Bryte kontakt med min mor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

De jeg kjenner som har gjort det angrer ikke. Det er selvsagt en sorg, men den siste som gjorde det sa at det var godt å "gi opp" håpet. Det var verre å bære et håp og bli såret gang på gang, enn å bare innfinne seg med at det aldri kom til å bli bedre og kutte kontakten.

Anonymkode: 0984f...116

Veldig godt beskrevet. 

Anonymkode: e0ab6...f40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Spesialistene på fagfeltet anbefaler ikke å bryte med foreldre om det ikke er virkelig påkrevd. Det er langt bedre å "vokse over dem", redusere kontakt fremfor å bryte fullstendig. Alle situasjoner må vurderes individuelt selvfølgelig. Men i hovedsak er de saker der brudd er nødvendig, de mest ekstreme ved f.eks stadig utskjelling og trusler, eller der man ble utsatt for fysisk vold som barn. Om foreldre mer betegnes som uempatiske, egoistiske, urettferdige ol, så er ikke brudd alltid det beste for barna. 

 

Anonymkode: 6e061...94d

Jeg holder veldig med denne. Men ingen fasit passer på alle situasjoner. Et mentalt brudd kan være like effektiv, hvor man gir opp håpet om en varm og forståelsesfull mor, men holder en viss platonisk kontakt likevel. Noen går i fella at å kutte foreldre er for å straffe dem, men da glemmer de ofte sin egen heling og kan bli stuck i bitterheten. Det tar tid å finne ut hva som er mest riktig for seg selv. 

Anonymkode: 4b77a...f45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Spesialistene på fagfeltet anbefaler ikke å bryte med foreldre om det ikke er virkelig påkrevd. Det er langt bedre å "vokse over dem", redusere kontakt fremfor å bryte fullstendig. Alle situasjoner må vurderes individuelt selvfølgelig. Men i hovedsak er de saker der brudd er nødvendig, de mest ekstreme ved f.eks stadig utskjelling og trusler, eller der man ble utsatt for fysisk vold som barn. Om foreldre mer betegnes som uempatiske, egoistiske, urettferdige ol, så er ikke brudd alltid det beste for barna. 

 

Anonymkode: 6e061...94d

Spesialistene burde vite at alt er veldig individuelt. Det er kun opp til den som har opplevd ting å bestemme om man skal kutte ut foreldrene sine eller ei. 
«Å redusere kontakt fremfor å bryte fullstendig». Det blir som å si til ei dame som har en voldelig kjæreste: ikke dump han, bare begrens kontakten…🤷‍♀️

Anonymkode: e0ab6...f40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Spesialistene på fagfeltet anbefaler ikke å bryte med foreldre om det ikke er virkelig påkrevd. Det er langt bedre å "vokse over dem", redusere kontakt fremfor å bryte fullstendig. Alle situasjoner må vurderes individuelt selvfølgelig. Men i hovedsak er de saker der brudd er nødvendig, de mest ekstreme ved f.eks stadig utskjelling og trusler, eller der man ble utsatt for fysisk vold som barn. Om foreldre mer betegnes som uempatiske, egoistiske, urettferdige ol, så er ikke brudd alltid det beste for barna. 

 

Anonymkode: 6e061...94d

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Spesialistene burde vite at alt er veldig individuelt. Det er kun opp til den som har opplevd ting å bestemme om man skal kutte ut foreldrene sine eller ei. 
«Å redusere kontakt fremfor å bryte fullstendig». Det blir som å si til ei dame som har en voldelig kjæreste: ikke dump han, bare begrens kontakten…🤷‍♀️

Anonymkode: e0ab6...f40

Du repeterer hva jeg skrev. 
Likedan med at de tilfeller hvor vold er inne i bildet er gjerne de situasjoner hvor brudd er det beste. 

Derfor kan du ikke sammenligne en vanskelig forelder med en voldelig kjæreste. Du må kunne innse at totalt brudd ikke er riktig i ALLE situasjoner en person er misfornøyd med forelderen sin. Du kan ikke argumentere på vegne av alle. 

Anonymkode: 6e061...94d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.8.2025 den 15.52):

Spesialistene på fagfeltet anbefaler ikke å bryte med foreldre om det ikke er virkelig påkrevd. Det er langt bedre å "vokse over dem", redusere kontakt fremfor å bryte fullstendig. Alle situasjoner må vurderes individuelt selvfølgelig. Men i hovedsak er de saker der brudd er nødvendig, de mest ekstreme ved f.eks stadig utskjelling og trusler, eller der man ble utsatt for fysisk vold som barn. Om foreldre mer betegnes som uempatiske, egoistiske, urettferdige ol, så er ikke brudd alltid det beste for barna. 

 

Anonymkode: 6e061...94d

Takk for at du bekrefter meg mitt standpunkt med denne ekspertuttalelsen. Jeg har blitt utsatt for stadig utskjelling, og trusler fra en eldre kvinne, min mor, der hun angrep meg fysisk for derpå å late som hun nesten mistet balansen. Jeg tolket dette som at om vi fortsetter kontakten, så kan jeg bli beskyldt for å ha forårsalet at en eldre kvinne faller. Altså en trussel fra henne selv, der hun står og "vakler", mens jeg forsøker å rive meg løs fra hennes sinte hånd.

Husker jeg forsøkte å komme unna utskjellingen, ved å gå inn på et rom. Vi var alene. Min far var ikke til stede. Hun fulgte etter meg og grep tak i armen min. Dette var bare en av mange slike opplevelser. Hva kan jeg si? Det er fint å bli bekreftet av slike ekspertuttalelser. Det kan være til hjelp for meg at selv en skeptiker som denne "AnonymBruker", mener at det jeg ble utsatt for var ille nok til å rettferdiggjøre et brudd. Takk. Og vi er jo ikke barn mer, vi er voksne mennesker som har krav på trygghet, frihet, og et bra miljø rundt oss. Det var da man var barn at man måtte ha kontakt, fordi man var avhengig av å bo under tak. Som voksen, kan man heldigvis velge.

Noe vi gjør. Kutt ut slike ekspertuttalelser er du snill, med mindre du har litt livserfaring.

Anonymkode: 26338...81e

[AnonymBruker]

I alle slike “Jeg har kuttet ut moren min”-tråder, så er det alltid noen som hisser seg veldig opp. Antakelig grunnet mye innestengt sinne og aggresjon mot sin mor og mye bitterhet. Men det er viktig å huske på at alle familier og situasjoner er ulike, og alle svarer i tråder som dette fra sitt eget ståsted og sin egen familiesituasjon. Noen har opplevd vold og overgrep og kan ha gode grunner for å bryte kontakten. Andre har ikke opplevd noe alvorlig, men er mest skuffet over mor, eller lar mor få skylda for egen utilstrekkelighet i voksen alder.

Anonymkode: 527a3...ae6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.8.2025 den 16.48):

Takk for at du bekrefter meg mitt standpunkt med denne ekspertuttalelsen. Jeg har blitt utsatt for stadig utskjelling, og trusler fra en eldre kvinne, min mor, der hun angrep meg fysisk for derpå å late som hun nesten mistet balansen. Jeg tolket dette som at om vi fortsetter kontakten, så kan jeg bli beskyldt for å ha forårsalet at en eldre kvinne faller. Altså en trussel fra henne selv, der hun står og "vakler", mens jeg forsøker å rive meg løs fra hennes sinte hånd.

Husker jeg forsøkte å komme unna utskjellingen, ved å gå inn på et rom. Vi var alene. Min far var ikke til stede. Hun fulgte etter meg og grep tak i armen min. Dette var bare en av mange slike opplevelser. Hva kan jeg si? Det er fint å bli bekreftet av slike ekspertuttalelser. Det kan være til hjelp for meg at selv en skeptiker som denne "AnonymBruker", mener at det jeg ble utsatt for var ille nok til å rettferdiggjøre et brudd. Takk. Og vi er jo ikke barn mer, vi er voksne mennesker som har krav på trygghet, frihet, og et bra miljø rundt oss. Det var da man var barn at man måtte ha kontakt, fordi man var avhengig av å bo under tak. Som voksen, kan man heldigvis velge.

Noe vi gjør. Kutt ut slike ekspertuttalelser er du snill, med mindre du har litt livserfaring.

Anonymkode: 26338...81e

Her misforstod du veldig. Hva denne skrev handlet ikke om deg i det hele tatt. Spesialister skal ikke slutte å uttale seg fordi de ikke kan snakke for alle. 

Anonymkode: 6e061...94d