med den andre på grunn av pengene, men begge opplever samstemheten og frihet i økonomien som viktig. 

Anonymkode: 635ff...387

[AnonymBruker]

Viktigste er at han har kontroll på egen økonomi og har de samme verdiene som meg.

Jeg er jordnær og er forsiktig med penger. Sparer hver mnd og bryr meg ikke om merkeklær og status.

Har vært sammen med alt fra sivilingeniører til dørvakter.

Datet direktører, piloter, leger.

Endte opp med en IT fyr.

Har hatt flere muligheter til å date rikinger(en kjent TV profil har også vært aggressiv om å date meg), og kunne fint blitt en Trophy Wife om det var noe jeg ønsket.

Men jeg er opptatt av grunnleggende verdier og en mann som er i kontakt med seg selv og emosjonelt moden. En som er trygg i seg selv og som jeg kan prate med alt om.

Møtte eksen i 20 årene og visste ikke helt hva jeg ønsket. Jeg var rett og slett for ung og tenkte ikke så mye på fremtiden. Var mer i nuet og Carpe Diem.

Jeg fant drømmemannen som skilt 40 åring.

Han er bestevennen min! I tillegg er han en likeverdig partner som får meg til å føle meg sett og hørt❤️ Han tør å utfordre meg og vi vokser sammen for hver dag.

Neste år er blir jeg kona hans og jeg gleder meg vilt! 💞

Økonomi og penger er viktig mht å betale alle regningene og ha nok til mat og klær til barna.

Flott å kunne spare litt til en regnværsdag og pensjon.

Men heller ha en livspartner som får meg til å føle meg trygg og "en komme hjem" følelse, enn en rik partner der jeg ikke kjenner på det dype båndet, vennskapet og kjærligheten jeg føler på til denne nydelige mannen❤️

Er det komfortabelt å ha en partner med god økonomi? Absolutt.

Er det viktigere enn kjærlighet, vennskap, å glede seg til å våkne og legge meg med min livs kjærlighet? Absolutt ikke.

Anonymkode: 49130...cf7

[AnonymBruker]

Brunello skrev (På 25.8.2025 den 11.15):

Det er selvsagt fordi det er de mennene de får. Og det er bra at folk tilpasser seg.

Personlig forstår jeg ikke folk som ikke vektlegger en potensiell partners økonomi. For meg hadde det vært utelukket å innledet et forhold til en dame med lav inntekt eller dårlig økonomi.

Men forloveden min så forbi det og så meg som menneske.

Han forelsket seg i hjertet og sjelen min.

Og han sier selv at han ALDRI har opplevd så mye omsorg og kjærlighet som han har fått av meg.

Hjertene og sjelene våre forelsket seg i hverandre med et smell. En øyeblikkelig følelse av tilhørighet og at vi hadde kjent hverandre i et tidligere liv.

Vi er i det sunneste forholdet vi noensinne har hatt.

Vi er bestevenner. Dyriske elskere. Likeverdige partnere. Vi ser hverandre for alt vi er, på godt og vondt, og det gjør bare at vi elsker hverandre mer og mer for hver dag som går.

Men du skal selvfølgelig få ha din mening.

Bare vær obs på at med en slik holdning kan du gå glipp av ditt livs kjærlighet.

Anonymkode: 49130...cf7

[AnonymBruker]

Savna alternativet "spiller ingen rolle,jeg kan forsørge meg selv "

Anonymkode: 3b45f...b57

[Lizzybelle]

Nei ,inntekt betyr ikke noe. Fint om han har en 80-100% stilling og at han liker jobben sin , å like jobben påvirker oppførselen og hvor tilfreds han er.